Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene hjemme uten Kite!


icebluelagoon

Recommended Posts

Hei!

Jeg så nettop Kite dra hjemmefra med familien min.

Jeg skal på NKK Stavanger i helgen, mens familien min og Kite skal på hytta.

Jeg har aldri opplevd å se Kite dra fra meg før på de 2 årene vi har hatt sammen, det var helt utrolig vondt!

Dette høres sikkert skikkelig barnslig og dramatisk ut, men jeg ble veldig overasket over hvor hardt det var å se han dra!

Jeg lå og koste rolig med ham på plenen før jeg la ham i bilen, han visste at det var noe som skjedde og gikk ikke fra meg et sekund før jeg la ham i bilen!

Det var så tungt og jeg begynte å grine, gikk vekk før jeg begynte å tute ut(skulle tro at bikkja var dau) :)

Er litt flaut å fortelle dette, men måtte bare få det ut :D

Noen andre som har opplevd at det kan være skikkelig vanskelig å dra fra dyret sitt(eller å bli dratt fra)?

:);)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, ja.. :) Første gangen vi skulle ha Casper på hundepensjonat, grein jeg som en helt.. Da vi hentet han var han kjempefornøyd, glad, men utslitt, så da var det ikke så ille likevel. :)

Ellers var den en sommer foreldrene mine passet han i tre uker. Fikk helt abstinenser, og måtte gå kveldstur selv om det ikke var jeg som pleide å tisse ute.. :D Tulla har jeg ikke dratt fra enda på den måten, men det blir nok samme leksa.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, når vi drar på ferie. Blir veldig lei meg, er veldig redd for at det er siste gang jeg ser det. Snakker om kaniner nå, da :D Jenta mi er 6 år skjønner du, og er dermed i gjennomsnittsalderen for kaniner..

Var likefør jeg begynte å "tute" da jeg skulle kastrere Guttekaninen min.. Var vondt å se han så livløs.. ganske så flaut :) ..

Jaja.. Vet ikke om det regnes med, siden det er kaniner det er snakk om, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff ja det er vondt å ikke ha de rundt seg, de små pelskledde :unsure:

Jeg vokste opp sammen med katten min, hun har alltid sovet i min seng og vært skyggen min om dagene.

For to år siden flyttet jeg til utlandet og kunne ikke ha henne med meg. Hun har det best i huset til mine foreldre, men likevel trodde jeg jeg skulle dø av fortvilelse den dagen jeg reiste. Hun satt på trappa og mjauet etter bilen :)

Hver gang jeg har vært hjemme på ferie tuter jeg som en unge når jeg drar fra henne på trappa utenfor huset :rolleyes: sånn er det når vi blir glad i de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. det å savne hunden så fryktelig at manb går tur-rutinene uten hunden, jeg gjorde det etter at vi kom hjem fra kreata i sommer :) fikk ikke hente pelsen før fem, men jeg var opp halv åtte, og gikk tur :D en av naboene som også var oppe, spurte om "ask gikk forran" og da jeg svarte at han ikke var der, kunne de ikke fatte å begripe hvorfor jeg var ute å gikk så tidlig på en lørdag! Men de fikk seg en god latter da jeg forklarte hvorfor ;)

Siden jeg reiser mellom mamma og pappa, må jeg jo forlate hunden hver eneste uke. Like ille hver gang, enda jeg kommer tilbake flere ganger i uka for å trene osv. begbynner å bli vandt til å dra fra ha, og at han drar fra meg, men så lenge jeg vet at han har det bra, og er hos mennesker jeg stoler på, og at han vet at jeg kommer tilbake, er det greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også ordentlig problemer med å dra fra dyra! Sist vi var på ferie, det skulle liksom være en uke på tur igjennom sverige med telt. Da ringte jeg hjem litt vel ofte for å høre at alt var i orden, mora mi var kattepasser, men etter 4dager ble savnet for stort for meg jeg VILLE hjem! Etter vi fikk hund i tillegg til kattene så har jeg vært borte fra dem 2netter på 2år. Så ble det 3netter til nå i mai, da jeg var på føden, men da var trøsta at mannen min var hjemme om nettene og om dagen hadde svigers bikkja. Så tok jeg meg en tur til svigers som bor 5min unna sykehuset også da, mens pleierne så til den nyfødte :) jeg er uten tvil en hjemme person: borte bra, HJEMME BEST :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja hvis hunden min skal overnatte hos noen eller dra på dagstur vil jeg jo at alt skal gå bra, og styrer masse med å huske på alt som trengs osv. Men så snart hunden har gått ut av døra, nyter jeg freden! :) Men skriver sms uttpå dagen og spør om det går og tenker litt på hvordan det går osv. Men syns det er herlig med hundefri! Men det er ekstremt sjeldent da at hunden min er borte... :) Skulle hatt litt mer fri sånn innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er tungt å dra fra bikkja hver bidige dag, jeg... :)

samme her! syns det er litt trist når de skjønner at jeg skal dra og de ikke får være med.. halen bare detter i bakken! off altså, de er flinke til å syns synd på seg selv! :) (og da syns jo selvfølgelig jeg det å! :D )

men værste gangen var da Rikke skulle på pensjonat! det var helt forferdelig! første gang var bare en "test" så var bare en halv dag, men det var grusomt! hadde kjempeklump i halsen da jeg dro fra henne.. lille gullet mitt med fremmede hunder og mennesker... ;) og så tomt det var hjemme..! men gikk litt bedre da hun skulle være der noen dager for da visste jeg at hun hadde det bra der! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle gå fra Casper en gang han var valp, han gikk inn til en sofa som stod slik at jeg kunne se den fra døra, jeg sa hadet, og så datt han inn mot sofaen og seg ned, virket som om jeg hadde knust hjertet hans i tusen biter, stakkars.. :)

Men Millis, dro du virkelig ifra det nyfødte barnet ditt for å se til hundene?? :) Høres ut som noe jeg hadde kunnet finne på å gjøre, men jeg trodde ikke det var "lov".. hehe.. B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å jeg skjønner deg så ufattelig godt!

Opplevd det flere ganger, det er helt orferdelig! Det verste var da jeg måtte si adjø til hesten min. Hun skulle selges... Det var grusomt!

Jeg er veldig emosjonell, så jeg skjønner at du begynte å gråte! :)

Men du får vel se han igjen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner det veldig godt!

Husker når jeg skulle på speiderleir jeg, da skulle jeg være borte en hel uke fra jenta mi. Satt sammen med henne hele den morgenen før jeg dro, og når jeg satt meg i bilen begynte jeg å gråte :) Syns det var helt forferdelig, og på leiren savnet jeg henne hele tiden. Har aldri vært så lenge borte fra henne før, og det kommer ikke til å skje igjen med det første :) Det var ikke morro!

Får alltid en liten klump i halsen når jeg drar fra henne, uansett om det er bare for en natt. Prøver alltid å ha henne med dit jeg skal, men det er jo ikke alle steder det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ja, jeg hater og reise fra hunden min.

Han skjønner når jeg skal dra, jeg er stressa, osv.

Skulle jo på hundeleir andre uka i sommerferien. Milo skjønte at det var noen som skulle reise. Da jeg gikk ut med all bagasjen min til bilen lå han bare i senga si og sturet. Gjett hvem som måtte bli ropt på et par ganger når jeg skulle dra da? For godt til og være sant :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huff, er fælt og dra fra hunden.

Når jeg skullet il kypros så sa jeg hade te amy 1000 ganger før jeg kom meg ut døra, og når jeg endelig hadde kommet meg ut så løp jeg inn igjen :(

Når vi hadde kommet oss til der bussen skule hente oss, så begynte jeg og gråte og løp tilbake og ga henne en stooor hadde klem og masse nuss før jeg klarte og komme meg ut døra og sette meg på bussen.

Nei det er ikke lett og dra fra dem.

syntes det er vansklig å gå fra henne bare jeg skal på jobb jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg så utrolig godt igjen der... Første gang familien til samboeren skulle passe Mike en dag (kveld og natt) og når jeg kom hjem uten at han var der.. tårene trillet og jeg fikk ikke sove den natta... hadde aldri vært lenge borte fra han da, så var første gang.

Det værste var vel når oppdretteren vår skulle passe Mike når jeg og samboeren min var i syden 1 uke, jeg grein når vi leverte han og jeg grein hele kvelden og natta, var grusomt å ikke ha han rundt beina mine hele tiden og gå kveldsturen sammen. Han hadde det selvfølgelig helt topp hos oppdretteren min den uka, men jeg har aldri savnet noen så mye som jeg savnet Mike den uken, jeg tenkte på han hele tiden og gledet meg bare til å komme hjem til lille valpen min. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...