Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovedgrunn!


kobra_love

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Hva er egentlig hovedgrunnen til at du har hund?

Valgte du en hund av en spesiell grunn, skulle den brukes til noe spessielt?

Eller er det bare en kosehund?

Bruker du den til noe annet enn det du hadde tenkt?

Skrevet

Grunnen til at jeg ville ha hund var for å kose med og ha selskap!

En "bestevenn"! :D

Jeg hadde også planer om utstilling, men det ble det ikke noe av, så nå skal vi prøve oss på agility til høsten igjen! :D

Skrevet

Gjør om det jeg skreiv for jeg oppfatta rasen ikke hund :D

Har alltid vært gal etter hunder, visste ikke helt hva jeg skulle med en før jeg fikk en!! Men nå er det utstilling, og morro!! Turer, agility, lydighet og spor har vært eller skal prøves :D

Skrevet

Den første grunnen til at jeg har hund er vel fordi jeg ikke kan forestille meg et liv uten. Jeg har vokst opp i et hjem der det alltid var minst 3 hunder i huset og lært fra jeg var liten at minst en hund skal man ha og ikke noe mer og snakke om, og fått beskjed fra dag en at den lærer deg å være mer omsorgsfull, få mer selvdisiplin og du vil aldri være alene. En ytterdør er ingenting uten en glad hund eller 2 bak:)

Min hund er min bestevenn, baby, samboer, husalarm, securitasvakt og personlige trener. Å få så mange ting til en så billig pris er jo et superkupp og den som fant opp ordtaket "kjærlighet kan ikke kjøpes med penger" kan hvertfall ikke ha hatt en hund:)

Utenom den grunnleggende grunnen til å ha hund så elsker jeg å jobbe med hunder og utforske språk og samarbeid mellom menneske og hund og hund og hund. Så her går det i agility, lydighet, spor, instruktør, jobbe med omplasseringshunder osv...

Man blir aldri ferdig utlært hundeekspert

Skrevet

jeg ville ha hund fordi at jeg hadde alltid ønsker meg en. Ville ha en bestevenn som jeg kunne dele alt med og som fulgte etter meg og var glad i meg uansett...Så ville jeg begynnepå utstilling og agility :D

Skrevet

Jeg ville ha hund for å ha en venn som alltid er der for deg, en turkamerat og kosehund. Ville også drive med utstilling, noe vi såvidt har begynt med. :D

Skrevet

Fra jeg var bittelita har jeg vært helt gal etter dyr, å spesielt hunder. Mamma måtte passe på meg når jeg var 2-3 år, fordi jeg alltid løp bort til hunder som sto bundet utenfor butikken og andre steder.

Jeg ville ha hund fordi jeg alltid har vært glad i å ta skikkelig ansvar for et dyr. Eneste jeg følte jeg kunne ta skikkelig ansvar over var hund. Vel, så har jeg mange kaniner stående, men de bor jo i bur, å det blir ikke noe det samme som en hund som bor i huset sammen med deg. En hest bor i en boks, og ei katte gjør vel i bunn og grunn akkurat hva den vil :D

Jeg ville ha en bestevenn som jeg alltid kan stole på, kan snakke med om alt og alle, og alltid vil forstå. En turkamerat, en kosebamse. En hund er i følge meg et mye bedre alternativ enn en unge (ikke så overbegeistret for babyer, hihi..)

Ja, hunden fyller hverdagen med noe meningsfylt!

*kjempeglad i deg, Eso!* :D

Skrevet
Fra jeg var bittelita har jeg vært helt gal etter dyr, å spesielt hunder. Mamma måtte passe på meg når jeg var 2-3 år, fordi jeg alltid løp bort til hunder som sto bundet utenfor butikken og andre steder.

Jeg ville ha hund fordi jeg alltid har vært glad i å ta skikkelig ansvar for et dyr. Eneste jeg følte jeg kunne ta skikkelig ansvar over var hund. Vel, så har jeg mange kaniner stående, men de bor jo i bur, å det blir ikke noe det samme som en hund som bor i huset sammen med deg. En hest bor i en boks, og ei katte gjør vel i bunn og grunn akkurat hva den vil :D

Jeg ville ha en bestevenn som jeg alltid kan stole på, kan snakke med om alt og alle, og alltid vil fortså. En turkamerat, en kosebamse. En hund er i følge meg et mye bedre alternativ enn en unge (ikke så overbegeistret for babyer, hihi..)

Ja, hunden fyller hverdagen med noe meningsfylt!

*kjempeglad i deg, Eso!*  :D

:D Enig med deg!

Skrevet

Ville ha hund fordi jeg ville ha en venn å kose med, gå på tur med og ha det moro med, hadde ikke planer om noe annet enn kosehund men nå har jeg begynt med både utstilling og lydighet. :D

Guest Vicky
Skrevet

jeg er besatt av hundesporten, derfor har jeg hund :D også er jeg utrolig glad i hunder :D

Skrevet

Alle har vel sagt de fleste grunnene nå :D Men har alltid vært glad i hund, selv om ikke foreldrene mine har hatt.. Men naboer slektniger har jo hatt :D Hunden er en ekstremt kjekk, sunn og fantastiks hobby! så får du jo en venn for livet da..!

Skrevet

Hmm.. Jeg har hund fordi jeg hadde lyst på mer ansvar, og jeg hadde lyst til å klare å ha en hund. ville også ha noen ¨å kose meg sammen med, dessuten er det en sunn hobby. Men kan man kalle bestevennen en hobby..? :D

Skrevet

" en hund er ingen hobby, men en livsstil! " genialt stiat.. :D

jeg har alltid elsket dyr, og spesielt hunder og ulver.så jeg ville ha hund fordi jeg ville ha en turkamerat og en venn..selv om jeg hadde mange venner :D skulle egentlig ikke bruke han til noe annent en familiehund, men har tenkt og satse litt på utstilling..og jeg som for to år siden sa at utstillingbikkjer er bare sånne pysete fisefine dyr som ikke duger til noe..kan ikke tru at jeg sa det men nå har jeg endret synet på det dramatisk hværtfall! :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...