Inkompetente oppdrettere, bur og sånt...

[Lotta]

IGJEN oppfordrer jeg deg til å lese bakover. (Spørsmål er de setningene med et slikt tegn bak: "?")

Du får ha meg unnskyldt, Brumlebruden, jeg klarer hverken å ta deg på alvor, synes synd på deg, eller se særlig håp når du snakker som en oppkjeftig drittunge. Hadde jeg vært mora di så hadde jeg antagelig skjemtes.

Jeg skal snakke ordentlig til deg, når du gjør det samme til meg, og holder deg for god til latterliggjøring.

Trenger du referanser på hva jeg mener er latterliggjøring?

"ramla ned fra himmelen helt av seg selv", "så søtt", "redde schäfernorge" osv osv..

Hvis du skal "sitere" så bør du forsøke å gjøre det riktig, i det minste.

Jeg har spurt deg hvorfor du har bur OGSÅ i valpebingen - og får til svar at du ikke har tenkt noe særlig over det. "Det bare står der" - så hinsides ureflektert er det ikke lov å være samtidig som man forsøker å skape et inntrykk av at man er "seriøs". Beklager, du må begynne å leve som du lærer. Jeg har i minste detalj forklart HVORFOR jeg synes det er forkastelig, hvilket inntrykk du gir valpekjøpere og andre somkommer på besøk, og HVORFOR jeg mener man skal ta STILLING til bl a BURSPØRSMÅLET som OPPDRETTER. (Det er nemlig derfor jeg startet denne tråden BELGERPIA! )

Hvor har du fra at jeg tror jeg er alene i verden?? (Ja Lotta, DET er et spørsmål)

Du later til å tro at alle mine eksempler og referanser kommer fra DEG (dvs Brumlebruden), f eks når du spør hvor jeg har det fra at du bruker bur for å hindre valpen i å velte pidestaller og spise ledninger. Jeg forsøkte å lage eksempel på hva en tenkt valpekjøper (den du mangler, kanskje?) vil ha som unnskyldning og forklaring på å stappe valpen han kjøper fra deg i bur, og jeg spør deg om du synes det er OK? Merkelig nok får jeg intet svar, på det heller...

Hvis du fremdeles mener at jeg ikke har noen forklaring på hva JEG mener er fornuftig burbruk, så oppfordrer jeg deg NOK en gang til å lese bakover. Trenger du en kort oppsummering dreier det seg primært om transport, ved skade, utstilling osv. Når det gjelder valpene, så JA det bare står der.

Hva du får av andres unnskydninger er egentlig revnende likegyldig for meg. Men legg det for all del ikke på meg.

Som oppdretter er du - merkelig nok - nødt til å forholde deg ikke bare til ditt eget private hundehold - men til VALPEKJØPERNES måte å ha hund på. Det er DET DENNE TRÅDEN HANDLER OM (hvis du leser startinnlegget mitt så burde det være klinkende klart, for den mest hodeløst arge her inne...) - og det er HOLDNINGENE du har som OPPDRETTER jeg er interessert i - fordi DU ER MENTOR og FORBILDE for dine valpekjøpere i svært mange tilfeller...

Det er derfor jeg startet denne tråden...

Men kjære deg.. jeg er 27 og man må takle alt en første gang ikkesant?? Det er vel det ERFARING handler om?? Jeg tviler vel på at jeg som "førstegangstaklende" ville klart det så mye bedre om jeg var 30-35??

Tar jeg så feil??

Ja, jeg mener du tar feil. Og jeg mener altså at man som oppdretter har nytte av mye LIVSerfaring, du får nødvendigvis ikke stressutslett og mister nattesøvnen av 3 usolgte valper hvis du har vært ute en vinternatt før...

Men, velkommen til "the real world of dog breeding" - det er ingen dans på roser...

[kinems]

Du får ha meg unnskyldt, Brumlebruden, jeg klarer hverken å ta deg på alvor, synes synd på deg, eller se særlig håp når du snakker som en oppkjeftig drittunge. Hadde jeg vært mora di så hadde jeg antagelig skjemtes.

Hvis du skal "sitere" så bør du forsøke å gjøre det riktig, i det minste.

Jeg har spurt deg hvorfor du har bur OGSÅ i valpebingen - og får til svar at du ikke har tenkt noe særlig over det. "Det bare står der" - så hinsides ureflektert er det ikke lov å være samtidig som man forsøker å skape et inntrykk av at man er "seriøs". Beklager, du må begynne å leve som du lærer. Jeg har i minste detalj forklart HVORFOR jeg synes det er forkastelig, hvilket inntrykk du gir valpekjøpere og andre somkommer på besøk, og HVORFOR jeg mener man skal ta STILLING til bl a BURSPØRSMÅLET som OPPDRETTER. (Det er nemlig derfor jeg startet denne tråden BELGERPIA! )

Du later til å tro at alle mine eksempler og referanser kommer fra DEG (dvs Brumlebruden), f eks når du spør hvor jeg har det fra at du bruker bur for å hindre valpen i å velte pidestaller og spise ledninger. Jeg forsøkte å lage eksempel på hva en tenkt valpekjøper (den du mangler, kanskje?) vil ha som unnskyldning og forklaring på å stappe valpen han kjøper fra deg i bur, og jeg spør deg om du synes det er OK? Merkelig nok får jeg intet svar, på det heller...

Som oppdretter er du - merkelig nok - nødt til å forholde deg ikke bare til ditt eget private hundehold - men til VALPEKJØPERNES måte å ha hund på. Det er DET DENNE TRÅDEN HANDLER OM (hvis du leser startinnlegget mitt så burde det være klinkende klart, for den mest hodeløst arge her inne...) - og det er HOLDNINGENE du har som OPPDRETTER jeg er interessert i - fordi DU ER MENTOR og FORBILDE for dine valpekjøpere i svært mange tilfeller...

Det er derfor jeg startet denne tråden...

Ja, jeg mener du tar feil. Og jeg mener altså at man som oppdretter har nytte av mye LIVSerfaring, du får nødvendigvis ikke stressutslett og mister nattesøvnen av 3 usolgte valper hvis du har vært ute en vinternatt før...

Men, velkommen til "the real world of dog breeding" - det er ingen dans på roser...

Like berettiget som du ser meg som en oppkjeftig drittunge, ser jeg deg som en trangsynt og sur gammel tante.

Og like mye som du ville skjemtes over å være min mor, så skjemmes jeg av (tilsynelatende) bittre gamle damer. Selvom det egentlig er mer trist...

Hadde jeg diskutert dette med deg øye mot øye, vil jeg anta at jeg sto ovenfor en med lukkede øyne, fingrene i ørene som skriker LALALALALALALALA!

Herlighet, det må jo være enklere å putte en medisinball gjennom et nåløye..

"Er oppdrettere bevisst sitt ansvar?" står det i trådstart. Mitt første innlegg hadde til hensikt å se ting fra mitt perspektiv som "ung og fremadstormende". Og jeg kan ikke se å ha fått de helt store reaksjonene fra andre enn deg. Så hva skal jeg veie tyngst??

Selvom jeg svært gjerne skulle sett at oppdrett var lisensbelagt osv osv, så håper jeg IKKE ekstreme mennesker som deg selv, får ta de helt store beslutningene.

Da sitter man der da og får ikke starte oppdrett før man har levd 2 verdenskriger.

Når det gjelder mine usolgte valper, så mister jeg ikke nattesøvnen for at de ikke er SOLGT.

Som SAGT er akkurat dét en smal sak. Det handler om at jeg vil ha en god følelse i magen om at jeg har gjort noe riktig når valpen reiser fra mor og søsken. (les: at de får et godt liv)

Jeg ser heller ikke noe håp, så da har vel ikke vi mer å snakke om Lotta??

Ps: i.o.m at du quoter meg, så vil jeg anta at det er meg du snakker til.

[vipsen]

Dere kan ikke bruke litt netikette her da? Feks understreke eller utheve i stedet for å SKRIKE?

[SusanneL]

Beklager, dere - jeg har også bommet litt med intensjonen av denne tråden, og det oppdaget jeg nå... Jeg syntes temaet om det rent professjonelle i forbindelse med valper, registrering, krav etc var et så interessant punkt at jeg ikke engang reflekterte over bur-delen, bevisstgjøring av ansvar, etc. Sorry, Lotta.

Men når jeg nå gjør det - så SELVSAGT har man også et ansvar for sine valpekjøpere, venner og andre i sitt rasemiljø å stå frem med "rent mel i posen" på alle områder.

Når man har holdt på i mange, mange år, kanskje også blitt mer eller mindre "kjent" i miljøet så sier det seg selv at mange kikker på det man gjør, og har lett for å følge etter. "Det funker jo hos han/henne - så det må da funke for meg også - ikke sant?".

jeg trodde også at bur var en fantastisk oppfinnelse for noen år siden, og har sikkert anbefalt flere valpekjøpere til å bruke dette enestående redskapet også.

Men det er da lov å innse at man faktisk har feil av og til, at det finnes andre løsninger, ideer, meninger enn sine egne som faktisk er bedre? Hvis man ikke greier dèt - hvordan kan man da forvente å utvikle seg innenfor sin hobby?

Man MÅ møte seg selv i døren av og til, kanskje også bli stilt mot veggen, og da MÅ man greie å reflektere over hvorfor man gjør som man gjør - også ovenfor hundene sine..

Holdningen "jag kommer ALLTID/ALDRI til.. vitner nettopp om mangel på evne til slikt. Og DET synes jeg ikke noen som ønsker å regjere over liv og død på uskyldige hunder (eller andre dyr) skal ha.

Jeg blir bare mer og mer nøye med hvordan man fremstår ovenfor nye og ferske i gamet. Dels fordi man er en av de med lengst fartstid i rasen som er aktiv i dag, og selvsagt også fordi man er formann i raseklubben.

Jeg vet det er endel folk som hører på meg når jeg snakker (både på godt og ondt). Og når man får en slik respekt, skal man også gi det tilbake.

Og det gjør man IKKE ved å gå på akkord med det man har funnet ut av gjennom årelang erfaring. Jeg håper og tror at jeg gir "mine folk" et ganske nyansert innblikk i galskapen vi driver med (hunder, avl og utstilling) - og det tror jeg er riktig å gjøre. La folk ta del av den erfaring man har gjort seg.

For å ta et helt annet eksempel - min rase har et stort problem, utstillingsmessig. De er hoppende glade, spretne, livlige og noen vil kanskje kalle dem "alment hysterisk glade".

Samtidig har vi i rasebeskrivelsen at de skal bære halene ned, og endel dommere premierer godt hunder som løper rundt med halen mellom bena...

Hvordan dette skal gjøres - overlykkelig kontra halen hengende død mellom bakbena - tja, det har vært nærmest et mysterium for beardisoppdrettere, eiere og utstillere i alle år.

Selvsagt funker det å ta hundene så hardt at de går rundt og er redde i ringen, noen har også dopet dem ned for å få vekk den overstrømmende gleden.. Jada - "FY - klask på lanken" og alt det der for folk som gjør slikt. Men tror vi ikke at valpekjøperne til de som bruker slike "knep" gjør akkurat det samme med sin hund? Jo, selvsagt gjør de det - nettopp fordi oppdretteren har da lært dem det.

Såklart har oppdrettere et like stort ansvar ovenfor sine valpekjøpere å vise "den rette vei" - som det å ha allskens resultater, tester, prøver og annet diffust på papiret til foreldredyrene. Vi oppdrettere VIL jo at valpekjøpere skal snakke med oss om sine evt. problemer - nettopp fordi man har erfaring nok til å kanskje kunne hjelpe dem løse dette.

Og da holder det ikke med "Du får gjøre som du vil..."-holdningen som bl.a. gjennomsyrer burdiskusjonene både her og på andre plasser.

Det var mine, kanskje litt rotete, tanker kring dette.

Susanne

[Guest Vicky]

Brumlebruden: Hvis den dagen kommer hvor jeg havner i en bilulykke og trenger hjelp av redningspersonell, ser jeg helst at de slipper å skyte bikkja mi fordi den kanskje ikke vil slippe disse til.

ikke for å være frekk eller noe... men kom på tanken: du skal vel ikke avle på en hund som ikke slipper til mennesker?

forsåvidt er jeg veldig enig i alt lotta sier, og alt hun sier høres meget fornuftig ut.

[alucinor]

ikke for å være frekk eller noe... men kom på tanken: du skal vel ikke avle på en hund som ikke slipper til mennesker?

Vet _du_ hvordan din hund vil reagere i en situasjon hvor f.eks bilen har havnet på taket, den har flydd i vindusruta og ser at eieren er skadet? Vet du hvordan du selv reagerer i en ulykkessituasjon?

Selv den vennligste hund kan få et annet reaksjonsmønster i en ulykkessituasjon.

[Guest Jonna]

ikke for å være frekk eller noe... men kom på tanken: du skal vel ikke avle på en hund som ikke slipper til mennesker?

Om du er i en så kraftig bilulykke at du ikke kan komandere bikkja pga du selv er skadet og ikke kommer noen vei så han nok også den fått seg en god smell. En hund i sjokk/smerter/skadet er uforutsigbar. Ergo kan det være at den hunden seg på dem skumle brannmennen i slagstøvler og andre store rare klær som en trussel og ikke slippe dem til.

Jeg har vært en ordenlig bilulykke med skader på meg selv andre og begge bikkjene. Vi var alle i sjokk og like uberegnlige hele hurven. Selv om bikkjene var dem mest stabile jeg ellers har vært borti! Akkurat der og da akspterte den kun at mor/far tok dem ut av buret. Andre fikk telle tenna som var i munnen. Dem har aldri gjort det før eller siden...

[Lotta]

Like berettiget som du ser meg som en oppkjeftig drittunge, ser jeg deg som en trangsynt og sur gammel tante.

Og like mye som du ville skjemtes over å være min mor, så skjemmes jeg av (tilsynelatende) bittre gamle damer. Selvom det egentlig er mer trist...

Hadde jeg diskutert dette med deg øye mot øye, vil jeg anta at jeg sto ovenfor en med lukkede øyne, fingrene i ørene som skriker LALALALALALALALA!

Herlighet, det må jo være enklere å putte en medisinball gjennom et nåløye..

"Er oppdrettere bevisst sitt ansvar?" står det i trådstart. Mitt første innlegg hadde til hensikt å se ting fra mitt perspektiv som "ung og fremadstormende". Og jeg kan ikke se å ha fått de helt store reaksjonene fra andre enn deg. Så hva skal jeg veie tyngst??

Selvom jeg svært gjerne skulle sett at oppdrett var lisensbelagt osv osv, så håper jeg IKKE ekstreme mennesker som deg selv, får ta de helt store beslutningene.

Da sitter man der da og får ikke starte oppdrett før man har levd 2 verdenskriger.

Når det gjelder mine usolgte valper, så mister jeg ikke nattesøvnen for at de ikke er SOLGT.

Som SAGT er akkurat dét en smal sak. Det handler om at jeg vil ha en god følelse i magen om at jeg har gjort noe riktig når valpen reiser fra mor og søsken. (les: at de får et godt liv)

Jeg ser heller ikke noe håp, så da har vel ikke vi mer å snakke om Lotta??

Ps: i.o.m at du quoter meg, så vil jeg anta at det er meg du snakker til.

Brumlebruden, i aller beste mening - om ikke annet så for valpenes skyld; jeg håper du framstår som noe mer avbalansert som oppdretter enn du gjør i denne diskusjonen?

Jeg har forsøkt - fordi jeg virkelig brenner for emnet, og innser i stadig større grad hvor viktige oppdretterne er som holdningsskapere, trendsettere og mentorer - å belyse hva jeg mener er et faktum: Nemlig at mange oppdrettere selv er inkonsekvente, ureflekterte og kunnskapsløse mht mange ting, deriblant burbruk. Det blir ganske vanskelig å føre en fruktbar debatt med en person som vekselvis banner, nekter å svare på konkrete spørsmål (antall timer en valpekjøper kan ha hund i bur, f eks) og fortelle mer erfarne oppdrettere enn des selv at deres "dager er talte" og at de "oppfører seg nedlatende og sitter på sin høye hest".

Jeg er sant å si ikke så veldig interessert i å se ting fra "ditt perspektiv" lenger jeg - been there, done that, som sagt, både når det gjelder å være ung og uerfaren, "besserwisser" og "nytenkende", og så lenge du hverken er konkret i dine råd til meg og mine, eller våger (kan?) svare på de enkleste spørsmål, så har jeg ikke særlig mye å hente, mener jeg. Du tror det antagelig ikke - men likevel ønsker jeg deg oppriktig lykke til med valpekullet, jeg håper stressutslettet og søvmangelen gir seg raskt, og at du får det ut av kullet ditt som du ønsker og håper.

Og det gjør man IKKE ved å gå på akkord med det man har funnet ut av gjennom årelang erfaring. Jeg håper og tror at jeg gir "mine folk" et ganske nyansert innblikk i galskapen vi driver med (hunder, avl og utstilling) - og det tror jeg er riktig å gjøre. La folk ta del av den erfaring man har gjort seg.

Det er jeg 100% enig i - men jeg synes det er et veldig stort tankekors det en av de aller, aller mest profilerte (og suksessrike) norske oppdretterne ga meg i sommer, ved å si følgende:

"Du skal være veldig forsiktig med hvem du forteller hva til. Dessverre er det de færreste som er istand til å forvalte den innsikten de får på en fornuftig måte - og en fjær blir til de berømte fem høns før du får sukk for deg"...

Personlig synes jeg slikt er uendelig trist å høre, mest fordi jeg skjønner at dette betyr at jeg får vite minimalt om de tilfellene som finnes av helse- og atferdsproblemer - men OGSÅ fordi det betyr at mitt ønske om å være åpen om de tingene som kan dukke opp hos meg bare vil slå tilbake på meg selv og eget oppdrett. (Hvis man er den eneste som forteller at "ting" har dukket opp, så vil det jo fort se ut som om det bare er på dette ene stedet "ting" skjer, ikke sant?)...

Vi oppdrettere VIL jo at valpekjøpere skal snakke med oss om sine evt. problemer - nettopp fordi man har erfaring nok til å kanskje kunne hjelpe dem løse dette.

Og da holder det ikke med "Du får gjøre som du vil..."-holdningen som bl.a. gjennomsyrer burdiskusjonene både her og på andre plasser.

Selvsagt VIL vi vite mest mulig om hvordan valpene våre har det - og hva som dukker opp av problemer både mentalt og eksteriørt - det JEG etterhvert er blitt veldig uroet av er at oppdretterne selv "normaliserer" atferd og eksteriøre problemer (som "stressbikkjer" som bare kan roes ned i bur - eller høye haler som må dopes i rett stilling) ved å ty til ekstremt lettvinte løsninger (som bur og/eller dop) og ikke engang SELV ser at det er moralsk og etisk forkastelig.

Det er IKKE oppdretteren som skal lære deg å putte hunden i bur, dope den høye halen, eller fortelle deg at hunden din godt kan klare seg med 1 tur i uka, hvis du har litt tid til overs på søndag formiddag... Og jeg spør (men våger ikke helt å svare?) - dette MÅ da være nye holdninger fra relativt "nye" (unge fremadstormende) hundefolk - slik var det da vitterlig ikke "i gamle dager"? Eller?

[kinems]

ikke for å være frekk eller noe... men kom på tanken: du skal vel ikke avle på en hund som ikke slipper til mennesker?

forsåvidt er jeg veldig enig i alt lotta sier, og alt hun sier høres meget fornuftig ut.

Hvis du går over i bur-tråden så postet jeg svar til på ditt tidligere innlegg der.. (Sikkert litt klønete, mensyns vel kanskje denne delen av burbruk, hører mer hjemme der )

Men jeg kan alltids gjenta: Jeg aner ikke hvordan mine hunder vil reagere i en slik situasjon. Jeg har ikke peiling og jeg håper jeg aldri finner det ut.

Hun er vennlig som få mot det meste i 2 sko, men det hersker utallige eksempler på hvordan en så ekstrem situasjon kan påvirke selv den triveligste hund.

Skal man begynne å sette det som avlskrav da, mener du?? ..og hvordan mener du da det er gjennomførbart å foreta tester hvor man kan avdekke hundens reaksjonsmønster i en slik situasjon??

Skal vi bli crash-test-dummies hele gjengen??

[Guest Vicky]

Hvis du går over i bur-tråden så postet jeg svar til på ditt tidligere innlegg der.. (Sikkert litt klønete, mensyns vel kanskje denne delen av burbruk, hører mer hjemme der )

Men jeg kan alltids gjenta: Jeg aner ikke hvordan mine hunder vil reagere i en slik situasjon. Jeg har ikke peiling og jeg håper jeg aldri finner det ut.

Hun er vennlig som få mot det meste i 2 sko, men det hersker utallige eksempler på hvordan en så ekstrem situasjon kan påvirke selv den triveligste hund.

Skal man begynne å sette det som avlskrav da, mener du?? ..og hvordan mener du da det er gjennomførbart å foreta tester hvor man kan avdekke hundens reaksjonsmønster i en slik situasjon??

Skal vi bli crash-test-dummies hele gjengen??

Jeg mener at en hund med en god mentalitet virkelig vet når det er fare for eieren og når det ikke er det. Men det kommer som sagt ann på situasjonen selvsagt. Men takk for svar!

[kinems]

Jeg mener at en hund med en god mentalitet virkelig vet når det er fare for eieren og når det ikke er det. Men det kommer som sagt ann på situasjonen selvsagt. Men takk for svar!

Dette er heller ikke for å være frekk

..men jeg tror mange med den innstillingen kan få seg en overraskelse eller to. Jeg syns du tillegger hunden din menneskelige egenskaper ved å si skrive at hunden "ville vist stor glede over hjelp". Tror du den tenker "yess der er redningspersonell.. åååh så så glad jeg ble.. nå får mor endelig hjelp"?? Mange liker sikkert å tro det, men selv er jeg av den oppfatning at man kanskje har sett noen episoder for mange av Lassie..

[Argyr]

Når det gjelder oppdrettere som bruker bur, mener jeg det er en stor tragedie.

Man får ikke se hvilke kvaliteter som faktisk finnes i hunden, fordi man ikke lar dem komme frem.

Eller man kveler dem, og tror dermed at de er borte, og så går dette videre til avkommene.

"Klarer ikke å slappe av uten bur". Neivel - hvorfor avle på den da?

Dette ser jeg på som et reelt problem, og ville aldri kjøpt en valp fra et kull der en eller begge av foreldrene tilbrakte tid i bur, utenom bilkjøring, uansett grunn (ser bort fra "veterinærens ordre" og helt spesielle treningssituasjoner her). Hvordan kan man vite hvordan hunden vil bli hos meg, som aldri kommer til å bruke bur på den måten, når foreldrene ikke har hatt anledning til å vise hva slags anlegg som ligger der?

Og Brumlebruden - om jeg kom til deg for å se på valp, og fikk se at de hadde bur stående, så hadde jeg som Lotta sier, forlanget en meget god forklaring på hvorfor. Om du hadde fortalt meg at det var "greit å være vant til", så ville jeg tenke at du var en sånn en som villig selger valper til ivrige burbrukere (den "vanlige" burbruker, som "bare" har valpen i bur mens den er liten og ikke kan noenting, liksom), og JEG ville fortsatt å se meg om. Siden du ikke har fått noen reaksjoner, mener jeg. Det ville du nok ikke fått fra meg heller, jeg ville bare ikke tatt kontakt igjen. Og vær så snill, ikke ta dette som at jeg legger ord i munnen på deg, jeg forteller deg hva jeg ville tenke basert på det jeg så og ble fortalt. Jeg vet jo ikke hva du ville oppgitt som grunn.

Dette med avlshunder i bur... Kanskje det er derfor valpekjøpere fortelles at de må ha bur før de får valp? Fordi oppdretter vet at de kommer til å "trenge" det? Jeg tror egentlig ikke det. Jeg tror de "vet" det de har blitt fortalt, og forteller det videre til sine kjøpere. Og ja, jeg tror dette hovedsaklig gjelder "de nye", ganske enkelt fordi bur en en ny oppfinnelse, og "de gamle" har klart seg uten i alle år - og ser ikke behovet. Unntakene må vel være de som tok imot burtrenden med glede - "jippi, nå slipper vi å passe på de ørten hunden vi har, vi kan jo bare putte dem i bur, for det er allment akseptert nå". Men de var vel neppe i toppsjiktet fra før av, og har sannsynligvis ikke rasens eller hundenes beste i tankene når de slipper en hannhund og en løpetispe sammen.

Å pålegge kursing i etikk og avl og alt det der, for lisensiering, tror jeg er helt meningsløst. Dette VET de, synderne bare gir blaffen. Det tror jeg. Helt ærlig, du skal være ganske tett i nepa for ikke å skjønne at arvelige sykdommer avler man ikke på, når man vet at de er der. Men de gjør det likevel, og snakker gjerne ikke så høyt om det, valpekjøpere blir ikke informert, og så videre. Eller enda verre - de finner en god grunn til at det er greit, og så kjøper valpekjøperne det like fort som burargumentet. Man er naiv i mine øyne om man tror at alle disse råtne eplene kommer av ukunnskap, og ikke langt verre egenskaper.

Når det gjelder schäferen, så tror jeg ikke hverken de nye eller gamle kan sies å ta skylda for det. De må dele, alle sammen. Jeg tror populariteten, samt en forkjærlighet for et ekstremt utseende er årsaken. Men hver og en som avler på disse hundene med mangler og feil, enten det er gemytt, helse eller anatomi (som igjen påvirker helsen), må ta det på egen kappe, og personlig retter jeg pekefingeren mot alle enkeltpersonene som man med det blotte øyet kan SE bidrar til denne gale utviklingen.

Å "redde" rasen er nok for sent, jeg ser at krysningsforsøk mellom bruks- og utstillingslinjer (såkalt stygge og pene hunder, i deres egne ord) ikke gir gode nok resultater, og dermed gir folk opp - folk som er reellt interessert i en hund som både SER bra ut OG kan brukes. Vil man bidra til rasen, bør man i mine øyne fokusere på det som står dårligst stilt, og faktisk tillate seg å vike fra standarden på enkelte punkter. Det får være en bonus, som man skal prøve å få til, men om man må senke kravene litt, så javel. Da får man prøve å rette det opp igjen i neste runde.

Men nå skulle ikke dette være en schäferdiskusjon, så jeg gir meg her.

[Bee]

Denne tråden tok en annen retning, men det får så være. Jeg er har bare et spørsmåk til dere som er imot bruk av bur; Hva synes dere om å komme til en oppdretter som har hundene oppstallet i hundegårder? Er det like forkastelig, slik at dere som Argyros sier "Ville forlangt en meget god forklaring på hvorfor"? Ikke at hundegård/bur kan sidestilles, men siden vi er inne på temaet om å stenge hunder inne, og tråden allikevell har skildd ut, kan vi like gjerne diskutere det også

[Argyr]

Denne tråden tok en annen retning, men det får så være. Jeg er har bare et spørsmåk til dere som er imot bruk av bur; Hva synes dere om å komme til en oppdretter som har hundene oppstallet i hundegårder? Er det like forkastelig, slik at dere som Argyros sier "Ville forlangt en meget god forklaring på hvorfor"? Ikke at hundegård/bur kan sidestilles, men siden vi er inne på temaet om å stenge hunder inne, og tråden allikevell har skildd ut, kan vi like gjerne diskutere det også

Etter hva jeg forstår er vanlig definisjon av "hundegård" - ja. Men der er det litt større slingringsmonn. Likevel - man bygger/kjøper ikke en stor hundegård bare for å ha bikkjene der i tredve minutter om dagen, liksom. Så jeg ville vært svært skeptisk. Store "hundegårder" som er mer "håndbygget", altså til å passe det man har plass til, som vel kan kalles inngjerdinger, det blir noe helt annet. Heller en oppdretter som gjerder inn sine hunder når de er ute enn en som lar dem løpe akkurat der de vil, liksom.

Edit: Jeg mener selvsagt ikke at man ikke skal kunne la hunden løpe løs, jeg tenkte på hjemme på "gårdsplassen". Om man faktisk HAR en gårdsplass, forsvinner det "kravet" også.

[Guest Vicky]

Dette er heller ikke for å være frekk

..men jeg tror mange med den innstillingen kan få seg en overraskelse eller to. Jeg syns du tillegger hunden din menneskelige egenskaper ved å si skrive at hunden "ville vist stor glede over hjelp". Tror du den tenker "yess der er redningspersonell.. åååh så så glad jeg ble.. nå får mor endelig hjelp"?? Mange liker sikkert å tro det, men selv er jeg av den oppfatning at man kanskje har sett noen episoder for mange av Lassie..

jeg tenker overhodet ikke sånn. Men en god hund vil merke når det er fare på ferde, og når det ikke er noen trussel. Det har mye med avreaksjon å gjøre. Og mange hunder syns det er betryggende når det kommer mennesker å ordner opp i situasjoner den ikke forstår eller som gjør den usikker.

men la meg bare utrykke meg klart. Jeg er ikke imot at en hund er i bur under en biltur. Det er når hunden er i bur mens eier er på jobb, eller om natten jeg ikke syns noe om

[akela]

Om en "god" hund og ulykker:

Dette med hvordan "en god hund" vil reagere eller ikke reagere, og avreagere, blir et fullstendig tankeeksperiment som jeg tror er umulig å besvare.

Det har med eiers egen reaksjon å gjøre - hva hvis eier er sjokkskadd, redd, er bevisstløs, er hysterisk? Slikt er UHYRE sterkt for en hund, umulig å "måle" på forhånd, og sier nok knapt noe om hunden likevel. Hunden har aldri opplevd eier slik, i tillegg kommer fremmede mennesker til, det er maks stress, blålys, hunden kan selv være sjokkskadd og traumatisert.

Er eier normal og tilregnelig og uskadd, så er jo ingenting likevel et problem - så det er jo ikke dét vi diskuterer.

Men det er når eier er svekket, at hunden vil reagere. Antagelig med å prøve å passe på flokken sin, og en hund vil ikke ANE at det er de gode hjelperne som kommer - det er bare Lassie i Disney som "skjønner" sånt. Etter et smell, kanskje skriking, med opphisselse - så vil nok de aller fleste hunder oppfatte det som en form for angrep eller ytre fare, det følger jo rett etter det andre, og "alle er gale".

De fleste brukshundraser vil ha et instinktivt forsvar av fører i større eller mindre grad her, og jeg har vært borti historier om selv "hardbarka selskapshunder" som har stått over en skadd eller besvimt eier og gjort sitt beste for å holde fortet - etter generasjoner med avl som "tannløs sofapute". Flokkinstinkt, kort sagt.

Men hvorfor bruke tragiske ulykker som noe "mål"?

Det beste målet for meg er om en normal bikkje tåler et veterinærbesøk som gjør vondt, uten å klappe sammen neste gang, at den tåler å bli håndtert uten å frike ut, og at den har såpass med "rebound" at den sjøl går inn døra neste gang.

Når det gjelder hundegårder, så synes jeg det er helt greit - forutsatt at eier ikke bruker det som lettvint oppbevaring av hundene, og at det sørges for at alle behov ivaretas, flokk/sosial kontakt/liv utenfor/trening så det monner.

Jeg kjenner en oppdretter som driver stort, men som hadde kennelhjelp og selv jobbet der. Vedkommende hadde eget valperom som en av dem bodde i første tiden med mor og barn, valpegård på tunet rundt alle gjestene og trafikken, for deretter å ta dem inn på kjøkkenet og la dem gå inn og ut der. De ble tilvennet barn og mye folk, og de voksne hundene der er da jobbhunder ellers og trenes regelmessig i ymse aktiviteter. Det er profft, det er ofte ventelister på hund derfra, og da er det greit for meg; de gjør det etter konkret behov og vet hva de skal legge i det.

Å kjøpe fra Snøfte Smith som har overmange hunder og produserer dårlige greier, det er noe annet. Så der kommer det igjen an på oppdrettere flest. Er det rene selskapshunder, som "produseres" for ære eller penger, så blir det igjen noe annet - så der er det umulig å sette noe mål. Luftegård/løpegård... kan være så mangt, noen har dem der folkene selv er - andre på baksiden av huset.

Og så er det når de brukes: Er det mens man er på jobb, så er det da ikke noe annerledes enn å ha en hund inne. Det kommer jo an på hvor man bor, og hva slags nabolag, men det er en annen diskusjon.

*Slått sammen av mod Nirm.*

[Guest 2ne]

Jeg satt meg på hendene i denne diskusjonen jeg, og jeg burde sannsynligvis bli sittende på de - men jeg klarer ikke å ikke si noe lenger..

Først vil jeg svare på denne:

jeg tenker overhodet ikke sånn. Men en god hund vil merke når det er fare på ferde, og når det ikke er noen trussel. Det har mye med avreaksjon å gjøre. Og mange hunder syns det er betryggende når det kommer mennesker å ordner opp i situasjoner den ikke forstår eller som gjør den usikker.

men la meg bare utrykke meg klart. Jeg er ikke imot at en hund er i bur under en biltur. Det er når hunden er i bur mens eier er på jobb, eller om natten jeg ikke syns noe om

Vicky, kjære deg - hvis en hund som reagerer unormalt til den å være når den har vondt eller er i sjokk, er en mentalt dårlig hund, så finnes det få mentalt god hund i landet.. Man kan ikke vite hvordan en hund vil reagere om den er livredd, har slått seg skikkelig, har gått i sjokk, whatever FØR den har vært i en sånn situasjon.. Og det er mulig man burde teste ut sånt sånn i tilfelle rottefelle liksom, men jeg har ikke tenkt å f.eks brekke ryggen på hunden min bare for å finne ut om hun er like håndterbar da, som hun er ellers..

En god hund som merker at det er fare på ferde, vil bli redd.. Hvis ikke så er det en dum hund.. Og sjøl folk reagerer irrasjonelt og idiotisk i kriser, det er å forlange litt vel mye at et dyr skal holde seg for god til sånt da, syns du ikke?

Så til diskusjonen.. Oppdretteres ansvar..

Jeg har tydeligvis aldri snakket med deres valpekjøpere på noen av mine jobber, for den stemninga JEG stort sett plukker opp, er at folk IKKE snakker med oppdretterene sine.. Den grunnen som nevnes oftest, er at oppdrettere bare er interessert i pengene og ikke hundene - det var f.eks ei som nekta å HD-røntge hunden sin "bare fordi at oppdretteren ville det", fordi at hunden var ikke halt, og vedkommende gikk ut fra at oppdretteren ville ha offisiell status bare for å kunne reklamere med det og DET var ikke denne vedkommende interessert i å bidra med.. Nå var denne damen rett nok litt tett i nøtta og noe ekstrem, men dog.. Hun er ikke alene om å tro at penger er den eneste grunnen man ønsker å drive oppdrett for..

Selv forholdsvis "oppegående" folk, ser ikke nødvendigvis på dere oppdrettere som en ressurs.. Enten fordi at oppdrettere (som før nevnt) bare er ute etter pengene, eller fordi at man mener at oppdretteren ikke har peiling.. Det er mulig dere er O'store guder i hundesport-miljøet (og da regner jeg utstilling som en hundesport), dere som har vært i gamet lenge, men Ola og Kari Nordmann kunne ikke brydd seg mindre om hva dere mener og sier - er MITT inntrykk.. Så kanskje det er en ide å begynne i den enden? Å informere folk om at dere er en ressurs, og ikke tjener veldig mye penger på avl?

Jeg tviler forøvrig på at Brumlebrudens løsning med å ha et bur stående i valperommet/bingen/løpegården er en ny oppfinnelse, så vidt jeg kan huske, gjorde oppdretteren jeg jobbet for på 80-90 tallet det samme i sine valperom/binger/gårder.. Satte inn et bur, gjerne med pledd over så det ble et tak, så valpene hadde å gå inn i for å sove - med døra oppe.. Bur var ikke veldig vanlig når jeg kjøpte det første gangen til min hund i -94 (til bilen ja, Lotta), så da var det sikkert denne oppdretterens skyld da, at bur ble mote?

- Og jo, bare for å nevne det, jeg er og bekymra for den stadig mer utbredte burbruken fra valpene er bittesmå.. Selv om jeg ikke er på noe korstog mot det..

[Guest Belgerpia]

Når det gjelder oppdrettere som bruker bur, mener jeg det er en stor tragedie.

Man får ikke se hvilke kvaliteter som faktisk finnes i hunden, fordi man ikke lar dem komme frem.

Altså........... det er vel noe seriøst i veien med ett hvilket som helst menneske som må stappe hunden i bur når det kommer folk for å se på dem eller?

Jeg bruker bur jeg, men jeg har da ikke bikkjene i bur når valpekjøpere kommer på besøk (vel, skjelden ellers også med mindre de må pga. skader og sånn - men dog, bur brukes på ett par av beistene når de er uten tilsyn - les natterstid).

Men jeg sperrer da ikke mammahund og valpene i bur for at det kommer valøpekjøpere..

Eller man kveler dem, og tror dermed at de er borte, og så går dette videre til avkommene.

"Klarer ikke å slappe av uten bur". Neivel - hvorfor avle på den da?

Dette ser jeg på som et reelt problem, og ville aldri kjøpt en valp fra et kull der en eller begge av foreldrene tilbrakte tid i bur, utenom bilkjøring, uansett grunn (ser bort fra "veterinærens ordre" og helt spesielle treningssituasjoner her). Hvordan kan man vite hvordan hunden vil bli hos meg, som aldri kommer til å bruke bur på den måten, når foreldrene ikke har hatt anledning til å vise hva slags anlegg som ligger der?

Ehh... og det finnes bare en grunn til å bruke bur? At hunden er psykotisk eller noe? Det slår deg ikke at noen bruker det i forebyggende øyemed, dvs. - topper statistikken til Lotta?

Jeg tror du leser langt mer i disse innleggene her enn det som finnes - enten det eller så er du ****** dårlig på å lese - for dette handler ikke om oppdrettere som sperrer alle hundene sine inne i bur tjuefiretimer i døgnet liksom.......

Og hva i all verden får deg til å tro at en 8 uker gammel valp bli gal fordi om foreldrene har tilbrakt tid i bur?

Hvor er logikken liksom?

Men på en annen side - jeg bør kanskje føye det til infoen til kjøperne av mine groenendaelvalper - moren har tidligere vært i bur om natten så det kan hende at valpene blir gale når de kommer til dere.......døøøh

Og Brumlebruden - om jeg kom til deg for å se på valp, og fikk se at de hadde bur stående, så hadde jeg som Lotta sier, forlanget en meget god forklaring på hvorfor. Om du hadde fortalt meg at det var "greit å være vant til", så ville jeg tenke at du var en sånn en som villig selger valper til ivrige burbrukere (den "vanlige" burbruker, som "bare" har valpen i bur mens den er liten og ikke kan noenting, liksom), og JEG ville fortsatt å se meg om. Siden du ikke har fått noen reaksjoner, mener jeg. Det ville du nok ikke fått fra meg heller, jeg ville bare ikke tatt kontakt igjen. Og vær så snill, ikke ta dette som at jeg legger ord i munnen på deg, jeg forteller deg hva jeg ville tenke basert på det jeg så og ble fortalt. Jeg vet jo ikke hva du ville oppgitt som grunn.

Godt å vite at jeg slipper å få deg på døren som potensiell valpekjøper i alle fall......... her står buret i hundegården her - stakkars små............. men det teller kanskje ikke når det er alternativ til hundehus og ett sted valpene kan sove om de vil - og som de gjerne gjør......

Å pålegge kursing i etikk og avl og alt det der, for lisensiering, tror jeg er helt meningsløst. Dette VET de, synderne bare gir blaffen. Det tror jeg. Helt ærlig, du skal være ganske tett i nepa for ikke å skjønne at arvelige sykdommer avler man ikke på, når man vet at de er der. Men de gjør det likevel, og snakker gjerne ikke så høyt om det, valpekjøpere blir ikke informert, og så videre. Eller enda verre - de finner en god grunn til at det er greit, og så kjøper valpekjøperne det like fort som burargumentet. Man er naiv i mine øyne om man tror at alle disse råtne eplene kommer av ukunnskap, og ikke langt verre egenskaper.

.... ja og en aldri så liten certifisering for å i det hele tatt få lov til å eie hund hadde heller ikke vært så dumt, da hadde vi oppdrettere sluppet unna mang en håpløs valpekjøper..

[Argyr]

Nå var jeg midt i å skrive et langt og utfyllende svar her, og så bestemte dataen seg for at den ikke ville være med på leken lenger....

Jaja, her kommer kortversjonen:

Altså........... det er vel noe seriøst i veien med ett hvilket som helst menneske som må stappe hunden i bur når det kommer folk for å se på dem eller?

Jeg bruker bur jeg, men jeg har da ikke bikkjene i bur når valpekjøpere kommer på besøk (vel, skjelden ellers også med mindre de må pga. skader og sånn - men dog, bur brukes på ett par av beistene når de er uten tilsyn - les natterstid).

Men jeg sperrer da ikke mammahund og valpene i bur for at det kommer valøpekjøpere..

Jeg ser at jeg har uttalt meg uklart, men det hjelper sikkert litt om du prøver å ikke tro hva jeg vil frem til, men bare lese hva jeg skriver istedet.

Det er oppdrettere jeg snakker om, ikke valpekjøpere.

Hva vet du om gjeteregenskapene til en BC som aldri har gjetet?

Hva vet du om "roe seg ned" og "av og på knapp" hos en hund som aldri har fått sjansen til å lære seg å roe seg ned, men blitt lagt i bur når den skal være alene for å ikke herpe/tisse? Den har aldri fått vise om den ville legge seg ned midt på stuegulvet og sove om den fikk sjansen, eller den får sjansen en gang iblant og sier nei takk, fordi den aldri har lært det. Valpekjøperne kan ikke vite om foreldrene er stresshunder eller ikke, men oppdretter forteller dem helt sikkert at de er kjemperolige (de er jo i bur, hva ellers skulle de være?). Om, mot formodning, en av disse valpekjøperne bestemmer seg for ikke å bruke bur, og oppdager at valpen ikke makter å roe seg, kan de skylde på oppdretter da? Jeg mener at ja, i større grad enn om foreldrene ikke hadde ligget i bur (like mye som en oppdretter som avler på stresshunder med vilje).

Forskjellen er vel at på burhundene så får man aldri se det, fordi de "bare" ligger i bur når de "må", resten av tiden er de sikkert fine. Skjønner du tegninga? Gjeterhund som aldri har gjetet?

Ehh... og det finnes bare en grunn til å bruke bur? At hunden er psykotisk eller noe? Det slår deg ikke at noen bruker det i forebyggende øyemed, dvs. - topper statistikken til Lotta?

Jeg tror du leser langt mer i disse innleggene her enn det som finnes - enten det eller så er du ****** dårlig på å lese - for dette handler ikke om oppdrettere som sperrer alle hundene sine inne i bur tjuefiretimer i døgnet liksom.......

Og hva i all verden får deg til å tro at en 8 uker gammel valp bli gal fordi om foreldrene har tilbrakt tid i bur?

Hvor er logikken liksom?

Les over. Nei, jeg vet at det handlet om burbruk og signaler, men jeg mener at det jeg sier hører hjemme her, under "er de sitt ansvar bevisst?". Ikke bare anbefaler de bur, de skaper jo et behov for dem (ved å avle på hunder som trenger trening for å roe seg - og denne treningen? BUR, selvsagt, som oppdretteren bruker).

Men på en annen side - jeg bør kanskje føye det til infoen til kjøperne av mine groenendaelvalper - moren har tidligere vært i bur om natten så det kan hende at valpene blir gale når de kommer til dere.......døøøh

Godt å vite at jeg slipper å få deg på døren som potensiell valpekjøper i alle fall......... her står buret i hundegården her - stakkars små............. men det teller kanskje ikke når det er alternativ til hundehus og ett sted valpene kan sove om de vil - og som de gjerne gjør......

Nå trenger vi jo ikke å bli sure på hverandre her, da. Jeg kommer nok aldri til å være interessert i noen hund fra deg (feil rase, rett og slett), men om du virkelig mener at jeg er en dårlig valpekjøper fordi jeg stiller spørsmål og krav til oppdrettere (eller fordi jeg ikke vil bruke bur), ja da er det vel i din ende feilen ligger.

Som jeg sa, om jeg kom til en oppdretter med bur stående, skulle jeg hatt en god forklaring. Om det er et ledd i treningen til sine nye hjem, sier jeg nei takk. Oppdrettere som avler hunder som trenger bur, de trenger ikke jeg valp fra. Folk som virkelig har bur, bare fordi det er en hyggelig hule, de har som regel ingen dør på buret. Det er første skritt til å minke min skepsis. Hvis buret i tillegg er delt i to på midten, så er det jo liksom ikke et bur lenger heller. Og _hvorfor_ din tispe lå i bur tidligere har også mye å si. Som sagt svarte jeg på EN hypotetisk situasjon, og skrev også at mye avhenger av svaret man får.

Så nei, når det er totalt valgfritt, og ikke brukes _fordi_ man tilvenner bur, da er det ikke et problem (man tilvenner jo ikke for noe man ikke tror det blir behov for, eller hur?)

.... ja og en aldri så liten certifisering for å i det hele tatt få lov til å eie hund hadde heller ikke vært så dumt, da hadde vi oppdrettere sluppet unna mang en håpløs valpekjøper..

Jo, det kunne kanskje hjelpe de verste grønnskollingene, som faktisk handler (eller ikke handler) ut av uvitenhet.

Men de som argumenterer for sine valg i diskusjoner, de vil komme til å fortsette å velge dem selv om de har vært på kurs og blitt fortalt at "det er feil". Dt er jo det de har gjort hele tiden, handlet mot annen (bedre?) viten. Det er det jeg snakker om.

Å tro at det forholder seg slik:

"Du, kjære oppdretter, min hund har en øyensykdom, og veterinæren sier det er arvelig, og så gikk jeg inn på dogweb og så at mamman hans har akkurat det samme. Visste du at hun hadde det eller?"

-Åneeei, sier du det?

....er beyond naivt.

[Lotta]

Jeg har tydeligvis aldri snakket med deres valpekjøpere på noen av mine jobber, for den stemninga JEG stort sett plukker opp, er at folk IKKE snakker med oppdretterene sine.. Den grunnen som nevnes oftest, er at oppdrettere bare er interessert i pengene og ikke hundene - det var f.eks ei som nekta å HD-røntge hunden sin "bare fordi at oppdretteren ville det", fordi at hunden var ikke halt, og vedkommende gikk ut fra at oppdretteren ville ha offisiell status bare for å kunne reklamere med det og DET var ikke denne vedkommende interessert i å bidra med.. Nå var denne damen rett nok litt tett i nøtta og noe ekstrem, men dog.. Hun er ikke alene om å tro at penger er den eneste grunnen man ønsker å drive oppdrett for..

Jeg er litt usikker på om du egentlig MENER de valpekjøperne du treffer som ikke har stort til overs for "oss" har det riktige inntrykket - eller om du mener at vi faktisk kunne ha bidratt med noe?... Jeg blir ikke fornærmet hverken om konklusjonen er at "alle" valpekjøpere synes "alle oppdrettere" er dumme - (for da er det virkelig mange valpekjøpere som går glipp av en del "gratis" hjelp og råd - ref Brumlebruden som mener at hun har gode mentorer og støttespillere) - eller om konklusjonen er at endel valpekjøpere har fått bekreftet at oppdretteren er dum og pengegrisk - i så fall viser det bare at det er utrolig mange useriøse valpekjøpere i verden I TILLEGG til en haug inkompetente oppdrettere.

Jeg kjenner ikke igjen mine valpekjøpere - heldigvis - i en slik beskrivelse - men har jo konstatert gjennom en uttall diskusjoner og spørsmål på diverse hundefora at MANGE ikke engang kommer på at de kan spørre en person de har gitt 12000 kroner for en hund, om hvor mye mat den skal ha... DE tror faktisk de får bedre råd av en fjortis på internett - og har de rett, så har de ikke lagt mye omtanke ned i innkjøpet sitt, akkurat...?

Selv forholdsvis "oppegående" folk, ser ikke nødvendigvis på dere oppdrettere som en ressurs.. Enten fordi at oppdrettere (som før nevnt) bare er ute etter pengene, eller fordi at man mener at oppdretteren ikke har peiling.. Det er mulig dere er O'store guder i hundesport-miljøet (og da regner jeg utstilling som en hundesport), dere som har vært i gamet lenge, men Ola og Kari Nordmann kunne ikke brydd seg mindre om hva dere mener og sier - er MITT inntrykk.. Så kanskje det er en ide å begynne i den enden? Å informere folk om at dere er en ressurs, og ikke tjener veldig mye penger på avl?

Eller kanskje de skal få lov å seile sin egen sjø?

Jeg tviler forøvrig på at Brumlebrudens løsning med å ha et bur stående i valperommet/bingen/løpegården er en ny oppfinnelse, så vidt jeg kan huske, gjorde oppdretteren jeg jobbet for på 80-90 tallet det samme i sine valperom/binger/gårder.. Satte inn et bur, gjerne med pledd over så det ble et tak, så valpene hadde å gå inn i for å sove - med døra oppe.. Bur var ikke veldig vanlig når jeg kjøpte det første gangen til min hund i -94 (til bilen ja, Lotta), så da var det sikkert denne oppdretterens skyld da, at bur ble mote?

Ja, selvsagt var "denne oppdretteren" med på å føre utviklingen i den retningen den har gått. Det er det som er "samfunnet" - hver enkelt av oss, våre valg, hva vi promoterer og viser, og hvordan vi oppfører oss og takler små og store utfordringer, forer hundene våre, og hvilke senger vi lar dem ligge i...

Forøvrig har ikke jeg noe imot hundekasser typ "varikennel" som hundehus (flyttbare, vaskbare, ALLEREDE INNKJØPT!) i valpegården ute - der småttisene springer inn og ut - men som INVENTAR i oppdretters hjem, fordi valpene SKAL vende seg til det - er og blir det en uting.

Les forøvrig Argyros´ innlegg - som er fornøyelig tydelig både mht temperamentsproblematikk, "normalisering av bur" og oppdretters misbruk av dette.

Belgerpia - du mener altså at det er ok å avle på hunder som er så "stressa" (eller hva nå begrepet måtte være) at de må legges i bur for å kunne roe seg ned...? Da vet vi det.

[Guest Vicky]

Er eier normal og tilregnelig og uskadd, så er jo ingenting likevel et problem - så det er jo ikke dét vi diskuterer.

Men det er når eier er svekket, at hunden vil reagere. Antagelig med å prøve å passe på flokken sin, og en hund vil ikke ANE at det er de gode hjelperne som kommer - det er bare Lassie i Disney som "skjønner" sånt. Etter et smell, kanskje skriking, med opphisselse - så vil nok de aller fleste hunder oppfatte det som en form for angrep eller ytre fare, det følger jo rett etter det andre, og "alle er gale".

nei, det er ikke sånn det fungerer. Men en god hund har en strålende avreaksjon, det er det jeg mener.

[vipsen]

nei, det er ikke sånn det fungerer. Men en god hund har en strålende avreaksjon, det er det jeg mener.

OT: En sjokkskadet person/et sjokkskadet dyr vil ikke reagere rasjonelt og 'avreagere', om du noengang har opplevd feks en bilulykke. Når man ser hvor ute en sjokkskadet person blir, som faktisk kan kommunisere og trekke logiske slutninger til vanlig, så kan man ikke forvente at en bikkje skal ta det helt kult, da hadde det hvert fall vært noe rart med mentaliteten.

[Guest Vicky]

OT: En sjokkskadet person/et sjokkskadet dyr vil ikke reagere rasjonelt og 'avreagere', om du noengang har opplevd feks en bilulykke. Når man ser hvor ute en sjokkskadet person blir, som faktisk kan kommunisere og trekke logiske slutninger til vanlig, så kan man ikke forvente at en bikkje skal ta det helt kult, da hadde det hvert fall vært noe rart med mentaliteten.

hello, skjønn poenget da. Når hun sa det som hun gjorde hørtes det ut som om hun visste at hunden ikke kom til å slippe til mennesker! get it? Derfor jeg spurte.

[akela]

Det er nok du som bør si litt "helloooo" til deg selv, Vicky, og lese hva som faktisk skrives - gjentatte ganger.

Men vi tar det med teskje, en gang til. Du har fått med deg noe om avreagering, javisst - det er noe gode hunder gjør når de har taklet en situasjon, ikke når de er midt oppi den og situasjonen pågår og oppleves som vedvarende truende. Dette er jo evnen til å ta seg inn ETTER ubehag/belastning.

Med andre ord: Når hunden er ute av situasjonen - altså vekk fra bilvraket, whatever.

Jo mer opphisset en hjelper som kommer til er, jo verre, for de aller fleste hunder. Det ligger i rasene at noen blir passive, redde eller prøver å stikke seg unna, der andre vil prøve å holde fortet - store deler av bruksgruppen og lignende hunder, blant andre antagelig. Det er slik de er avlet, og det er slik man vil ha dem. Kommer det en hundekyndig fyr bort, er rolig og klarer å se an situasjonen og virke trygg, så vil det kunne gjøre stor forskjell.

[Guest Vicky]

du skjønner ikke hva jeg mener akela. Jeg er enig i det du sier, men du har missforstått det jeg sa.