"skjerming av valper"

[Turnip]

Hei, valgte kanskje dårlig tittel til dette.

Det jeg lurer på er hvorfor skjermer folk valpene sine så mye? de tør ikke la de hilse på andre hunder pga de er redd for at valpen skal bli skremt, de tar ikke valpen med på noe, pga de mener den er for liten.. ikke gå turer pga man kan møte på ubehagelige overraskelser.

Hvorfor gjør folk egentlig dette? jeg gikk turer med Mike fra dag 1, han skal ikke være noe "hagebikkje" han har vært med meg overalt og vil at han skal oppleve mest mulig nå som han er ung, han tar ting fortere da. Nå som han er 6 måneder, så er han blitt en så utrolig trygg hund, nysgjerrig og vil utforske alt mulig, han løser problemer bra og jeg kan ha med han overalt pga han er så trygg. Det beste han liker er å være med meg i stallen og være sammen hestene

jeg la kanskje dette inlegget litt feil ut, men kjenner så mange som ikke lar valpene være med på ting oga de er så redd for dem... jo fortere de får se verden, jo bedre tar de det senere. men man skal jo ikke forhaste seg til alt mulig heller da

Silje

[Guest Snusmumrikk]

Det har jeg også lurt på...

[swimzy]

nei, det har jeg aldri gjort med mine!! jeg fikk beskjed om det det virktigste som finnes når man får en valp er å sosialisere den og ta den med på ALT muig så den får all mulig slags opplvevelser og inntrykk...viktig det! så her har hundene være med ¨på¨alt mulig...hilst på alle mulig slags hunder...både hunder som har vørt litt hissige og lekne...og det har gptt veldig bra!

[pokoli]

Har tenkt på det samme. Min valp er redd, og folk sier ofte til meg at jeg for all del IKKE må ta henne med i situasjoner som kan bli stressende. Ikke ta henne i parken, hold fremmede mennesker og hunder borte, gå på veier uten trafikk...Hvordan skal hun da lære at det ikke er farlig? Hun er jo ikke bekymret for øde gressplener og stille omgivelser. De må jo ut og oppleve verden for å bli trygge i den

Men det er da også de som sier at man bør la valpene oppleve alt, heldigvis. Min får gradvis være med på alt jeg gjør, men vi tar det litt tregere en andre valper siden hun er nervøs.

[Turnip]

Ikkesant, det er så utrolig viktig med sosialisering med andre hunder og mennesker og omgivelser... Jeg tok med Mike overalt og gjør det enda, han er så utrolig trygg og fin å ha med seg overalt, han tar ting utrolig fort.

[akela]

Enkelt og greit sagt skal man bruke hodet... Og det er det mange som ikke gjør. Ut fra egen valp, ut fra hva de tillater at andre hunder gjør mot deres valp, ut fra hva de selv gjør (er ikke store forskjellen mellom det å støtte og det å trøste).

Man bør kunne litt om valpers utviklingsperioder, litt om hva det er naturlig å vise skepsis for og hva det ikke er naturlig, hva som vil virke overveldende, og når man skal støtte valpen og når man skal si "dette går greit, kom igjen". Og man skal skjønne litt om sin egen valp; om den er en normal, trygg og tillitsfull valp skal man heller ikke "misbruke" det, man skal heller ikke dille for mye.

Har man unormale valper, som har overdrevent med redsler skal man ta seg i akt for det: For eksempel er det kanskje ikke så bra at en unaturlig usikker valp lærer seg det gode gamle Rugaas-greia med å "gå bort til alle så vanker det godbit", innlært med godt instruerte hjelpere. For når den blir voksen, og antagelig fremdeles vil ha med seg utryggheten i bånn, så kan du risikere at hunden biter hvis mennesket den hilser på, ikke oppfører seg etter Rugaas-boken - altså hilser pedagogisk på med bortvendt kroppsholdning og alt det der.

Mye lærer man i gode, intelligente hundebøker som "Kontakt" av Eva Bodfäldt, "Fra valp til voksen" av Åsa Ahlbom, er det vel, og så videre.

Jeg jobber mye med miljøtilvenning, tar med valpen overalt, jeg også - men jeg gjør det kun med valper som er blitt trygge på meg, og er nøye med å lese situasjoner, gå inn og sette grenser for folk og fe dersom det er nødvendig, og ser at det skal være positivt - det vi gjør. Noen ganger tar vi med "støttegruppe", i form av eldre hunder vi kjenner - det kan være kjekt for en liten valp. Det fordrer også at man er flink til å være trygg og rolig selv også, at valpen tiltror en med at "dette går bra".

Er man litt nøye, så får man hunder som både er trygge og uredde og tillitsfulle, også i voksen alder. Jeg vil ikke at fremmede hunder skal være ekle mot mine valper, fordi vold avler vold - og hunder som har fått seg urettmessige omganger av voksne hunder som valp, lettere tyr til ditto adferd når de selv blir voksne. Jeg vil heller ikke at unge hannhunder skal "lære" å bråke, gjennom å terges med andre jevnaldrende - jeg holder dem unna andre bråkmakere som unge, og lar dem heller gå med stødige, eldre hanner. Dermed har siste hunden her fått en lang lunte, slåsskamp er ikke noe "lovlig" løsning for ham. Veldig greit.

Det er forskjell på bevisst sosialisering, som "virker" frem til 4 måneders alder - som en form for livslang læring, enten det er til ulike miljøer eller foreksempel til barn. Og så er det "miljøtrening", som ikke er like varig eller generalisert. Joda, det gjelder å skyve litt på grensene, jeg er ingen tilhenger av Rugaas i hvor fælt det er med tur eller "stress" - valper bør presses, men LITT, og med fornuftig og gjennomtenkt årsak.

Og så igjen er det omgang med andre hunder, der jeg iallfall er svært nøye.