Gå til innhold
Hundesonen.no

Påkjørte katter


millis

Recommended Posts

I dag da jeg kjørte hjemmefra, lå det en død overkjørt katt midt i den andre kjørefila. Jeg snudde og dro tilbake å fant meg ei busslomme. Lot barna bli i bilen og jogga frem til den stakkars pusen. Jeg orka ikke se noe særlig på den, for det var langt i fra et pent syn! Jeg dro den over sidestripa slik at ingen fler ville kjøre over den, men den vil fremdeles være synlig så ev eier eller noen andre kanskje kjenner igjen katten.

Nå sitter jeg å er sinna på alle som kjører på katter og bare lar dem ligge!

Syns det er hjerteløst å gjøre slikt. Hadde jeg vært så uheldig å kjøre over en katt hadde jeg vært helt knust. Hadde stoppa så fort som mulig for å flytte den vekk.

Hadde katten vært i live,hadde jeg selvfølgelig tatt den med til dyrlege.

Vet mannen min flere ganger har flytta katter ut av veien også...

Hva er deres tanker/meninger om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag da jeg kjørte hjemmefra, lå det en død overkjørt katt midt i den andre kjørefila. Jeg snudde og dro tilbake å fant meg ei busslomme. Lot barna bli i bilen og jogga frem til den stakkars pusen. Jeg orka ikke se noe særlig på den, for det var langt i fra et pent syn! Jeg dro den over sidestripa slik at ingen fler ville kjøre over den, men den vil fremdeles være synlig så ev eier eller noen andre kanskje kjenner igjen katten.

Nå sitter jeg å er sinna på alle som kjører på katter og bare lar dem ligge!

Syns det er hjerteløst å gjøre slikt. Hadde jeg vært så uheldig å kjøre over en katt hadde jeg vært helt knust. Hadde stoppa så fort som mulig for å flytte den vekk.

Hadde katten vært i live,hadde jeg selvfølgelig tatt den med til dyrlege.

Vet mannen min flere ganger har flytta katter ut av veien også...

Hva er deres tanker/meninger om dette?

Mine tanker er at om man kjører på en katt eller noe annet som kan minne om et husdyr, så ville jeg tatt den med til en veterinær uansett. Kanskje den er ID merket og da får i det minste eieren vite hva som har skjedd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff...skjønner ikke hvordan folk kan kjøre på en levende ting og så bare kjøre videre :) hadde jeg sett en katt i veikanten hadde jeg tatt den med til dyrlegen...man vet aldri om den er idmerket eller chipet...da får ivhertfall eieren vite hva som har skjedd, selv om det er fælt!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heldigvis aldri kjørt på noe dyr. Men, jeg har plukket med meg enormt mange påkjørte katter og ildere. Samtlige har jeg tatt inn i bilen uansett om de er i live eller ei. Og levert til en dyrlege. Dette fordi jeg ikke har noen avleser hos meg, og hvis dyret er merket-så får eier beskjed.

Synes det er fryktelig at folk ikke "rydder opp" etter seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...