Welsh corgi pembroke/cardigan

[Hilde Leirgulen Leknes]

Hei sveis!

Lurte på om det er noen her inne som har selv, eller har erfaring med en, eller begge, av welsh corgi rasene? Jeg har lest litt om disse på nettet, og er blitt veldig interessert i begge rasene og er nå egentlig mest ute etter å få høre om det er noen som kan fortelle litt om hvordan de er i levende live.

Enten noen dere har truffet på tur, hatt selv, eller bare sett på utstillinger.

Også veldig interessert i å finne ut litt mer om forskjellene på disse to. Det jeg har kommet frem til er at cardigan er litt større, har større ører, alltid hale og er litt mer reservert ovenfor fremmede og en litt roligere hund. Mens pembroken er litt mindre, mindre ører, kan ha ingen hale, bob tail eller lang hale, og er litt mer glad i alle og hui og hopp. Pluss at man får cardigan i flere farge varianter.

Håper det er noen som har noen erfaringer og dele med meg!

[Aya]

Har ikke noe personlig kjennskap til noen av de, men forrige helg var jeg og kikket på en pemproke som gikk elite lydighet. Utrolig snerten liten hund, kjempeherlig og dyktig. Veldig fin rase, synes jeg.

[akela]

Det er flotte, små - men egentlig store - hunder. Har vært borti flere ulike, og det som vel er verdt å huske på at dette er opprinnelig en ganske tøff gårdsgjeter som ikke er redd så mye.

Dronningen av England er jo kjent for sin corgiflokk, som napper både tjenere og besøkende dignitærer i beina hvis det passer dem - og har til og med hatt hundepsykolog på besøk (utrolig vittig fortalt i Roger Mugfords bok).

Mitt ankepunkt er at de kan bli litt tunge når de passerer unghundstadiet, så det er nok en rase det lønner seg å holde slank og fin og veltrent - så de henger med. Opprinnelig så er de gjeterhunder, der vekten er blitt lagt veldig på utstilling. Vet ikke hvordan de er mentalt nå, om de er blitt litt vekere, men det er kanskje verdt å sjekke ut litt - gå på utstillinger, se hvordan de er med andre. Traff en utrolig sjarmerende ung hann for ikke så lenge siden, og han var ikke skyggeredd - men ingen kranglefant heller. Veldig balansert og fin hund.

[Renate A]

Jeg er oppvokst med Welsh Corgi Pembroke.

Det er en hund som trenger trening de er litt spesielle i gemyttet og får de lillefingeren så kan de ta hele hånden.

Men har man først fått en lydig Corgi så er de helt herlige hunder.

Som andre her sier så må man passe på vekten, siden de har korte ben og lang rygg.

Liten Renate fôrer hunden sin

Meg og Daro på hytten, jeg mister balansen på det ene bildet, mens Daro er sliten

Full fart dagen lang

Og stille om kvelden da begge er slitne

Der jeg var var Daro og omvendt

Skikkelig 70talls bilder, har nyere bilder av de andre hundene, med de er ikke scannet inn på dataen.

[bardmand]

Dette blir litt på siden, men...

Jeg kjenner egentlig ingen av rasene, men rent utseendemessig synes jeg faktisk västgötaspetsen er et godt alternativ til corgi-rasene. Litt mindre ekstrem, og litt mer atletisk.

[Hilde Leirgulen Leknes]

Åååå for noen herlige bilder! Ja uansett hvor jeg har lest om de, så er det det som går igjen, de er noen utrolige matvrak, som må passes på. Nytter ikke å la seg lure av yndige bedende øyner. Selvom det er det de så gjerne vil.

Men siden du vokste opp med de, husker du noe om hvordan de var ovenfor andre hunder? Pleier det å være noe problem? Eller pleier det å være nok med god sosialisering som valp? Hadde dere både tispe og hannhund så du har noen mulighet til å huske om det var noe særlig stor forskjell mellom temperamentet på kjønnene? Har nemlig blitt fortalt at hann hundene er de som som oftest er mest kosete når de er voksne.

Nå spurte jeg fælt her. Men blir litt ivrig når jeg setter i gang.

Tusen takk for alle svarene så lang i hvertfall!

[Renate A]

Åååå for noen herlige bilder! Ja uansett hvor jeg har lest om de, så er det det som går igjen, de er noen utrolige matvrak, som må passes på. Nytter ikke å la seg lure av yndige bedende øyner. Selvom det er det de så gjerne vil.

Men siden du vokste opp med de, husker du noe om hvordan de var ovenfor andre hunder? Pleier det å være noe problem? Eller pleier det å være nok med god sosialisering som valp? Hadde dere både tispe og hannhund så du har noen mulighet til å huske om det var noe særlig stor forskjell mellom temperamentet på kjønnene? Har nemlig blitt fortalt at hann hundene er de som som oftest er mest kosete når de er voksne.

Nå spurte jeg fælt her. Men blir litt ivrig når jeg setter i gang.

Tusen takk for alle svarene så lang i hvertfall!

Vi har kun hatt hanner og de har alltid vært veldig kosete.

Vi hadde en som ikke var helt god med andre hunder, men de andre ble mye sosialisert siden de var utstillingshunder itillegg til å være familie og turhunder, han ene som ikke var helt god var en som var med standarfeil, så hele bikkja var litt surrete.

Hunnene er også kosete og snille, det er hva du gjør ut av det selv, husker spesiellt godt den ene datteren til den ene hannen vår (Vi fikk hun og en annen hanne til Champ i det kullet, stolt B) ), hver gang hun så meg på utstilling så trodde hun at hun hadde VIP plass på fanget mitt, og der kunne hun ligge hele dagen om jeg hadde hatt tid til det.

Vekten dems kan du redusere/passe på ved å bruke light mat eller passe på å gå gode turer og trene med dem, de elsker å være med.

Våre var aldri fete og de fikk vanlig hundemat, rester fra middag og tørrfisk, men som sagt de var mye i aktivitet, var de ikke på tur, så var de med oss unga ute.

Hvis du vil så kan jeg skaffe deg nummer til valpeformidler i Corgi klubben, så kan du prate mer med hun, hun er kjempe koselig jente, alltid blid og pratsom.

[Hilde Leirgulen Leknes]

Ja det kan jeg gjerne få! Tusen takk! Blir en stund til enda før kanskje det blir en welsh corgi på meg, men alltid gøy å planlegge!