Gå til innhold
Hundesonen.no

Lek/drakamp som belønning


Nina

Recommended Posts

Hvis man bruker drakamp som belønning, hvordan skal man da avslutte uten å måtte bryte opp munnen til hunden eller bestikke hunden?

Det samme med f.eks en ball, hvordan er den beste måten å lære hunden til å gi fra seg ballen frivillig på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bytte? I drakamp skulle jeg ønske jeg hadde muligheten til å tvinge den ut av munnen hans noen ganger, sånn bare for å kjøre han opp enda mer, men desverre er det fysisk umulig uten å skade hunden :D

" Takk" har han lært ved hjelp av byttemetoden, og den sitter som et skudd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bytte mot hva? Gobit eller en annen leke?

Jeg tenkte at jeg skulle redusere gobitebruken(kastrert hund som legger fort på seg osv) og heller bruke leke/drakamp som belønning(det er vel så effektivt), men det er litt vanskelig når jeg uansett må bruke gobit for å få han til å slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah..ok.. .Men har du lært inn "takk" med bytting så betyr ikke det at du må bytte hver gang. Du kan jo bytte et par ganger med anne leke og så beholde begge? Alternativt går det sikkert ann å straffe den til å slippe, men det har jeg bare prøvd med lille JRT og det gikk heller dårlig.. Han slapp ikke uansett om han fikk vondt han :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier enten slipp, eller ferdig som jeg sier når jeg avslutter lek. Har lært han ferdig fordi at han skal kunne ha en "av og på knapp", så roer han seg ned med en gang jeg sier ferdig. :D

Hvordan har du lært han det?

Har også tenkt på noe slikt, men jeg har litt vanskelig for å få det til å fungere i praksis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan?

På min måtelig - til lite kamp-interesserte hund, fungerte det f.eks helt knall å bli passiv midt i leken, for så å hurtig belønne med aktivitet igjen med en gang hun slapp (hadde da på forhånd bygget opp kamp-lyst med masse 1-0 til hunden) . La på kommando "takk" i det øyeblikket hun slapp tauet og belønnet umiddelbart med fornyet aktivitet. Er dette noe som kan overføres til en hund med litt mer kamp-instinkt, tru? Kanskje man må vær litt stri og ha is i magen og vente til hunden slipper frivillig, og så belønne umiddelbart. Tror det er veldig avgjørende at man virkelig forholder seg passiv og passer på at det ikke er liv, overhodet, i tauet/filla. Å fremstå som HELT passiv er kanskje ikke så veldig enkelt med en overmåte kamp-lysten hund, men...

Kan dette være en mulig innfallsvinkel for dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være mulig, men jeg tror han bare vil fortsette å dra hvis jeg blir helt passiv, hunden min synes drakamp er verdens beste belønning. Får teste det ut. Men hvis han ikke slipper så belønner han jo seg selv ved å stå å dra i tau-knuten selv om jeg er passiv(for det var vel ikke meningen at jeg skulle slippe tauet når jeg ble passiv?), skal jeg da gjøre noe eller bare vente til han slipper og dermed sette igang leken igjen for å belønne at han slapp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv! :D

Men husk å korte inn tauet så godt du klarer. Stivne i kroppen og ikke la armene dine gi etter for kampen. Hold gjerne leka så tett inntil kroppen din så godt du evner sånn at han får minst mulig igjen for å kampe mens du er passiv.

Og ja, du venter, og så blir aktiv igjen med en eneste gang han slipper. Bruk gjerne et ord eller en lyd som forteller han at leken er igang igjen. Selv bruker jeg "JA!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bli helt passiv fungerte utrolig godt på min fanatiske border collie (eller mine fanatiske border collier, kan jeg vel heller si). Jeg ble helt passiv, ventet, ventet ventet, fulgte etter han så han ikke hadde noe å dra imot med, og med en gang han slapp, klikket jeg og begynte leken igjen. Varierte med å kaste ball når han slapp, det gikk også greit. Tok litt tid, men han fikk en knallsikker slipp.

Felix har og en sikker slipp, men jeg må innrømme at jeg ikke er helt sikker på hvordan jeg fikk det til? hm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har gjort det på samme måte som de andre her. Leker, blir plutselig passiv, hunden syns ikke leka er noe morsom når jeg ikke er med på leken og slipper (jeg gir slippkommando rett før jeg ser hun skal slippe), med en gang hun slipper starter jeg leken igjen eller kaster en annen ball/leke som belønning for å slippe den først. Men nå har jeg som belgerac en lite til middels gjennstandsinteressert hund, så jeg vet ikke hvordan det funker med en hund som har stor gjenstandsinteresse. Jeg har ihvertfall fått en fin slipp-kommando på den måten. Hunden min er i utgangsunktet uinteressert i gjenstander, men elsker å leke med meg. Men blir kanskje litt lettere da siden det er jeg som er det morsjomme og leka bare er ett middel for å få leke med meg? Men det er jo bare å prøve og ha tolmodighet.

Jeg vet om folk som bruker to f.eks. tennisballer også. Og når hunden kommer inn med den ene kaster de den andre. De har ihvertfall fått en god slippkommando på den måten også. Du får prøve deg frem og se hva som funker for dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en periode gjort det samme med Loke..men det tar for lang tid..Han slipper ikke fort nok på den måten desverre. Måtte bruke år og dag for å få han til å slippe de 20 første gangene og han ble aldri voldsomt rask så vi bare bytter :D Men han er av typen som synes at bare det å klare å vippe meg noen milligrader i en retning er rasende festlig da :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har en periode gjort det samme med Loke..men det tar for lang tid..Han slipper ikke fort nok på den måten desverre. Måtte bruke år og dag for å få han til å slippe de 20 første gangene og han ble aldri voldsomt rask så vi bare bytter :D Men han er av typen som synes at bare det å klare å vippe meg noen milligrader i en retning er rasende festlig da :rolleyes:

Ikke sant. Hunder er forskjellige og da må man jo selvfølgelig bruke forskjellige metoder. Funker det ikke må man finne på noe annet. Men samtidig må man prøve tilstrekkelig lenge før man vet at en metode ikke funker (sier ikke at du ikke har gjort det alså, tenkte ikke på deg). Enkelte har det med å bytte måter å gjøre ting på/trene på så ofte at bikkja ikke klarer å henge med. Man må nesten ha litt tolmodighet også.

Men det går vel fin å lære inn en slipp kommando ved å bytte også? Jeg ser for meg at det kan funke å si slipp hver gang man bytter (i det hunden slipper ballen for å hente den neste) og etter hvert (gradvis) venter man til hunden har sluppet den første ballen før man kaster den neste, så sier man slipp mens hunden har den første ballen i munnen og belønner den for å slippe på kommando med den neste ballen. Superraskt fortalt :( hvis noen fikk noe fornuftig ut av det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen.

Prøvde å stå helt passiv, og som jeg tippet så hadde jeg et stk dvergschnauzer hengede i tauknuten en god stund etter at jeg stilte meg opp passiv. Men tro det eller ei, han slapp fortere og fortere for hver gang jeg stilte meg opp passiv, han forstod at det ble mer artig å slippe for da begynte lekinga igjen.

Men slik kan jeg ikke fortsette resten av tiden(å begynne å leke med en gang han slipper), da kommer jeg jo ingen vei med selve treningen. Bør jeg begynne å sette på en slipp-kommando og belønne mindre og mindre, gradvis ta vekk belønningen for slipp-kommandoen? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra! :D

Du bør begynne å sette på slipp-kommando nå. Si "slipp" med en gang han slipper frivillig, og sørg for mange vellykkede repetisjoner av det før du begynner å si slipp mens han drar.

Når du etterhvert skal begynne å strekke ut tiden før du setter igang ny lek, kan du f.eks etter en bra "slipp" forte deg å putte leka i lomma eller gjemme den bak ryggen. Be hunden om en super-enkel øvelse, f.eks sitt, og hvis han setter seg så skynd deg å ta frem leka igjen og gi full fest :icon_fun:

Og sånn kan du gradvis jobbe deg fram. Noen ganger be om en øvelse, andre ganger be om flere øvelser etter hverandre.

Med en slik guts på dra-kamp som denne hunden høres ut til å ha, tipper jeg du har hunden i din hule hånd om ikke lang tid B)

Husk å ikke gi han en eneste kamp gratis heretter :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Passivitet funker dårlig her dersom jeg og hunden holder i hver vår ende - da blir det bevegelse uansett hvor daff man selv er og bikkja kan fortsette i evigheter...

Jeg bruker imidlertid å ta grep helt inne ved hundekjeften og dra hund og gjenstand inn mot beinet mitt og støtter hånda der for å holde den stille. Fungerer strålende for oss...

Ellers ble jeg anbefalt på et kurs nylig å ikke drive med for mye bytting leke/godbit ved drakamp. Ifølge instruktøren ville det på sikt forringe drakampens verdi, ettersom det hele får en veldig "rolig" avslutning. Hunden skal hige veldig etter gjenstanden når drakampen er slutt, og hun mente det faktisk var bedre om man måtte bende opp kjeften til bikkja enn å gjøre det til en vane å bytte med godbit.

Har aldri tenkt sånn på det før, men en interessant tanke... Jeg merker jo selv at min hund blir mer intens i fortsettelsen dersom jeg "stjeler" gjenstanden enn når hun slipper den i bytte mot godbit...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg antagelig misforstått noe her siden jeg ikke skjønner at det skal være noe problem å avslutte en drakamp-lek. Er det ikke bare å slutte å dra i din ende da?

Skjønner derimot problemet om det gjelder å få hunden til å avlevere et "bytte" den har funnet ute. Dette kan være vanskelig å hanskes med og vanskelig å trene på også. Tror de fleste hunder ser på noe de har "funnet" som mer "verdifullt" enn de godbitene de får hjemme eller under trening. Selv har jeg måttet ty til tvang for å lære de å gi slipp. Det er jo ikke alt man vil de skal sette i seg av bein etc som de finner ute heller - og å bytte til noe jeg synes må være bedre funker ikke i disse tilfellene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Passivitet funker dårlig her dersom jeg og hunden holder i hver vår ende - da blir det bevegelse uansett hvor daff man selv er og bikkja kan fortsette i evigheter...

Jeg bruker imidlertid å ta grep helt inne ved hundekjeften og dra hund og gjenstand inn mot beinet mitt og støtter hånda der for å holde den stille. Fungerer strålende for oss...

Ellers ble jeg anbefalt på et kurs nylig å ikke drive med for mye bytting leke/godbit ved drakamp. Ifølge instruktøren ville det på sikt forringe drakampens verdi, ettersom det hele får en veldig "rolig" avslutning. Hunden skal hige veldig etter gjenstanden når drakampen er slutt, og hun mente det faktisk var bedre om man måtte bende opp kjeften til bikkja enn å gjøre det til en vane å bytte med godbit.

Har aldri tenkt sånn på det før, men en interessant tanke... Jeg merker jo selv at min hund blir mer intens i fortsettelsen dersom jeg "stjeler" gjenstanden enn når hun slipper den i bytte mot godbit...

Det der har jeg hørt før! Og jeg merker det på Loke... :) Det er derfor det irriterer meg grenseløst at det ikke er mulig å vinne leken fra Loke. De gangene han bytter grep og mister taket så sniker jeg meg til å rappe den fra han, men ellers har jeg ikke nubbtjangs til å hverken bende opp noen hundekjeft eller røske den til meg på ærlig vis <_< kanskje jeg skal prøve det knetipset ditt? Det å holde hånden helt nære kjeften hans kommer til å gjøre vondt *grue seg*

Edit: Pingu, min forrige hund byttet en tørrfòr kule mot en mars sjokolade han fant, Loke byttet grillet kyllingbein mot Frolic sist for 2 dager siden. det er pga slike situasjoner jeg lære bikkja å bytte når det kommer til mat. Jeg innbiller den at det jeg har ALLTID er bedre enn det den har. Skulle jeg røsket det de fant av mat ut av munnen på de så hadde Loke aldri i verden vist meg at han hadde funnet det kyllingbeinet, han hadde gjort som de andre hunden jeg ser: gjemt seg unna og tyggd som bare f** , finner`n er vinner`n i dyreverden vet du :)

Angående drakamp så har kanskje din hund litt mindre kamplyst? Det er forskjell på hunder. Min lille JRT hang i dørhåndtaket en halvtime fordi jeg hadde hengt opp leken hans der.. Men jeg liker de sånn da;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å "bytte" med godbit bruker ikke vi, men vi bruker derimot en alldeles glimrende slippkommando som er lært inn i andre situasjoner enn drakampen. Veldig greit.

Slipp'en er en ordre, som SKAL lystres - da vanker det ofte godbit, eller ikke, det vet de aldri, og selv om den er lystbetonet trent inn, så er de egentlig motvillige når de slipper... poenget er at de slipper raskt, gjerne vil ha gjenstanden mer, men på grunn av måten slipp'en er trent inn på så er de likevel kjappe med å "glemme" drakamp og så glede seg til eventuell godbit - en sterk forventning, det også.

De vet aldri om vi fortsetter drakampen, eller om det er slutt for da. Det blir også et spenningsmoment.

Og slippkommandoen trente vi ikke inn mot bytte - jeg trente den inn slik: Hunden hadde en "grei" gjenstand i munnen, jeg stod rett ved og slapp noen veldig gode godbiter i hodet på den, så den da begynte å spise dem istedet. Uten at jeg sa noe. Gjentok det noen ganger, og så begynte jeg å legge på kommandoen I DET de slapp den halvgode gjenstanden for å spise de supre godisene. Deretter øker man på. I treningsperioden så er godisene alltid veldig gode, alltid bedre enn det de har - med mat bytter man et kjedelig gammelt tyggebein mot rester av kyllingen jeg spiste til middag, for eksempel :)

Så øker man på. Fant vi en død fuglunge som skulle bæres bort, og hunden var i bånd, trente vi på liket også... mine godbiter var ferskere! Minsten, som kun er trent på denne måten, spytter dermed ut grillpølser som grillerne slenger igjen - og får nå igjen "bare" tørrfôr, og det er helt greit, nå som det "sitter".

Dermed har de heller ingen hang til å stikke av med noen som helst godsaker de finner ute, de kommer heller og ser hva jeg synes, om de får beholde det - eller om det er til å byttes inn.

For det kobles nok til et slags bytte, denne slippen. Men det andre kaller å "bytte" - slik jeg har sett det praktisert - blir for meg mer lokking, noen hunder blir avhengig av å SE at det er noe konkret de bytter mot, er det jeg synes å ha sett. Det har med timingen å gjøre, kanskje, og at man skal VIDERE - at det skal være en progresjon i innlæringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel Loke

Nå har jeg rottis og det har jeg hatt i mer enn 30 år. Ikke alle har hatt like mye kamplyst, men alt er jo relativt - så i forhold til mange andre raser vil jeg tro de ligger i øvre skikt. De er uansett hunder som elsker kampleker, men jeg har faktisk allikevel aldri hatt problemer med å avslutte en slik lek.

Tjener til din ære at hundene dine avgir ethvert bytte uten å mukke - men noen (deriblant meg) må slite litt mer for å oppnå det samme

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående drakamp så har kanskje din hund litt mindre kamplyst? Det er forskjell på hunder. Min lille JRT hang i dørhåndtaket en halvtime fordi jeg hadde hengt opp leken hans der.. Men jeg liker de sånn da;)

Det er godt mulig. Hun er ikke helt ekstrem, og er veldig styrbar både gjennom bytte, slippkommando og nevnte passivitetsmetode. Kamplysten hennes er nok til en viss grad "lært" også - den var måtelig som valp husker jeg, selv om vi nå kan snurre helikopter uten at hun antyder å slippe...

I den verste unghundperioden var hun imidlertid mye mindre føyelig (nektet å slippe, og fikk hun "vinne" var det en halvtime med æresrunder), og jeg måtte trene veldig bevisst og målrettet for å unngå konflikt rundt kampingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt mulig. Hun er ikke helt ekstrem, og er veldig styrbar både gjennom bytte, slippkommando og nevnte passivitetsmetode. Kamplysten hennes er nok til en viss grad "lært" også - den var måtelig som valp husker jeg, selv om vi nå kan snurre helikopter uten at hun antyder å slippe...

Den med kamplyst var rettet mot Pingu :) Men joda, jeg skjønner at jeg kanskje har gitt meg litt kjapt..Det er bare at når det tar eviglang tid å få dyret til å slippe og du trenger kortest mulig tid i mellom øvelse - belønning - øvelse, så er det så himla mye kjappere å bytte. Han har lært det relativt godt, dvs vi jobbet mye med det, men jeg fikk aldri den kontante spytte ut refleksen jeg er ute etter.Den ble alltid litt sånn:måååå jeg, mener du det...? Jeg har jo egentlig fått råd om å jobbe bare med lek en stund fremover for å ha et bedre våpen ovenfor vansklige miljøer (les:andre morsomme hunder) så kanskje det er en god tid å dra det frem igjenn på...

Akela: jeg har sett det du nevner jeg og. Trikset er å ha leverbitene i lomma frem til hunden slipper når hunden først har skjønt signalet. Ikke veive forann snuta med de for å få de til å slippe sokken til minsten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg antagelig misforstått noe her siden jeg ikke skjønner at det skal være noe problem å avslutte en drakamp-lek. Er det ikke bare å slutte å dra i din ende da?

For meg er det ikke like lett. Så lenge noen holder igjen(taubiten kan være knytet fast i vekken for den sags skyld) så drar han alt han orker hvis han er litt giret. Hvis jeg slipper så vinner han drakampen og blir ennå mer giret

Å "bytte" med godbit bruker ikke vi, men vi bruker derimot en alldeles glimrende slippkommando som er lært inn i andre situasjoner enn drakampen. Veldig greit.

Slipp'en er en ordre, som SKAL lystres - da vanker det ofte godbit, eller ikke, det vet de aldri, og selv om den er lystbetonet trent inn, så er de egentlig motvillige når de slipper... poenget er at de slipper raskt, gjerne vil ha gjenstanden mer, men på grunn av måten slipp'en er trent inn på så er de likevel kjappe med å "glemme" drakamp og så glede seg til eventuell godbit - en sterk forventning, det også.

De vet aldri om vi fortsetter drakampen, eller om det er slutt for da. Det blir også et spenningsmoment.

Og slippkommandoen trente vi ikke inn mot bytte - jeg trente den inn slik: Hunden hadde en "grei" gjenstand i munnen, jeg stod rett ved og slapp noen veldig gode godbiter i hodet på den, så den da begynte å spise dem istedet. Uten at jeg sa noe. Gjentok det noen ganger, og så begynte jeg å legge på kommandoen I DET de slapp den halvgode gjenstanden for å spise de supre godisene. Deretter øker man på. I treningsperioden så er godisene alltid veldig gode, alltid bedre enn det de har - med mat bytter man et kjedelig gammelt tyggebein mot rester av kyllingen jeg spiste til middag, for eksempel :)

Så øker man på. Fant vi en død fuglunge som skulle bæres bort, og hunden var i bånd, trente vi på liket også... mine godbiter var ferskere! Minsten, som kun er trent på denne måten, spytter dermed ut grillpølser som grillerne slenger igjen - og får nå igjen "bare" tørrfôr, og det er helt greit, nå som det "sitter".

Dermed har de heller ingen hang til å stikke av med noen som helst godsaker de finner ute, de kommer heller og ser hva jeg synes, om de får beholde det - eller om det er til å byttes inn.

For det kobles nok til et slags bytte, denne slippen. Men det andre kaller å "bytte" - slik jeg har sett det praktisert - blir for meg mer lokking, noen hunder blir avhengig av å SE at det er noe konkret de bytter mot, er det jeg synes å ha sett. Det har med timingen å gjøre, kanskje, og at man skal VIDERE - at det skal være en progresjon i innlæringen.

På den måten du sier, er det da på en måte å hjernevaske hunden til å tro at det du har er mye bedre enn hva hunden har funnet? Bytter du hver gang mot noe annet, eller tar du enkelte ganger fra hunden uten at den får noe igjen? Hele poenget med å bruke dra-kamp til belønning er å minke mengden på gobiter under treninga(kastrert hund og fare for overvekt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På den måten du sier, er det da på en måte å hjernevaske hunden til å tro at det du har er mye bedre enn hva hunden har funnet? Bytter du hver gang mot noe annet, eller tar du enkelte ganger fra hunden uten at den får noe igjen? Hele poenget med å bruke dra-kamp til belønning er å minke mengden på gobiter under treninga(kastrert hund og fare for overvekt)

Akela får svare for seg selv, men jeg opplever ikke å måtte tilby hunden noe som helst for å få henne til å slippe. Men hun får av og til en godbit i bytte, eller en ny runde lek. Og dette gjør jeg innimellom for å opprettholde forventningen om at det lønner seg å samarbeide med meg.

Må du vifte med godbiten foran nesa hver gang for at den skal slippe, har nok hunden egentlig ikke lært seg ordet "slipp"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...