Gå til innhold
Hundesonen.no

Om det å ha to hunder med liten alderforskjell


Bee

Recommended Posts

Hei,

På oppfordring fra et par brukere tenkte jeg å dele litt erfaring om hvordan hverdagen er når man har to hunder med liten aldersforskjell. Ettersom den andre tråden om emnet utartet seg til en mer myndetråd, strarter jeg like gjerne en ny. Dere andre som har vært/er i samme situasjon, kom gjerne med innspill dere også :)

Vi eier American Akita (AA) tisper. Har to stk som skiller 6,5 mnd i alder. Mia (eldste) er nå snart 13 mnd og Kayla (yngste) er 6,5 mnd. Da vi fikk Kayla var Mia rundt regnet 8,5 mnd. Vi var forberedt på MYE jobb. Dere kan jo bare tenkte dere hvordan det er å ha en liten valp i stor kropp og så få en 9 uker gammel engelsk hooligan som ikke eide manerer. Hun var verre å få husren, selv om samme metoder ble brukt. (Uten å gå videre inn på det *spare tid -jobben venter*). Kayla er det engelskmenn kaller "Littersister", hun forsvarte leker, mat, knurret om det ikke passet henne å bli båret ned trappen etc etc. Samtidig hadde vi Mia som takk Gud er den snilleste hunden jeg noen gang har kjent. Jeg og samboer gjorde det slik at vi tok oss av en hund hver. Ettersom Mia alltid har diltet etter samboer, tok han seg av den videre treningen av henne og jeg tok ansvaret med Kayla i størst grad. På den tiden var jeg hjemme og hadde mye tid til dem begge, imens samboer var på jobb, men når kvelden kom gikk han tur med Mia og visa verca.

AA er en utfordrende rase og grunnen til at vi turte og begi oss ut på dette prosjektet er at vi begge har bred erfaring med hunder av slik type. Kan nevne at jeg selv har vokst opp i en hundegærn familie og har hatt hund så lenge jeg kan huske. Det være seg Schäfer, Rottweiler, Amstaff, elghund, New Found. og Labrador for å nevne litt av mangfoldet. Kayla er importert fra UK med tanke på show/senere avl og kos. Det rette kullet med spennende linjekombinasjon dukket opp og vi hadde mye kontakt med oppdretter før vi bestemte oss. AA er ikke kjent for å like andre av samme kjønn, derfor valgte vi og la de vokse opp sammen og slik prøve og få de til å gå sammen som voksne også. Som sagt, så gjort :)

Hverdagen fløy bokstavelig talt de første månedene. Vi kunne jo brukt mindre tid på hundene, som jeg vet andre gjør, men jeg er veldig opptatt av å gjøre det rett. Kayla trengte mye for å bli kvitt eplekjekkheten sin og nå er det helt borte. Det er så herlig å se at trening gir resultater, det skal jeg love dere. Kayla er veldig knyttet til meg og jeg er like mye knyttet til henne. Mia og Kayla går enormt bra sammen -ennå! Ettersom de er så jevngamle kommer de antagelsigvis alltid til å småkjekkle litt om rollen som "top bitch" i framtiden, men hittill har Mia vært en stille sjef. Av den typen som lar være å knurre, men viser på andre måter at "hei -jeg er eldst". Da Kayla bet som verst i tannfellingsperioden, gikk hun heller unnna og vendte det andre kinnet til. Jeg tror også Mia har mye av kreditten for at Kayla er den hun er i dag også.

Hos oss har overgangen gått over all forventning, forholdene tatt i betraktnig, men jeg vil ikke anbefale noen med for lite ergaring å gjøre samme stunt. Du MÅ være dedikert og skjønne hva du driver med. Ikke bare må du ha nok tid, men også nok kunnnskaper om det å oppdra to unghunder. De vil være i en eller annen fase, på forskjellige stadier begge to og det kan være en utfordring. jeg har selv sittet om kvelden og bare "Hjelpes meg, hvilket arbeid". Men nå som Kayla har vokst seg større -OG tryggere/snillere koser vi oss glugg ihjel!

Skal skrive litt til senere i dag, men akkurat nå må jeg lufte to unghunder før jeg drar avsted :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kayla er det engelskmenn kaller "Littersister", hun forsvarte leker, mat, knurret om det ikke passet henne å bli båret ned trappen etc etc.

Takk for innspill om hvordan det kan oppleves å ha to ganske jevngamle hunder sammen. Får jeg bare spørre om en ting, hva mener du med at engelskmenn kaller det "littersister"? - "Littersister" betyr KULLSØSTER (altså en søster født i samme kull...), og jeg har aldri tidligere sett at det ligger andre "atferdsmessige" betraktninger i den termen? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill om hvordan det kan oppleves å ha to ganske jevngamle hunder sammen. Får jeg bare spørre om en ting, hva mener du med at engelskmenn kaller det "littersister"? - "Littersister" betyr KULLSØSTER (altså en søster født i samme kull...), og jeg har aldri tidligere sett at det ligger andre "atferdsmessige" betraktninger i den termen? Eller?

Beklager Lotta, det skulle stått "The littersister", for å gjøre det mer forståelig, selv om "littersister" er den måten det omtales. I adferdsammenheng har jeg hørt flere engelskmenn omtale hunder på den måte, i "vårt miljø" er det vanlig i alle fall. Hvordan det er i Greyhoundmiljøet aner jeg derimot ikke, men er klar over den direkte oversettelsen. På engelsk kommer mye an på settingen. Kommer ikke på noe annet eksempel akkurat nå, men kan nevne f.eks at de kaller hannhunder for "Dog", men samtidig hund for "Dog"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager Lotta, det skulle stått "The littersister", for å gjøre det mer forståelig, selv om "littersister" er den måten det omtales. I adferdsammenheng har jeg hørt flere engelskmenn omtale hunder på den måte, i "vårt miljø" er det vanlig i alle fall. Hvordan det er i Greyhoundmiljøet aner jeg derimot ikke, men er klar over den direkte oversettelsen. På engelsk kommer mye an på settingen. Kommer ikke på noe annet eksempel akkurat nå, men kan nevne f.eks at de kaller hannhunder for "Dog", men samtidig hund for "Dog"...

Nå er strengt tatt engelsk "mitt" fag og "second language" - og jeg har aldri hørt den versjonen før, but if you say so... Har du noe eksempel på en setning hvor littersister er brukt på den måten - jeg er oppriktig interessert...

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble også nysgjerrig, og søkte litt - og finner INGENTING på "litter sister". Derimot noe som kan tyde på at "little sister" kanskje er begrepet du mener... men da gjerne brukt om den usikre "lillesøsterhunden" som trenger å bygges opp litt uten den dominerende/kontrollerende storesøsteren tilstede. Som jo ikke helt høres ut som det du mener.

Men begrepene spiller vel mindre rolle enn de faktiske handlingene.... og hva man bør gjøre for å unngå problemene som hunder så nær i alder ofte byr på (og som var poenget også i den tråden jeg fant, der "little sister" ble brukt)..... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er strengt tatt engelsk "mitt" fag og "second language" - og jeg har aldri hørt den versjonen før, but if you say so... Har du noe eksempel på en setning hvor littersister er brukt på den måten - jeg er oppriktig interessert...

:)

Ja, jeg skjønner du er oppriktig intreressert :)

Litt OT dette, men kan nevne et eksempel :når jeg f.eks er nervøs for at Kayla skal droppe halen i ringen (hun har en "boring tail" som de kaller det), sier oppdretter "Do not worry, she probably want everyone to see that she is a littersister". Eller noe i den duren, nå er ikke engelsk "mitt" fag, heller ikke "second language", så pardon my english :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble også nysgjerrig, og søkte litt - og finner INGENTING på "litter sister". Derimot noe som kan tyde på at "little sister" kanskje er begrepet du mener... men da gjerne brukt om den usikre "lillesøsterhunden" som trenger å bygges opp litt uten den dominerende/kontrollerende storesøsteren tilstede. Som jo ikke helt høres ut som det du mener.

Men begrepene spiller vel mindre rolle enn de faktiske handlingene.... og hva man bør gjøre for å unngå problemene som hunder så nær i alder ofte byr på (og som var poenget også i den tråden jeg fant, der "little sister" ble brukt)..... :)

Dette ble til et lite mysterium. Jeg får ringe på en bekjent i England og spørre :)

Little sister, er hun nok ikke, i den betydningen du tenkte på, Akela. Den typen hund hun er svarer mer til den dominerende storesøsteren i kullet. Jeg vil ikke dermed si at hun er dominant, heller eplekjekk, som denne rasen ofte er som valp/unghund.

Back to topic:

Å ha to storvokste hunder tar mye plass. Plassmangel er ofte et tema, spesiellt siden vi har to barn som også skal ha plass i bilen f.eks. Disse bamsene i dertil store bur i stasjonsvognen, svarer til endel bagasje på taket;) Huset har vi vokst i på 1-2-3, så nå har vi kjøpt oss et større og mer tilpasset hus for hundehold og familieliv. (Noe som var planlagt da vi skaffet Kayla). De krever mye økonomisk også. Valper og unghunder spiser en god del i løpet av en mnd. Vi handler fôr hos en annen oppdretter og får det meget billig ift butikkpris. Samtidig går det med endel til tyggebein, ekstra bånd, ja resten av lista er lang den også:)

Den gangen vi hadde to jevngamle hunder sist, var da vi hadde Rotweiler tispe og Am.staff.terrier hann. Det var noe mer arbeid, faktisk, da det er to forskjellige raser med mye mer motor enn AA. Mentalt er de mye like disse rasene, så treningen ift til det var noe av det samme, men utfordringen var større med to forskjellige raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...