Sloughi vs saluki

[Rosin]

I fht fremmede mennesker, aktivitetsnivå, vokting, jaktinstinkt, flokkinstinkt osv; Hvordan er saluki i forhold til sloughi?

Bare lurer litt.

[Wheaten terrier]

Jeg regner med du har lest her?

http://www.myndeklubben.no/modules/tinycon.../index.php?id=1

Hvis ikke, så står det litt informasjon og link til oppdrettere og sånt.

Har dessverre ikke noen erfaringer selv å dele når det gjelder disse rasene, men jeg synes sloughien virker veldig intressant Flotte å se på er de ihvertfall begge to.

[Rosin]

Takk for svar.

Jeg har lest mye om sloughi, og litt om saluki. Men det er ikke "oversiktsinformasjon" jeg er ute etter... tenkte mer på erfaringer om hvordan disse hundene oppfører seg i hverdagen ol. Litt mer detaljert om atferd som skiller disse to rasene.

[Moghrebi]

Klin umulig å svare på, Rimfrosthuldra, uten at man har erfaring med begge rasene. Har du spurt Line Urke? Hun har jo flere hunder av begge rasene. Jeg for min del kan bare gi min erfaring med Azaar og hans tre salukivenner. Generelt er han mindre vaktsom enn dem; de bjeffer hvis de ser fremmede folk/hunder i skogen eller på tur i mørket, mens han ikke gjør det. Han er også mindre gira på jakt enn dem, og han holder seg i nærheten når han er løs. Men én svale gjør ingen sommer, og én hund kan ikke tas som representant for sin rase. Så hør heller med Line, som tross alt har flere representanter for begge rasene, og som også er godt inni miljøet til begge.

Et lite tillegg:

Begge rasene er jaktmynder fra ørkenstrøk, med lang fartstid som spesielt utvalgte og aksepterte av sine muslimske eiere. Som jakthunder er de selvstendige, og som familiehunder er de glade i sine mennesker. Begge rasene har tradisjonelt bodd sammen med sine eiere og deres husdyr i flerfoldige hundre år. Sloughien er også tradisjonelt beskrevet som en voktende rase (de voktet berbernes telt/hus og husdyr), noe salukien - meg bekjent - ikke har hatt som noen vanlig oppgave. Jeg for min del har ikke opplevd sloughis som mer vaktsomme enn salukis, men så er da også de norske sloughiene godt sosialisert og miljøtrent. Jeg vet om oppdrettere i Europa som knapt sosialiserer sloughiene sine i det hele tatt, og da får man jo også helt anderledes hunder.

Men slougien er jo helt klart den nærmeste slektningen til azawakhen, som er en veldig vaktsom rase. Jeg har selv kun truffet en håndfull azawakhs, og ingen av dem lot seg berøre av fremmede. En azawakh i utstillingsringen vil svært ofte trekke seg unna dommeren. Og ja, de ser generelt på fremmede folk som fæle fæle greier. De sloughiene jeg har truffet har vært betydelig enklere å omgås, og Line Urkes sloughis er verdens enkleste sak å bli venner med. Første gangen jeg besøkte dem i Skodje hadde jeg med hjemmelagede godbiter av tørket lever. Det var alt jeg trengte for å bli Skodjes mest interessante menneske. Og jeg kunne håndtere samtlige av hundene hennes som den mest naturlige ting i verden. Den andre gangen jeg besøkte dem kunne jeg behandle hundene som om jeg eide dem, også når Line ikke var der.

Å velge mellom sloughis og salukis tror jeg blir veldig individuelt, for du kan få en sloughi som er mer reservert enn en saluki, eller en saluki som er mer reservert enn en sloughi. Jeg føler meg like trygg på tur i mørket med en av min nabo-venninnes salukis som med min egen sloughi, for jeg er ikke i tvil om at hennes salukis ville forsvart meg mot trusler med like stor grad av oppofrelse som min egen hund. Men jeg tror ikke at Lines salukis har på langt nær like mye vakt i seg. Så det er nok veldig individuelt.

Ville jeg anbefalt deg saluki eller sloughi? Njæ, begge deler faktisk. Fabelaktige hunder. Salukiene tåler kulde noe bedre, men de får ofte isklumper i potepelsen. Sloughiene får veldig lett rifter og sår pga den korte pelsen, og de trenger dekken om vinteren. Mange salukis har pels som må nappes, og det er no' herk. Men de er helt utenomjordisk vakre med den lange pelsen på ørene, beina og halen. Men når de spiser må de ha på seg "hårbånd" for at ikke ørepelsen skal bli tilsølt. Begge rasene har forøvrig lite hundelukt.

Uansett hvilken rase man vurderer, så bør man forsikre seg om at foreldredyrene er sunne og friske. For sloughiens del bør begge foreldrene være fritestet for PRA (nattblindhet). For salukiens del vet jeg ikke hva man bør se etter. Såvidt jeg vet er begge rasene velsignet lite plaget av helseproblemer.

Vil du ha minst mulig jakt- eller vaktinstinkt bør du høre med oppdretteren hvordan foreldrene og besteforeldrene er. Hunder med mye "opprinnelig" blod (dvs fra hunder som er nylig importerte fra opprinnelseslandene) vil generelt være tøffere enn hunder med forfedre fra vestlige land.

[Rosin]

Takk for svar.

Skal høre med Line Urke neste gang jeg hører fra henne. (Bombarderer henne allerede med mail så... kremt.. jeg får kanskje vente til neste gang den stakkars damen har tid til å svare på alle de rare spørsmålene mine. Men absolutt, hun virker veldig dyktig. )