Gå til innhold
Hundesonen.no

Litt om kreft


Elin

Recommended Posts

Kom over dette innlegget på Blink.

Meget informativt å lett å skjønne.

Har kreft i familien å kommer helt sikkert til å få det selv med tid å stunder..

I en utvokst kropp har vevene og organene hele tiden omtrent samme størrelsen. Det betyr at når gamle celler dør, erstattes de av nye celler, slik at det er likevekt mellom celletap og nydanning av celler ved celledeling. Hvis vekstreguleringen forstyrres, fordi en celletype begynner å dele seg raskere enn de gamle cellene av samme type dør, dannes det en celleklump som blir større etter hvert som tiden går. Det har oppstått en svulst, tumor. Dersom svulsten vokser uten å trenge inn i vevet omkring, er den godartet, benign. Hvis den vokser inn i vevet omkring og ødelegger dets struktur, eller hvis den sprer seg til andre deler av kroppen, er svulsten ondartet, malign. En malign svulst kalles cancer eller kreftsvulst.

Det typiske for kreftcellene er at de har mistet sin normale vekstkontroll og deler seg ukontrollert. Kreftceller som vokser gjennom karveggen og inn i blodårer og lymfekar, kan løsne fra svulsten (primær tumor) og spres med blodet eller lymfen til andre deler av kroppen. Her forsetter kreftcellene å dele seg, slik at det dannes nye svulster (sekundære tumorer), metastaser.

En hvilken som helst normal celle kan transformeres til en kreftcelle. En rekke faktorer, karsinogener, kan framkalle en slik celletransformasjon. De mest kjente karsinogenene er røntgenstråling og radioaktiv stråling, ulike virus og forskjellige kjemikalier. Karsinogenene virker kreftfremkallende ved å forårsake mutasjoner i gener som har med cellens vekstregulering å gjøre. For å danne en svulst, må de transformerte cellene utsettes for vekststimulering. Hormoner, vekstfaktorer og forskjellige kjemikalier kan være slike vekststimulatorer. Det finnes en gruppe fettløselige stoffer, forbolestere, som direkte aktiverer proteinkinase C. Forbolesterne diffunderer gjennom cellemembranen og virker uavhengig av reseptorer i cellemembranen. Aktiveringen av proteinkinase C fører til økt celledeling i mange celletyper. Forbolestere kan derfor transformere normale celler til celler med ukontrollert vekst og kan følgelig være tumorfremkallende.

Kroppens immunforsvar har evnen til å oppdage og ødelegge kreftceller. Immunforsvarets effektivitet avtar med økende alder, og det er en av grunnene til at eldre mennesker oftere får kreftsykdommer enn yngre.

Hvis kreftsykdommen oppdages før det har oppstått metastaser, blir pasienten helbredet dersom hele svulsten kan fjernes operativt. Fjerning av den primære tumoren er ikke tilstrekkelig til å helbrede pasienten hvis svulsten har spredt seg (metastasert) før operasjonen. I slike tilfeller kan behandling med cytostatika (cellegifter) brukes for å hindre celledeling og videre vekst av svulsten. Celler blir lettere ødelagt av radioaktiv stråling når de deler seg, enn når de er i interfasen. Riktig dosering av radioaktiv stråling kan derfor virke selektivt ødeleggende på kreftsvulster, der svulstcellene deler seg hyppig, mens normalt vev blir mindre skadet. Radioaktiv stråling er derfor mye benyttet i kreftbehandling.

Kilde: "Menneskets fysiologi" ISBN 82-05-28074-6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nettopp fått vite at tanta mi har kreft i ansiktet. Hun har vært hos legen og fått skjært flere ganger, men de får ikke kreften vekk. Nå må hun dra å få stråling. Det er ikke noe gøy. Mye vanskelig som skjer i slekten vår for tiden. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigerfar har det, uhelbredlig, legene sa han hadde ca2år igjen å leve, vi er på det andre året nå :D

Jeg er blitt kjempe glad i svigerfar og gruer meg til han blir borte...

Er glad han har fått med seg barna våre, var usikker på om han ville rekke å få se yngstemann.

Nå for tida, innimellom prøver vi alle bare å forbrede oss på hva som kommer. Må hjelpe hverandre så godt vi kan. Prøve å lage en plan for svigermor som plutselig skal leve alene. Av og til kan triste tanker dukke opp i hodet mitt som alt han misser. Som feks å føre datteren sin opp til alteret den dagen hun gifter seg. Han er en herlig bestefar, unga elsker ham. Hvordan skal jeg forklare det når han er borte, hvordan skal jeg prøve å trøste mannen min? Jeg kommer nok til å bli ganske knekt selv...

Kreft er en forferdelig sykdom, skulle ønske di kunne finne en kur kjempe fort så svigerfar kunne få vært med oss vidre å se barnebarna vokse opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

En gammel tråd, men svarer alikevel...

Fint innlegg !

Kreft er forferdelig... :P Mista tanta mi pga kreft for 9år siden.. ;(

Jeg savner henne ennå...

Jeg var ikke mer en 9år når hu ble borte men husker det som det var igår.. ;(

Hu var den snilleste,mest omtenksomme,godeste, og beste "kvinnen" jeg vet om..

Aldri gjorde hun noen, noe vondt...

Hu smilte bestandig, og var alltid blid..

Sånn har jeg åsså blitt... :P

Kanskje jeg har det etter henne?...hvem vet..

*huLk* :P:P

Ihvertfall...Det er en fæl sykdom. og jeg gleder meg til den dagen man faktisk kan gjøre folk FRISKE av kreft..!

R.i.P Mette .K.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...