Gå til innhold
Hundesonen.no

HJELP!Aggressiv "hittekatt",hva gjør jeg?Haster!


E.B.

Recommended Posts

Mandag den 11.sept. var jeg og hentet en hokatt som hadde ifølge "vitner" gått i et område i lengre tid. Hun var i fryktelig dårlig forfatning. Bein med skinn på. Jeg tok henne med til vetrinær, men hadde ikke hjerte til å avlive henne. I ettertid lurer jeg på om det var feil avgjørelse. Hun hadde lus og en fryktelig stygg pels, en betennelse i kjeften og hun mangler noen tenner. Vetrinær anslo alder til å være ca 4 år.

Problemet er at jeg har en stor kastrert hannkatt selv, som jeg tok til meg i vinter. Han er ca 5-6 år. Men jentepusen som jeg tok med hjem og ga medisin og pleie, blir bare mer og mer agressiv for hver dag som går!! Nå er hun sånn at hun hyyyler og freser og jager vekk han, og han bare godtar det. Ser på meg med usikkert blikk. Når jeg skal åpne veranda døra for at han skal komme inn og få mat så kommer hun fykende og skal jage han ut igjen.

De to- tre siste dagene har jeg måttet ta henne ut på et annet rom for at han skulle få litt fred. Da sitter hun og venter og har lyst ut igjen. Hun er også veldig oppmerksomhets krevende, og SKAL ligge på fanget. Det er som en magnet, og hvis jeg skal reise meg så knurrer hun!

Jeg tror ikke hun har det noe bra slik situasjonen er nå, og jeg lurer fæææælt på hva jeg skal gjøre! Skal til vetrinær i dag kl 1630 og få en ny sjekk, men tanken har streifet meg om hun kanskje hadde hatt bedre av å slippe... Men jeg synes ikke avliving er en ting man skal gjøre bare for å slippe et problem, et liv er et liv. Omplassering blir vel vanskelig, for hun er skitten (vanskelig å vaske seg med vond munn, og pelsen var veldig stygg i utgangs punktet men har blitt bedre. Men hun bruker labbene til å hjelpe til med når hun spiser så da blir de møkkete.)og rett og slett litt stygg, og hun slever...

Må også legge til at jeg skal flytte innen to mnd. Vil gjerne gjøre overgangen så myk som mulig for min "gamle" pus.

HJEEEELP!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sitti å tenkt på problemet ditt. Det er ikke et lett problem du har heller. Skal jeg gjette så vil hun vise ham at det er hun som er "sjef" ,han ser på deg fordi han ser på deg som flokkleder å forventer at du skal sette ned beinet. I flokker er det alltid lederen som tar seg av problemet, ikke di andre. Vi hadde et lignende problem da mannen min flytta inn til meg. Hukatta mi ble kjempe sinna. Det gikk så langt at hun beit ham tvert igjennom tommelen så han fikk stivkrampe! Da var det nok, mannen min viste da katta at han var over henne i rang og etter det har di vært perlevenner. Jeg ville brølt "NEI" til henne hver gang hu tar ham. Hjelper ikke det så må du bare ta skrittet vidre å ta henne for det. Håper det løser seg for deg, lykke til!

P.S: Syns det er kjempe flott at du tar til deg katter som trenger et hjem ;)

Det er flere av oss her ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:unsure: Har ikke noen gode råd, dessverre. Ville bare si at dersom hannkatten din førsøker å pare på henne eller er nærgående, så gjør hun dette i rent "selvforsvar." Angrep er beste forsvar for en som er redd. Selv om en hannkatt er kastrert kan han ha drifter. Kjenner til et tilfelle der en kastrert hannkatt hoppet på en stakkars hunnkatt helt uten forvarsel - og fikk seg et klor på nesa så det sang. Arret er der den dag i dag... banana
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste dagene har jeg prøvd å rope nei, sku henne vekk, holde henne vekke, men ingenting hjelper. Istedet glefser og klorer hun etter meg også.Hun er helt på han, så jeg blir nødt til å sette henne i et annet rom eller i katteburet(reiseburet :huh: ) så han får spise. Eller gi han mat ute. Han er ikke etter henne på noe vis, går der og blunker og vasker seg og prøver å virke uanfektet, men det er travelt for han må gå store buer rundt henne på stua, og hvis han f.eks vil komme bort til meg og kose og hun står i mellom så kommer ikke han seg forbi. Hvis jeg koser på henne så får hun selvtillit og freser til han, og hvis jeg koser på han så blir hun sjalu og freser til han så det er gale uansett.

En annen ting er at hun er blitt bortskjemt på bløtfor, så noen ganger når hun har fått kun tørrfor til middag så kommer hun inn på kjøkkenet og ser skuffet på meg og forventer å få noe annet. Når jeg da skal ta henne vekk fra kjøkkenet så knurrer hun misfornøyd til meg og kan til og med finne på å glefse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:huh: Nei, stakkars den pusen du har fra før. En meget kinkig situasjon det der. Det virker jo som om det er hunnkatten, den nyankomne, som er problemet her ja... Synes det virker som om hun prøver å sjefe over den andre katten. Kanskje du kan ringe dyrlegen for råd? Den dyrlegen som sjekket katten når du tok henne inn altså. Håper at dette går bra! Kanskje det går seg til med tiden? Skulle virkelig ønske jeg hadde mer greie på dette og kunne hjelpe deg, men det har jeg ikke. :unsure:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dumt hun ikke hører på deg!

Her i huset er det slik at hvis en av kattene våre gjør noe veldig galt og ikke hører når vi sier "nei" så suger vi fatt i katta og hever den ut. Der får den bli en stund. Men du har henne kanskje ikke ute? Kan jo gjøre det samme men i et rom? Husker når vi tok til oss eldstekatta, pøbelen selv. Hun har sitti å fiska maten vår ut av panna et par ganger, stikki ned på golvet med maten og knurra og slått når vi har tatt den fra henne. Da har det kommet et ganske så sinna"nei" og hun har blitt tatt i nakken og pressa ned mens setningen"det der gjør du ikke" så har det bært rett ut. Jeg ble angrepet av katta til mora mi engang, hun saug jeg fatt i å sendte henne bortover golvet så hun slo kollbøtter(ikke så ille som d høres ut :-), men så har hun aldri gått på meg igjen. Nå bare koser hun og er en snill pus :)

Det er ikke noe gøy og ta opp kampen med en katt, men noen ganger må man jo bare. Er man sjef så må man bare vise at "her er det jeg som bestemmer".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt henne ute enda, for hun går på medisin og da er det dumt om hun plutselig blir borte ei stund. Men jeg tar henne i nakken, holder henne nede, freser til henne eller sier nei. Bærer henne ut på andre rommet og der blir hun sittende ei stund. Men når jeg så slipper henne inn igjen så fyker hun inn på stua med en gang og leter etter han andre mens hun knurrer! Ser ut som en liten puma på jakt! Hun har det også med å snu seg og skal bite/klore meg hvis jeg tar henne når hun er på det stillet. Hun er også agressiv hvis hun bare får tørrfor. snuser på maten og forter seg ut igjen på kjøkkenet og setter et blikk i meg. Hvis jeg da skal ha henne ut igjen på stuen og lukke døren så knurrer hun til meg, og har også glefset mens hun bjeffet!

Hvis begge er på stua og han gamle pus vil komme bort til meg for å kose f.eks, og må gå forbi henne så fyker hun fram og avskjærer han så han ikke kommer seg bort til meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har desverre ingen konkrete råd til deg her, men legger merke til dette med straff liksom skal være så lurt.

I innlæring er ikke straff noe mer lurt på katter enn på hunder. Det blir den bare usikker og redd av. Så tror ikke jeg ville brukt dette så mye, for det vil sannsynligvis gjøre det værre bare. Å stenge katten vekk fra situasjonen JA; men ikke knøle den i bakken så den blir redd først...

Skal lage en ny tråd ang dette jeg, men i denne situasjonen så tror jeg det blir feil iallefall.

Det er faktisk katter som bare ikke går overens med andre også.. Så skal du fortsette å ha henne, kanskje du rett og slett må finne deg i at de må dele huset i to? La den ene gå fritt mens den andre er stengt inne og motsatt. Mye jobb, men det kan gå. Det erfaktisk ikke sikkert de noen gang VIL fgå overens, men det vet man jo ikke før man har prøvd lenge nok...

Sikkert lite hjelp i dette, men... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er enig i dette med straff egentlig. Føler meg skikkelig ekkel og jeg vet jo at det ikke er det som virker på dyr under trening. Men nå prøver jeg alt, både smisk og straff, men........... Men hun blir så tøff i trynet når jeg er snill med henne, så det virker ikke som det hjelper heller. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å få omplassert henne. Hun er snart ferdig med medisinen og har blitt en del bedre og da også finere, så kaaanskje noen vil få medynk med henne. På vetrinæren sa de bare at jeg kunne bare glemme å få omplassert henne, så mange søte små kattunger og fine puser som trenger et hjem. Men hun fortjener en sjanse.

Glad for alle tanker, tips og råd her i tråden. Mange takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...