Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene hjemme uten Kite!


icebluelagoon

Recommended Posts

Hei!

Jeg så nettop Kite dra hjemmefra med familien min.

Jeg skal på NKK Stavanger i helgen, mens familien min og Kite skal på hytta.

Jeg har aldri opplevd å se Kite dra fra meg før på de 2 årene vi har hatt sammen, det var helt utrolig vondt!

Dette høres sikkert skikkelig barnslig og dramatisk ut, men jeg ble veldig overasket over hvor hardt det var å se han dra!

Jeg lå og koste rolig med ham på plenen før jeg la ham i bilen, han visste at det var noe som skjedde og gikk ikke fra meg et sekund før jeg la ham i bilen!

Det var så tungt og jeg begynte å grine, gikk vekk før jeg begynte å tute ut(skulle tro at bikkja var dau) :)

Er litt flaut å fortelle dette, men måtte bare få det ut :D

Noen andre som har opplevd at det kan være skikkelig vanskelig å dra fra dyret sitt(eller å bli dratt fra)?

:);)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, ja.. :) Første gangen vi skulle ha Casper på hundepensjonat, grein jeg som en helt.. Da vi hentet han var han kjempefornøyd, glad, men utslitt, så da var det ikke så ille likevel. :)

Ellers var den en sommer foreldrene mine passet han i tre uker. Fikk helt abstinenser, og måtte gå kveldstur selv om det ikke var jeg som pleide å tisse ute.. :D Tulla har jeg ikke dratt fra enda på den måten, men det blir nok samme leksa.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, når vi drar på ferie. Blir veldig lei meg, er veldig redd for at det er siste gang jeg ser det. Snakker om kaniner nå, da :D Jenta mi er 6 år skjønner du, og er dermed i gjennomsnittsalderen for kaniner..

Var likefør jeg begynte å "tute" da jeg skulle kastrere Guttekaninen min.. Var vondt å se han så livløs.. ganske så flaut :) ..

Jaja.. Vet ikke om det regnes med, siden det er kaniner det er snakk om, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff ja det er vondt å ikke ha de rundt seg, de små pelskledde :unsure:

Jeg vokste opp sammen med katten min, hun har alltid sovet i min seng og vært skyggen min om dagene.

For to år siden flyttet jeg til utlandet og kunne ikke ha henne med meg. Hun har det best i huset til mine foreldre, men likevel trodde jeg jeg skulle dø av fortvilelse den dagen jeg reiste. Hun satt på trappa og mjauet etter bilen :)

Hver gang jeg har vært hjemme på ferie tuter jeg som en unge når jeg drar fra henne på trappa utenfor huset :rolleyes: sånn er det når vi blir glad i de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. det å savne hunden så fryktelig at manb går tur-rutinene uten hunden, jeg gjorde det etter at vi kom hjem fra kreata i sommer :) fikk ikke hente pelsen før fem, men jeg var opp halv åtte, og gikk tur :D en av naboene som også var oppe, spurte om "ask gikk forran" og da jeg svarte at han ikke var der, kunne de ikke fatte å begripe hvorfor jeg var ute å gikk så tidlig på en lørdag! Men de fikk seg en god latter da jeg forklarte hvorfor ;)

Siden jeg reiser mellom mamma og pappa, må jeg jo forlate hunden hver eneste uke. Like ille hver gang, enda jeg kommer tilbake flere ganger i uka for å trene osv. begbynner å bli vandt til å dra fra ha, og at han drar fra meg, men så lenge jeg vet at han har det bra, og er hos mennesker jeg stoler på, og at han vet at jeg kommer tilbake, er det greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også ordentlig problemer med å dra fra dyra! Sist vi var på ferie, det skulle liksom være en uke på tur igjennom sverige med telt. Da ringte jeg hjem litt vel ofte for å høre at alt var i orden, mora mi var kattepasser, men etter 4dager ble savnet for stort for meg jeg VILLE hjem! Etter vi fikk hund i tillegg til kattene så har jeg vært borte fra dem 2netter på 2år. Så ble det 3netter til nå i mai, da jeg var på føden, men da var trøsta at mannen min var hjemme om nettene og om dagen hadde svigers bikkja. Så tok jeg meg en tur til svigers som bor 5min unna sykehuset også da, mens pleierne så til den nyfødte :) jeg er uten tvil en hjemme person: borte bra, HJEMME BEST :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja hvis hunden min skal overnatte hos noen eller dra på dagstur vil jeg jo at alt skal gå bra, og styrer masse med å huske på alt som trengs osv. Men så snart hunden har gått ut av døra, nyter jeg freden! :) Men skriver sms uttpå dagen og spør om det går og tenker litt på hvordan det går osv. Men syns det er herlig med hundefri! Men det er ekstremt sjeldent da at hunden min er borte... :) Skulle hatt litt mer fri sånn innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er tungt å dra fra bikkja hver bidige dag, jeg... :)

samme her! syns det er litt trist når de skjønner at jeg skal dra og de ikke får være med.. halen bare detter i bakken! off altså, de er flinke til å syns synd på seg selv! :) (og da syns jo selvfølgelig jeg det å! :D )

men værste gangen var da Rikke skulle på pensjonat! det var helt forferdelig! første gang var bare en "test" så var bare en halv dag, men det var grusomt! hadde kjempeklump i halsen da jeg dro fra henne.. lille gullet mitt med fremmede hunder og mennesker... ;) og så tomt det var hjemme..! men gikk litt bedre da hun skulle være der noen dager for da visste jeg at hun hadde det bra der! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle gå fra Casper en gang han var valp, han gikk inn til en sofa som stod slik at jeg kunne se den fra døra, jeg sa hadet, og så datt han inn mot sofaen og seg ned, virket som om jeg hadde knust hjertet hans i tusen biter, stakkars.. :)

Men Millis, dro du virkelig ifra det nyfødte barnet ditt for å se til hundene?? :) Høres ut som noe jeg hadde kunnet finne på å gjøre, men jeg trodde ikke det var "lov".. hehe.. B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å jeg skjønner deg så ufattelig godt!

Opplevd det flere ganger, det er helt orferdelig! Det verste var da jeg måtte si adjø til hesten min. Hun skulle selges... Det var grusomt!

Jeg er veldig emosjonell, så jeg skjønner at du begynte å gråte! :)

Men du får vel se han igjen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner det veldig godt!

Husker når jeg skulle på speiderleir jeg, da skulle jeg være borte en hel uke fra jenta mi. Satt sammen med henne hele den morgenen før jeg dro, og når jeg satt meg i bilen begynte jeg å gråte :) Syns det var helt forferdelig, og på leiren savnet jeg henne hele tiden. Har aldri vært så lenge borte fra henne før, og det kommer ikke til å skje igjen med det første :) Det var ikke morro!

Får alltid en liten klump i halsen når jeg drar fra henne, uansett om det er bare for en natt. Prøver alltid å ha henne med dit jeg skal, men det er jo ikke alle steder det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ja, jeg hater og reise fra hunden min.

Han skjønner når jeg skal dra, jeg er stressa, osv.

Skulle jo på hundeleir andre uka i sommerferien. Milo skjønte at det var noen som skulle reise. Da jeg gikk ut med all bagasjen min til bilen lå han bare i senga si og sturet. Gjett hvem som måtte bli ropt på et par ganger når jeg skulle dra da? For godt til og være sant :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huff, er fælt og dra fra hunden.

Når jeg skullet il kypros så sa jeg hade te amy 1000 ganger før jeg kom meg ut døra, og når jeg endelig hadde kommet meg ut så løp jeg inn igjen :(

Når vi hadde kommet oss til der bussen skule hente oss, så begynte jeg og gråte og løp tilbake og ga henne en stooor hadde klem og masse nuss før jeg klarte og komme meg ut døra og sette meg på bussen.

Nei det er ikke lett og dra fra dem.

syntes det er vansklig å gå fra henne bare jeg skal på jobb jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg så utrolig godt igjen der... Første gang familien til samboeren skulle passe Mike en dag (kveld og natt) og når jeg kom hjem uten at han var der.. tårene trillet og jeg fikk ikke sove den natta... hadde aldri vært lenge borte fra han da, så var første gang.

Det værste var vel når oppdretteren vår skulle passe Mike når jeg og samboeren min var i syden 1 uke, jeg grein når vi leverte han og jeg grein hele kvelden og natta, var grusomt å ikke ha han rundt beina mine hele tiden og gå kveldsturen sammen. Han hadde det selvfølgelig helt topp hos oppdretteren min den uka, men jeg har aldri savnet noen så mye som jeg savnet Mike den uken, jeg tenkte på han hele tiden og gledet meg bare til å komme hjem til lille valpen min. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...