Gå til innhold
Hundesonen.no

biting på sko


hegehau

Recommended Posts

Nei, jeg bare syns det er greit å ikke måtte bekymre meg for at hunden kan ta noe :o

Ja men kjære deg, om du leser hva jeg har skrevet så forstår du vel at jeg nettopp slipper å bekymre meg for det...

Men kan du svare på hva du mener med: et sånt hundehold hadde jeg ikke orket? (du skreiv det litt tidligere) det er det jeg ikke forstår... For som jeg ser det så har jeg jo nettopp lagt til rette for at det ikke skal bli noe "pes" i forbindelse med at hundene får muligheten å tygge på sko, og det er vel da positivt og og ikke noe ork å slippe den frustrasjonen vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan du svare på hva du mener med: et sånt hundehold hadde jeg ikke orket? (du skreiv det litt tidligere) det er det jeg ikke forstår... For som jeg ser det så har jeg jo nettopp lagt til rette for at det ikke skal bli noe "pes" i forbindelse med at hundene får muligheten å tygge på sko, og det er vel da positivt og og ikke noe ork å slippe den frustrasjonen vel?

Jeg hadde ikke orket å styre med å ta hunden på andre rom og gjemme unna ting. Helt unødvendig altså. Og det er en veldig lettvint ting å bare fjerne tingene eller ha hunden inne på andre rom. Da gjør man jo ikke annet med problemet enn å midlertidig slippe å stresse med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke orket å styre med å ta hunden på andre rom og gjemme unna ting. Helt unødvendig altså. Og det er en veldig lettvint ting å bare fjerne tingene eller ha hunden inne på andre rom. Da gjør man jo ikke annet med problemet enn å midlertidig slippe å stresse med det.

Oh my good, forstår du ikke eller vil du ikke forstå...? Jeg gjemmer ikke unna noenting jeg.

Og så har jeg ett rom som er hundene sitt. Det er i kjelleren, svalt og godt. (med andre ord er det laget for at de skal ha det best mulig) Og om det skal gå på noen måte på mitt hundehold, så må det vel gå i positiv retning?? Ikke er det noe mas, og ikke er det noe ekstra. Så jeg forstår fortsatt ikke hvor du vil hen med kommentaren "et sånt hundehold"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke orket å styre med å ta hunden på andre rom og gjemme unna ting. Helt unødvendig altså. Og det er en veldig lettvint ting å bare fjerne tingene eller ha hunden inne på andre rom. Da gjør man jo ikke annet med problemet enn å midlertidig slippe å stresse med det.

men unskyld meg. dette angår ikke meg, men jeg bare må spør.. gjemme den unna? gjemmer du den unna når du har hunden der du selv er? kanskje jeg har fissforstått noe her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis alle hadde klart å irettesette sin hund ÉN gang da den var valp, for å unngå alt den kunne komme til å gjøre senere i livet som var galt, så er det jo rart at dette ikke er mer utbredt som metode?

Jeg tror nok det er atskillig mindre enkelt enn som så (vel, egentlig er alternativet også ganske lett - bare man tenker litt konstruktivt) og så utrolig mye mer nyansert enn enkelte tror. Det har med hunden selv å gjøre, med eier, med hjemme alene-trening, med når man begynner å gjøre noe med det - det siste ikke minst:

En erfaren eier som først sørger for at valpen ikke har sjansen til å gjøre noe galt når den er alene hjemme, samtidig som man roser for at den tar de "riktige" tingene - som er lettere å komme til enn de "ulovlige". En valp er en valp, den skjønner ikke nødvendigvis "instinktivt" hvorfor en sko er ulovlig når hundeleken er lov - det må den læres til. Man roser det gode, forebygger det som er galt, og når det gode "sitter", så kan man gjøre det klart at "det som står i den kroken er ikke lov å ta" - fordi man har lært hunden et alternativ.

Har du rette hunden, kan du faktisk lære den at det er fy å bære på ting i nærheten av mor... skjedde med en litt for håndfast belgervalpeier jeg kjente. Det var et kontant fy da valpen tok noe "ulovlig", og siden mente eier det var nærmest umulig å lære den apportering i det hele tatt.

Den brukskennelen jeg har kjøpt fra, de lar de unge valpene bære ALT - og setter heller opp en grind her og der for småvalpene. Senere lærer de tidsnok nei, til gjengjeld bærer de absolutt alt - "metallapporten" satt på sju ukers valper i form av nøkler og ølbokser. All bæring er bra. Men det var et sidespor.

For de som bor i en realistisk verden, her er god lesning:

http://www.veterinarypartner.com/Content.p...;C=0&A=1517

http://perfectpaws.com/chew.html

http://www.veterinarypartner.com/Content.p...;C=0&A=1393 (var ikke klar over denne artikkelen, men her står det rett ut - at gal oppførsel fra eiers side kan gjøre at valpen FÅR separasjonsangstproblemer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg er det en enkel refleks. men for den som ikke har den går det ann å sprette en tennisball og klikke hver gang den er i bakken, og trene på å bli mer og mer presis. Dette er en fin trening for å bli raskere og bedre til å belønne også :o Det finnes mange mange måter. Du skal ikke bruke en hund som prøve og feile- objekt.

Jeg trengte ikke å si ifra noe hardt til min :o Sier man greit ifra når hunden er ung slipper man å si ifra hardt senere. Og er man en rettferdig og god trener ødelegger man ikke noe tillitsforhold. Også må du være god til å også si hva som virkelig er bra av det valpen gjør! Du skal jo ikke fillebanke valpen heller da. Og som jeg sier, man må være god på timing for å korrigere på denne måten. Og da trener man før man kommer opp i situasjonen. Jeg ville rett og slett aldri tatt sjansen på min hund sitt liv ved å bare gjemme unna problemet og fjerne ledninger.

Men kjære deg. Det er da stor forskjell på å time belønning og å time straff... I hvert fall for meg sitter det langt inne å straffe bikkja mi såpass at den vil skjønne pointet etter en gang (særlig en liten valp som faktisk ikke vet at den gjør noe ulovlig), og derfor er det lett å nøle det tiendels sekundet som kanskje er for lenge...

Kan du fortelle hvordan "du sa greit ifra" og det holdt med en gang? Og hva mener du med at om man ikke får lært dette av, kommer ikke bikkja senere til å skjønne at sko er forbudt? De fleste valper vokser da virkelig i fra å bite i alt mulig rart?

Sette hundens liv i fare? Det skal veldig mye til for at en hund dør av å få en karamell fra en ledning den biter over. Det skal mange tilfeldigheter til... I verste fall får den en karamell, og det er vel kanskje den mest presise postitive straffen hunden kan få...

Ved å gå inn å straffe en valp for å bite på ledningen (såpass at den skjønner det etter en gang) kan du i verste fall risikere å ødelegge forholdet mellom dere, skape en usikker hund osv... Sjansen for at det skjer er mye større enn at den dør etter å ha bitt i en ledning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mening er fjern IKKE skoene!!

Valpen må jo lære etterhvert at sko er NEI! Tyggeleken er JA!

Di er jo som små barn må jo ta det om og om igjen til det går opp et lys for dem.

Du kan jo legge vekk di dyreste og fineste skoa du har selvfølgelig, men sko må læres å ikke røres. Eldar har gnagd istykker to par for meg da han var valp. Selv om di ikke så ut så satt jeg dem i gangen igjen, og igjenn... SKOA SKAL IKKE RØRES, BASTA!! Handler om å ikke gi seg :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri noensinne straffet mine hunder for å bite på sko, ledninger osv. det kommer jeg aldri noensinne til å gjøre heller..helt ærlig så var jeg ikke klar over at det ble gjort. :o Av folk som har fått sin første hund og ikke helt har styringa, greit nok, di gjør mye rart.. dytter snuten til valpen i tisseflekker feks :rolleyes: ...men jeg har aldri hørt om at noen av di som driver med hund har gjort det? :o

Underlig nok er mine hunder vært flinke til å ikke bite på ting når di var ferdig med den alderen..Loke jafset i seg en cd plate rett etter at han kom, jeg var ikke forberedt (han var 16mnd for pokker), men jeg ryddet di vekk og nå kan han sove i en stabel av cd plater.. Jeg hadde ALDRI ALDRI, ALDRI stolt på at en valp som hadde fått kjeft/straff for å tygge på ledninger ikke gjorde det igjenn..det er fullstendig utopi å påstå at en valp bare behøver å bli straffet en gang for alle. Og hvis man straffer den for å bite på den hvite tjukke ledningen så kan den vel fortsatt bite på den sorte tynne sant? Jeg har kunder på jobben som sliter med å holde styr på alt fra varmekabler til pr-kabler og jeg tror på en måte ikke at en liten valp stiller sterkere der... (med mindre man skremmer valpen fra å ta noe i munnen overhodet, men da har man bommet grovt)

Nei..rydd det vekk for en periode, såpass må man neste gidde når man har valp. Neida..di lærer kanskje ikke at det ikke er lov å tygge på sko og ledninger, men så lærer di heller ikke at det går ann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ehh..........

Jøss........

Blir litt satt ut av at man får så mange råd om å TA hunden jeg da.......... seriøst.........

Ta bort muligheten til gnage på sko en gang for alle, det betyr for den som da ikke bruker bur (hvilket jo er helt suverent) at man fjerner skoene og dermed unngår slike ødeleggelser.

Jeg har aldri tatt hundene mine for å gnage på sko, har de fått fatt i sko så javel - da er den enten "dead on arrivel" dvs. den er mosa før jeg kommer hjem og ferdig med det - eller jeg bare tar den fra dem om de skulle ta en sko mens jeg mot formodning er tilstede.

Nå skal det sies at jeg - til manges ergrelse - har brukt bur til mine i ungdomsfasen (om natten kun) - slik at jeg på den måten har hindret muligheten til ødeleggelser.

Men selv om jeg aldri har TATT mine hunder for å gnage på sko, så er det INGEN som gjør det når de så får friheten tilbake. Sko er liksom ikke noe alternativt tyggeobjekt.

Nei - kjære deg - overhør disse - etter min mening - tåpelige råd om å ta hunden - det eneste du antagelig oppnår med det er tilfredstillelse for egen frustrasjon over hunden. Hunden lærer ikke en drit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har aldri hatt problemer med tygging og ødeleggelser. Vi har ryddet unna ting vi har vært redde for.

Det eneste vår har prøvd seg på er et stolben. Da lå hun og tygget på tyggebeinet og sett på oss og uskyldig begynt å tygge på stolbeinet i stedet. Hun visste godt det var forbudt og spekulerte selvsagt i at det ble litt actoin og oppmerksomhet når hun gjorde det. Vi ryddet selvsagt ikke bort alle stoler og bord, men det gikk helt fint, er bare noen små bitemerker der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jegh hadde markert for Ask at det der er ikke lov, men ikke rørt han fysisk. Her har alltid et nei i en slik situasjon hvert nok :o

MEN, jeg innretter meg svært lite etter hunden min, hvertfall nå som han er såpass stor. Han får innrette seg etter oss. Basta. Jeg setter ikke bort skoene, da tar jeg bare vekk problemet, men jeg fjerner det ikke. Om skoene kommer ut igjenn, vil problemet fremdeles være der. :o Hunden må lære hva den kan bite på å ikke.

Mitt tips, lær hunden hva som er lov på en mild men bestemt måte. Et litt strengt nei, er ofte nok, hvertfall når hunden vet hva nei betyr. Så kan du lære inn at det lønner seg å slutte på "nei" for da kommer det ofte noe godt...dermed blir nei faktisk positivt, bare du passer på at hunden ikke tilbyr å bite på ting, fordi den vet at etter neiet, og da den gir seg, kommer det godbit..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN, jeg innretter meg svært lite etter hunden min, hvertfall nå som han er såpass stor. Han får innrette seg etter oss. Basta. Jeg setter ikke bort skoene, da tar jeg bare vekk problemet, men jeg fjerner det ikke. Om skoene kommer ut igjenn, vil problemet fremdeles være der. :wub: Hunden må lære hva den kan bite på å ikke.

Men kjære vene, du er ikke den første som påpeker det, men hunden fortsetter vel ikke med å bite i alt den kommer over etter tannfellingsalder??

Mine sko står i gangen, og jeg har dør til gangen. Når kameraten var valp lukket jeg døra, sånn at skoene sto i fred. Nå er han 2 år, og har hatt tilgang til skoene i laaaange tider, UTEN å tygge de i filler, selv om han aldri har lært at det er fy fy å tygge på de...

De fleste normale hunder slutter å tygge på alt mulig rart etter at de har nådd en viss alder, så det er snakk om å legge ting til rette de få mnd det tar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...