Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovedgrunn!


kobra_love

Recommended Posts

Gjør om det jeg skreiv for jeg oppfatta rasen ikke hund :D

Har alltid vært gal etter hunder, visste ikke helt hva jeg skulle med en før jeg fikk en!! Men nå er det utstilling, og morro!! Turer, agility, lydighet og spor har vært eller skal prøves :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første grunnen til at jeg har hund er vel fordi jeg ikke kan forestille meg et liv uten. Jeg har vokst opp i et hjem der det alltid var minst 3 hunder i huset og lært fra jeg var liten at minst en hund skal man ha og ikke noe mer og snakke om, og fått beskjed fra dag en at den lærer deg å være mer omsorgsfull, få mer selvdisiplin og du vil aldri være alene. En ytterdør er ingenting uten en glad hund eller 2 bak:)

Min hund er min bestevenn, baby, samboer, husalarm, securitasvakt og personlige trener. Å få så mange ting til en så billig pris er jo et superkupp og den som fant opp ordtaket "kjærlighet kan ikke kjøpes med penger" kan hvertfall ikke ha hatt en hund:)

Utenom den grunnleggende grunnen til å ha hund så elsker jeg å jobbe med hunder og utforske språk og samarbeid mellom menneske og hund og hund og hund. Så her går det i agility, lydighet, spor, instruktør, jobbe med omplasseringshunder osv...

Man blir aldri ferdig utlært hundeekspert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville ha hund fordi at jeg hadde alltid ønsker meg en. Ville ha en bestevenn som jeg kunne dele alt med og som fulgte etter meg og var glad i meg uansett...Så ville jeg begynnepå utstilling og agility :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra jeg var bittelita har jeg vært helt gal etter dyr, å spesielt hunder. Mamma måtte passe på meg når jeg var 2-3 år, fordi jeg alltid løp bort til hunder som sto bundet utenfor butikken og andre steder.

Jeg ville ha hund fordi jeg alltid har vært glad i å ta skikkelig ansvar for et dyr. Eneste jeg følte jeg kunne ta skikkelig ansvar over var hund. Vel, så har jeg mange kaniner stående, men de bor jo i bur, å det blir ikke noe det samme som en hund som bor i huset sammen med deg. En hest bor i en boks, og ei katte gjør vel i bunn og grunn akkurat hva den vil :D

Jeg ville ha en bestevenn som jeg alltid kan stole på, kan snakke med om alt og alle, og alltid vil forstå. En turkamerat, en kosebamse. En hund er i følge meg et mye bedre alternativ enn en unge (ikke så overbegeistret for babyer, hihi..)

Ja, hunden fyller hverdagen med noe meningsfylt!

*kjempeglad i deg, Eso!* :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra jeg var bittelita har jeg vært helt gal etter dyr, å spesielt hunder. Mamma måtte passe på meg når jeg var 2-3 år, fordi jeg alltid løp bort til hunder som sto bundet utenfor butikken og andre steder.

Jeg ville ha hund fordi jeg alltid har vært glad i å ta skikkelig ansvar for et dyr. Eneste jeg følte jeg kunne ta skikkelig ansvar over var hund. Vel, så har jeg mange kaniner stående, men de bor jo i bur, å det blir ikke noe det samme som en hund som bor i huset sammen med deg. En hest bor i en boks, og ei katte gjør vel i bunn og grunn akkurat hva den vil :D

Jeg ville ha en bestevenn som jeg alltid kan stole på, kan snakke med om alt og alle, og alltid vil fortså. En turkamerat, en kosebamse. En hund er i følge meg et mye bedre alternativ enn en unge (ikke så overbegeistret for babyer, hihi..)

Ja, hunden fyller hverdagen med noe meningsfylt!

*kjempeglad i deg, Eso!*  :D

:D Enig med deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ha hund fordi jeg ville ha en venn å kose med, gå på tur med og ha det moro med, hadde ikke planer om noe annet enn kosehund men nå har jeg begynt med både utstilling og lydighet. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle har vel sagt de fleste grunnene nå :D Men har alltid vært glad i hund, selv om ikke foreldrene mine har hatt.. Men naboer slektniger har jo hatt :D Hunden er en ekstremt kjekk, sunn og fantastiks hobby! så får du jo en venn for livet da..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg har hund fordi jeg hadde lyst på mer ansvar, og jeg hadde lyst til å klare å ha en hund. ville også ha noen ¨å kose meg sammen med, dessuten er det en sunn hobby. Men kan man kalle bestevennen en hobby..? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

" en hund er ingen hobby, men en livsstil! " genialt stiat.. :D

jeg har alltid elsket dyr, og spesielt hunder og ulver.så jeg ville ha hund fordi jeg ville ha en turkamerat og en venn..selv om jeg hadde mange venner :D skulle egentlig ikke bruke han til noe annent en familiehund, men har tenkt og satse litt på utstilling..og jeg som for to år siden sa at utstillingbikkjer er bare sånne pysete fisefine dyr som ikke duger til noe..kan ikke tru at jeg sa det men nå har jeg endret synet på det dramatisk hværtfall! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...