Inkompetente oppdrettere, bur og sånt...

[Guest Jonna]

du skjønner ikke hva jeg mener akela. Jeg er enig i det du sier, men du har missforstått det jeg sa.

Jeg må desverre si at da tror jeg flere av oss har missforstått hva du sier Jeg forstår det fortsatt ikke til noe annet enn "Lassi", det du beskriver.

[Guest 2ne]

Jeg er litt usikker på om du egentlig MENER de valpekjøperne du treffer som ikke har stort til overs for "oss" har det riktige inntrykket - eller om du mener at vi faktisk kunne ha bidratt med noe?... Jeg blir ikke fornærmet hverken om konklusjonen er at "alle" valpekjøpere synes "alle oppdrettere" er dumme - (for da er det virkelig mange valpekjøpere som går glipp av en del "gratis" hjelp og råd - ref Brumlebruden som mener at hun har gode mentorer og støttespillere) - eller om konklusjonen er at endel valpekjøpere har fått bekreftet at oppdretteren er dum og pengegrisk - i så fall viser det bare at det er utrolig mange useriøse valpekjøpere i verden I TILLEGG til en haug inkompetente oppdrettere.

Høh.. Selvsagt mener jeg at oppdrettere har noe å bidra med, jeg bruker mine oppdretter-venner for det de er verdt og syns at det er trist at de folkene jeg har snakket med har et så bastant og negativt syn på sine oppdrettere.. Det er forøvrig ikke veldig overraskende at det er "utrolig mange useriøse valpekjøpere i verden I TILLEGG til en haug inkompetente oppdrettere", eller? Hadde det ikke vært begge deler, hadde det neppe vært særlig utbredelse av noen av de?

Jeg kjenner ikke igjen mine valpekjøpere - heldigvis - i en slik beskrivelse - men har jo konstatert gjennom en uttall diskusjoner og spørsmål på diverse hundefora at MANGE ikke engang kommer på at de kan spørre en person de har gitt 12000 kroner for en hund, om hvor mye mat den skal ha... DE tror faktisk de får bedre råd av en fjortis på internett - og har de rett, så har de ikke lagt mye omtanke ned i innkjøpet sitt, akkurat...?

Vet du - og dette mener jeg ærlig og oppriktig - jeg trodde heller ikke at du hadde "sånne" valpekjøpere, men du og veit at de finnes, sant? Og det er ikke så reint lite få av de heller.. Og jeg nevnte de for å nyansere bildet av oppdretterne som hundeguruer og halvguder en smule..

Eller kanskje de skal få lov å seile sin egen sjø?

Ja, selvsagt var "denne oppdretteren" med på å føre utviklingen i den retningen den har gått. Det er det som er "samfunnet" - hver enkelt av oss, våre valg, hva vi promoterer og viser, og hvordan vi oppfører oss og takler små og store utfordringer, forer hundene våre, og hvilke senger vi lar dem ligge i...

Jeg syns det er en veldig forenkling av saken

Ting SKAL være enkelt nå om dagen, over hele linja.. Vi har oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler, mikrobølgeovner, plasserer bort barn i barnehage/SFO, kjøper halvfabrikat-mat, bestiller varer over nett fremfor å gå i butikken osv.. Dagens hundehold gjenspeiles i dette OGSÅ.. Når man i tillegg veit at folk - til tross for at man aldri har hatt så mye fritid som nå - har dårligere tid enn ellers, så blir quick-fixes "normalt".. Det var forøvrig ikke noen oppdretter som anbefalte meg å kjøpe bur, det var frøknene på dyrebutikken.. Ikke var det en oppdretter som påsto at hunder trengte bur som hule for å føle seg trygge heller, det var en instruktør på en hundeskole..

Forøvrig har ikke jeg noe imot hundekasser typ "varikennel" som hundehus (flyttbare, vaskbare, ALLEREDE INNKJØPT!) i valpegården ute - der småttisene springer inn og ut - men som INVENTAR i oppdretters hjem, fordi valpene SKAL vende seg til det - er og blir det en uting.

Øh.. Og du, som bekymrer deg over signaleffekten, tror at valpekjøpere ser forskjell på allerede innkjøpte hundehus (som varikasser) eller hundebur som inventar i oppdretterens hjem?

Les forøvrig Argyros´ innlegg - som er fornøyelig tydelig både mht temperamentsproblematikk, "normalisering av bur" og oppdretters misbruk av dette.

Belgerpia - du mener altså at det er ok å avle på hunder som er så "stressa" (eller hva nå begrepet måtte være) at de må legges i bur for å kunne roe seg ned...? Da vet vi det.

Jeg har lest Argyros' innlegg, og er sånn i all hovedsak enig - om en oppdretter alltid har alle hundene sine i bur hele tiden selv når det er folk hjemme der, så ville jeg blitt minst like skeptisk.. Jeg ville allikevel ikke fundert veldig på mentaliteten til f.eks Brumlebrudens tispe bare fordi at det står et bur i valpebingen - antageligvis fordi at jeg er så innmari smart at jeg hadde skjønt at selv bur kan fungere som seng?

Og om det er Belgerpias tispe som har kull nå du bekymrer deg veldig for nå, så kan jeg berolige deg med at frøkna ikke er veldig stressa.. Ikke sover hun i bur om natten heller - jeg har ikke seks hunder, så hun får sove fritt på soverommet - på gulvet eller i senga alt ettersom hva dronningen måtte ønske.. Det har gått helt fint, eneste hun har funnet på på egenhånd er å flytte på klærne mine og sjekke ut søplekassa for skjulte skatter

[Guest Belgerpia]

Belgerpia - du mener altså at det er ok å avle på hunder som er så "stressa" (eller hva nå begrepet måtte være) at de må legges i bur for å kunne roe seg ned...? Da vet vi det.

Tja...... nei?

Det er vel det korrekte svaret.

Om man har en hund som aldri slapper av og må sperres inne hele sitt liv i bur utenom turer fordi den er überstressa - så bør den selvsagt ikke avles på.

Men personlig så har jeg ikke satt hundene mine i bur grunnet stress, rett nok så ble gubben satt i bur for å lære at de gikk ant å kule'n - men han har aldri vært stressa - bare aktiv, men istedet for å hele tiden gå å pese'n på at han skulle legge seg så valgte jeg å legge han i bur......... og gått i avlen har han - ikke har han gitt spesielt stressa avkom heller.

Øvrige burbrukere her i heimen har ikke vært i bur fordi de er stressa - har aldri sagt at det er noen god løsning for en stressa hund heller......... Det jeg har sagt er at mine hunder slapper av når de er i bur, det er imidlertid ikke dermed sagt at de ikke slapper av utenfor - for det gjør de - men de har vært i bur om natten (når de ikke har tilsyn) fordi jeg vet av erfaring hva en foretakssom belger kan gjøre i nattens mulm og mørke om natten føles for lang. Enkel løsning - javisst, håpløs hundeeier, javisst - men jeg tror hundene har det helt toppers allikevel.......

Jeg mener fortsatt at bur - på lik linje med strupehalsbånd og andre treningsutstyr - er ett ok treningsverktøy - og synes generelt sett ikke det er ok å ha en hund i bur dag og natt i hele hundens liv - i alle fall vil jeg ikke gjøre det selv. Stort sett så får våre gå fritt når de blir voksne - og er det sånn at de må være hjemme alene så får de være i hundegården de som kan det, eller inne for de som heller vil det.

Nei, jeg har ikke bur i valpegården for å venne valpene til buret - jeg har den der for at de skal ha ly - like fullt står det bur hos valpene......... det står også andre bur i heimen her, men jeg hverken forlanger eller snakker uoppfordret om bruk av bur til valpekjøpere med mindre de spør spesifikt.

[Lotta]

Vet du - og dette mener jeg ærlig og oppriktig - jeg trodde heller ikke at du hadde "sånne" valpekjøpere, men du og veit at de finnes, sant? Og det er ikke så reint lite få av de heller.. Og jeg nevnte de for å nyansere bildet av oppdretterne som hundeguruer og halvguder en smule..

Tusen takk. Jeg er VELDIG fornøyd med ALLE mine valpekjøpere (og sier det til dem hele tida ) som riktig nok er en veldig brokete forsamling, men har det aller, aller viktiste felles, nettopp at de gir hundene "våre" flotte hjem og gode liv! - At det er mange elendige oppdrettere synes også jeg - det er derfor jeg startet denne tråden...

Ting SKAL være enkelt nå om dagen, over hele linja.. Vi har oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler, mikrobølgeovner, plasserer bort barn i barnehage/SFO, kjøper halvfabrikat-mat, bestiller varer over nett fremfor å gå i butikken osv.. Dagens hundehold gjenspeiles i dette OGSÅ.. Når man i tillegg veit at folk - til tross for at man aldri har hatt så mye fritid som nå - har dårligere tid enn ellers, så blir quick-fixes "normalt".. Det var forøvrig ikke noen oppdretter som anbefalte meg å kjøpe bur, det var frøknene på dyrebutikken.. Ikke var det en oppdretter som påsto at hunder trengte bur som hule for å føle seg trygge heller, det var en instruktør på en hundeskole..

Jada, dette har jeg mast om "i en evighet" - nettopp fordi jeg mener at hundehold IKKE kan gjøres enkelt uten at det går på bekostning av hundens livskvalitet. Gidder du ikke å ta bryet med hundeoppdragelse uten bur, så bør du la være å skaffe deg hund, helt enkelt.

Øh.. Og du, som bekymrer deg over signaleffekten, tror at valpekjøpere ser forskjell på allerede innkjøpte hundehus (som varikasser) eller hundebur som inventar i oppdretterens hjem?

Ja, det har aldri ramlet meg inn at valpekjøpere (eller andre) som er gjester i vårt hjem, som ser hvordan hundene våre bor og hvilket liv vi tilbyr dem, tror at jeg mener burbruk er OK til daglig selv om det står en Varikasse uten dør i valpehagen ute... Jeg har faktisk ikke tenkt tanken at noen kan forveksle et "hundehus" med et bur brukt i "enkelhetens navn" inne - (og til sist kull hadde vi heller ikke varikennel ute, fordi de var født midt på vinteren og bare var ute i korte økter om gangen... Forrige kull hadde lengre tid ute, og tilgang på "hus" (=Varikennel uten dør) hos seg...)

Jeg har lest Argyros' innlegg, og er sånn i all hovedsak enig - om en oppdretter alltid har alle hundene sine i bur hele tiden selv når det er folk hjemme der, så ville jeg blitt minst like skeptisk.. Jeg ville allikevel ikke fundert veldig på mentaliteten til f.eks Brumlebrudens tispe bare fordi at det står et bur i valpebingen - antageligvis fordi at jeg er så innmari smart at jeg hadde skjønt at selv bur kan fungere som seng?

Du trenger ikke å være så smart for å finne ut det - hvis bur er det eneste alternativet det er snakk om til å ligge i - så legger selvsagt både tispe og valper seg der...

Og om det er Belgerpias tispe som har kull nå du bekymrer deg veldig for nå, så kan jeg berolige deg med at frøkna ikke er veldig stressa.. Ikke sover hun i bur om natten heller - jeg har ikke seks hunder, så hun får sove fritt på soverommet - på gulvet eller i senga alt ettersom hva dronningen måtte ønske.. Det har gått helt fint, eneste hun har funnet på på egenhånd er å flytte på klærne mine og sjekke ut søplekassa for skjulte skatter

Nei, jeg er ikke "så bekymret for Belgerpias tispe" (ikke min rase...) - som har valper nå - men jeg er faktisk bekymret over at oppdrettere forteller at enkelte av hundene deres må passifiseres ved hjelp av bur for å fungere i heimen - jeg mener at slike hunder ikke skal avles på dersom meningen er at "vanlige" norske familier skal ha valpene i hus.

- Og selvsagt mener jeg at det er en oppdretters åpenbare PLIKT å snakke om burbruk og bæsjeposer, etikk, vaksiner, foring og moral med ALLE valpekjøperne han selger hund til (og gjerne et par av de andre også...!)

MVH/Lotta

[kinems]

Og Brumlebruden - om jeg kom til deg for å se på valp, og fikk se at de hadde bur stående, så hadde jeg som Lotta sier, forlanget en meget god forklaring på hvorfor. Om du hadde fortalt meg at det var "greit å være vant til", så ville jeg tenke at du var en sånn en som villig selger valper til ivrige burbrukere (den "vanlige" burbruker, som "bare" har valpen i bur mens den er liten og ikke kan noenting, liksom), og JEG ville fortsatt å se meg om. Siden du ikke har fått noen reaksjoner, mener jeg. Det ville du nok ikke fått fra meg heller, jeg ville bare ikke tatt kontakt igjen. Og vær så snill, ikke ta dette som at jeg legger ord i munnen på deg, jeg forteller deg hva jeg ville tenke basert på det jeg så og ble fortalt. Jeg vet jo ikke hva du ville oppgitt som grunn.

Når det gjelder schäferen, så tror jeg ikke hverken de nye eller gamle kan sies å ta skylda for det. De må dele, alle sammen. Jeg tror populariteten, samt en forkjærlighet for et ekstremt utseende er årsaken. Men hver og en som avler på disse hundene med mangler og feil, enten det er gemytt, helse eller anatomi (som igjen påvirker helsen), må ta det på egen kappe, og personlig retter jeg pekefingeren mot alle

enkeltpersonene som man med det blotte øyet kan SE bidrar til denne gale utviklingen.

Å "redde" rasen er nok for sent, jeg ser at krysningsforsøk mellom bruks- og utstillingslinjer (såkalt stygge og pene hunder, i deres egne ord) ikke gir gode nok resultater, og dermed gir folk opp - folk som er reellt interessert i en hund som både SER bra ut OG kan brukes. Vil man bidra til rasen, bør man i mine øyne fokusere på det som står dårligst stilt, og faktisk tillate seg å vike fra standarden på enkelte punkter. Det får være en bonus, som man skal prøve å få til, men om man må senke kravene litt, så javel. Da får man prøve å rette det opp igjen i neste runde.

Men nå skulle ikke dette være en schäferdiskusjon, så jeg gir meg her.

Dette er ikke noen schäferdiskusjon nei, men jeg må jo bare kommentere det siste du skriver for jeg er etthundre prosent enig (hvis jeg har forstått deg rett)!

Hadde det vært så enkelt som å krysse en schäfer med perfekt eksteriør, med en perfekt schäfer når det kommer til bruksegenskaper, mental- og fysisk helse.. vel.. da ville det ikke vært noe problem. Men som du skriver.. det gir ikke gode nok resultater. Det er de nevnte faktorer jeg mener at mange schäfere kommer til kort. Det ene går gjerne på bekostning av det andre.

Fysisk helse først og fremst. Senest for et par dager siden hørte jeg om en schäfer som var så feil at den hadde skrubbsår på oversiden av tærne fordi den ikke klarte å plassere bakbeina under seg.

Hunder med så ekstreme vinkler at de har et bevegelsesmønster som ser vondt ut! (Hvilket det også gjerne er eller blir) Pelsplager, allergier osv.. you name it. Jeg syns forøvrig det er litt høl i huet at det er tillatt og bruke en som er røntget svak, sålenge det andre dyret er fri. Det er liksom ikke en liten rase i antall. Det er nok av individer å ta av.

Når det gjelder mental helse er det jo også en del snåle greier. Men nå er jeg av den oppfatning at miljø er minst like viktig som arv. Jeg har sett litt for mange "problemhunder" som blir svært så medgjørlige bare de blir tilstrekkelig stimulert. En schäfer trenger å bruke kroppen og nøtta. Hvis mine valpekjøpere ikke er inneforstått med nettopp det, så får de helt enkelt se seg om et annet sted.

Jeg er på ingen måte uenig i det du tror er årsaken. Hadde det ikke kommet nye oppdrettere til opp gjennom tidene, så hadde ikke rasen eksistert. Det skjønner (selv) jeg. Det var bare et tankekors for å illustrere et poeng.

Sorry at dette ble veldig off topic, men det var denne iveren da..

Tilbake til topic:

Grunnen til at jeg selv kanskje ikke har gitt det noen dypere tanker, er trolig fordi jeg selv har et ganske avslappet forhold til mitt eget burbruk (Som jeg selvsagt mener er fornuftig)

For mitt eget vedkommende er det egentlig ganske begrenset til bilbruk. Ja, jeg har bur hjemme. Jeg har også hundeseng, og mange andre egnede plasser (som kleshauger osv.. utroolig populært).

Hunden står fritt til å bevege seg overalt og legge seg akkurat der det passer henne. Noen ganger ligger hun i sengen sin eller utstrakt på gulvet.. og ikke så altfor sjeldent ser jeg at hun har tatt seg friheten til å ligge i sofaen. Og rett som det er ligger hun jammen meg i dette fæle buret..! Jeg ser liksom ingen grunn til å ta fra henne en plass hun åpenbart liker?

Ifølge enkelte her har jeg da altså en usikker og ustabil hund som må ha et bur å søke tilflukt i. En ting er hva man antar, men jeg klarer ikke helt å forstå hvordan man kan konkludere med at alle hunder som ser gjennom et gitter er stressa, gale, usikkre, rabiate eller whatever.

Det er liksom ikke situasjonsbetinget når hun velger å ligge der. Hun kan ligge snorkende midt på gulvet mens unger herjer rundt å hyler og skriker. (Til grenseløs irritasjon for MEG, men hun tar ingen videre notis av det)

Er ikke dette da en situasjon hvor den usikkre og ustabile hunden trolig ville søkt tilflukt i buret?

Eller når jeg pusser opp etter alle kunstens regler med slagborr, pussemaskiner osv??

Eller når tekniske duppedingser flyr veggimellom fordi at den noe blonde matmor ikke helt forstår hvordan det virker?

Selv har ihvertfall sluppet ganske greit unna med å lære inn "la være" på min voksne hund, hvis det er ting jeg vil den skal holde seg unna. Når dette er på plass kan det brukes i de fleste situasjoner.

Dette skal valpen min lære også, men det er klart den krever mye mer tolmodighet.

Jeg vil ikke alltid være til stede og kunne forhindre at ødeleggelse skjer, men da vil det være opp til meg og sørge for at fristelsene rundt valpen ikke er for mange. Og at den har alternative ting å aktivisere seg med. Ok, så kommer man hjem til en ihjeltygd sko.. for det første er det bare en sko, og for det andre kan jeg takke meg selv for at jeg ikke har fjernet denne.

Avslutningsvis må jeg si at ingen kommer til å bli møtt av valper eller mor innesperret i et bur! Det skjer heller ikke bak lukkede dører. Aldri.

Nå er det heller ikke slik at jeg har debattert i denne tråden uten å gå littegrann i tenkeboksen. Til min fordel vil jeg si, i og med at kanskje akkurat burbiten er litt forsvunnet i alt annet jeg gjerne vil vite om hvilket liv som forventer valpen. Altså.. når du sier at du ikke ville sagt noe, men heller aldri kommet tilbake mener jeg.. Poenget er da, at du skal ikke se bort ifra at det blir en liten prat om emnet

Jeg vil selvsagt på ingen måte at valpen skal bli slengt i et bur hver gang den gjør hyss. Jeg støtter heller på ingen måte å bruke bur som straff. Ei heller at det blir et sted å stue vekk hunden når man finner det for godt.

Når det er sagt syns jeg ikke det er feil å sette hunden i bur hvis det feks kommer redde gjester, selvom man kanskje bør finne andre alternativer hvis det er helgebesøk. Uansett ser jeg det som en oppfordring til å kanskje lære inn f.eks "la være". Funker fint på folk og det..

Dette er antageligvis hva jeg ville oppgitt som grunn hvis du spurte.. hvis du eller andre syns det er feil, så kan jeg ikke gjøre stort mer med akkurat det

jeg tenker overhodet ikke sånn. Men en god hund vil merke når det er fare på ferde, og når det ikke er noen trussel. Det har mye med avreaksjon å gjøre. Og mange hunder syns det er betryggende når det kommer mennesker å ordner opp i situasjoner den ikke forstår eller som gjør den usikker.

men la meg bare utrykke meg klart. Jeg er ikke imot at en hund er i bur under en biltur. Det er når hunden er i bur mens eier er på jobb, eller om natten jeg ikke syns noe om

nei, det er ikke sånn det fungerer. Men en god hund har en strålende avreaksjon, det er det jeg mener.

Jeg har forstått at du ikke har noe imot bilbur Vicky. Men dette du skriver med avreaksjon..

Anbefaler deg å bli med på en funksjonsanalyse eller lignende en gang, så lærer du litt om akkurat det.

Et eksempel her er kjetting/skrammel. Joda, bikkjene reagerer. Noen flyr til skogs, andre skvetter og noen ser ut som de har falt ned fra månen. De hundene som består momentet er de som selvstendig, eller ved noe hjelp av fører tør og undersøke hva i pokker dette var for noe (innen rimelig tid) Tar jeg ikke veldig feil, så forventes det faktisk en form for reaksjon.

Men som Akela(?) her sier.. Avreaksjon er altså evnen til å ta seg inn ETTER en belastning.

Hunder har instinkter og de tenker ikke som mennesker, selvom vi liker å tro det. Det er vi som mennesker, som etter beste evne må tenke som hunden.

Og mens vi er inne på avreaksjon og det å tillegge hunden menneskelige egenskaper..

Tispa mi fikk hannhund (av alle ting) i fleisen for noen månder siden. Det endte hos veterinæren med tyggemerker rundt halsen og noen punkteringer i beinet.

Senere den kvelden ringer eieren av denne hunden (en venninde) og forteller at hunden hennes har vært deprimert og lei seg hele kvelden for at de hadde sloss. Eeeh.. akkuratjah, tenker jeg da! Særlig han ligger der og tenker "**** jeg har så dårlig samvittighet for at jeg grisa den schäferjenta.. det kunne jeg driti i.. hun skal jo tross alt ha småttinger.. uff nå er jeg deppa.. buhu"

Skal jeg gjette heeeelt villt da, så har ikke denne hunden klart å avreagere i det hele tatt. "Apatisk" er vel det første ordet som kom til meg når jeg studerte dette terrierdyret på turen hjem.

Helt til slutt, siden du er bekymret for at jeg har avlet på en hund som ikke er istand til å avreagere, så kan jeg forsikre deg om at dette er testet med gode resultater.

Ellers kan jeg nevne at hun har gjennomgått ting som ville tilsi at hun var et vrak, om hun ikke hadde evne til å nettopp avreagere.

[kinems]

Du trenger ikke å være så smart for å finne ut det - hvis bur er det eneste alternativet det er snakk om til å ligge i - så legger selvsagt både tispe og valper seg der...

MVH/Lotta

Jeg er glad du skriver hvis Lotta.. det er nemlig langt fra det eneste alternativet her i gården ihvertfall!

[Argyr]

Det er de nevnte faktorer jeg mener at mange schäfere kommer til kort. Det ene går gjerne på bekostning av det andre.

Ja, det viser seg desverre at det ikke er 50/50 nedarving, der de beste 50% fra begge sider kommer med.

Fysisk helse først og fremst. Senest for et par dager siden hørte jeg om en schäfer som var så feil at den hadde skrubbsår på oversiden av tærne fordi den ikke klarte å plassere bakbeina under seg.

Hunder med så ekstreme vinkler at de har et bevegelsesmønster som ser vondt ut! (Hvilket det også gjerne er eller blir) Pelsplager, allergier osv.. you name it. Jeg syns forøvrig det er litt høl i huet at det er tillatt og bruke en som er røntget svak, sålenge det andre dyret er fri. Det er liksom ikke en liten rase i antall. Det er nok av individer å ta av.

For å være helt ærlig, så synes jeg ikke det er så mye brukandes på disse utstillingslinjene i det hele tatt. En og annen egner seg sikkert til bruks, men sammenliknet med brukslinjene er det jo ingenting. De er ikke friske hverken fysisk eller psykisk, og hva skal man da med dem? Ærlig talt? Jo, de utmerker seg i ringen, selvsagt. Galskap når det har kommet dit at eksteriør er alt som teller, og dette eksteriøret ikke er til annet enn skade for hundene.

Når det gjelder HD, er det egentlig veldig enkelt. "Vi skjønner ikke hvorfor statistikken ikke går ned", sier de. "Vi avler jo på fri og svak."

Vel, det hjelper jo lite når man fortsetter å avle på hunder som gir C, D og E, enda så frie de er selv. Her går det bedre for bruksfolket, som tydeligvis er flinkere til å kutte linjer som gir HD, og avle på _linjer_ som er frie for HD, ikke bare enkeltindivider. Det er iallefall min teori, at de har lavere statistikk enn resten av populasjonen er iallefall hevet over enhver tvil. Så kommer det til hvorfor, da... Jeg er faktisk fristet til å si at det er fordi de faktisk vil oppnå noe, mens de som "ikke klarer det" faktisk ikke prøver. De gjør bare det de er pålagt, og utover det er det ikke så farlig.

Indeks-systemene som andre land bruker er nok mer hensiktsmessige, der resten av slekta bidrar med sine resultater. HD nedarves jo polygenetisk (det vet vi iallefall).

I første omgang bør man vel kreve noe sånt som HD A hos begge foreldre, og maks to C i hvert av kullene til foreldrene (altså fire C i en generasjon). Det er nesten realtistisk. Helst ser jeg at C-kull og verre ikke avles på i det hele tatt, og at man stiller krav til besteforeldre, onkler, tanter, halvsøsken osv. Men dette blir jo veldig komplisert, og overhodet ikke realistisk (det gjøres strengt tatt ikke stort for å fikse på dette i det hele tatt, i mine øyne).

Når det gjelder mental helse er det jo også en del snåle greier. Men nå er jeg av den oppfatning at miljø er minst like viktig som arv. Jeg har sett litt for mange "problemhunder" som blir svært så medgjørlige bare de blir tilstrekkelig stimulert. En schäfer trenger å bruke kroppen og nøtta.

Delvis enig. Problemschäfer har vi hatt selv, og klart hun ble bedre med trening og riktig miljø og alt det der, men frisk ble hun jo aldri. Langt ifra. Nå skal det sies at hun hadde "litt" erfaring å bygge galskapen sin på også, men likevel. Det er liksom litt lettere å lykkes med en hund som har riktig ballast fra fødselen av, enn med en hund man må fikse, fordi den kom til verden "litt feil i hodet".

Og schäfere med gale hoder (eller i det minste som er veldig lette å få litt gale) er det nok av. Her tror jeg popularitet igjen må ta skylden (når gud og hvermann skaffer seg schäfer, så blir det plutselig veldig mange råtne epler - større kurv).

Hvis det blir for mye OT her, så kan det kanskje skilles ut til egen tråd, gjerne nede i kjelleren den også?

Jeg ser liksom ingen grunn til å ta fra henne en plass hun åpenbart liker?

Ifølge enkelte her har jeg da altså en usikker og ustabil hund som må ha et bur å søke tilflukt i. En ting er hva man antar, men jeg klarer ikke helt å forstå hvordan man kan konkludere med at alle hunder som ser gjennom et gitter er stressa, gale, usikkre, rabiate eller whatever.

Som jeg har sagt mange ganger før - vil du ha en hule til hunden din, så kjøp gjerne bur. Men klipp av døra og sleng den på dynga eller annet egnet sted. Da er det ikke et bur lenger. Bur er noe man bruker til å stenge dyr inne med.

Altså.. når du sier at du ikke ville sagt noe, men heller aldri kommet tilbake mener jeg.. Poenget er da, at du skal ikke se bort ifra at det blir en liten prat om emnet

Nei, hvis jeg fikk et svar jeg ikke likte, så ville jeg antakeligvis bare tenkt mitt, og ikke sagt noe mer. Jeg ser liksom ikke poenget med å krangle med folk i sånne settinger, det fører som regel ikke noe sted (annet enn at man blir bannlyst som kjøper hos alle oppdrettervennene, såklart ).

Men jeg sa _hvis_. Altså åpner jeg jo for at det kan finnes gode forklaringer på mine spørsmål.

Det er godt å høre at du ikke går hen og ber valpekjøperne dine kjøpe bur. Jeg håper du forteller dem det stikk motsatte, faktisk. I disse burdager vet man jo aldri hvem som har hørt hva av hvem, så det kan aldri skade å spørre eller råde for mye (men det vet vel du, som skal selge et kull nå).

Håper valpene blir fine, både fysisk og psykisk (hvordan de gjør det i ringen er meg knekkende likegyldig).

[kinems]

Ja, det viser seg desverre at det ikke er 50/50 nedarving, der de beste 50% fra begge sider kommer med.

For å være helt ærlig, så synes jeg ikke det er så mye brukandes på disse utstillingslinjene i det hele tatt. En og annen egner seg sikkert til bruks, men sammenliknet med brukslinjene er det jo ingenting. De er ikke friske hverken fysisk eller psykisk, og hva skal man da med dem? Ærlig talt? Jo, de utmerker seg i ringen, selvsagt. Galskap når det har kommet dit at eksteriør er alt som teller, og dette eksteriøret ikke er til annet enn skade for hundene.

Når det gjelder HD, er det egentlig veldig enkelt. "Vi skjønner ikke hvorfor statistikken ikke går ned", sier de. "Vi avler jo på fri og svak."

Vel, det hjelper jo lite når man fortsetter å avle på hunder som gir C, D og E, enda så frie de er selv. Her går det bedre for bruksfolket, som tydeligvis er flinkere til å kutte linjer som gir HD, og avle på _linjer_ som er frie for HD, ikke bare enkeltindivider. Det er iallefall min teori, at de har lavere statistikk enn resten av populasjonen er iallefall hevet over enhver tvil. Så kommer det til hvorfor, da... Jeg er faktisk fristet til å si at det er fordi de faktisk vil oppnå noe, mens de som "ikke klarer det" faktisk ikke prøver. De gjør bare det de er pålagt, og utover det er det ikke så farlig.

Indeks-systemene som andre land bruker er nok mer hensiktsmessige, der resten av slekta bidrar med sine resultater. HD nedarves jo polygenetisk (det vet vi iallefall).

I første omgang bør man vel kreve noe sånt som HD A hos begge foreldre, og maks to C i hvert av kullene til foreldrene (altså fire C i en generasjon). Det er nesten realtistisk. Helst ser jeg at C-kull og verre ikke avles på i det hele tatt, og at man stiller krav til besteforeldre, onkler, tanter, halvsøsken osv. Men dette blir jo veldig komplisert, og overhodet ikke realistisk (det gjøres strengt tatt ikke stort for å fikse på dette i det hele tatt, i mine øyne).

Nå kjenner jeg at jeg har veldig lyst til å gi deg en klem..

Jeg er så hjertens enig. I en perfekt verden ikkesant??

Jeg har inntrykk av at mange tenker; "Min er fri, så da har jeg gjort mitt" Men det hjelper svært lite hvis man finner en høy prosent av HD hos kullsøsken/halvsøsken, foreldre med kullsøsken/halvsøsken, besteforeldre med kullsøsken/halvsøsken osv, tanter, onkler og f*ens oldemor.. nettopp fordi det nedarves polygenetisk!

Noen garanti har man aldri, og i alle linjer vil man jo finne individer med HD. Men jeg mener man skal bruke avlsdyr som gir de beste forutsetningene. Som en start bør det være et minstekrav at begge foreldre er fri samt en viss prosentdel av kullet. Nesten realistisk sier du.. jeg mener det ER realistisk. Ok, så må man kanskje utenlands og hente inn litt nytt blod, men i mine øyne er det verdt hver eneste krone.

At man stiller krav til tidligere generasjoner blir urealistisk ja, men det finnes da verktøy som gjør det mulig å sjekke, og jeg mener det bør være av en hver oppdretters interesse. Visst er det tidkrevende, men jeg ser det som en selvfølge å ta seg bryet. Når det er sagt blir det også et umulig krav, når HD status ikke er kjent. Hvorfor røntger ikke folk bikkjene sine?? Det kan jeg virkelig ikke fatte.

"Trenger jo ikke det, for den skal ikke brukes i avl" Greit nok, men hvis det faktisk viser seg at den har en eller annen grad av HD da.. vil man ikke gi hunden de beste forutsetningene for at de ikke skal bli plaget av dette? Altså, ved riktig fóring og mosjon.

Mine valper SKAL røntges om jeg så skal betale for det selv. Jeg har faktisk lurt litt på om jeg skal inkludere det i prisen, bare for å være sikker på at det blir gjort.

Hvis det blir for mye OT her, så kan det kanskje skilles ut til egen tråd, gjerne nede i kjelleren den også?

Hva denne tråden og OT anngår, så tror jeg det toget har gått for leeengst

Det er liksom litt lettere å lykkes med en hund som har riktig ballast fra fødselen av, enn med en hund man må fikse, fordi den kom til verden "litt feil i hodet".

Signeres! Men jeg mener fremdeles at det er for mange "problemhunder" som "blir skutt" fordi at eieren på forhånd ikke har klart å sette seg inn i rasens behov. Her har jo oppdretteren også helt klart et ansvar, og for min egen del er det den biten som så langt har blitt min største utfordring.

Det er godt å høre at du ikke går hen og ber valpekjøperne dine kjøpe bur. Jeg håper du forteller dem det stikk motsatte, faktisk. I disse burdager vet man jo aldri hvem som har hørt hva av hvem, så det kan aldri skade å spørre eller råde for mye (men det vet vel du, som skal selge et kull nå).

Håper valpene blir fine, både fysisk og psykisk (hvordan de gjør det i ringen er meg knekkende likegyldig).

Tusen takk for det

Men nå er det vel akkurat det med råd og slikt da som jeg, ifølge enkelte, ikke er kompetent til fordi at jeg ikke har rukket å bli så gammel at jeg må skru på meg hatten

[Lotta]

Men nå er det vel akkurat det med råd og slikt da som jeg, ifølge enkelte, ikke er kompetent til fordi at jeg ikke har rukket å bli så gammel at jeg må skru på meg hatten

Vel, siden du fortsatt ikke er gammel nok (om det er det som er kriteriet?) til å tenke ut helt selv at du aktivt bør fraråde valpekjøperne dine å bruke bur som del av "oppdragelse" og "hverdagsliv" - så tilhører du altså kategorien "inkompetent" mener jeg, den gruppen bestemmes faktisk ikke av alder...

Du hopper nemlig glatt over Argyros kommentar:

Det er godt å høre at du ikke går hen og ber valpekjøperne dine kjøpe bur. Jeg håper du forteller dem det stikk motsatte, faktisk. I disse burdager vet man jo aldri hvem som har hørt hva av hvem, så det kan aldri skade å spørre eller råde for mye (men det vet vel du, som skal selge et kull nå).

Du sa nemlig tidligere i denne tråden:

Eneste anbefalingen jeg har angående bur til mine valpekjøpere er å bruke det i bil.. hvis de spør vel og merke!

---------------------------

Helt til slutt, siden du er bekymret for at jeg har avlet på en hund som ikke er istand til å avreagere, så kan jeg forsikre deg om at dette er testet med gode resultater.

Ellers kan jeg nevne at hun har gjennomgått ting som ville tilsi at hun var et vrak, om hun ikke hadde evne til å nettopp avreagere.

- Du er utrolig (?) navlebeskuende her Brumlebruden - jeg har ikke kommentert din hund eller temperamentet dens i det hele tatt, tror jeg? - det jeg har sagt noe om tidligere i denne tråden er at jeg synes det er betenkelig om folk avler på hunder som har så dårlig (dysfunskjonelt) temperament at de må ligge i bur for å passifiseres...

[kinems]

Du hopper nemlig glatt over Argyros kommentar

Jeg kommer ikke til å anbefale burbruk i oppdragelse, straff eller noe som helst. Ta det helt med ro.

Hvis du leser litt i trådene her, så har jeg skrevet om mitt eget burbruk og hvilke situasjoner jeg syns det er akseptabelt. Utover det, syns jeg burbruk er unødvendig, være seg oppdragelse eller whatever..

Jeg er veldig interessert i valpekjøpers filosofi om hundetrening og den slags. Hvis de forteller meg at de feks vil kaste tassen i bur hver gang den gjør hyss, så kommer jeg ikke bare til å fraråde det. Jeg vil ikke selge de valp. Det ville jeg heller ikke gjort FØR denne diskusjonen. Forskjellen er kanskje at jeg er litt mer bevisst på at det bør bli et emne. Hva mer er det du vil egentlig?? Du kan gjerne fortsette å dra dette ut i det uendelige.. jeg føler vel jeg har fått med meg det meste nå.

Når det i motsetning gjelder anbefalinger, så kommer jeg alltid uansett til å anbefale bilbur.

- Du er utrolig (?) navlebeskuende her Brumlebruden - jeg har ikke kommentert din hund eller temperamentet dens i det hele tatt, tror jeg? - det jeg har sagt noe om tidligere i denne tråden er at jeg synes det er betenkelig om folk avler på hunder som har så dårlig (dysfunskjonelt) temperament at de må ligge i bur for å passifiseres...

For det første..

Du som åpenbart følger så godt med........... hvis jeg ikke tar veldig feil, så var det vicky jeg quotet og dermed var altså kommentaren til henne. Hun utrykte sin bekymring over at jeg hadde avlet på en hund som muligens ikke ville sluppet til redningspersonell i en evt bilkræsj. Geddit?? ..og det var en gang en som sa at jeg ikke var alene her i verden..!?

For det andre:

Jeg syns vel for pokker også at slik avl er betenkelig!

Men mitt inntrykk av deg er at du ikke makter å se nyanser. Bur = Gal hund helt enkelt!

[Argyr]

Nesten realistisk sier du.. jeg mener det ER realistisk.

Realistisk å gjennomføre for en oppdretter som vil, ja? Men det er ikke realistisk å tro at disse kravene kommer til å bli innført.

Hvorfor røntger ikke folk bikkjene sine?? Det kan jeg virkelig ikke fatte.

Antakelig en blanding av oppdrettere som ikke presser på, og kjøpere som ikke føler neon trang til å hjelpe oppdretterne sine (manglende oppfølging, kanskje?).

Mine valper SKAL røntges om jeg så skal betale for det selv. Jeg har faktisk lurt litt på om jeg skal inkludere det i prisen, bare for å være sikker på at det blir gjort.

Dessverre kan du faktisk ikke kreve det, uansett om du betaler det selv. Solgt er solgt. Men det hjelper selvsagt å inkludere det i prisen, eller enda bedre: si at de kan sende deg regningen når det skjer (man skal jo ha pengene NÅ, ikke sant? Ikke for halvannet år siden).

Signeres! Men jeg mener fremdeles at det er for mange "problemhunder" som "blir skutt" fordi at eieren på forhånd ikke har klart å sette seg inn i rasens behov. Her har jo oppdretteren også helt klart et ansvar, og for min egen del er det den biten som så langt har blitt min største utfordring.

Jeg snakket om de virkelige problemhundene, ikke de som aktiviserer seg selv, og dermed blir _problematiske for eieren_. At det finnes mange "problemschäfere" i den kategorien er ingen overraskelse. Norges mest populære hund, en brukshund i ola og kari nordmanns hjem? Sånn blir det da.

Det er verre med de som faktisk ER ødelagte, og må fikses av en kyndig eier.

[Siri]

Jeg er veldig interessert i valpekjøpers filosofi om hundetrening og den slags. Hvis de forteller meg at de feks vil kaste tassen i bur hver gang den gjør hyss, så kommer jeg ikke bare til å fraråde det. Jeg vil ikke selge de valp. Det ville jeg heller ikke gjort FØR denne diskusjonen. Forskjellen er kanskje at jeg er litt mer bevisst på at det bør bli et emne.

Da HAR jo en slik diskusjon hatt sin misjon egentlig. Man bevisstgjør folk på dette med burbruk - og bare DET er jo positivt i seg selv .

[kinems]

Realistisk å gjennomføre for en oppdretter som vil, ja? Men det er ikke realistisk å tro at disse kravene kommer til å bli innført.

Nei, dét er jeg redd du har rett i. Men som sagt.. i en perfekt verden osv ..

Dessverre kan du faktisk ikke kreve det, uansett om du betaler det selv. Solgt er solgt. Men det hjelper selvsagt å inkludere det i prisen, eller enda bedre: si at de kan sende deg regningen når det skjer (man skal jo ha pengene NÅ, ikke sant? Ikke for halvannet år siden).

En god idé. Det hadde jeg ikke tenkt på.. Jeg vet jeg ikke kan kreve det, men med skal mener jeg at jeg ihvertfall gjøre mitt aller aller ALLER ytterste for å få det gjort.

Jeg snakket om de virkelige problemhundene, ikke de som aktiviserer seg selv, og dermed blir _problematiske for eieren_. At det finnes mange "problemschäfere" i den kategorien er ingen overraskelse. Norges mest populære hund, en brukshund i ola og kari nordmanns hjem? Sånn blir det da.

Det er verre med de som faktisk ER ødelagte, og må fikses av en kyndig eier.

Det er klart. Jeg sier heller ikke at alle schäfere med adferdsproblemer skyldes eiere

På langt nær. Jeg bare sier at det er utrolig mange tilfeller.

[Lotta]

Men mitt inntrykk av deg er at du ikke makter å se nyanser. Bur = Gal hund helt enkelt!

Da leser du ikke særlig godt dessverre. Hadde du derimot sagt: Bur = LAT eier... hadde jeg kanskje trodd at noe var nådd inn...

[Guest Belgerpia]

Da leser du ikke særlig godt dessverre. Hadde du derimot sagt: Bur = LAT eier... hadde jeg kanskje trodd at noe var nådd inn...

Oh.. you beat me to it ........ ha ha ha

Kanskje ikke pent å le, men jeg leste det og så tenkte jeg - næææææææ - hadde hun sagt lat så..... og så ser jeg du har svart og da kunne jeg ikke annet enn å le..

Nu skal jeg gå å leke med mine sorte små hårballer.......

[kinems]

Da leser du ikke særlig godt dessverre. Hadde du derimot sagt: Bur = LAT eier... hadde jeg kanskje trodd at noe var nådd inn...

Hyggelig at min åpenbare dumskap er til glede for andre

Jeg må bare beklage at jeg ikke har fulgt deg i hver eneste burtråd her inne, men så interessant er du faktisk ikke. Joda, du nevner ett og annet om å ikke ta seg bryet her og der, men tar jeg ikke veldig feil så er vel ord som "usikker", "ustabil" og "stressa" gjengangere ihvertfall. Og tilfellet du skulle være i tvil, snakker jeg altså om denne tråden.

Du siterer meg litt lenger opp her at jeg tidligere i denne tråden har skrevet "Eneste anbefalingen jeg har angående bur til mine valpekjøpere er å bruke det i bil.. hvis de spør vel og merke!"

Anbefaler deg da å lese innlegg #80. Jeg skal gjøre det enkelt for deg og sitere meg selv:

"Nå er det heller ikke slik at jeg har debattert i denne tråden uten å gå littegrann i tenkeboksen. Til min fordel vil jeg si, i og med at kanskje akkurat burbiten er litt forsvunnet i alt annet jeg gjerne vil vite om hvilket liv som forventer valpen. Altså.. når du sier at du ikke ville sagt noe, men heller aldri kommet tilbake mener jeg.. Poenget er da, at du skal ikke se bort ifra at det blir en liten prat om emnet"

Det var det her med å lese godt da..... som for enkelte kanskje handler litt om vilje også!

[Lotta]

Det var det her med å lese godt da..... som for enkelte kanskje handler litt om vilje også!

Åh? Etter en runde med deg her så hadde jeg aldri kommet på den tanken...

[QUEST]

Lotta skrev;

Jeg blir mer og mer rystet - og snart tilbøyelig til å mene at NKK ikke burde registrere valper fra "oppdrettere" som ikke var godkjent - som har bestått en prøve hvor man må dokumentere basiskunnskaper om hund og hundehold, mosjon, pelsstell, kjennskap til lov om dyrevern, foring, stell og ernæring, jus og sunt bondevett.

Tja.. spørsmålet er om det er så enkelt.. At bare oppdrettere (både gamle og nye) består noen kurs og får en lisens, så vips!, så er de "gode" oppdrettere.. En ting er å inneha kunnskap om ditt eller datt, en helt annen ting er hvorvidt den/de benytter seg av kunnskapen, eller i det hele tatt ønsker å benytte seg av den. La oss nå si at NKK virkelig fant på å innføre en lisens for alle oppdrettere OG at kurset før man fikk lov til å holde i dette edle(men akk så verdiløse stykke papir) påpekte at det var galt å oppbevare hunder i bur.. Hvor mange av de lisensierte bryr seg døyten om dette, når de har kommet vel hjem, med "oppdrettstillatelsen"..??

For å si det på en annen måte, kan empati innlæres?

[Lotta]

Lotta skrev;

Jeg blir mer og mer rystet - og snart tilbøyelig til å mene at NKK ikke burde registrere valper fra "oppdrettere" som ikke var godkjent - som har bestått en prøve hvor man må dokumentere basiskunnskaper om hund og hundehold, mosjon, pelsstell, kjennskap til lov om dyrevern, foring, stell og ernæring, jus og sunt bondevett.

Tja.. spørsmålet er om det er så enkelt.. At bare oppdrettere (både gamle og nye) består noen kurs og får en lisens, så vips!, så er de "gode" oppdrettere.. En ting er å inneha kunnskap om ditt eller datt, en helt annen ting er hvorvidt den/de benytter seg av kunnskapen, eller i det hele tatt ønsker å benytte seg av den. La oss nå si at NKK virkelig fant på å innføre en lisens for alle oppdrettere OG at kurset før man fikk lov til å holde i dette edle(men akk så verdiløse stykke papir) påpekte at det var galt å oppbevare hunder i bur.. Hvor mange av de lisensierte bryr seg døyten om dette, når de har kommet vel hjem, med "oppdrettstillatelsen"..??

For å si det på en annen måte, kan empati innlæres?

Ja, men da må man starte tidlig. Trafikkreglene, derimot - kan man lære når som helst - det samme formoder jeg gjelder for både lov om dyrevern, NKKs regler for etikk og elementær genetikk, f eks...

[QUEST]

Ja, men da må man starte tidlig. Trafikkreglene, derimot - kan man lære når som helst - det samme formoder jeg gjelder for både lov om dyrevern, NKKs regler for etikk og elementær genetikk, f eks...

Som sagt, så betviler jeg ikke at de nevnte ting kan læres, men spørsmålet er hvorvidt de "belærte" er villige til å benytte seg av sin tilegnede lærdom.. Det er her jeg er en smule pessimistisk eller som jeg foretrekker å kalle det; realistisk.. <_<

[Lotta]

Som sagt, så betviler jeg ikke at de nevnte ting kan læres, men spørsmålet er hvorvidt de "belærte" er villige til å benytte seg av sin tilegnede lærdom.. Det er her jeg er en smule pessimistisk eller som jeg foretrekker å kalle det; realistisk.. <_<

Hvordan synes du det går i trafikken, sånn stort sett?