Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ville du ha gjort..


henrikke

Recommended Posts

Du finner en lommebok på gata, med en del penger i.Eieren kan identifiseres lett, med navn og adresse.

Hva gjør du?

har det noe å si om du tilfeldigvis kjenner vedkommende?( lettere å ta penger fra noen dui ikke kjenner?)

jeg ville troppet opp hos eier med lommeboka full av gryn, men vet ikke om alle er enig i det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde levert den til eier eller poltiet jeg :)

best å være ærlig, mener nå jeg

alt for få som er det i verden har jeg inntrykk av

( mener ikke dere på sonen :D men det er ikke ofte man ser igjen lommebok e.l om man mister det på gata)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp! Definitivt levert den til eieren. Så lenge vedkommende er identifiserbar og lett å finne, så hadde jeg ikke stusset.

Hvis jeg derimot hadde funnet masse penger (altså ikke millioner, men kanskje noen tusen), og det ikke var noe som helst som knyttet det til en eier, så vet jeg faktisk ikke helt hvordan "enden" hadde blitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.... Jeg ville tatt med meg pengeboka hjem, så tatt pengene og så kontaktet eieren og gitt personen lommeboken tilbake med kort og sånn i og sagt at pengene var borte da jeg fant den. *ler* ondskapsfulle meg. Nei kjenner jeg meg selv rett hadde jeg levert pengene og hele pakka igjen! kanskje fått finnerlønn! :) Samme hvis jeg ser noen som mister en penge, da tar jeg den og gir den til de som mistet den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde nok ringt eieren eller møtt opp hos dem (kommer an på hvor den hadde bodd forhold til hvor jeg var). Og jeg hadde levert med samme innhold som var i den. Kan jo heller håpe på en finnerlønn :) neida, men jeg er ærlig og klarer ikke gjøre sånt. Får bare sinnsykt dårlig samvittighet.

Fant forresten en lommebok i et prøverom på city`en her på mandag,. og sånn som jeg er så leverer jeg den i butikken. Da gidder jeg ikke se i den engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg hadde vært i en butikk og funnet den hadde jeg nok gitt dem til de i kassa, forhåpentligvis hadde kunden kommet tilbake og funnet lommeboka :)

Hadde jeg finni dwen på gata hadde jeg nok prøvd å finne nummeret til vedkommende for å si jeg hadde funnet lommeboka deres, for så å kanskje avtale at jeg kunne komme opp med den.

Ellers så hadde jeg levert den til politiet slik jeg fant den!

Man stjeler da ikke fra andre! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Levert den tilbake til rettmessig eier, uten tvil. Har mista lommeboka mi selv en gang, med alt av kort i, og en del penger. Og den ble tatt godt vare på, og jeg fikk den igjen litt senere på dagen. En annen ting er om jeg hadde blitt ferska i å stikke av med den. Passer ikke helt til yrkesvalget mitt synes jeg... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde levert den til eier.

Har selv samboer som jobber med å vaske busser og det er ikke sjelden at de finner gjenglemte busskort og slikt og de tingene dem finne hvor det er lett å finne eieren så blir eier oppringt og ting levert, alt annet legges i en kasse med gjenglemte ting så folk har en sjangs til å finne det igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Levert den tilbake. Jeg vet hvor fustrerende det er å miste lommeboken sin og jeg hadde blitt helt fra meg hvis noen hadde stjålet pengene mine.

SKjønner egentlig ikke hvorfor folk vil ha finnerlønn heller, jeg syns det er en selvfølge at man leverer tilbake ting som er andres, uansett om man får noe igjen for det eller ikke... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde slevfølgelig levert den tilbake med alt innholdet i behold... UANSETT! Selv om jeg selvfølgelig hadde hatt lyst på de pengene hadde jeg aldri klart å ta dem, og i hvert fall ikke bruke dem! :) Skjønner ikke at det er mulig å klare noe annet...

Tenk på den stakkars personen som mista lommeboken. Hvis det var en god slant med penger oppi, er det jo ganske sikkert at de var ment for noe! Hva hvis den personen hadde spart og spart til noe den virkelig hadde lyst på å så blir pengene stjålet! Uansett er det grusomt å miste mange penger. Jeg hadde blitt forferdelig glad jeg, av å se gleden til personen at det vært stor nok finnerlønn for meg!

Hadde forventet et takk da, ikke bare et surt nikk, og så stått ansikt til ansikt med døra... DA hadde jeg blitt litt sur, men de fleste vill nok ikke gjøre det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

høh, for noen engler dere er da.. :):D

Nei, helt ærlig, hadde jeg funnet en lommebok med noen hundre kroner i, nå i dag(eller frem til den 28) ville jeg tatt den.. Antakelig brukt noe av pengene slik at jeg får mat, og kontaktet eier da jeg får penger, da hadde jeg lagt tilbake pengene jeg tok og levert hele greia til eieren..

Altså, jeg hadde lånt, ikke stjelt. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Levert den tilbake. Jeg vet hvor fustrerende det er å miste lommeboken sin og jeg hadde blitt helt fra meg hvis noen hadde stjålet pengene mine.

SKjønner egentlig ikke hvorfor folk vil ha finnerlønn heller, jeg syns det er en selvfølge at man leverer tilbake ting som er andres, uansett om man får noe igjen for det eller ikke... :)

Vel, finnerlønn er en ting. MEN, hvis vedkommende (med utgpkt at h*n vet om hvem som fant den) ikke finnes det spor takknemlig det være seg en telefonsamtale eller en blomsterkvast, så ville jeg blitt sur! Det finnes da grenser for utakknemlighet også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg ville helt klart ha gitt den tilbake :)

Kan legge ved en liten historie da:

Jeg og veninna mi brukte mat-pausene til og lufte Malamuten til læreren vår. Vi begynte etterhvert og gå etter skoletid også, og fant ut at vi ville gå i skogen. Plutselig begynner hunden og trekke som bare det, mot en lite tre, og der stoppa hun. Snuste litt i løvet, og vi bare tok det opp for å se om det var noe der.

Vel, der lå det en veske. Vi åpnet den, og inni den var det skolebøker til sikkert 1.000,-, en I-pod, digitalt, kamera, film kamera, lommebok og masse mer.

Romsterte litt mer i vesken for å finne ut hvem som eide den. Vel, på en gammel regning sto navnet og adressen. Vi spurte folk på veien hvor det var og fant til slutt huset.

Mannen fikk helt sjokk! Noen hadde funnet veska hans! Joda, han hadde seff. klart og miste den i fylla :rolleyes:

Tror aldri jeg har sett en mer takknemmeligere person før, og det å gå og levere tilbake noe som har vært savnet, det er stas det :)

(Skal legges til at vi fikk finnerlønn, selv om vi insisterte på og ikke få. Malamuten fikk dagen etter, en pose med mange dyre godbiter :D)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he jeg ville jo egentlig ha sagt at nei jeg leverer da ikke tilbake noenting jeg den som finner vinner :)

Men nei slik var det IKKE. Gikk av t banen for noen år siden og ser en tykk sånn filo faks lommebok og tar den med meg hjem. Så åpner jeg lommeboken og ser at det ligger 7000 kroner inni. Og hva gjør dumme meg??? ringer eieren og sier at jeg har funnet lommeboken og ga tilbake alle pengene jenta ble så taknemlig at hun begynnte å gråte når hun henta dem! og jeg fikk 500 kroner. det viste seg til slutt at hun var student og akkurat på vei til å kjøpe seg de nye skole bøkene hun trengte.

jeg må jo si at jeg har blandede følelser om meg selv lit stolt og lit sånn hvorfor-er-jeg-så-utrolig-teit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To ganger har jeg mistet lommeboka mi. Begge gangene har jeg fått den igjen med alt innholdet i! det er en flott opplevelse å erfare at folk flest er ærlige og jeg vil da gjerne oppfattes slik selv!

Rett før vi skulle på ferie, fant jeg en veske på en benk på et trikkestopp på Nordstrand! (Var på vei til vet med Solo.) Jeg spurte alle rundt der om de hadde glemt vesken sin og tilslutt kom en dame løpende fra andre enden av perrongen. Hun og mannen var på vei til Danskebåten og hun hadde billettene og alle pengene sine i veska! I stresset med å passe på kofferter og slikt, hadde hun satt igjen veska! Gjett om hun ble glad for å få den igjen!

Ingvild 11 var med meg på dyrlegeutflukten og hun fikk en 200- lapp stukket i hånda av mannen! Det var kjempestas med ekstra lommepenger til ferieturen vår! :)

Nei, det er da ikke slik at vi kan ta andres eiendeler, selvom vi finner dem! Det er å stjele! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har opplevd det før og jeg leverte lommeboka til politiet!!

har selv opplevd å miste lommeboka og det er ikke gøy:-( men der var det også en snill sjel som leverte lommeboka mi til politiet så de ringte meg når de fikk den inn! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...