Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovedgrunn!


kobra_love

Recommended Posts

Gjør om det jeg skreiv for jeg oppfatta rasen ikke hund :D

Har alltid vært gal etter hunder, visste ikke helt hva jeg skulle med en før jeg fikk en!! Men nå er det utstilling, og morro!! Turer, agility, lydighet og spor har vært eller skal prøves :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første grunnen til at jeg har hund er vel fordi jeg ikke kan forestille meg et liv uten. Jeg har vokst opp i et hjem der det alltid var minst 3 hunder i huset og lært fra jeg var liten at minst en hund skal man ha og ikke noe mer og snakke om, og fått beskjed fra dag en at den lærer deg å være mer omsorgsfull, få mer selvdisiplin og du vil aldri være alene. En ytterdør er ingenting uten en glad hund eller 2 bak:)

Min hund er min bestevenn, baby, samboer, husalarm, securitasvakt og personlige trener. Å få så mange ting til en så billig pris er jo et superkupp og den som fant opp ordtaket "kjærlighet kan ikke kjøpes med penger" kan hvertfall ikke ha hatt en hund:)

Utenom den grunnleggende grunnen til å ha hund så elsker jeg å jobbe med hunder og utforske språk og samarbeid mellom menneske og hund og hund og hund. Så her går det i agility, lydighet, spor, instruktør, jobbe med omplasseringshunder osv...

Man blir aldri ferdig utlært hundeekspert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville ha hund fordi at jeg hadde alltid ønsker meg en. Ville ha en bestevenn som jeg kunne dele alt med og som fulgte etter meg og var glad i meg uansett...Så ville jeg begynnepå utstilling og agility :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra jeg var bittelita har jeg vært helt gal etter dyr, å spesielt hunder. Mamma måtte passe på meg når jeg var 2-3 år, fordi jeg alltid løp bort til hunder som sto bundet utenfor butikken og andre steder.

Jeg ville ha hund fordi jeg alltid har vært glad i å ta skikkelig ansvar for et dyr. Eneste jeg følte jeg kunne ta skikkelig ansvar over var hund. Vel, så har jeg mange kaniner stående, men de bor jo i bur, å det blir ikke noe det samme som en hund som bor i huset sammen med deg. En hest bor i en boks, og ei katte gjør vel i bunn og grunn akkurat hva den vil :D

Jeg ville ha en bestevenn som jeg alltid kan stole på, kan snakke med om alt og alle, og alltid vil forstå. En turkamerat, en kosebamse. En hund er i følge meg et mye bedre alternativ enn en unge (ikke så overbegeistret for babyer, hihi..)

Ja, hunden fyller hverdagen med noe meningsfylt!

*kjempeglad i deg, Eso!* :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra jeg var bittelita har jeg vært helt gal etter dyr, å spesielt hunder. Mamma måtte passe på meg når jeg var 2-3 år, fordi jeg alltid løp bort til hunder som sto bundet utenfor butikken og andre steder.

Jeg ville ha hund fordi jeg alltid har vært glad i å ta skikkelig ansvar for et dyr. Eneste jeg følte jeg kunne ta skikkelig ansvar over var hund. Vel, så har jeg mange kaniner stående, men de bor jo i bur, å det blir ikke noe det samme som en hund som bor i huset sammen med deg. En hest bor i en boks, og ei katte gjør vel i bunn og grunn akkurat hva den vil :D

Jeg ville ha en bestevenn som jeg alltid kan stole på, kan snakke med om alt og alle, og alltid vil fortså. En turkamerat, en kosebamse. En hund er i følge meg et mye bedre alternativ enn en unge (ikke så overbegeistret for babyer, hihi..)

Ja, hunden fyller hverdagen med noe meningsfylt!

*kjempeglad i deg, Eso!*  :D

:D Enig med deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ha hund fordi jeg ville ha en venn å kose med, gå på tur med og ha det moro med, hadde ikke planer om noe annet enn kosehund men nå har jeg begynt med både utstilling og lydighet. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle har vel sagt de fleste grunnene nå :D Men har alltid vært glad i hund, selv om ikke foreldrene mine har hatt.. Men naboer slektniger har jo hatt :D Hunden er en ekstremt kjekk, sunn og fantastiks hobby! så får du jo en venn for livet da..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg har hund fordi jeg hadde lyst på mer ansvar, og jeg hadde lyst til å klare å ha en hund. ville også ha noen ¨å kose meg sammen med, dessuten er det en sunn hobby. Men kan man kalle bestevennen en hobby..? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

" en hund er ingen hobby, men en livsstil! " genialt stiat.. :D

jeg har alltid elsket dyr, og spesielt hunder og ulver.så jeg ville ha hund fordi jeg ville ha en turkamerat og en venn..selv om jeg hadde mange venner :D skulle egentlig ikke bruke han til noe annent en familiehund, men har tenkt og satse litt på utstilling..og jeg som for to år siden sa at utstillingbikkjer er bare sånne pysete fisefine dyr som ikke duger til noe..kan ikke tru at jeg sa det men nå har jeg endret synet på det dramatisk hværtfall! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...