Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovedgrunn!


kobra_love

Recommended Posts

Gjør om det jeg skreiv for jeg oppfatta rasen ikke hund :D

Har alltid vært gal etter hunder, visste ikke helt hva jeg skulle med en før jeg fikk en!! Men nå er det utstilling, og morro!! Turer, agility, lydighet og spor har vært eller skal prøves :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første grunnen til at jeg har hund er vel fordi jeg ikke kan forestille meg et liv uten. Jeg har vokst opp i et hjem der det alltid var minst 3 hunder i huset og lært fra jeg var liten at minst en hund skal man ha og ikke noe mer og snakke om, og fått beskjed fra dag en at den lærer deg å være mer omsorgsfull, få mer selvdisiplin og du vil aldri være alene. En ytterdør er ingenting uten en glad hund eller 2 bak:)

Min hund er min bestevenn, baby, samboer, husalarm, securitasvakt og personlige trener. Å få så mange ting til en så billig pris er jo et superkupp og den som fant opp ordtaket "kjærlighet kan ikke kjøpes med penger" kan hvertfall ikke ha hatt en hund:)

Utenom den grunnleggende grunnen til å ha hund så elsker jeg å jobbe med hunder og utforske språk og samarbeid mellom menneske og hund og hund og hund. Så her går det i agility, lydighet, spor, instruktør, jobbe med omplasseringshunder osv...

Man blir aldri ferdig utlært hundeekspert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville ha hund fordi at jeg hadde alltid ønsker meg en. Ville ha en bestevenn som jeg kunne dele alt med og som fulgte etter meg og var glad i meg uansett...Så ville jeg begynnepå utstilling og agility :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra jeg var bittelita har jeg vært helt gal etter dyr, å spesielt hunder. Mamma måtte passe på meg når jeg var 2-3 år, fordi jeg alltid løp bort til hunder som sto bundet utenfor butikken og andre steder.

Jeg ville ha hund fordi jeg alltid har vært glad i å ta skikkelig ansvar for et dyr. Eneste jeg følte jeg kunne ta skikkelig ansvar over var hund. Vel, så har jeg mange kaniner stående, men de bor jo i bur, å det blir ikke noe det samme som en hund som bor i huset sammen med deg. En hest bor i en boks, og ei katte gjør vel i bunn og grunn akkurat hva den vil :D

Jeg ville ha en bestevenn som jeg alltid kan stole på, kan snakke med om alt og alle, og alltid vil forstå. En turkamerat, en kosebamse. En hund er i følge meg et mye bedre alternativ enn en unge (ikke så overbegeistret for babyer, hihi..)

Ja, hunden fyller hverdagen med noe meningsfylt!

*kjempeglad i deg, Eso!* :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra jeg var bittelita har jeg vært helt gal etter dyr, å spesielt hunder. Mamma måtte passe på meg når jeg var 2-3 år, fordi jeg alltid løp bort til hunder som sto bundet utenfor butikken og andre steder.

Jeg ville ha hund fordi jeg alltid har vært glad i å ta skikkelig ansvar for et dyr. Eneste jeg følte jeg kunne ta skikkelig ansvar over var hund. Vel, så har jeg mange kaniner stående, men de bor jo i bur, å det blir ikke noe det samme som en hund som bor i huset sammen med deg. En hest bor i en boks, og ei katte gjør vel i bunn og grunn akkurat hva den vil :D

Jeg ville ha en bestevenn som jeg alltid kan stole på, kan snakke med om alt og alle, og alltid vil fortså. En turkamerat, en kosebamse. En hund er i følge meg et mye bedre alternativ enn en unge (ikke så overbegeistret for babyer, hihi..)

Ja, hunden fyller hverdagen med noe meningsfylt!

*kjempeglad i deg, Eso!*  :D

:D Enig med deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ha hund fordi jeg ville ha en venn å kose med, gå på tur med og ha det moro med, hadde ikke planer om noe annet enn kosehund men nå har jeg begynt med både utstilling og lydighet. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle har vel sagt de fleste grunnene nå :D Men har alltid vært glad i hund, selv om ikke foreldrene mine har hatt.. Men naboer slektniger har jo hatt :D Hunden er en ekstremt kjekk, sunn og fantastiks hobby! så får du jo en venn for livet da..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg har hund fordi jeg hadde lyst på mer ansvar, og jeg hadde lyst til å klare å ha en hund. ville også ha noen ¨å kose meg sammen med, dessuten er det en sunn hobby. Men kan man kalle bestevennen en hobby..? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

" en hund er ingen hobby, men en livsstil! " genialt stiat.. :D

jeg har alltid elsket dyr, og spesielt hunder og ulver.så jeg ville ha hund fordi jeg ville ha en turkamerat og en venn..selv om jeg hadde mange venner :D skulle egentlig ikke bruke han til noe annent en familiehund, men har tenkt og satse litt på utstilling..og jeg som for to år siden sa at utstillingbikkjer er bare sånne pysete fisefine dyr som ikke duger til noe..kan ikke tru at jeg sa det men nå har jeg endret synet på det dramatisk hværtfall! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...