Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene hjemme uten Kite!


icebluelagoon

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg så nettop Kite dra hjemmefra med familien min.

Jeg skal på NKK Stavanger i helgen, mens familien min og Kite skal på hytta.

Jeg har aldri opplevd å se Kite dra fra meg før på de 2 årene vi har hatt sammen, det var helt utrolig vondt!

Dette høres sikkert skikkelig barnslig og dramatisk ut, men jeg ble veldig overasket over hvor hardt det var å se han dra!

Jeg lå og koste rolig med ham på plenen før jeg la ham i bilen, han visste at det var noe som skjedde og gikk ikke fra meg et sekund før jeg la ham i bilen!

Det var så tungt og jeg begynte å grine, gikk vekk før jeg begynte å tute ut(skulle tro at bikkja var dau) :)

Er litt flaut å fortelle dette, men måtte bare få det ut :D

Noen andre som har opplevd at det kan være skikkelig vanskelig å dra fra dyret sitt(eller å bli dratt fra)?

:);)

Skrevet

Å, ja.. :) Første gangen vi skulle ha Casper på hundepensjonat, grein jeg som en helt.. Da vi hentet han var han kjempefornøyd, glad, men utslitt, så da var det ikke så ille likevel. :)

Ellers var den en sommer foreldrene mine passet han i tre uker. Fikk helt abstinenser, og måtte gå kveldstur selv om det ikke var jeg som pleide å tisse ute.. :D Tulla har jeg ikke dratt fra enda på den måten, men det blir nok samme leksa.. <_<

Skrevet

Jo, når vi drar på ferie. Blir veldig lei meg, er veldig redd for at det er siste gang jeg ser det. Snakker om kaniner nå, da :D Jenta mi er 6 år skjønner du, og er dermed i gjennomsnittsalderen for kaniner..

Var likefør jeg begynte å "tute" da jeg skulle kastrere Guttekaninen min.. Var vondt å se han så livløs.. ganske så flaut :) ..

Jaja.. Vet ikke om det regnes med, siden det er kaniner det er snakk om, da :)

Skrevet

Hehe, bra det ikke bare er meg altså, følte meg så dum nå!

Det var rett og slett utrolig vondt psykisk, som å våkne til etter en føling(bare en diabetiker kan vite hvordan det føles :) ).

:)

Skrevet

Huff ja det er vondt å ikke ha de rundt seg, de små pelskledde :unsure:

Jeg vokste opp sammen med katten min, hun har alltid sovet i min seng og vært skyggen min om dagene.

For to år siden flyttet jeg til utlandet og kunne ikke ha henne med meg. Hun har det best i huset til mine foreldre, men likevel trodde jeg jeg skulle dø av fortvilelse den dagen jeg reiste. Hun satt på trappa og mjauet etter bilen :)

Hver gang jeg har vært hjemme på ferie tuter jeg som en unge når jeg drar fra henne på trappa utenfor huset :rolleyes: sånn er det når vi blir glad i de :)

Skrevet

Ang. det å savne hunden så fryktelig at manb går tur-rutinene uten hunden, jeg gjorde det etter at vi kom hjem fra kreata i sommer :) fikk ikke hente pelsen før fem, men jeg var opp halv åtte, og gikk tur :D en av naboene som også var oppe, spurte om "ask gikk forran" og da jeg svarte at han ikke var der, kunne de ikke fatte å begripe hvorfor jeg var ute å gikk så tidlig på en lørdag! Men de fikk seg en god latter da jeg forklarte hvorfor ;)

Siden jeg reiser mellom mamma og pappa, må jeg jo forlate hunden hver eneste uke. Like ille hver gang, enda jeg kommer tilbake flere ganger i uka for å trene osv. begbynner å bli vandt til å dra fra ha, og at han drar fra meg, men så lenge jeg vet at han har det bra, og er hos mennesker jeg stoler på, og at han vet at jeg kommer tilbake, er det greit :)

Skrevet

Jeg har også ordentlig problemer med å dra fra dyra! Sist vi var på ferie, det skulle liksom være en uke på tur igjennom sverige med telt. Da ringte jeg hjem litt vel ofte for å høre at alt var i orden, mora mi var kattepasser, men etter 4dager ble savnet for stort for meg jeg VILLE hjem! Etter vi fikk hund i tillegg til kattene så har jeg vært borte fra dem 2netter på 2år. Så ble det 3netter til nå i mai, da jeg var på føden, men da var trøsta at mannen min var hjemme om nettene og om dagen hadde svigers bikkja. Så tok jeg meg en tur til svigers som bor 5min unna sykehuset også da, mens pleierne så til den nyfødte :) jeg er uten tvil en hjemme person: borte bra, HJEMME BEST :)

Skrevet

Tja hvis hunden min skal overnatte hos noen eller dra på dagstur vil jeg jo at alt skal gå bra, og styrer masse med å huske på alt som trengs osv. Men så snart hunden har gått ut av døra, nyter jeg freden! :) Men skriver sms uttpå dagen og spør om det går og tenker litt på hvordan det går osv. Men syns det er herlig med hundefri! Men det er ekstremt sjeldent da at hunden min er borte... :) Skulle hatt litt mer fri sånn innimellom.

Skrevet

Synes det er tungt å dra fra bikkja hver bidige dag, jeg... :)

samme her! syns det er litt trist når de skjønner at jeg skal dra og de ikke får være med.. halen bare detter i bakken! off altså, de er flinke til å syns synd på seg selv! :) (og da syns jo selvfølgelig jeg det å! :D )

men værste gangen var da Rikke skulle på pensjonat! det var helt forferdelig! første gang var bare en "test" så var bare en halv dag, men det var grusomt! hadde kjempeklump i halsen da jeg dro fra henne.. lille gullet mitt med fremmede hunder og mennesker... ;) og så tomt det var hjemme..! men gikk litt bedre da hun skulle være der noen dager for da visste jeg at hun hadde det bra der! ;)

Skrevet

Skulle gå fra Casper en gang han var valp, han gikk inn til en sofa som stod slik at jeg kunne se den fra døra, jeg sa hadet, og så datt han inn mot sofaen og seg ned, virket som om jeg hadde knust hjertet hans i tusen biter, stakkars.. :)

Men Millis, dro du virkelig ifra det nyfødte barnet ditt for å se til hundene?? :) Høres ut som noe jeg hadde kunnet finne på å gjøre, men jeg trodde ikke det var "lov".. hehe.. B)

Skrevet

Å jeg skjønner deg så ufattelig godt!

Opplevd det flere ganger, det er helt orferdelig! Det verste var da jeg måtte si adjø til hesten min. Hun skulle selges... Det var grusomt!

Jeg er veldig emosjonell, så jeg skjønner at du begynte å gråte! :)

Men du får vel se han igjen? :)

Skrevet

Jeg skjønner det veldig godt!

Husker når jeg skulle på speiderleir jeg, da skulle jeg være borte en hel uke fra jenta mi. Satt sammen med henne hele den morgenen før jeg dro, og når jeg satt meg i bilen begynte jeg å gråte :) Syns det var helt forferdelig, og på leiren savnet jeg henne hele tiden. Har aldri vært så lenge borte fra henne før, og det kommer ikke til å skje igjen med det første :) Det var ikke morro!

Får alltid en liten klump i halsen når jeg drar fra henne, uansett om det er bare for en natt. Prøver alltid å ha henne med dit jeg skal, men det er jo ikke alle steder det går.

Guest Christine
Skrevet

Ja, jeg hater og reise fra hunden min.

Han skjønner når jeg skal dra, jeg er stressa, osv.

Skulle jo på hundeleir andre uka i sommerferien. Milo skjønte at det var noen som skulle reise. Da jeg gikk ut med all bagasjen min til bilen lå han bare i senga si og sturet. Gjett hvem som måtte bli ropt på et par ganger når jeg skulle dra da? For godt til og være sant :)

Skrevet

uff ja det er fælt :)

Engang så skulle jeg i dåp til tantungen min, henriette skulle passe hundene siden jeg kunne jo ikke ha de med og Nana var bare valpen.

Satt de inn i bilen hennes å de dro og jeg begynte å gråte :) hehe..

Skrevet

huff, er fælt og dra fra hunden.

Når jeg skullet il kypros så sa jeg hade te amy 1000 ganger før jeg kom meg ut døra, og når jeg endelig hadde kommet meg ut så løp jeg inn igjen :(

Når vi hadde kommet oss til der bussen skule hente oss, så begynte jeg og gråte og løp tilbake og ga henne en stooor hadde klem og masse nuss før jeg klarte og komme meg ut døra og sette meg på bussen.

Nei det er ikke lett og dra fra dem.

syntes det er vansklig å gå fra henne bare jeg skal på jobb jeg :D

Skrevet

Kjenner meg så utrolig godt igjen der... Første gang familien til samboeren skulle passe Mike en dag (kveld og natt) og når jeg kom hjem uten at han var der.. tårene trillet og jeg fikk ikke sove den natta... hadde aldri vært lenge borte fra han da, så var første gang.

Det værste var vel når oppdretteren vår skulle passe Mike når jeg og samboeren min var i syden 1 uke, jeg grein når vi leverte han og jeg grein hele kvelden og natta, var grusomt å ikke ha han rundt beina mine hele tiden og gå kveldsturen sammen. Han hadde det selvfølgelig helt topp hos oppdretteren min den uka, men jeg har aldri savnet noen så mye som jeg savnet Mike den uken, jeg tenkte på han hele tiden og gledet meg bare til å komme hjem til lille valpen min. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...