Gå til innhold
Hundesonen.no

Om det å ha to hunder med liten alderforskjell


Bee

Recommended Posts

Hei,

På oppfordring fra et par brukere tenkte jeg å dele litt erfaring om hvordan hverdagen er når man har to hunder med liten aldersforskjell. Ettersom den andre tråden om emnet utartet seg til en mer myndetråd, strarter jeg like gjerne en ny. Dere andre som har vært/er i samme situasjon, kom gjerne med innspill dere også :)

Vi eier American Akita (AA) tisper. Har to stk som skiller 6,5 mnd i alder. Mia (eldste) er nå snart 13 mnd og Kayla (yngste) er 6,5 mnd. Da vi fikk Kayla var Mia rundt regnet 8,5 mnd. Vi var forberedt på MYE jobb. Dere kan jo bare tenkte dere hvordan det er å ha en liten valp i stor kropp og så få en 9 uker gammel engelsk hooligan som ikke eide manerer. Hun var verre å få husren, selv om samme metoder ble brukt. (Uten å gå videre inn på det *spare tid -jobben venter*). Kayla er det engelskmenn kaller "Littersister", hun forsvarte leker, mat, knurret om det ikke passet henne å bli båret ned trappen etc etc. Samtidig hadde vi Mia som takk Gud er den snilleste hunden jeg noen gang har kjent. Jeg og samboer gjorde det slik at vi tok oss av en hund hver. Ettersom Mia alltid har diltet etter samboer, tok han seg av den videre treningen av henne og jeg tok ansvaret med Kayla i størst grad. På den tiden var jeg hjemme og hadde mye tid til dem begge, imens samboer var på jobb, men når kvelden kom gikk han tur med Mia og visa verca.

AA er en utfordrende rase og grunnen til at vi turte og begi oss ut på dette prosjektet er at vi begge har bred erfaring med hunder av slik type. Kan nevne at jeg selv har vokst opp i en hundegærn familie og har hatt hund så lenge jeg kan huske. Det være seg Schäfer, Rottweiler, Amstaff, elghund, New Found. og Labrador for å nevne litt av mangfoldet. Kayla er importert fra UK med tanke på show/senere avl og kos. Det rette kullet med spennende linjekombinasjon dukket opp og vi hadde mye kontakt med oppdretter før vi bestemte oss. AA er ikke kjent for å like andre av samme kjønn, derfor valgte vi og la de vokse opp sammen og slik prøve og få de til å gå sammen som voksne også. Som sagt, så gjort :)

Hverdagen fløy bokstavelig talt de første månedene. Vi kunne jo brukt mindre tid på hundene, som jeg vet andre gjør, men jeg er veldig opptatt av å gjøre det rett. Kayla trengte mye for å bli kvitt eplekjekkheten sin og nå er det helt borte. Det er så herlig å se at trening gir resultater, det skal jeg love dere. Kayla er veldig knyttet til meg og jeg er like mye knyttet til henne. Mia og Kayla går enormt bra sammen -ennå! Ettersom de er så jevngamle kommer de antagelsigvis alltid til å småkjekkle litt om rollen som "top bitch" i framtiden, men hittill har Mia vært en stille sjef. Av den typen som lar være å knurre, men viser på andre måter at "hei -jeg er eldst". Da Kayla bet som verst i tannfellingsperioden, gikk hun heller unnna og vendte det andre kinnet til. Jeg tror også Mia har mye av kreditten for at Kayla er den hun er i dag også.

Hos oss har overgangen gått over all forventning, forholdene tatt i betraktnig, men jeg vil ikke anbefale noen med for lite ergaring å gjøre samme stunt. Du MÅ være dedikert og skjønne hva du driver med. Ikke bare må du ha nok tid, men også nok kunnnskaper om det å oppdra to unghunder. De vil være i en eller annen fase, på forskjellige stadier begge to og det kan være en utfordring. jeg har selv sittet om kvelden og bare "Hjelpes meg, hvilket arbeid". Men nå som Kayla har vokst seg større -OG tryggere/snillere koser vi oss glugg ihjel!

Skal skrive litt til senere i dag, men akkurat nå må jeg lufte to unghunder før jeg drar avsted :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kayla er det engelskmenn kaller "Littersister", hun forsvarte leker, mat, knurret om det ikke passet henne å bli båret ned trappen etc etc.

Takk for innspill om hvordan det kan oppleves å ha to ganske jevngamle hunder sammen. Får jeg bare spørre om en ting, hva mener du med at engelskmenn kaller det "littersister"? - "Littersister" betyr KULLSØSTER (altså en søster født i samme kull...), og jeg har aldri tidligere sett at det ligger andre "atferdsmessige" betraktninger i den termen? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill om hvordan det kan oppleves å ha to ganske jevngamle hunder sammen. Får jeg bare spørre om en ting, hva mener du med at engelskmenn kaller det "littersister"? - "Littersister" betyr KULLSØSTER (altså en søster født i samme kull...), og jeg har aldri tidligere sett at det ligger andre "atferdsmessige" betraktninger i den termen? Eller?

Beklager Lotta, det skulle stått "The littersister", for å gjøre det mer forståelig, selv om "littersister" er den måten det omtales. I adferdsammenheng har jeg hørt flere engelskmenn omtale hunder på den måte, i "vårt miljø" er det vanlig i alle fall. Hvordan det er i Greyhoundmiljøet aner jeg derimot ikke, men er klar over den direkte oversettelsen. På engelsk kommer mye an på settingen. Kommer ikke på noe annet eksempel akkurat nå, men kan nevne f.eks at de kaller hannhunder for "Dog", men samtidig hund for "Dog"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager Lotta, det skulle stått "The littersister", for å gjøre det mer forståelig, selv om "littersister" er den måten det omtales. I adferdsammenheng har jeg hørt flere engelskmenn omtale hunder på den måte, i "vårt miljø" er det vanlig i alle fall. Hvordan det er i Greyhoundmiljøet aner jeg derimot ikke, men er klar over den direkte oversettelsen. På engelsk kommer mye an på settingen. Kommer ikke på noe annet eksempel akkurat nå, men kan nevne f.eks at de kaller hannhunder for "Dog", men samtidig hund for "Dog"...

Nå er strengt tatt engelsk "mitt" fag og "second language" - og jeg har aldri hørt den versjonen før, but if you say so... Har du noe eksempel på en setning hvor littersister er brukt på den måten - jeg er oppriktig interessert...

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble også nysgjerrig, og søkte litt - og finner INGENTING på "litter sister". Derimot noe som kan tyde på at "little sister" kanskje er begrepet du mener... men da gjerne brukt om den usikre "lillesøsterhunden" som trenger å bygges opp litt uten den dominerende/kontrollerende storesøsteren tilstede. Som jo ikke helt høres ut som det du mener.

Men begrepene spiller vel mindre rolle enn de faktiske handlingene.... og hva man bør gjøre for å unngå problemene som hunder så nær i alder ofte byr på (og som var poenget også i den tråden jeg fant, der "little sister" ble brukt)..... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er strengt tatt engelsk "mitt" fag og "second language" - og jeg har aldri hørt den versjonen før, but if you say so... Har du noe eksempel på en setning hvor littersister er brukt på den måten - jeg er oppriktig interessert...

:)

Ja, jeg skjønner du er oppriktig intreressert :)

Litt OT dette, men kan nevne et eksempel :når jeg f.eks er nervøs for at Kayla skal droppe halen i ringen (hun har en "boring tail" som de kaller det), sier oppdretter "Do not worry, she probably want everyone to see that she is a littersister". Eller noe i den duren, nå er ikke engelsk "mitt" fag, heller ikke "second language", så pardon my english :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble også nysgjerrig, og søkte litt - og finner INGENTING på "litter sister". Derimot noe som kan tyde på at "little sister" kanskje er begrepet du mener... men da gjerne brukt om den usikre "lillesøsterhunden" som trenger å bygges opp litt uten den dominerende/kontrollerende storesøsteren tilstede. Som jo ikke helt høres ut som det du mener.

Men begrepene spiller vel mindre rolle enn de faktiske handlingene.... og hva man bør gjøre for å unngå problemene som hunder så nær i alder ofte byr på (og som var poenget også i den tråden jeg fant, der "little sister" ble brukt)..... :)

Dette ble til et lite mysterium. Jeg får ringe på en bekjent i England og spørre :)

Little sister, er hun nok ikke, i den betydningen du tenkte på, Akela. Den typen hund hun er svarer mer til den dominerende storesøsteren i kullet. Jeg vil ikke dermed si at hun er dominant, heller eplekjekk, som denne rasen ofte er som valp/unghund.

Back to topic:

Å ha to storvokste hunder tar mye plass. Plassmangel er ofte et tema, spesiellt siden vi har to barn som også skal ha plass i bilen f.eks. Disse bamsene i dertil store bur i stasjonsvognen, svarer til endel bagasje på taket;) Huset har vi vokst i på 1-2-3, så nå har vi kjøpt oss et større og mer tilpasset hus for hundehold og familieliv. (Noe som var planlagt da vi skaffet Kayla). De krever mye økonomisk også. Valper og unghunder spiser en god del i løpet av en mnd. Vi handler fôr hos en annen oppdretter og får det meget billig ift butikkpris. Samtidig går det med endel til tyggebein, ekstra bånd, ja resten av lista er lang den også:)

Den gangen vi hadde to jevngamle hunder sist, var da vi hadde Rotweiler tispe og Am.staff.terrier hann. Det var noe mer arbeid, faktisk, da det er to forskjellige raser med mye mer motor enn AA. Mentalt er de mye like disse rasene, så treningen ift til det var noe av det samme, men utfordringen var større med to forskjellige raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...