Gå til innhold
Hundesonen.no

Om det å ha to hunder med liten alderforskjell


Bee

Recommended Posts

Hei,

På oppfordring fra et par brukere tenkte jeg å dele litt erfaring om hvordan hverdagen er når man har to hunder med liten aldersforskjell. Ettersom den andre tråden om emnet utartet seg til en mer myndetråd, strarter jeg like gjerne en ny. Dere andre som har vært/er i samme situasjon, kom gjerne med innspill dere også :)

Vi eier American Akita (AA) tisper. Har to stk som skiller 6,5 mnd i alder. Mia (eldste) er nå snart 13 mnd og Kayla (yngste) er 6,5 mnd. Da vi fikk Kayla var Mia rundt regnet 8,5 mnd. Vi var forberedt på MYE jobb. Dere kan jo bare tenkte dere hvordan det er å ha en liten valp i stor kropp og så få en 9 uker gammel engelsk hooligan som ikke eide manerer. Hun var verre å få husren, selv om samme metoder ble brukt. (Uten å gå videre inn på det *spare tid -jobben venter*). Kayla er det engelskmenn kaller "Littersister", hun forsvarte leker, mat, knurret om det ikke passet henne å bli båret ned trappen etc etc. Samtidig hadde vi Mia som takk Gud er den snilleste hunden jeg noen gang har kjent. Jeg og samboer gjorde det slik at vi tok oss av en hund hver. Ettersom Mia alltid har diltet etter samboer, tok han seg av den videre treningen av henne og jeg tok ansvaret med Kayla i størst grad. På den tiden var jeg hjemme og hadde mye tid til dem begge, imens samboer var på jobb, men når kvelden kom gikk han tur med Mia og visa verca.

AA er en utfordrende rase og grunnen til at vi turte og begi oss ut på dette prosjektet er at vi begge har bred erfaring med hunder av slik type. Kan nevne at jeg selv har vokst opp i en hundegærn familie og har hatt hund så lenge jeg kan huske. Det være seg Schäfer, Rottweiler, Amstaff, elghund, New Found. og Labrador for å nevne litt av mangfoldet. Kayla er importert fra UK med tanke på show/senere avl og kos. Det rette kullet med spennende linjekombinasjon dukket opp og vi hadde mye kontakt med oppdretter før vi bestemte oss. AA er ikke kjent for å like andre av samme kjønn, derfor valgte vi og la de vokse opp sammen og slik prøve og få de til å gå sammen som voksne også. Som sagt, så gjort :)

Hverdagen fløy bokstavelig talt de første månedene. Vi kunne jo brukt mindre tid på hundene, som jeg vet andre gjør, men jeg er veldig opptatt av å gjøre det rett. Kayla trengte mye for å bli kvitt eplekjekkheten sin og nå er det helt borte. Det er så herlig å se at trening gir resultater, det skal jeg love dere. Kayla er veldig knyttet til meg og jeg er like mye knyttet til henne. Mia og Kayla går enormt bra sammen -ennå! Ettersom de er så jevngamle kommer de antagelsigvis alltid til å småkjekkle litt om rollen som "top bitch" i framtiden, men hittill har Mia vært en stille sjef. Av den typen som lar være å knurre, men viser på andre måter at "hei -jeg er eldst". Da Kayla bet som verst i tannfellingsperioden, gikk hun heller unnna og vendte det andre kinnet til. Jeg tror også Mia har mye av kreditten for at Kayla er den hun er i dag også.

Hos oss har overgangen gått over all forventning, forholdene tatt i betraktnig, men jeg vil ikke anbefale noen med for lite ergaring å gjøre samme stunt. Du MÅ være dedikert og skjønne hva du driver med. Ikke bare må du ha nok tid, men også nok kunnnskaper om det å oppdra to unghunder. De vil være i en eller annen fase, på forskjellige stadier begge to og det kan være en utfordring. jeg har selv sittet om kvelden og bare "Hjelpes meg, hvilket arbeid". Men nå som Kayla har vokst seg større -OG tryggere/snillere koser vi oss glugg ihjel!

Skal skrive litt til senere i dag, men akkurat nå må jeg lufte to unghunder før jeg drar avsted :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kayla er det engelskmenn kaller "Littersister", hun forsvarte leker, mat, knurret om det ikke passet henne å bli båret ned trappen etc etc.

Takk for innspill om hvordan det kan oppleves å ha to ganske jevngamle hunder sammen. Får jeg bare spørre om en ting, hva mener du med at engelskmenn kaller det "littersister"? - "Littersister" betyr KULLSØSTER (altså en søster født i samme kull...), og jeg har aldri tidligere sett at det ligger andre "atferdsmessige" betraktninger i den termen? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill om hvordan det kan oppleves å ha to ganske jevngamle hunder sammen. Får jeg bare spørre om en ting, hva mener du med at engelskmenn kaller det "littersister"? - "Littersister" betyr KULLSØSTER (altså en søster født i samme kull...), og jeg har aldri tidligere sett at det ligger andre "atferdsmessige" betraktninger i den termen? Eller?

Beklager Lotta, det skulle stått "The littersister", for å gjøre det mer forståelig, selv om "littersister" er den måten det omtales. I adferdsammenheng har jeg hørt flere engelskmenn omtale hunder på den måte, i "vårt miljø" er det vanlig i alle fall. Hvordan det er i Greyhoundmiljøet aner jeg derimot ikke, men er klar over den direkte oversettelsen. På engelsk kommer mye an på settingen. Kommer ikke på noe annet eksempel akkurat nå, men kan nevne f.eks at de kaller hannhunder for "Dog", men samtidig hund for "Dog"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager Lotta, det skulle stått "The littersister", for å gjøre det mer forståelig, selv om "littersister" er den måten det omtales. I adferdsammenheng har jeg hørt flere engelskmenn omtale hunder på den måte, i "vårt miljø" er det vanlig i alle fall. Hvordan det er i Greyhoundmiljøet aner jeg derimot ikke, men er klar over den direkte oversettelsen. På engelsk kommer mye an på settingen. Kommer ikke på noe annet eksempel akkurat nå, men kan nevne f.eks at de kaller hannhunder for "Dog", men samtidig hund for "Dog"...

Nå er strengt tatt engelsk "mitt" fag og "second language" - og jeg har aldri hørt den versjonen før, but if you say so... Har du noe eksempel på en setning hvor littersister er brukt på den måten - jeg er oppriktig interessert...

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble også nysgjerrig, og søkte litt - og finner INGENTING på "litter sister". Derimot noe som kan tyde på at "little sister" kanskje er begrepet du mener... men da gjerne brukt om den usikre "lillesøsterhunden" som trenger å bygges opp litt uten den dominerende/kontrollerende storesøsteren tilstede. Som jo ikke helt høres ut som det du mener.

Men begrepene spiller vel mindre rolle enn de faktiske handlingene.... og hva man bør gjøre for å unngå problemene som hunder så nær i alder ofte byr på (og som var poenget også i den tråden jeg fant, der "little sister" ble brukt)..... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er strengt tatt engelsk "mitt" fag og "second language" - og jeg har aldri hørt den versjonen før, but if you say so... Har du noe eksempel på en setning hvor littersister er brukt på den måten - jeg er oppriktig interessert...

:)

Ja, jeg skjønner du er oppriktig intreressert :)

Litt OT dette, men kan nevne et eksempel :når jeg f.eks er nervøs for at Kayla skal droppe halen i ringen (hun har en "boring tail" som de kaller det), sier oppdretter "Do not worry, she probably want everyone to see that she is a littersister". Eller noe i den duren, nå er ikke engelsk "mitt" fag, heller ikke "second language", så pardon my english :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble også nysgjerrig, og søkte litt - og finner INGENTING på "litter sister". Derimot noe som kan tyde på at "little sister" kanskje er begrepet du mener... men da gjerne brukt om den usikre "lillesøsterhunden" som trenger å bygges opp litt uten den dominerende/kontrollerende storesøsteren tilstede. Som jo ikke helt høres ut som det du mener.

Men begrepene spiller vel mindre rolle enn de faktiske handlingene.... og hva man bør gjøre for å unngå problemene som hunder så nær i alder ofte byr på (og som var poenget også i den tråden jeg fant, der "little sister" ble brukt)..... :)

Dette ble til et lite mysterium. Jeg får ringe på en bekjent i England og spørre :)

Little sister, er hun nok ikke, i den betydningen du tenkte på, Akela. Den typen hund hun er svarer mer til den dominerende storesøsteren i kullet. Jeg vil ikke dermed si at hun er dominant, heller eplekjekk, som denne rasen ofte er som valp/unghund.

Back to topic:

Å ha to storvokste hunder tar mye plass. Plassmangel er ofte et tema, spesiellt siden vi har to barn som også skal ha plass i bilen f.eks. Disse bamsene i dertil store bur i stasjonsvognen, svarer til endel bagasje på taket;) Huset har vi vokst i på 1-2-3, så nå har vi kjøpt oss et større og mer tilpasset hus for hundehold og familieliv. (Noe som var planlagt da vi skaffet Kayla). De krever mye økonomisk også. Valper og unghunder spiser en god del i løpet av en mnd. Vi handler fôr hos en annen oppdretter og får det meget billig ift butikkpris. Samtidig går det med endel til tyggebein, ekstra bånd, ja resten av lista er lang den også:)

Den gangen vi hadde to jevngamle hunder sist, var da vi hadde Rotweiler tispe og Am.staff.terrier hann. Det var noe mer arbeid, faktisk, da det er to forskjellige raser med mye mer motor enn AA. Mentalt er de mye like disse rasene, så treningen ift til det var noe av det samme, men utfordringen var større med to forskjellige raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...