Jump to content
Hundesonen.no

Welsh corgi pembroke/cardigan


Hilde Leirgulen Leknes

Recommended Posts

Posted

Hei sveis!

Lurte på om det er noen her inne som har selv, eller har erfaring med en, eller begge, av welsh corgi rasene? Jeg har lest litt om disse på nettet, og er blitt veldig interessert i begge rasene og er nå egentlig mest ute etter å få høre om det er noen som kan fortelle litt om hvordan de er i levende live. :rolleyes:

Enten noen dere har truffet på tur, hatt selv, eller bare sett på utstillinger.

Også veldig interessert i å finne ut litt mer om forskjellene på disse to. Det jeg har kommet frem til er at cardigan er litt større, har større ører, alltid hale og er litt mer reservert ovenfor fremmede og en litt roligere hund. Mens pembroken er litt mindre, mindre ører, kan ha ingen hale, bob tail eller lang hale, og er litt mer glad i alle og hui og hopp. Pluss at man får cardigan i flere farge varianter.

Håper det er noen som har noen erfaringer og dele med meg!

Posted

Har ikke noe personlig kjennskap til noen av de, men forrige helg var jeg og kikket på en pemproke som gikk elite lydighet. Utrolig snerten liten hund, kjempeherlig og dyktig. Veldig fin rase, synes jeg.

Posted

Det er flotte, små - men egentlig store - hunder. Har vært borti flere ulike, og det som vel er verdt å huske på at dette er opprinnelig en ganske tøff gårdsgjeter som ikke er redd så mye.

Dronningen av England er jo kjent for sin corgiflokk, som napper både tjenere og besøkende dignitærer i beina hvis det passer dem - og har til og med hatt hundepsykolog på besøk (utrolig vittig fortalt i Roger Mugfords bok).

Mitt ankepunkt er at de kan bli litt tunge når de passerer unghundstadiet, så det er nok en rase det lønner seg å holde slank og fin og veltrent - så de henger med. Opprinnelig så er de gjeterhunder, der vekten er blitt lagt veldig på utstilling. Vet ikke hvordan de er mentalt nå, om de er blitt litt vekere, men det er kanskje verdt å sjekke ut litt - gå på utstillinger, se hvordan de er med andre. Traff en utrolig sjarmerende ung hann for ikke så lenge siden, og han var ikke skyggeredd - men ingen kranglefant heller. Veldig balansert og fin hund.

Posted

Jeg er oppvokst med Welsh Corgi Pembroke. :)

Det er en hund som trenger trening de er litt spesielle i gemyttet og får de lillefingeren så kan de ta hele hånden.

Men har man først fått en lydig Corgi så er de helt herlige hunder.

Som andre her sier så må man passe på vekten, siden de har korte ben og lang rygg.

daro06.jpg

Liten Renate fôrer hunden sin

daro03.jpg

Meg og Daro på hytten, jeg mister balansen på det ene bildet, mens Daro er sliten

daro04.jpg

Full fart dagen lang

daro01.jpg

Og stille om kvelden da begge er slitne

daro02.jpg

Der jeg var var Daro og omvendt

Skikkelig 70talls bilder, har nyere bilder av de andre hundene, med de er ikke scannet inn på dataen. :unsure:

Posted

Dette blir litt på siden, men...

Jeg kjenner egentlig ingen av rasene, men rent utseendemessig synes jeg faktisk västgötaspetsen er et godt alternativ til corgi-rasene. Litt mindre ekstrem, og litt mer atletisk.

Posted

Åååå for noen herlige bilder! Ja uansett hvor jeg har lest om de, så er det det som går igjen, de er noen utrolige matvrak, som må passes på. Nytter ikke å la seg lure av yndige bedende øyner. Selvom det er det de så gjerne vil. :(

Men siden du vokste opp med de, husker du noe om hvordan de var ovenfor andre hunder? Pleier det å være noe problem? Eller pleier det å være nok med god sosialisering som valp? Hadde dere både tispe og hannhund så du har noen mulighet til å huske om det var noe særlig stor forskjell mellom temperamentet på kjønnene? Har nemlig blitt fortalt at hann hundene er de som som oftest er mest kosete når de er voksne.

Nå spurte jeg fælt her. :) Men blir litt ivrig når jeg setter i gang. ;)

Tusen takk for alle svarene så lang i hvertfall!

Posted

Åååå for noen herlige bilder! Ja uansett hvor jeg har lest om de, så er det det som går igjen, de er noen utrolige matvrak, som må passes på. Nytter ikke å la seg lure av yndige bedende øyner. Selvom det er det de så gjerne vil. ;)

Men siden du vokste opp med de, husker du noe om hvordan de var ovenfor andre hunder? Pleier det å være noe problem? Eller pleier det å være nok med god sosialisering som valp? Hadde dere både tispe og hannhund så du har noen mulighet til å huske om det var noe særlig stor forskjell mellom temperamentet på kjønnene? Har nemlig blitt fortalt at hann hundene er de som som oftest er mest kosete når de er voksne.

Nå spurte jeg fælt her. :) Men blir litt ivrig når jeg setter i gang. ;)

Tusen takk for alle svarene så lang i hvertfall!

Vi har kun hatt hanner og de har alltid vært veldig kosete.

Vi hadde en som ikke var helt god med andre hunder, men de andre ble mye sosialisert siden de var utstillingshunder itillegg til å være familie og turhunder, han ene som ikke var helt god var en som var med standarfeil, så hele bikkja var litt surrete. :(

Hunnene er også kosete og snille, det er hva du gjør ut av det selv, husker spesiellt godt den ene datteren til den ene hannen vår (Vi fikk hun og en annen hanne til Champ i det kullet, stolt B) ), hver gang hun så meg på utstilling så trodde hun at hun hadde VIP plass på fanget mitt, og der kunne hun ligge hele dagen om jeg hadde hatt tid til det.

Vekten dems kan du redusere/passe på ved å bruke light mat eller passe på å gå gode turer og trene med dem, de elsker å være med.

Våre var aldri fete og de fikk vanlig hundemat, rester fra middag og tørrfisk, men som sagt de var mye i aktivitet, var de ikke på tur, så var de med oss unga ute.

Hvis du vil så kan jeg skaffe deg nummer til valpeformidler i Corgi klubben, så kan du prate mer med hun, hun er kjempe koselig jente, alltid blid og pratsom. ;)

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...