Gå til innhold
Hundesonen.no

Lek/drakamp som belønning


Nina

Recommended Posts

Hvis man bruker drakamp som belønning, hvordan skal man da avslutte uten å måtte bryte opp munnen til hunden eller bestikke hunden?

Det samme med f.eks en ball, hvordan er den beste måten å lære hunden til å gi fra seg ballen frivillig på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bytte? I drakamp skulle jeg ønske jeg hadde muligheten til å tvinge den ut av munnen hans noen ganger, sånn bare for å kjøre han opp enda mer, men desverre er det fysisk umulig uten å skade hunden :D

" Takk" har han lært ved hjelp av byttemetoden, og den sitter som et skudd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bytte mot hva? Gobit eller en annen leke?

Jeg tenkte at jeg skulle redusere gobitebruken(kastrert hund som legger fort på seg osv) og heller bruke leke/drakamp som belønning(det er vel så effektivt), men det er litt vanskelig når jeg uansett må bruke gobit for å få han til å slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah..ok.. .Men har du lært inn "takk" med bytting så betyr ikke det at du må bytte hver gang. Du kan jo bytte et par ganger med anne leke og så beholde begge? Alternativt går det sikkert ann å straffe den til å slippe, men det har jeg bare prøvd med lille JRT og det gikk heller dårlig.. Han slapp ikke uansett om han fikk vondt han :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier enten slipp, eller ferdig som jeg sier når jeg avslutter lek. Har lært han ferdig fordi at han skal kunne ha en "av og på knapp", så roer han seg ned med en gang jeg sier ferdig. :D

Hvordan har du lært han det?

Har også tenkt på noe slikt, men jeg har litt vanskelig for å få det til å fungere i praksis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan?

På min måtelig - til lite kamp-interesserte hund, fungerte det f.eks helt knall å bli passiv midt i leken, for så å hurtig belønne med aktivitet igjen med en gang hun slapp (hadde da på forhånd bygget opp kamp-lyst med masse 1-0 til hunden) . La på kommando "takk" i det øyeblikket hun slapp tauet og belønnet umiddelbart med fornyet aktivitet. Er dette noe som kan overføres til en hund med litt mer kamp-instinkt, tru? Kanskje man må vær litt stri og ha is i magen og vente til hunden slipper frivillig, og så belønne umiddelbart. Tror det er veldig avgjørende at man virkelig forholder seg passiv og passer på at det ikke er liv, overhodet, i tauet/filla. Å fremstå som HELT passiv er kanskje ikke så veldig enkelt med en overmåte kamp-lysten hund, men...

Kan dette være en mulig innfallsvinkel for dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være mulig, men jeg tror han bare vil fortsette å dra hvis jeg blir helt passiv, hunden min synes drakamp er verdens beste belønning. Får teste det ut. Men hvis han ikke slipper så belønner han jo seg selv ved å stå å dra i tau-knuten selv om jeg er passiv(for det var vel ikke meningen at jeg skulle slippe tauet når jeg ble passiv?), skal jeg da gjøre noe eller bare vente til han slipper og dermed sette igang leken igjen for å belønne at han slapp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv! :D

Men husk å korte inn tauet så godt du klarer. Stivne i kroppen og ikke la armene dine gi etter for kampen. Hold gjerne leka så tett inntil kroppen din så godt du evner sånn at han får minst mulig igjen for å kampe mens du er passiv.

Og ja, du venter, og så blir aktiv igjen med en eneste gang han slipper. Bruk gjerne et ord eller en lyd som forteller han at leken er igang igjen. Selv bruker jeg "JA!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bli helt passiv fungerte utrolig godt på min fanatiske border collie (eller mine fanatiske border collier, kan jeg vel heller si). Jeg ble helt passiv, ventet, ventet ventet, fulgte etter han så han ikke hadde noe å dra imot med, og med en gang han slapp, klikket jeg og begynte leken igjen. Varierte med å kaste ball når han slapp, det gikk også greit. Tok litt tid, men han fikk en knallsikker slipp.

Felix har og en sikker slipp, men jeg må innrømme at jeg ikke er helt sikker på hvordan jeg fikk det til? hm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har gjort det på samme måte som de andre her. Leker, blir plutselig passiv, hunden syns ikke leka er noe morsom når jeg ikke er med på leken og slipper (jeg gir slippkommando rett før jeg ser hun skal slippe), med en gang hun slipper starter jeg leken igjen eller kaster en annen ball/leke som belønning for å slippe den først. Men nå har jeg som belgerac en lite til middels gjennstandsinteressert hund, så jeg vet ikke hvordan det funker med en hund som har stor gjenstandsinteresse. Jeg har ihvertfall fått en fin slipp-kommando på den måten. Hunden min er i utgangsunktet uinteressert i gjenstander, men elsker å leke med meg. Men blir kanskje litt lettere da siden det er jeg som er det morsjomme og leka bare er ett middel for å få leke med meg? Men det er jo bare å prøve og ha tolmodighet.

Jeg vet om folk som bruker to f.eks. tennisballer også. Og når hunden kommer inn med den ene kaster de den andre. De har ihvertfall fått en god slippkommando på den måten også. Du får prøve deg frem og se hva som funker for dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en periode gjort det samme med Loke..men det tar for lang tid..Han slipper ikke fort nok på den måten desverre. Måtte bruke år og dag for å få han til å slippe de 20 første gangene og han ble aldri voldsomt rask så vi bare bytter :D Men han er av typen som synes at bare det å klare å vippe meg noen milligrader i en retning er rasende festlig da :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har en periode gjort det samme med Loke..men det tar for lang tid..Han slipper ikke fort nok på den måten desverre. Måtte bruke år og dag for å få han til å slippe de 20 første gangene og han ble aldri voldsomt rask så vi bare bytter :D Men han er av typen som synes at bare det å klare å vippe meg noen milligrader i en retning er rasende festlig da :rolleyes:

Ikke sant. Hunder er forskjellige og da må man jo selvfølgelig bruke forskjellige metoder. Funker det ikke må man finne på noe annet. Men samtidig må man prøve tilstrekkelig lenge før man vet at en metode ikke funker (sier ikke at du ikke har gjort det alså, tenkte ikke på deg). Enkelte har det med å bytte måter å gjøre ting på/trene på så ofte at bikkja ikke klarer å henge med. Man må nesten ha litt tolmodighet også.

Men det går vel fin å lære inn en slipp kommando ved å bytte også? Jeg ser for meg at det kan funke å si slipp hver gang man bytter (i det hunden slipper ballen for å hente den neste) og etter hvert (gradvis) venter man til hunden har sluppet den første ballen før man kaster den neste, så sier man slipp mens hunden har den første ballen i munnen og belønner den for å slippe på kommando med den neste ballen. Superraskt fortalt :( hvis noen fikk noe fornuftig ut av det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen.

Prøvde å stå helt passiv, og som jeg tippet så hadde jeg et stk dvergschnauzer hengede i tauknuten en god stund etter at jeg stilte meg opp passiv. Men tro det eller ei, han slapp fortere og fortere for hver gang jeg stilte meg opp passiv, han forstod at det ble mer artig å slippe for da begynte lekinga igjen.

Men slik kan jeg ikke fortsette resten av tiden(å begynne å leke med en gang han slipper), da kommer jeg jo ingen vei med selve treningen. Bør jeg begynne å sette på en slipp-kommando og belønne mindre og mindre, gradvis ta vekk belønningen for slipp-kommandoen? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra! :D

Du bør begynne å sette på slipp-kommando nå. Si "slipp" med en gang han slipper frivillig, og sørg for mange vellykkede repetisjoner av det før du begynner å si slipp mens han drar.

Når du etterhvert skal begynne å strekke ut tiden før du setter igang ny lek, kan du f.eks etter en bra "slipp" forte deg å putte leka i lomma eller gjemme den bak ryggen. Be hunden om en super-enkel øvelse, f.eks sitt, og hvis han setter seg så skynd deg å ta frem leka igjen og gi full fest :icon_fun:

Og sånn kan du gradvis jobbe deg fram. Noen ganger be om en øvelse, andre ganger be om flere øvelser etter hverandre.

Med en slik guts på dra-kamp som denne hunden høres ut til å ha, tipper jeg du har hunden i din hule hånd om ikke lang tid B)

Husk å ikke gi han en eneste kamp gratis heretter :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Passivitet funker dårlig her dersom jeg og hunden holder i hver vår ende - da blir det bevegelse uansett hvor daff man selv er og bikkja kan fortsette i evigheter...

Jeg bruker imidlertid å ta grep helt inne ved hundekjeften og dra hund og gjenstand inn mot beinet mitt og støtter hånda der for å holde den stille. Fungerer strålende for oss...

Ellers ble jeg anbefalt på et kurs nylig å ikke drive med for mye bytting leke/godbit ved drakamp. Ifølge instruktøren ville det på sikt forringe drakampens verdi, ettersom det hele får en veldig "rolig" avslutning. Hunden skal hige veldig etter gjenstanden når drakampen er slutt, og hun mente det faktisk var bedre om man måtte bende opp kjeften til bikkja enn å gjøre det til en vane å bytte med godbit.

Har aldri tenkt sånn på det før, men en interessant tanke... Jeg merker jo selv at min hund blir mer intens i fortsettelsen dersom jeg "stjeler" gjenstanden enn når hun slipper den i bytte mot godbit...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg antagelig misforstått noe her siden jeg ikke skjønner at det skal være noe problem å avslutte en drakamp-lek. Er det ikke bare å slutte å dra i din ende da?

Skjønner derimot problemet om det gjelder å få hunden til å avlevere et "bytte" den har funnet ute. Dette kan være vanskelig å hanskes med og vanskelig å trene på også. Tror de fleste hunder ser på noe de har "funnet" som mer "verdifullt" enn de godbitene de får hjemme eller under trening. Selv har jeg måttet ty til tvang for å lære de å gi slipp. Det er jo ikke alt man vil de skal sette i seg av bein etc som de finner ute heller - og å bytte til noe jeg synes må være bedre funker ikke i disse tilfellene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Passivitet funker dårlig her dersom jeg og hunden holder i hver vår ende - da blir det bevegelse uansett hvor daff man selv er og bikkja kan fortsette i evigheter...

Jeg bruker imidlertid å ta grep helt inne ved hundekjeften og dra hund og gjenstand inn mot beinet mitt og støtter hånda der for å holde den stille. Fungerer strålende for oss...

Ellers ble jeg anbefalt på et kurs nylig å ikke drive med for mye bytting leke/godbit ved drakamp. Ifølge instruktøren ville det på sikt forringe drakampens verdi, ettersom det hele får en veldig "rolig" avslutning. Hunden skal hige veldig etter gjenstanden når drakampen er slutt, og hun mente det faktisk var bedre om man måtte bende opp kjeften til bikkja enn å gjøre det til en vane å bytte med godbit.

Har aldri tenkt sånn på det før, men en interessant tanke... Jeg merker jo selv at min hund blir mer intens i fortsettelsen dersom jeg "stjeler" gjenstanden enn når hun slipper den i bytte mot godbit...

Det der har jeg hørt før! Og jeg merker det på Loke... :) Det er derfor det irriterer meg grenseløst at det ikke er mulig å vinne leken fra Loke. De gangene han bytter grep og mister taket så sniker jeg meg til å rappe den fra han, men ellers har jeg ikke nubbtjangs til å hverken bende opp noen hundekjeft eller røske den til meg på ærlig vis <_< kanskje jeg skal prøve det knetipset ditt? Det å holde hånden helt nære kjeften hans kommer til å gjøre vondt *grue seg*

Edit: Pingu, min forrige hund byttet en tørrfòr kule mot en mars sjokolade han fant, Loke byttet grillet kyllingbein mot Frolic sist for 2 dager siden. det er pga slike situasjoner jeg lære bikkja å bytte når det kommer til mat. Jeg innbiller den at det jeg har ALLTID er bedre enn det den har. Skulle jeg røsket det de fant av mat ut av munnen på de så hadde Loke aldri i verden vist meg at han hadde funnet det kyllingbeinet, han hadde gjort som de andre hunden jeg ser: gjemt seg unna og tyggd som bare f** , finner`n er vinner`n i dyreverden vet du :)

Angående drakamp så har kanskje din hund litt mindre kamplyst? Det er forskjell på hunder. Min lille JRT hang i dørhåndtaket en halvtime fordi jeg hadde hengt opp leken hans der.. Men jeg liker de sånn da;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å "bytte" med godbit bruker ikke vi, men vi bruker derimot en alldeles glimrende slippkommando som er lært inn i andre situasjoner enn drakampen. Veldig greit.

Slipp'en er en ordre, som SKAL lystres - da vanker det ofte godbit, eller ikke, det vet de aldri, og selv om den er lystbetonet trent inn, så er de egentlig motvillige når de slipper... poenget er at de slipper raskt, gjerne vil ha gjenstanden mer, men på grunn av måten slipp'en er trent inn på så er de likevel kjappe med å "glemme" drakamp og så glede seg til eventuell godbit - en sterk forventning, det også.

De vet aldri om vi fortsetter drakampen, eller om det er slutt for da. Det blir også et spenningsmoment.

Og slippkommandoen trente vi ikke inn mot bytte - jeg trente den inn slik: Hunden hadde en "grei" gjenstand i munnen, jeg stod rett ved og slapp noen veldig gode godbiter i hodet på den, så den da begynte å spise dem istedet. Uten at jeg sa noe. Gjentok det noen ganger, og så begynte jeg å legge på kommandoen I DET de slapp den halvgode gjenstanden for å spise de supre godisene. Deretter øker man på. I treningsperioden så er godisene alltid veldig gode, alltid bedre enn det de har - med mat bytter man et kjedelig gammelt tyggebein mot rester av kyllingen jeg spiste til middag, for eksempel :)

Så øker man på. Fant vi en død fuglunge som skulle bæres bort, og hunden var i bånd, trente vi på liket også... mine godbiter var ferskere! Minsten, som kun er trent på denne måten, spytter dermed ut grillpølser som grillerne slenger igjen - og får nå igjen "bare" tørrfôr, og det er helt greit, nå som det "sitter".

Dermed har de heller ingen hang til å stikke av med noen som helst godsaker de finner ute, de kommer heller og ser hva jeg synes, om de får beholde det - eller om det er til å byttes inn.

For det kobles nok til et slags bytte, denne slippen. Men det andre kaller å "bytte" - slik jeg har sett det praktisert - blir for meg mer lokking, noen hunder blir avhengig av å SE at det er noe konkret de bytter mot, er det jeg synes å ha sett. Det har med timingen å gjøre, kanskje, og at man skal VIDERE - at det skal være en progresjon i innlæringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel Loke

Nå har jeg rottis og det har jeg hatt i mer enn 30 år. Ikke alle har hatt like mye kamplyst, men alt er jo relativt - så i forhold til mange andre raser vil jeg tro de ligger i øvre skikt. De er uansett hunder som elsker kampleker, men jeg har faktisk allikevel aldri hatt problemer med å avslutte en slik lek.

Tjener til din ære at hundene dine avgir ethvert bytte uten å mukke - men noen (deriblant meg) må slite litt mer for å oppnå det samme

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående drakamp så har kanskje din hund litt mindre kamplyst? Det er forskjell på hunder. Min lille JRT hang i dørhåndtaket en halvtime fordi jeg hadde hengt opp leken hans der.. Men jeg liker de sånn da;)

Det er godt mulig. Hun er ikke helt ekstrem, og er veldig styrbar både gjennom bytte, slippkommando og nevnte passivitetsmetode. Kamplysten hennes er nok til en viss grad "lært" også - den var måtelig som valp husker jeg, selv om vi nå kan snurre helikopter uten at hun antyder å slippe...

I den verste unghundperioden var hun imidlertid mye mindre føyelig (nektet å slippe, og fikk hun "vinne" var det en halvtime med æresrunder), og jeg måtte trene veldig bevisst og målrettet for å unngå konflikt rundt kampingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt mulig. Hun er ikke helt ekstrem, og er veldig styrbar både gjennom bytte, slippkommando og nevnte passivitetsmetode. Kamplysten hennes er nok til en viss grad "lært" også - den var måtelig som valp husker jeg, selv om vi nå kan snurre helikopter uten at hun antyder å slippe...

Den med kamplyst var rettet mot Pingu :) Men joda, jeg skjønner at jeg kanskje har gitt meg litt kjapt..Det er bare at når det tar eviglang tid å få dyret til å slippe og du trenger kortest mulig tid i mellom øvelse - belønning - øvelse, så er det så himla mye kjappere å bytte. Han har lært det relativt godt, dvs vi jobbet mye med det, men jeg fikk aldri den kontante spytte ut refleksen jeg er ute etter.Den ble alltid litt sånn:måååå jeg, mener du det...? Jeg har jo egentlig fått råd om å jobbe bare med lek en stund fremover for å ha et bedre våpen ovenfor vansklige miljøer (les:andre morsomme hunder) så kanskje det er en god tid å dra det frem igjenn på...

Akela: jeg har sett det du nevner jeg og. Trikset er å ha leverbitene i lomma frem til hunden slipper når hunden først har skjønt signalet. Ikke veive forann snuta med de for å få de til å slippe sokken til minsten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg antagelig misforstått noe her siden jeg ikke skjønner at det skal være noe problem å avslutte en drakamp-lek. Er det ikke bare å slutte å dra i din ende da?

For meg er det ikke like lett. Så lenge noen holder igjen(taubiten kan være knytet fast i vekken for den sags skyld) så drar han alt han orker hvis han er litt giret. Hvis jeg slipper så vinner han drakampen og blir ennå mer giret

Å "bytte" med godbit bruker ikke vi, men vi bruker derimot en alldeles glimrende slippkommando som er lært inn i andre situasjoner enn drakampen. Veldig greit.

Slipp'en er en ordre, som SKAL lystres - da vanker det ofte godbit, eller ikke, det vet de aldri, og selv om den er lystbetonet trent inn, så er de egentlig motvillige når de slipper... poenget er at de slipper raskt, gjerne vil ha gjenstanden mer, men på grunn av måten slipp'en er trent inn på så er de likevel kjappe med å "glemme" drakamp og så glede seg til eventuell godbit - en sterk forventning, det også.

De vet aldri om vi fortsetter drakampen, eller om det er slutt for da. Det blir også et spenningsmoment.

Og slippkommandoen trente vi ikke inn mot bytte - jeg trente den inn slik: Hunden hadde en "grei" gjenstand i munnen, jeg stod rett ved og slapp noen veldig gode godbiter i hodet på den, så den da begynte å spise dem istedet. Uten at jeg sa noe. Gjentok det noen ganger, og så begynte jeg å legge på kommandoen I DET de slapp den halvgode gjenstanden for å spise de supre godisene. Deretter øker man på. I treningsperioden så er godisene alltid veldig gode, alltid bedre enn det de har - med mat bytter man et kjedelig gammelt tyggebein mot rester av kyllingen jeg spiste til middag, for eksempel :)

Så øker man på. Fant vi en død fuglunge som skulle bæres bort, og hunden var i bånd, trente vi på liket også... mine godbiter var ferskere! Minsten, som kun er trent på denne måten, spytter dermed ut grillpølser som grillerne slenger igjen - og får nå igjen "bare" tørrfôr, og det er helt greit, nå som det "sitter".

Dermed har de heller ingen hang til å stikke av med noen som helst godsaker de finner ute, de kommer heller og ser hva jeg synes, om de får beholde det - eller om det er til å byttes inn.

For det kobles nok til et slags bytte, denne slippen. Men det andre kaller å "bytte" - slik jeg har sett det praktisert - blir for meg mer lokking, noen hunder blir avhengig av å SE at det er noe konkret de bytter mot, er det jeg synes å ha sett. Det har med timingen å gjøre, kanskje, og at man skal VIDERE - at det skal være en progresjon i innlæringen.

På den måten du sier, er det da på en måte å hjernevaske hunden til å tro at det du har er mye bedre enn hva hunden har funnet? Bytter du hver gang mot noe annet, eller tar du enkelte ganger fra hunden uten at den får noe igjen? Hele poenget med å bruke dra-kamp til belønning er å minke mengden på gobiter under treninga(kastrert hund og fare for overvekt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På den måten du sier, er det da på en måte å hjernevaske hunden til å tro at det du har er mye bedre enn hva hunden har funnet? Bytter du hver gang mot noe annet, eller tar du enkelte ganger fra hunden uten at den får noe igjen? Hele poenget med å bruke dra-kamp til belønning er å minke mengden på gobiter under treninga(kastrert hund og fare for overvekt)

Akela får svare for seg selv, men jeg opplever ikke å måtte tilby hunden noe som helst for å få henne til å slippe. Men hun får av og til en godbit i bytte, eller en ny runde lek. Og dette gjør jeg innimellom for å opprettholde forventningen om at det lønner seg å samarbeide med meg.

Må du vifte med godbiten foran nesa hver gang for at den skal slippe, har nok hunden egentlig ikke lært seg ordet "slipp"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...