Gå til innhold
Hundesonen.no

Om det å ha to hunder med liten alderforskjell


Bee

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

På oppfordring fra et par brukere tenkte jeg å dele litt erfaring om hvordan hverdagen er når man har to hunder med liten aldersforskjell. Ettersom den andre tråden om emnet utartet seg til en mer myndetråd, strarter jeg like gjerne en ny. Dere andre som har vært/er i samme situasjon, kom gjerne med innspill dere også :)

Vi eier American Akita (AA) tisper. Har to stk som skiller 6,5 mnd i alder. Mia (eldste) er nå snart 13 mnd og Kayla (yngste) er 6,5 mnd. Da vi fikk Kayla var Mia rundt regnet 8,5 mnd. Vi var forberedt på MYE jobb. Dere kan jo bare tenkte dere hvordan det er å ha en liten valp i stor kropp og så få en 9 uker gammel engelsk hooligan som ikke eide manerer. Hun var verre å få husren, selv om samme metoder ble brukt. (Uten å gå videre inn på det *spare tid -jobben venter*). Kayla er det engelskmenn kaller "Littersister", hun forsvarte leker, mat, knurret om det ikke passet henne å bli båret ned trappen etc etc. Samtidig hadde vi Mia som takk Gud er den snilleste hunden jeg noen gang har kjent. Jeg og samboer gjorde det slik at vi tok oss av en hund hver. Ettersom Mia alltid har diltet etter samboer, tok han seg av den videre treningen av henne og jeg tok ansvaret med Kayla i størst grad. På den tiden var jeg hjemme og hadde mye tid til dem begge, imens samboer var på jobb, men når kvelden kom gikk han tur med Mia og visa verca.

AA er en utfordrende rase og grunnen til at vi turte og begi oss ut på dette prosjektet er at vi begge har bred erfaring med hunder av slik type. Kan nevne at jeg selv har vokst opp i en hundegærn familie og har hatt hund så lenge jeg kan huske. Det være seg Schäfer, Rottweiler, Amstaff, elghund, New Found. og Labrador for å nevne litt av mangfoldet. Kayla er importert fra UK med tanke på show/senere avl og kos. Det rette kullet med spennende linjekombinasjon dukket opp og vi hadde mye kontakt med oppdretter før vi bestemte oss. AA er ikke kjent for å like andre av samme kjønn, derfor valgte vi og la de vokse opp sammen og slik prøve og få de til å gå sammen som voksne også. Som sagt, så gjort :)

Hverdagen fløy bokstavelig talt de første månedene. Vi kunne jo brukt mindre tid på hundene, som jeg vet andre gjør, men jeg er veldig opptatt av å gjøre det rett. Kayla trengte mye for å bli kvitt eplekjekkheten sin og nå er det helt borte. Det er så herlig å se at trening gir resultater, det skal jeg love dere. Kayla er veldig knyttet til meg og jeg er like mye knyttet til henne. Mia og Kayla går enormt bra sammen -ennå! Ettersom de er så jevngamle kommer de antagelsigvis alltid til å småkjekkle litt om rollen som "top bitch" i framtiden, men hittill har Mia vært en stille sjef. Av den typen som lar være å knurre, men viser på andre måter at "hei -jeg er eldst". Da Kayla bet som verst i tannfellingsperioden, gikk hun heller unnna og vendte det andre kinnet til. Jeg tror også Mia har mye av kreditten for at Kayla er den hun er i dag også.

Hos oss har overgangen gått over all forventning, forholdene tatt i betraktnig, men jeg vil ikke anbefale noen med for lite ergaring å gjøre samme stunt. Du MÅ være dedikert og skjønne hva du driver med. Ikke bare må du ha nok tid, men også nok kunnnskaper om det å oppdra to unghunder. De vil være i en eller annen fase, på forskjellige stadier begge to og det kan være en utfordring. jeg har selv sittet om kvelden og bare "Hjelpes meg, hvilket arbeid". Men nå som Kayla har vokst seg større -OG tryggere/snillere koser vi oss glugg ihjel!

Skal skrive litt til senere i dag, men akkurat nå må jeg lufte to unghunder før jeg drar avsted :)

Skrevet

Kayla er det engelskmenn kaller "Littersister", hun forsvarte leker, mat, knurret om det ikke passet henne å bli båret ned trappen etc etc.

Takk for innspill om hvordan det kan oppleves å ha to ganske jevngamle hunder sammen. Får jeg bare spørre om en ting, hva mener du med at engelskmenn kaller det "littersister"? - "Littersister" betyr KULLSØSTER (altså en søster født i samme kull...), og jeg har aldri tidligere sett at det ligger andre "atferdsmessige" betraktninger i den termen? Eller?

Skrevet

Takk for innspill om hvordan det kan oppleves å ha to ganske jevngamle hunder sammen. Får jeg bare spørre om en ting, hva mener du med at engelskmenn kaller det "littersister"? - "Littersister" betyr KULLSØSTER (altså en søster født i samme kull...), og jeg har aldri tidligere sett at det ligger andre "atferdsmessige" betraktninger i den termen? Eller?

Beklager Lotta, det skulle stått "The littersister", for å gjøre det mer forståelig, selv om "littersister" er den måten det omtales. I adferdsammenheng har jeg hørt flere engelskmenn omtale hunder på den måte, i "vårt miljø" er det vanlig i alle fall. Hvordan det er i Greyhoundmiljøet aner jeg derimot ikke, men er klar over den direkte oversettelsen. På engelsk kommer mye an på settingen. Kommer ikke på noe annet eksempel akkurat nå, men kan nevne f.eks at de kaller hannhunder for "Dog", men samtidig hund for "Dog"...

Skrevet

Beklager Lotta, det skulle stått "The littersister", for å gjøre det mer forståelig, selv om "littersister" er den måten det omtales. I adferdsammenheng har jeg hørt flere engelskmenn omtale hunder på den måte, i "vårt miljø" er det vanlig i alle fall. Hvordan det er i Greyhoundmiljøet aner jeg derimot ikke, men er klar over den direkte oversettelsen. På engelsk kommer mye an på settingen. Kommer ikke på noe annet eksempel akkurat nå, men kan nevne f.eks at de kaller hannhunder for "Dog", men samtidig hund for "Dog"...

Nå er strengt tatt engelsk "mitt" fag og "second language" - og jeg har aldri hørt den versjonen før, but if you say so... Har du noe eksempel på en setning hvor littersister er brukt på den måten - jeg er oppriktig interessert...

:)

Skrevet

Jeg ble også nysgjerrig, og søkte litt - og finner INGENTING på "litter sister". Derimot noe som kan tyde på at "little sister" kanskje er begrepet du mener... men da gjerne brukt om den usikre "lillesøsterhunden" som trenger å bygges opp litt uten den dominerende/kontrollerende storesøsteren tilstede. Som jo ikke helt høres ut som det du mener.

Men begrepene spiller vel mindre rolle enn de faktiske handlingene.... og hva man bør gjøre for å unngå problemene som hunder så nær i alder ofte byr på (og som var poenget også i den tråden jeg fant, der "little sister" ble brukt)..... :)

Skrevet

Nå er strengt tatt engelsk "mitt" fag og "second language" - og jeg har aldri hørt den versjonen før, but if you say so... Har du noe eksempel på en setning hvor littersister er brukt på den måten - jeg er oppriktig interessert...

:)

Ja, jeg skjønner du er oppriktig intreressert :)

Litt OT dette, men kan nevne et eksempel :når jeg f.eks er nervøs for at Kayla skal droppe halen i ringen (hun har en "boring tail" som de kaller det), sier oppdretter "Do not worry, she probably want everyone to see that she is a littersister". Eller noe i den duren, nå er ikke engelsk "mitt" fag, heller ikke "second language", så pardon my english :)

Skrevet

Jeg ble også nysgjerrig, og søkte litt - og finner INGENTING på "litter sister". Derimot noe som kan tyde på at "little sister" kanskje er begrepet du mener... men da gjerne brukt om den usikre "lillesøsterhunden" som trenger å bygges opp litt uten den dominerende/kontrollerende storesøsteren tilstede. Som jo ikke helt høres ut som det du mener.

Men begrepene spiller vel mindre rolle enn de faktiske handlingene.... og hva man bør gjøre for å unngå problemene som hunder så nær i alder ofte byr på (og som var poenget også i den tråden jeg fant, der "little sister" ble brukt)..... :)

Dette ble til et lite mysterium. Jeg får ringe på en bekjent i England og spørre :)

Little sister, er hun nok ikke, i den betydningen du tenkte på, Akela. Den typen hund hun er svarer mer til den dominerende storesøsteren i kullet. Jeg vil ikke dermed si at hun er dominant, heller eplekjekk, som denne rasen ofte er som valp/unghund.

Back to topic:

Å ha to storvokste hunder tar mye plass. Plassmangel er ofte et tema, spesiellt siden vi har to barn som også skal ha plass i bilen f.eks. Disse bamsene i dertil store bur i stasjonsvognen, svarer til endel bagasje på taket;) Huset har vi vokst i på 1-2-3, så nå har vi kjøpt oss et større og mer tilpasset hus for hundehold og familieliv. (Noe som var planlagt da vi skaffet Kayla). De krever mye økonomisk også. Valper og unghunder spiser en god del i løpet av en mnd. Vi handler fôr hos en annen oppdretter og får det meget billig ift butikkpris. Samtidig går det med endel til tyggebein, ekstra bånd, ja resten av lista er lang den også:)

Den gangen vi hadde to jevngamle hunder sist, var da vi hadde Rotweiler tispe og Am.staff.terrier hann. Det var noe mer arbeid, faktisk, da det er to forskjellige raser med mye mer motor enn AA. Mentalt er de mye like disse rasene, så treningen ift til det var noe av det samme, men utfordringen var større med to forskjellige raser.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...