Gå til innhold
Hundesonen.no

Beaivvás - Lapsk Vallhund


julianne

Recommended Posts

Skrevet

Her er hunden vår Beaivvás (uttales "beyvas" og betyr liten sol, skinne, solstråle o.l på samisk)!

Hun er født 6. juli 2004 og er en Lapsk Vallhund. Står litt mer om hun på hjemmesiden hennes, Løpsk Villhund. :)

b1.jpg

b2.jpg

Jeg håper på å få lagt ut flere og nye bilder snart på hjemmesiden, så det vil komme en vakker dag! :)

Vi benytter også sjansen til å sende en hilsen til Likka og matmor som vi vet holder til her inne. ^_^

Skrevet

Oi, så pen hun er!

Skikkelig tøff snute, er alle sånn?

Nei, er ikke vanlig. Jeg har faktisk ikke lagt merke til noen andre hunder som har en sånn snute, men så har jeg ikke lett etter det heller. :)

Skrevet

Næmen hei Beaivvás og Julianne! Likka hilser og sier puh! ikke lenger ensom lapsk! :)

Beaivvás har jo en spesiell farge, hun vekker oppsikt også i lapskemiljøet. Men det er jo det som gjør henne til et unikum, ikke sant! :)

Skrevet

Beaivvás takker alle for komplimentene hun har fått! :)

Marianne: Det kan godt være! Vi er på tur på Bygdø med jevne mellomrom, og var der spesielt mye når hun var valp. :)

Guest Just me!!
Skrevet

Så nydelig! Er det du som er "rottejenta" (driver med omplassering osv)? :) For da har jeg vel tittet på siden din før, og Beaivvás er innmari pen, hehe :)

Skrevet

Så nydelig! Er det du som er "rottejenta" (driver med omplassering osv)? :D For da har jeg vel tittet på siden din før, og Beaivvás er innmari pen, hehe :)

Jupp :);)

Takk for alle komplimentene!

Skrevet

Rykende ferske bilder fra turen i Sørkedalen idag! :( Beaivvás, venninna mi Karianne, leonbergeren Sheeba og meg som tok bilder.

De er litt store og mange, så klikk her for å se dem! :D

Skrevet

Så utrolig nydelig. Jeg har også lyst på lapsk vallhund en gang.

Sammen med schæfer, irsk ulvehund, teruveren og flere flatter :D

  • 4 months later...
Skrevet

Vil bare oppdatere med at Beaivvás har flyttet til Fjällfarmen i Sverige, der hun nyter livet videre.

1165777520.jpeg

Foran sitt nye hjem

Er snart to mnd siden hun flyttet, og jeg savner henne fortsatt, men jeg er heldig som vet at hun har det godt og at jeg kan besøke henne igjen. :)

Hun ble dessuten paret i helgen, så kanskje hun blir mamma om ikke så alt for lenge! :)

Hvis noen lurer på hvorfor hun flyttet, så har det mye med naboen og styret her i borettslaget å gjøre, så det er sagt.

Skrevet

Det var synd det der Julianne.. :) Men så fint at Beaivvás trives i sitt nye hjem, og at hun skal ha valper! :)

(du skulle ikke tilfedligvis vite hvem hun er parret med?)

Guest Just me!!
Skrevet

Hun er så fin! ;) Det var forresten jeg som sendte deg mail ang Lapsk Vallhund ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...