Gå til innhold
Hundesonen.no

Om det å ha to hunder med liten alderforskjell


Bee

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

På oppfordring fra et par brukere tenkte jeg å dele litt erfaring om hvordan hverdagen er når man har to hunder med liten aldersforskjell. Ettersom den andre tråden om emnet utartet seg til en mer myndetråd, strarter jeg like gjerne en ny. Dere andre som har vært/er i samme situasjon, kom gjerne med innspill dere også :)

Vi eier American Akita (AA) tisper. Har to stk som skiller 6,5 mnd i alder. Mia (eldste) er nå snart 13 mnd og Kayla (yngste) er 6,5 mnd. Da vi fikk Kayla var Mia rundt regnet 8,5 mnd. Vi var forberedt på MYE jobb. Dere kan jo bare tenkte dere hvordan det er å ha en liten valp i stor kropp og så få en 9 uker gammel engelsk hooligan som ikke eide manerer. Hun var verre å få husren, selv om samme metoder ble brukt. (Uten å gå videre inn på det *spare tid -jobben venter*). Kayla er det engelskmenn kaller "Littersister", hun forsvarte leker, mat, knurret om det ikke passet henne å bli båret ned trappen etc etc. Samtidig hadde vi Mia som takk Gud er den snilleste hunden jeg noen gang har kjent. Jeg og samboer gjorde det slik at vi tok oss av en hund hver. Ettersom Mia alltid har diltet etter samboer, tok han seg av den videre treningen av henne og jeg tok ansvaret med Kayla i størst grad. På den tiden var jeg hjemme og hadde mye tid til dem begge, imens samboer var på jobb, men når kvelden kom gikk han tur med Mia og visa verca.

AA er en utfordrende rase og grunnen til at vi turte og begi oss ut på dette prosjektet er at vi begge har bred erfaring med hunder av slik type. Kan nevne at jeg selv har vokst opp i en hundegærn familie og har hatt hund så lenge jeg kan huske. Det være seg Schäfer, Rottweiler, Amstaff, elghund, New Found. og Labrador for å nevne litt av mangfoldet. Kayla er importert fra UK med tanke på show/senere avl og kos. Det rette kullet med spennende linjekombinasjon dukket opp og vi hadde mye kontakt med oppdretter før vi bestemte oss. AA er ikke kjent for å like andre av samme kjønn, derfor valgte vi og la de vokse opp sammen og slik prøve og få de til å gå sammen som voksne også. Som sagt, så gjort :)

Hverdagen fløy bokstavelig talt de første månedene. Vi kunne jo brukt mindre tid på hundene, som jeg vet andre gjør, men jeg er veldig opptatt av å gjøre det rett. Kayla trengte mye for å bli kvitt eplekjekkheten sin og nå er det helt borte. Det er så herlig å se at trening gir resultater, det skal jeg love dere. Kayla er veldig knyttet til meg og jeg er like mye knyttet til henne. Mia og Kayla går enormt bra sammen -ennå! Ettersom de er så jevngamle kommer de antagelsigvis alltid til å småkjekkle litt om rollen som "top bitch" i framtiden, men hittill har Mia vært en stille sjef. Av den typen som lar være å knurre, men viser på andre måter at "hei -jeg er eldst". Da Kayla bet som verst i tannfellingsperioden, gikk hun heller unnna og vendte det andre kinnet til. Jeg tror også Mia har mye av kreditten for at Kayla er den hun er i dag også.

Hos oss har overgangen gått over all forventning, forholdene tatt i betraktnig, men jeg vil ikke anbefale noen med for lite ergaring å gjøre samme stunt. Du MÅ være dedikert og skjønne hva du driver med. Ikke bare må du ha nok tid, men også nok kunnnskaper om det å oppdra to unghunder. De vil være i en eller annen fase, på forskjellige stadier begge to og det kan være en utfordring. jeg har selv sittet om kvelden og bare "Hjelpes meg, hvilket arbeid". Men nå som Kayla har vokst seg større -OG tryggere/snillere koser vi oss glugg ihjel!

Skal skrive litt til senere i dag, men akkurat nå må jeg lufte to unghunder før jeg drar avsted :)

Skrevet

Kayla er det engelskmenn kaller "Littersister", hun forsvarte leker, mat, knurret om det ikke passet henne å bli båret ned trappen etc etc.

Takk for innspill om hvordan det kan oppleves å ha to ganske jevngamle hunder sammen. Får jeg bare spørre om en ting, hva mener du med at engelskmenn kaller det "littersister"? - "Littersister" betyr KULLSØSTER (altså en søster født i samme kull...), og jeg har aldri tidligere sett at det ligger andre "atferdsmessige" betraktninger i den termen? Eller?

Skrevet

Takk for innspill om hvordan det kan oppleves å ha to ganske jevngamle hunder sammen. Får jeg bare spørre om en ting, hva mener du med at engelskmenn kaller det "littersister"? - "Littersister" betyr KULLSØSTER (altså en søster født i samme kull...), og jeg har aldri tidligere sett at det ligger andre "atferdsmessige" betraktninger i den termen? Eller?

Beklager Lotta, det skulle stått "The littersister", for å gjøre det mer forståelig, selv om "littersister" er den måten det omtales. I adferdsammenheng har jeg hørt flere engelskmenn omtale hunder på den måte, i "vårt miljø" er det vanlig i alle fall. Hvordan det er i Greyhoundmiljøet aner jeg derimot ikke, men er klar over den direkte oversettelsen. På engelsk kommer mye an på settingen. Kommer ikke på noe annet eksempel akkurat nå, men kan nevne f.eks at de kaller hannhunder for "Dog", men samtidig hund for "Dog"...

Skrevet

Beklager Lotta, det skulle stått "The littersister", for å gjøre det mer forståelig, selv om "littersister" er den måten det omtales. I adferdsammenheng har jeg hørt flere engelskmenn omtale hunder på den måte, i "vårt miljø" er det vanlig i alle fall. Hvordan det er i Greyhoundmiljøet aner jeg derimot ikke, men er klar over den direkte oversettelsen. På engelsk kommer mye an på settingen. Kommer ikke på noe annet eksempel akkurat nå, men kan nevne f.eks at de kaller hannhunder for "Dog", men samtidig hund for "Dog"...

Nå er strengt tatt engelsk "mitt" fag og "second language" - og jeg har aldri hørt den versjonen før, but if you say so... Har du noe eksempel på en setning hvor littersister er brukt på den måten - jeg er oppriktig interessert...

:)

Skrevet

Jeg ble også nysgjerrig, og søkte litt - og finner INGENTING på "litter sister". Derimot noe som kan tyde på at "little sister" kanskje er begrepet du mener... men da gjerne brukt om den usikre "lillesøsterhunden" som trenger å bygges opp litt uten den dominerende/kontrollerende storesøsteren tilstede. Som jo ikke helt høres ut som det du mener.

Men begrepene spiller vel mindre rolle enn de faktiske handlingene.... og hva man bør gjøre for å unngå problemene som hunder så nær i alder ofte byr på (og som var poenget også i den tråden jeg fant, der "little sister" ble brukt)..... :)

Skrevet

Nå er strengt tatt engelsk "mitt" fag og "second language" - og jeg har aldri hørt den versjonen før, but if you say so... Har du noe eksempel på en setning hvor littersister er brukt på den måten - jeg er oppriktig interessert...

:)

Ja, jeg skjønner du er oppriktig intreressert :)

Litt OT dette, men kan nevne et eksempel :når jeg f.eks er nervøs for at Kayla skal droppe halen i ringen (hun har en "boring tail" som de kaller det), sier oppdretter "Do not worry, she probably want everyone to see that she is a littersister". Eller noe i den duren, nå er ikke engelsk "mitt" fag, heller ikke "second language", så pardon my english :)

Skrevet

Jeg ble også nysgjerrig, og søkte litt - og finner INGENTING på "litter sister". Derimot noe som kan tyde på at "little sister" kanskje er begrepet du mener... men da gjerne brukt om den usikre "lillesøsterhunden" som trenger å bygges opp litt uten den dominerende/kontrollerende storesøsteren tilstede. Som jo ikke helt høres ut som det du mener.

Men begrepene spiller vel mindre rolle enn de faktiske handlingene.... og hva man bør gjøre for å unngå problemene som hunder så nær i alder ofte byr på (og som var poenget også i den tråden jeg fant, der "little sister" ble brukt)..... :)

Dette ble til et lite mysterium. Jeg får ringe på en bekjent i England og spørre :)

Little sister, er hun nok ikke, i den betydningen du tenkte på, Akela. Den typen hund hun er svarer mer til den dominerende storesøsteren i kullet. Jeg vil ikke dermed si at hun er dominant, heller eplekjekk, som denne rasen ofte er som valp/unghund.

Back to topic:

Å ha to storvokste hunder tar mye plass. Plassmangel er ofte et tema, spesiellt siden vi har to barn som også skal ha plass i bilen f.eks. Disse bamsene i dertil store bur i stasjonsvognen, svarer til endel bagasje på taket;) Huset har vi vokst i på 1-2-3, så nå har vi kjøpt oss et større og mer tilpasset hus for hundehold og familieliv. (Noe som var planlagt da vi skaffet Kayla). De krever mye økonomisk også. Valper og unghunder spiser en god del i løpet av en mnd. Vi handler fôr hos en annen oppdretter og får det meget billig ift butikkpris. Samtidig går det med endel til tyggebein, ekstra bånd, ja resten av lista er lang den også:)

Den gangen vi hadde to jevngamle hunder sist, var da vi hadde Rotweiler tispe og Am.staff.terrier hann. Det var noe mer arbeid, faktisk, da det er to forskjellige raser med mye mer motor enn AA. Mentalt er de mye like disse rasene, så treningen ift til det var noe av det samme, men utfordringen var større med to forskjellige raser.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...