Gå til innhold
Hundesonen.no

biting på sko


hegehau

Recommended Posts

Nei, jeg bare syns det er greit å ikke måtte bekymre meg for at hunden kan ta noe :o

Ja men kjære deg, om du leser hva jeg har skrevet så forstår du vel at jeg nettopp slipper å bekymre meg for det...

Men kan du svare på hva du mener med: et sånt hundehold hadde jeg ikke orket? (du skreiv det litt tidligere) det er det jeg ikke forstår... For som jeg ser det så har jeg jo nettopp lagt til rette for at det ikke skal bli noe "pes" i forbindelse med at hundene får muligheten å tygge på sko, og det er vel da positivt og og ikke noe ork å slippe den frustrasjonen vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan du svare på hva du mener med: et sånt hundehold hadde jeg ikke orket? (du skreiv det litt tidligere) det er det jeg ikke forstår... For som jeg ser det så har jeg jo nettopp lagt til rette for at det ikke skal bli noe "pes" i forbindelse med at hundene får muligheten å tygge på sko, og det er vel da positivt og og ikke noe ork å slippe den frustrasjonen vel?

Jeg hadde ikke orket å styre med å ta hunden på andre rom og gjemme unna ting. Helt unødvendig altså. Og det er en veldig lettvint ting å bare fjerne tingene eller ha hunden inne på andre rom. Da gjør man jo ikke annet med problemet enn å midlertidig slippe å stresse med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke orket å styre med å ta hunden på andre rom og gjemme unna ting. Helt unødvendig altså. Og det er en veldig lettvint ting å bare fjerne tingene eller ha hunden inne på andre rom. Da gjør man jo ikke annet med problemet enn å midlertidig slippe å stresse med det.

Oh my good, forstår du ikke eller vil du ikke forstå...? Jeg gjemmer ikke unna noenting jeg.

Og så har jeg ett rom som er hundene sitt. Det er i kjelleren, svalt og godt. (med andre ord er det laget for at de skal ha det best mulig) Og om det skal gå på noen måte på mitt hundehold, så må det vel gå i positiv retning?? Ikke er det noe mas, og ikke er det noe ekstra. Så jeg forstår fortsatt ikke hvor du vil hen med kommentaren "et sånt hundehold"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke orket å styre med å ta hunden på andre rom og gjemme unna ting. Helt unødvendig altså. Og det er en veldig lettvint ting å bare fjerne tingene eller ha hunden inne på andre rom. Da gjør man jo ikke annet med problemet enn å midlertidig slippe å stresse med det.

men unskyld meg. dette angår ikke meg, men jeg bare må spør.. gjemme den unna? gjemmer du den unna når du har hunden der du selv er? kanskje jeg har fissforstått noe her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis alle hadde klart å irettesette sin hund ÉN gang da den var valp, for å unngå alt den kunne komme til å gjøre senere i livet som var galt, så er det jo rart at dette ikke er mer utbredt som metode?

Jeg tror nok det er atskillig mindre enkelt enn som så (vel, egentlig er alternativet også ganske lett - bare man tenker litt konstruktivt) og så utrolig mye mer nyansert enn enkelte tror. Det har med hunden selv å gjøre, med eier, med hjemme alene-trening, med når man begynner å gjøre noe med det - det siste ikke minst:

En erfaren eier som først sørger for at valpen ikke har sjansen til å gjøre noe galt når den er alene hjemme, samtidig som man roser for at den tar de "riktige" tingene - som er lettere å komme til enn de "ulovlige". En valp er en valp, den skjønner ikke nødvendigvis "instinktivt" hvorfor en sko er ulovlig når hundeleken er lov - det må den læres til. Man roser det gode, forebygger det som er galt, og når det gode "sitter", så kan man gjøre det klart at "det som står i den kroken er ikke lov å ta" - fordi man har lært hunden et alternativ.

Har du rette hunden, kan du faktisk lære den at det er fy å bære på ting i nærheten av mor... skjedde med en litt for håndfast belgervalpeier jeg kjente. Det var et kontant fy da valpen tok noe "ulovlig", og siden mente eier det var nærmest umulig å lære den apportering i det hele tatt.

Den brukskennelen jeg har kjøpt fra, de lar de unge valpene bære ALT - og setter heller opp en grind her og der for småvalpene. Senere lærer de tidsnok nei, til gjengjeld bærer de absolutt alt - "metallapporten" satt på sju ukers valper i form av nøkler og ølbokser. All bæring er bra. Men det var et sidespor.

For de som bor i en realistisk verden, her er god lesning:

http://www.veterinarypartner.com/Content.p...;C=0&A=1517

http://perfectpaws.com/chew.html

http://www.veterinarypartner.com/Content.p...;C=0&A=1393 (var ikke klar over denne artikkelen, men her står det rett ut - at gal oppførsel fra eiers side kan gjøre at valpen FÅR separasjonsangstproblemer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg er det en enkel refleks. men for den som ikke har den går det ann å sprette en tennisball og klikke hver gang den er i bakken, og trene på å bli mer og mer presis. Dette er en fin trening for å bli raskere og bedre til å belønne også :o Det finnes mange mange måter. Du skal ikke bruke en hund som prøve og feile- objekt.

Jeg trengte ikke å si ifra noe hardt til min :o Sier man greit ifra når hunden er ung slipper man å si ifra hardt senere. Og er man en rettferdig og god trener ødelegger man ikke noe tillitsforhold. Også må du være god til å også si hva som virkelig er bra av det valpen gjør! Du skal jo ikke fillebanke valpen heller da. Og som jeg sier, man må være god på timing for å korrigere på denne måten. Og da trener man før man kommer opp i situasjonen. Jeg ville rett og slett aldri tatt sjansen på min hund sitt liv ved å bare gjemme unna problemet og fjerne ledninger.

Men kjære deg. Det er da stor forskjell på å time belønning og å time straff... I hvert fall for meg sitter det langt inne å straffe bikkja mi såpass at den vil skjønne pointet etter en gang (særlig en liten valp som faktisk ikke vet at den gjør noe ulovlig), og derfor er det lett å nøle det tiendels sekundet som kanskje er for lenge...

Kan du fortelle hvordan "du sa greit ifra" og det holdt med en gang? Og hva mener du med at om man ikke får lært dette av, kommer ikke bikkja senere til å skjønne at sko er forbudt? De fleste valper vokser da virkelig i fra å bite i alt mulig rart?

Sette hundens liv i fare? Det skal veldig mye til for at en hund dør av å få en karamell fra en ledning den biter over. Det skal mange tilfeldigheter til... I verste fall får den en karamell, og det er vel kanskje den mest presise postitive straffen hunden kan få...

Ved å gå inn å straffe en valp for å bite på ledningen (såpass at den skjønner det etter en gang) kan du i verste fall risikere å ødelegge forholdet mellom dere, skape en usikker hund osv... Sjansen for at det skjer er mye større enn at den dør etter å ha bitt i en ledning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mening er fjern IKKE skoene!!

Valpen må jo lære etterhvert at sko er NEI! Tyggeleken er JA!

Di er jo som små barn må jo ta det om og om igjen til det går opp et lys for dem.

Du kan jo legge vekk di dyreste og fineste skoa du har selvfølgelig, men sko må læres å ikke røres. Eldar har gnagd istykker to par for meg da han var valp. Selv om di ikke så ut så satt jeg dem i gangen igjen, og igjenn... SKOA SKAL IKKE RØRES, BASTA!! Handler om å ikke gi seg :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri noensinne straffet mine hunder for å bite på sko, ledninger osv. det kommer jeg aldri noensinne til å gjøre heller..helt ærlig så var jeg ikke klar over at det ble gjort. :o Av folk som har fått sin første hund og ikke helt har styringa, greit nok, di gjør mye rart.. dytter snuten til valpen i tisseflekker feks :rolleyes: ...men jeg har aldri hørt om at noen av di som driver med hund har gjort det? :o

Underlig nok er mine hunder vært flinke til å ikke bite på ting når di var ferdig med den alderen..Loke jafset i seg en cd plate rett etter at han kom, jeg var ikke forberedt (han var 16mnd for pokker), men jeg ryddet di vekk og nå kan han sove i en stabel av cd plater.. Jeg hadde ALDRI ALDRI, ALDRI stolt på at en valp som hadde fått kjeft/straff for å tygge på ledninger ikke gjorde det igjenn..det er fullstendig utopi å påstå at en valp bare behøver å bli straffet en gang for alle. Og hvis man straffer den for å bite på den hvite tjukke ledningen så kan den vel fortsatt bite på den sorte tynne sant? Jeg har kunder på jobben som sliter med å holde styr på alt fra varmekabler til pr-kabler og jeg tror på en måte ikke at en liten valp stiller sterkere der... (med mindre man skremmer valpen fra å ta noe i munnen overhodet, men da har man bommet grovt)

Nei..rydd det vekk for en periode, såpass må man neste gidde når man har valp. Neida..di lærer kanskje ikke at det ikke er lov å tygge på sko og ledninger, men så lærer di heller ikke at det går ann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ehh..........

Jøss........

Blir litt satt ut av at man får så mange råd om å TA hunden jeg da.......... seriøst.........

Ta bort muligheten til gnage på sko en gang for alle, det betyr for den som da ikke bruker bur (hvilket jo er helt suverent) at man fjerner skoene og dermed unngår slike ødeleggelser.

Jeg har aldri tatt hundene mine for å gnage på sko, har de fått fatt i sko så javel - da er den enten "dead on arrivel" dvs. den er mosa før jeg kommer hjem og ferdig med det - eller jeg bare tar den fra dem om de skulle ta en sko mens jeg mot formodning er tilstede.

Nå skal det sies at jeg - til manges ergrelse - har brukt bur til mine i ungdomsfasen (om natten kun) - slik at jeg på den måten har hindret muligheten til ødeleggelser.

Men selv om jeg aldri har TATT mine hunder for å gnage på sko, så er det INGEN som gjør det når de så får friheten tilbake. Sko er liksom ikke noe alternativt tyggeobjekt.

Nei - kjære deg - overhør disse - etter min mening - tåpelige råd om å ta hunden - det eneste du antagelig oppnår med det er tilfredstillelse for egen frustrasjon over hunden. Hunden lærer ikke en drit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har aldri hatt problemer med tygging og ødeleggelser. Vi har ryddet unna ting vi har vært redde for.

Det eneste vår har prøvd seg på er et stolben. Da lå hun og tygget på tyggebeinet og sett på oss og uskyldig begynt å tygge på stolbeinet i stedet. Hun visste godt det var forbudt og spekulerte selvsagt i at det ble litt actoin og oppmerksomhet når hun gjorde det. Vi ryddet selvsagt ikke bort alle stoler og bord, men det gikk helt fint, er bare noen små bitemerker der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jegh hadde markert for Ask at det der er ikke lov, men ikke rørt han fysisk. Her har alltid et nei i en slik situasjon hvert nok :o

MEN, jeg innretter meg svært lite etter hunden min, hvertfall nå som han er såpass stor. Han får innrette seg etter oss. Basta. Jeg setter ikke bort skoene, da tar jeg bare vekk problemet, men jeg fjerner det ikke. Om skoene kommer ut igjenn, vil problemet fremdeles være der. :o Hunden må lære hva den kan bite på å ikke.

Mitt tips, lær hunden hva som er lov på en mild men bestemt måte. Et litt strengt nei, er ofte nok, hvertfall når hunden vet hva nei betyr. Så kan du lære inn at det lønner seg å slutte på "nei" for da kommer det ofte noe godt...dermed blir nei faktisk positivt, bare du passer på at hunden ikke tilbyr å bite på ting, fordi den vet at etter neiet, og da den gir seg, kommer det godbit..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN, jeg innretter meg svært lite etter hunden min, hvertfall nå som han er såpass stor. Han får innrette seg etter oss. Basta. Jeg setter ikke bort skoene, da tar jeg bare vekk problemet, men jeg fjerner det ikke. Om skoene kommer ut igjenn, vil problemet fremdeles være der. :wub: Hunden må lære hva den kan bite på å ikke.

Men kjære vene, du er ikke den første som påpeker det, men hunden fortsetter vel ikke med å bite i alt den kommer over etter tannfellingsalder??

Mine sko står i gangen, og jeg har dør til gangen. Når kameraten var valp lukket jeg døra, sånn at skoene sto i fred. Nå er han 2 år, og har hatt tilgang til skoene i laaaange tider, UTEN å tygge de i filler, selv om han aldri har lært at det er fy fy å tygge på de...

De fleste normale hunder slutter å tygge på alt mulig rart etter at de har nådd en viss alder, så det er snakk om å legge ting til rette de få mnd det tar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...