Hund n. 2

[Rosin]

Hvilke tanker har dere rundt det å skaffe en valp når hund nr.1 fortsatt er valp/unghund (6 mnd) ?

[Djervekvinnen]

Off, ikke noe jeg hadde orket! Når en valp er turbo, tenk to stykker? Huff, så blir det jo mer jobb, siden de må jobbes mye med hver for seg osv. Nei venter heller til hunden er voksen og kan være en god læremester for valp nr. 2.

[Bee]

Vel, det kommer an på mer enn alder på hund nr 1. Hvilken rase det er snakk om og individet. Vi har hatt to jevngamle hunder tidligere (forskjellig rase og kjønn) og har nå to tisper av samme rase som skiller 6 mnd i alder. American Akita er bedagelige hunder hva tempo angår, men oppdragelse kreves det mye konsekvens av. Så jeg vil ikke anbefale hvem-som-helst å skaffe to slike hunder vi har med så liten aldersforskjell. (Litt OT akkurat det, i.o.m at vi snakker generellt her, men å dele erfaring er også noe man lærer av;))

Hverdagen blir dobbelt så krevende på visse punkter. Du må passe på at nr1 har godt innøvd grunndressur, slik at nr.2 ikke plukker opp dens uvaner. -for det skjer over natten med to unge hunder. Du må gå dobbelt så mange turer iblant. Nr2 skal jo også lære å gå pent, komme på innkalling og ikke bare dilte etter det eldste hunden. Vi har brukt MYE tid på akkurat dette og ville nok ikke ha anskaffet oss to så unge på rappen om vi ikke hadde mål og mening bak det. En annen ting er at vår rase er kjent for å ikke være så enormt glad i andre hunder av samme kjønn og da valgte vi å la de vokse opp sammen og på den måten minske problematikken rundt akkurat det.

Alt i alt vet jeg ikke hva jeg skal anbefale, du får kjenne på det selv og være ærlig angående hva du har tid og erfaring nok til

[kinems]

Uff, det hadde jeg latt være. Jeg har VELDIG lyst til å beholde 2 stk fra mitt eget kull, men det vil være å ta seg vann over hodet. Det er det mange grunner til..

Bla er det det utrolig mye jobb med valp, og det vet du vel selv siden du alt har en. Som nevnt her må de også ha mye alene-tid..

Så leste jeg en artikkel skrevet av en mann som er iferd med å bli gud for meg om hvorfor det er en dårlig idé å ha 2 valper. For meg som skal trene en del med valpen etterhvert virker ihvertfall dette veldig logisk.

http://www.leerburg.com/2dogs.htm

[Rosin]

Takk for svar. Den linken synes jeg var overdrevent negativ. Og den handlet vel mest om jevngamle valper. 6 mnd er ikke mye, men hund nr.1 vil da ihvertfall være husren ol når den andre kommer i hus.

[kinems]

Takk for svar. Den linken synes jeg var overdrevent negativ. Og den handlet vel mest om jevngamle valper. 6 mnd er ikke mye, men hund nr.1 vil da ihvertfall være husren ol når den andre kommer i hus.

Altså.. nå er vel oppdragelse litt mer enn at hunden skal bli husren da, og oppdragelsen er jo knapt begynt ved 6 mnd alder. Det er selvsagt ikke umulig å oppdra 2 valper, men du skal ha godt med tid og ork!

Men kjør på.. jeg skal være den første til å ønske deg lykke til

Den du har nå.. er det din første hund?

[Rosin]

Takker for det.

Dette med oppdragelse.. det spørs jo hva slags mål man har. Miljøtrening, båndtrening, innkalling samt div.typer håndtering er det jeg føler er viktigst, og man begyner jo mer dette lenge før hunden er 6 mnd.

Og ja, dette er min første hund.

[kinems]

Takker for det.

Dette med oppdragelse.. det spørs jo hva slags mål man har. Miljøtrening, båndtrening, innkalling samt div.typer håndtering er det jeg føler er viktigst, og man begyner jo mer dette lenge før hunden er 6 mnd.

Og ja, dette er min første hund.

Det er klart, men det stopper liksom ikke der.. husk at de hele tiden er i utvikling.

Kjønnsmodning, trass og alt det der.. er nok en prøvelse å ha 2 pubertale hunder i hus.

For alt jeg vet så kan du ha laaang erfaring med hund selvom dette er din første.

Hvorfor vil du egentlig ha en valp til?

Hvorfor ikke kose deg med valpen din nå, og heller tenke på nr 2 på et senere tidspunkt?

[Rosin]

Fordi sloughikullet jeg har ventet på i sånn ca et år endelig kommer nå. Sloughi har vært drømmehunden de siste to årene, og jeg har utrolig lyst på en valp fra denne tispa. Sjansene for at det blir et sloughikull til i Norge i nærmeste fremtid er nok ikke så store da det kun finnes denne ene oppdretteren her til lands.

Og jovist koser jeg meg med valpen jeg har nå. Hun er helt super! Men egoist som jeg er dukker jo myndedrømmen opp i bakhodet og begyner å romstere nå som dette lenge etterlengtede kullet endelig kommer.

Kall det dårlig planlagt fra min side som kjøpte meg lundehund mens jeg venta på sloughi men..

Jeg har uansett noen uker på å bestemme meg, for alt jeg vet kan valpen min forandre seg til et pubertalt monster innen den tid så.. ingen avgjørelser er satt riktig enda.

[Lotta]

Fordi sloughikullet jeg har ventet på i sånn ca et år endelig kommer nå. Sloughi har vært drømmehunden de siste to årene, og jeg har utrolig lyst på en valp fra denne tispa. Sjansene for at det blir et sloughikull til i Norge i nærmeste fremtid er nok ikke så store da det kun finnes denne ene oppdretteren her til lands.

Dette var trist, synes jeg. Fikk inntrykk av at du var fokusert og søkende etter mest mulig informasjon om noen få raser du var interessert i, og at sloughi sto veldig høyt oppe på ønkelisten. Du visste jo utmerket godt hvor få valpekull som fødes av den rasen i Skandinavia - og det må du da ha visst når du kjøpte lundehunden også?

Og jovist koser jeg meg med valpen jeg har nå. Hun er helt super! Men egoist som jeg er dukker jo myndedrømmen opp i bakhodet og begyner å romstere nå som dette lenge etterlengtede kullet endelig kommer.

Kall det dårlig planlagt fra min side som kjøpte meg lundehund mens jeg venta på sloughi men..

Nei, å nei - en 6 mnd gammel valp skal ha din udelte oppmerksomhet, kapasitet og ressurser under oppveksten - og det har selvsagt en ny sloughivalp rett på også. Om jeg minnes rett så er dette din første hund, og du har ikke veldig mye erfaring å dra veksler på? Har du tenkt på hvor forskjellige disse to rasene er, hvor krevende det vil være med to så ulike valper/unghunder under samme tak? Du burde - om jeg kan være så fri å si det - gå i tenkeboksen en stund, og fundere på hva neste spontanitetsanfall vil føre til. Forrige gang var det en lundehund, fordi du ikke kunne vente noen måneder på en sloughi, denne gangen blir det en sloughi fordi du ikke har tid til å vente på neste kull når valpen din er voksen - hva blir det neste gang?

Jeg har uansett noen uker på å bestemme meg, for alt jeg vet kan valpen min forandre seg til et pubertalt monster innen den tid så.. ingen avgjørelser er satt riktig enda.

Har du fortalt sloughi-oppdretteren om valpen du allerede har?

[Rosin]

Javist har jeg fortalt henne om det. Vi har hatt en del kontakt pr mail det siste året og hun vet godt om mitt impulsive krumspring.

Da jeg kjøpte lundehunden regnet jeg ikke med at det ble noe sloughikull før til neste sommer, da disse hundene i følge oppdretteren som regel får løpetid da. Ikke for det, jeg "må" ikke ha en sloughi akkurat nå... - men det frister! Det skal jeg innrømme.

Litt impulsivt var nok lundehundkjøpet, men ikke så impulsivt at jeg angrer eller føler jeg har tatt meg vann over hodet. Det var heller ikke slik at jeg bare valgte det første og beste jeg kom over, det var tenkt igjenom og vurdert frem og tilbake før jeg bestemte meg for lundehund. Begge rasene er raser jeg har likt godt lenge og satt meg inn i.

Mulig jeg fremstår som veldig korttenkt og spontan, men det er altså ikke SÅ ille.

[Lotta]

Javist har jeg fortalt henne om det. Vi har hatt en del kontakt pr mail det siste året og hun vet godt om mitt impulsive krumspring.

Da jeg kjøpte lundehunden regnet jeg ikke med at det ble noe sloughikull før til neste sommer, da disse hundene i følge oppdretteren som regel får løpetid da. Ikke for det, jeg "må" ikke ha en sloughi akkurat nå... - men det frister! Det skal jeg innrømme.

Litt impulsivt var nok lundehundkjøpet, men ikke så impulsivt at jeg angrer eller føler jeg har tatt meg vann over hodet. Det var heller ikke slik at jeg bare valgte det første og beste jeg kom over, det var tenkt igjenom og vurdert frem og tilbake før jeg bestemte meg for lundehund. Begge rasene er raser jeg har likt godt lenge og satt meg inn i.

Mulig jeg fremstår som veldig korttenkt og spontan, men det er altså ikke SÅ ille.

Det er like mulig at jeg framstår som surmaga og negativ - men fra mitt oppdretterperspektiv så er tanken på å selge en helt annerledes hund nr 2 til en førstegangseier med en 6 mnd gammel valp helt og totalt uaktuell...

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves Rimfrosthuldra! Det kommer alltid en ny valp, et nytt kull og en ny kombinasjon! Pust rolig og VENT! Det er det aller beste rådet jeg kan gi deg!

Lykke til,

Lotta

[Rosin]

Takk for synspunkt/råd.

[Lotta]

Takk for synspunkt/råd.

Gitt i aller beste mening . Det du opplever nå har så veldig mange gjort før deg - valpesuget, lykkefølelsen (for det ER jo veldig, veldig koselig med en søt og nydelig valp!) - frykten for å gå "glipp av noe" og at man "mister en once in a lifetime"-sjanse... Og den forferdelige klumpen i magen når man skjønner at man har bitt over for mye og egentlig ikke har det så gøy hverken med hund nr 1 eller hund nr 2 lenger...

Krysser fingre for deg og dine!

Nattinatt,

Lotta

[kinems]

Fordi sloughikullet jeg har ventet på i sånn ca et år endelig kommer nå. Sloughi har vært drømmehunden de siste to årene, og jeg har utrolig lyst på en valp fra denne tispa. Sjansene for at det blir et sloughikull til i Norge i nærmeste fremtid er nok ikke så store da det kun finnes denne ene oppdretteren her til lands.

Og jovist koser jeg meg med valpen jeg har nå. Hun er helt super! Men egoist som jeg er dukker jo myndedrømmen opp i bakhodet og begyner å romstere nå som dette lenge etterlengtede kullet endelig kommer.

Kall det dårlig planlagt fra min side som kjøpte meg lundehund mens jeg venta på sloughi men..

Jeg har uansett noen uker på å bestemme meg, for alt jeg vet kan valpen min forandre seg til et pubertalt monster innen den tid så.. ingen avgjørelser er satt riktig enda.

Dårlig planlagt ja, men er godt å se du har selvinnsikt ihvertfall

Uansett hvilke "feil" man gjør, så må man ta situasjonen for det den er og gjøre det beste ut av det.

Og det å gå til anskaffelse av en valp nå, bare fordi du så gjerne vil, er i mine øyne det stikk motsatte.

Som Lotta skriver ville nok heller ikke jeg solgt deg valp. Jeg fikk henvendelse av en dame med 3 forskjellige raser i alder 7 mnd til 1 år . Det er VELDIG mye schäfere til salgs nå og jeg hadde lett blitt kvitt en valp der, men det er altså ikke aktuellt..

Når det er sagt så SKJØNNER jeg jo at du veldig gjerne vil hvis denne er såpass sjelden.

Men jeg håper for din egen og hundene sin skyld at du legger det på hylla. Det er jo ikke slik at det er nå eller aldri? Syns du bør bruke tiden din på valpen som alt er i hus. Da har du desto mer tid å bruke på den neste valpen når den tid kommer

En annen ting.. hvordan uttales Sloughi??

Slåugi? Sloggi?

[Djervekvinnen]

Enig med Lotta her. Selv om det kanskje ikke er det man helst vil høre... Det kommer nok flere sjangser i fremtiden, og hunden skal du ha i maaange år fremover. Somsagt det værste gjenstår når det kommer til pubertet og hormoner, og det er greit å gå igjennom det først. Jeg mistet helt lyst på valp i den perioden og tenkte: åh jeg vil aaldri ha valp igjen! Men nå ett par år senere kjenner jeg at lysten har kommet tilbake igjen. Har erfart veldig mye siden den gang. Og ser tilbake på den tiden hunden var unghund og hva jeg kunne da (eller rett og slett ikke kunne) Jeg vil jo gjerne få en hvit schæfer, men fornuften min sier at med to store hunder i hus, det blir mye jobb, kanskje noe jeg ikke egentlig har kapasitet til. Selv om jeg drømmer og har har veldig lyst, vet jeg at det må bare vente. Man gaper ikke over mer enn man kan svelge. Uansett, det er kun du som kjenner deg selv og vet hva du klarer, og jeg ønsker deg lykke til med valget!

[Ricco]

Nå har jeg allerede vært i denne situasjonen, hadde en vel 8 mnd gammel valp da vi fikk Vigo. Og det er mye man skal tenke på, ikke bare det pubertale og sånt. Det er alle de små tingene i hverdagen og. Det var en ting jeg såg ganske tidlig, og det var at den eldste valpen fant på mye rart for å få like mye oppmerksomhet som den hadde fått tidligere, for det er ikke å stikke under en stol at man klarer ikke å gi begge to like mye. Noe så enkelt som det med å få den nye valpen husren, tenk hvor mye av oppmerksomheten din som går bare der. Nå har heldigvis jeg en del erfaring med hund, men skal likevel innrømme at til sine tider så var det ganske "tøft" med to livlige hunder i hus. Og det var ikke den minste som var det "største problemet" for den kom jo ny inn i vår hverdag og var ikke vandt med den fra før. Kort sagt så har jeg gjort dette en gang, men det kommer ikke til å skje igjen.

[akela]

Jeg er heller ikke glad i den "samlemanien" det lett kan bli, når hundeentusiasmen går en smule varm

Siden jeg har hatt erfaring med både en og to og tre og fire hunder sammen, så ser jeg helt klart nå at i et "normalt" hundehold - altså familiehund som er med overalt, og der det ikke er tilrettelagt med for eksempel løpegård/flere i husholdet etc - så har hundene det best, jo færre de er...

Og det gjelder også hundeeieren! En hund pleier å holde lenge for de fleste, og er uansett "god trening"! Siden dette er første gang du har hund, så forstår heller ikke jeg helt hastverket med å skaffe seg en annen rase mens du ventet på "drømmehunden". Jeg synes nesten litt synd på "erstatningshunden" i så måte... den er liksom ikke helt god nok? Neida, er kanskje slem nå - men det er den første hunden de aller fleste eiere jeg kjenner, LÆRER av, og blir bedre forberedt på neste hund.

Siden du gir deg i kast med en såpass krevende rase på visse felt som sloughi, så vil jeg kanskje si at litt mer læring kunne være på sin plass. For eksempel dette med innkalling. Hunden du har er bare "barnet", den vil utvikle seg mye - og hva hvis du ender med to hunder som flyr i hver sin retning, null kontroll? To hunder virker nemlig også inn på HVERANDRE, de kan bli mer avhengige av hverandre enn av deg - særlig en ikke så førerorientert hund som en sloughi.

Det er de neste månedene du nok vil merke hva som bor i første hunden din, i forhold til lydighet, andre hunder, etc. Blir den en problemfri sak, fint, men det vet du ikke nå. Noe jeg har lært av erfaring, er at det er VESENTLIG å ha koll på de andre hundene, før man skaffer seg enda en.

Jeg har endt opp med en hund for mye jeg, fordi det var sånt et spennende kull at jeg "måtte" ha hund - og jeg angret på det mange ganger senere, fordi det ble for mange hunder. Men da hadde jeg allerede lydige, greie hunder - og satte stor pris på det.

Ikke minst når jeg så at drømmehunden (jeg var da dust nok til å henge meg opp i farge) dukket opp både en og to og tre ganger i kull etter samme linjene i årene som fulgte. Det er lett å hive seg i vei, men jeg synes det er en slags moral i det å sette pris på hva man har - og ikke hele tiden ville ha noe annet, mer "spennende".

Men som sagt... i det daglige tror jeg det kan være en god ide å vente. Det er ALLTID nye valper, og å kjøpe valp i Skandinavia er helt greit nå for tiden - det er tross alt litt å velge mellom. Det er nok kanskje lurt å tenke på HVORFOR man har hund - om det er samværet med hunden, turene, det man gjør sammen, som ikke er det viktigste? Og ikke hvordan den ser ut, eller hvor spennende rase og drømmehund det er?

"Drømmehunden" kommer nok tidsnok, og ofte kan det være verdt å vente - og bruke tiden på å lære så mye du kan, både om rasen, linjer som finnes, og om adferd og trening.

[Mud]

Må si meg veldig enig med de andre..men jeg vet veldig godt hvordan du har det

Drømmerasen min er en rase hvor det fødes svært få gode kull.. i verden faktisk. Det kan går år i mellom hvert kull som det er verdt å importere fra (Kull i Norge kan jeg bare glemme, det finnes en liten håndfull hannhunder her og dett er dett ).

At rasen av flere erfarne blir beskrevet som en rase du bare ikke vil ha et litt ustødig individ av (det ønsker man vel ikke med noen hunderaser, men i noen rase smeller det hardere enn hos andre raser) gjorde at jeg var svært nære å velge en annen rase. En rase jeg vet jeg kunne få en god valp av et sannsynligvis knallbra kull fra noen jeg tolker som en svært seriøs oppdretter.

Men for å ikke havne i en situasjon hvor jeg muligens aldri fikk tak i gode individer av rasen jeg aller mest ønsker meg (flere mener at rasen er raskt utdøende i sin nåværende form) eller- skekk og gru - ble så desperat at jeg endte med tre brukshunder, har jeg valgt å vente med få hund nr 2 til jeg får drømmevalpen av drømmerasen. Noe som sannsynligvis kan ta år... *sukk* Jeg kommer sikkert til å angre som en hund når valpene fra rase nr 2 blir født, mulig jeg angrer som en hund når jeg får en hund av drømmerasen (!) men den risikoen får man bare ta... Det gjelder å ha is i magen, men det var selvfølgelig mye lettere for meg som allerede hadde en hund å pusle med

[Fillerya]

Blir bare sliten av tanken av to hunder så tett. Synes vi har nok å gjøre med bare en hund. Gleder meg til Tussie blir voksen og vi får jobbet oss ut av grumset.

Jeg er veldig glad for at vi ventet med å skaffe oss hund til tidspunket var perfekt. Tro meg jeg vet godt hvordan spontaniteten virker! Hadde det vært opp til meg hadde jeg hatt hund for 4 år siden, er glad for at jeg har en motvekt i livet som kan balansere hverdagen vår Jeg har kjent den samme følelsen av å måtte slå til mens sjansen er der. Vi har nå fått drømmerasen likevel og det gjør ikke noe at vi måtte vente for nå ligger alt til rette for at både hunden og vi skal få det beste utgangspunktet.

[Moghrebi]

En annen ting.. hvordan uttales Sloughi??

Slåugi? Sloggi?

Sluugi. Ikke schluugi, altså - slik dessverre de fleste nordmenn uttaler sl-lyden. Det staves sloughi fordi det var franskmennene som først forsøkte å stave det med latinsk alfabet. Andre stavemåter var slughi, slougoui, osv. Men det var "sloughi" som ble valgt til FCI-standarden.

Sloughi og saluki er forøvrig egentlig det samme ordet, og betyr rett og slett "mynde" på arabisk. En araber vil for eksempel kalle en greyhound for "sloughi/saluki inglisi" = engelsk mynde.

Sloughien er forøvrig ikke av arabisk herkomst i det hele tatt. Det var berberne i nordvest-Afrika (Marokko, Algerie, Tunisia, Libya) som opprinnelig avlet fram disse jaktmyndene, lenge før araberne invaderte berbernes land. Araberne drev berberne innover fra kysten, og der ble den tidlige proto-sloughien til to ulike raser: dagens sloughi nord for Sahara (Maghreb-regionen), og dagens azawakh lengre sør (Sahel-regionen). Azawakhen ble en periode kalt Touareg sloughi, fordi folk i vesten trodde at azawakhen bare var en stedlig variant av sloughien. Tuaregene er et ørkenfolk av berberslekt, men både de og hundene deres har levd lenge nok i sine nåværende områder til å måtte kalles et eget folk og en egen hunderase.

Sloughien og azawakhen er likevel hverandres nærmeste slektninger, både genetisk, eksteriørt og gemyttmessig. Jeg for min del vil beskrive azawkhen som å være helt på grensen for hva man kan kalle en tam hund. De er virkelig en håndfull. Sloughien er betydelig enklere, men de har likevel en væremåte som ikke egner seg for uerfarne hundefolk. De har for eksempel et sterkt vaktinstinkt, og kan være over gjennomsnittet reserverte overfor fremmede mennesker og dyr. Men erfarne hundefolk som tar seg tid til grundig sosialisering og miljøtrening kan gjøre en sloughi til en ganske omgjengelig hund. Jakt- og vaktinstinktet, derimot, kan man ikke gjøre noe med. Det sitter i ryggmargen til disse hundene.

Min sloughi er nå 15 måneder gammel, og han er sosialisert og miljøtrent etter alle kunstens regler. Han hilser hjertlig på folk, men etter 10-15 sekunders hilsing er han ferdig med dem, og så ignorerer han dem. Han elsker andre hunder, men leker veldig røft. Små hunder tør jeg ikke å slippe ham med, heller ikke valper. Alle små dyr blir sett på som jaktbytte, også små hunder. Han kan ikke gå løs langs trafikkerte veier eller på gang-/sykkelstier, for det minste lille fnugg som flyr gjennom luften trigger jaktinstinktet hans, og da kaster han seg avsted uten å se seg for. Han var bare 10 uker gammel da et løvetannfnugg giret ham til å ville springe ut i gata foran en brannbil i full utrykning.

Han tåler ikke kulde eller regn! Kulde er fy! og regn er fyttigrøss! Han snur i døra hvis det er dårlig vær. Det første halvåret, hvis det regnet når han måtte på do, så gjorde han liksågodt fra seg inne. Regn er ondskap!

Jeg skal ha valp fra det kullet som kommer nå. Azaar er egentlig for ung til å få en valp i hus, men jeg kommer til å følge nøye med. Det kommer til å bli masse jobb, for myndevalper er veldig arbeidskrevende.

Det er forresten ikke så sjelden at det fødes sloughivalper, hvis man hever blikket litt og ser over landegrensene til Sverige. Det er flere oppdrettere der. Hadde jeg hatt en hund under 1 år, uansett rase, ville jeg heller ventet med å skaffe meg en hund nr 2, spesielt hvis nr 2 blir en mynde.

Når det er sagt, så vil jeg ikke nøle med å anbefale sloughi som rase for folk med noen års hundeerfaring. Man må bare være forberedt på å vise tålmodighet og ikke bli sint, for sinne og strenge ord fungerer ikke på mynder. Dessuten må man bare akseptere at mynder generelt, og sloughier spesielt, nødig legger seg ned på annet enn tørt, mykt underlag. Å kommandere en mynde i dekk på fuktig gress har minimal hensikt.

Lydighet er også en ting man bare kan glemme. Mynder er selvstendige tenkere, og de kommer ikke bare fordi man roper på dem. De *stjeler* heller ikke mat - de bare forsyner seg, som den mest naturlige ting i verden. Og de jager og dreper naboens katt, ikke fordi de er onde, men fordi katter er et selvsagt bytte.

De legger beslag på sofaen! Møbler er for mynder, ikke for mennesker, mener de selv. Å ligge på gulvet er uaktuelt, ihvertfall på vinteren når det trekker langs gulvet. Da er det sofa og eget pledd som er løsningen.

Den største utfordringen som sloughieier? Å finne et trygt sted å slippe dem løs. Det er dessverre svært mange sloughis som ender livet under en bil. Noen av dem kan aldri løpe løs annet enn i inngjerdede områder - og da bør gjerdene være over 180 cm. Men det er en nytelse å se dem løpe, og jeg anbefaler lure coursing på det sterkeste. Etter en lc-trening ligger sloughis og døser så og si hele neste dag, fornøyd over å ha jaget plast-"kaninen" etter alle kunstens regler. Og en fornøyd sloughi er et fredfullt syn...

[Lotta]

Jeg skal ikke late som om jeg vet særlig mye om sloughis, og om så bare litt av den beskrivelsen Moghrebi gir her er noenlunde i overenstemmelse med virkeligheten, så tør jeg påstå at sloughis er enda lengre fra greyhounds mentalt enn jeg har tenkt og sagt noengang...

Min sloughi er nå 15 måneder gammel, og han er sosialisert og miljøtrent etter alle kunstens regler. Han hilser hjertlig på folk, men etter 10-15 sekunders hilsing er han ferdig med dem, og så ignorerer han dem. Han elsker andre hunder, men leker veldig røft. Små hunder tør jeg ikke å slippe ham med, heller ikke valper. Alle små dyr blir sett på som jaktbytte, også små hunder. Han kan ikke gå løs langs trafikkerte veier eller på gang-/sykkelstier, for det minste lille fnugg som flyr gjennom luften trigger jaktinstinktet hans, og da kaster han seg avsted uten å se seg for. Han var bare 10 uker gammel da et løvetannfnugg giret ham til å ville springe ut i gata foran en brannbil i full utrykning.

Å ha en hvilken som helst hund løs langs trafikkert vei er et sjansespill mener jeg - om de ikke har særlig mye jaktinstinkt så kan de bli skremt og løpe ut og bli drept likevel - og en liten valp, vel, den skal selvsagt være under kontroll...

Men jeg har ingen betenkeligheter med å slippe mine greyhounds med småhunder eller valper - men tar selvsagt hensyn, ikke fordi jeg er redd for at greyhoundene skal jakte og drepe - men fordi de i pur glede og iver kan tråkke på en liten valp, eller komme i flokk og renne en gammel og skjør hund i senk. Greyhounds er SOSIALE, positive og vennlige hunder, (ihvertfall så skal de være det og det er godt mulig å finne slike!) - men man skal være VELDIG KLAR OVER at problematikken som her beskrives for sloughi er identisk med de problemstillingene man finner med adopterte "løps"-greyhounds - de HAR lettantennelig jaktinstinkt...

Han tåler ikke kulde eller regn! Kulde er fy! og regn er fyttigrøss! Han snur i døra hvis det er dårlig vær. Det første halvåret, hvis det regnet når han måtte på do, så gjorde han liksågodt fra seg inne. Regn er ondskap!

Vann, gjørme, dyp snø og iskrystaller er LYKKE for en greyhound - bare de får være med på tur med "mamma"! (Ligger noen bilder av greyhounds i lykkelig lek over myrer og vann, i gråvær og snø, på http://www.greyhounds.no som illustrerer hva jeg mener...)

Når det er sagt, så vil jeg ikke nøle med å anbefale sloughi som rase for folk med noen års hundeerfaring. Man må bare være forberedt på å vise tålmodighet og ikke bli sint, for sinne og strenge ord fungerer ikke på mynder. Dessuten må man bare akseptere at mynder generelt, og sloughier spesielt, nødig legger seg ned på annet enn tørt, mykt underlag. Å kommandere en mynde i dekk på fuktig gress har minimal hensikt.

Tja, jeg tok appellmerket med min 3 år gamle whippet en sur vinterdag i 1981 - brukshundfolkets egne schæfere var ikke særlig mer happy for været enn han var, så vidt jeg kan huske... Har også en klar formening om at oldtidens stramme tøyler og tøffe krav nådde inn både til ham og de første greyhoundene jeg så... Det ER forskjell på raser, og det er forskjell på mynder, som sagt... De "nordlige" variantene, som greyhound og whippet, f eks - er nesten å regne som hunder, de...

Lydighet er også en ting man bare kan glemme. Mynder er selvstendige tenkere, og de kommer ikke bare fordi man roper på dem.

Dette er selvsagt BARE tull. Og greyhounds (i den grad de fortsatt kvalifiserer som "mynder", da?) har gått lydighet med stort hell her i Norge (om man bare gidder å trene dem... og jeg kjente selv en av arten som gikk kl 3 i hine hårde dager.) I USA er greyhounds svært populære som terapihunder, og den amerikanske greyhoundklubben avholder alltid lydighetsprøver i forbindelse med sine spesialutstillinger. Om sloughier kan "dresseres" aner jeg ikke - men det ville vel være rart om de er så mye dummere enn andre hunder?

De *stjeler* heller ikke mat - de bare forsyner seg, som den mest naturlige ting i verden.

En normalt oppdratt greyhound stjeler ikke mer enn en annen hund som får skinkesteka servert i øyenhøyde. Det enkelte glemmer under oppdragelsen er at greyhounds er store hunder, og at man må lære dem å "holde snuta til seg selv" - ALLTID.

Og de jager og dreper naboens katt, ikke fordi de er onde, men fordi katter er et selvsagt bytte.

Jeg kjenner endel greyhounds veldig godt - så godt at jeg tør påstå at de har et svært lett kontrollerbart jaktinstinkt (med forbehold om hvordan det kan trigges ved f eks løps- eller lure coursing trening... - mange fraråder slikt om hunden har stort jaktinstinkt!) og så gjerne tar en rituell jakt gjennom buskaset, men like gjerne lar "byttet" gå for å kunne "lekejage" samme katten neste dag...

De legger beslag på sofaen! Møbler er for mynder, ikke for mennesker, mener de selv. Å ligge på gulvet er uaktuelt, ihvertfall på vinteren når det trekker langs gulvet. Da er det sofa og eget pledd som er løsningen.

Greyhounds har ingenting i møblene å gjøre - og det frarådes på det aller sterkeste å la dem ta posisjon der. De tilfellene man hører om hvor greyhounds har vært ufyselige med folk og yppet til "maktkamp" er nettopp i disputter over godplassen i sofaen, og gjerne når en litt forsiktig gjest som er usikker på hunder kommer på besøk. Bia bädd, el lign med en myk dyne i er den beste plassen for en greyhound, de foretrekker senger med kanter som de kan hvile hodet på - og selvsagt skal liggeplassen være lun og trekkfri.

Den største utfordringen som sloughieier? Å finne et trygt sted å slippe dem løs. Det er dessverre svært mange sloughis som ender livet under en bil. Noen av dem kan aldri løpe løs annet enn i inngjerdede områder - og da bør gjerdene være over 180 cm. Men det er en nytelse å se dem løpe, og jeg anbefaler lure coursing på det sterkeste. Etter en lc-trening ligger sloughis og døser så og si hele neste dag, fornøyd over å ha jaget plast-"kaninen" etter alle kunstens regler. Og en fornøyd sloughi er et fredfullt syn...

Greyhounds har gudskjelov langt enklere temperament å hanskes med - og jeg kjenner vel ingen som ikke tør å slippe sine løs på steder a la Havsteinflata, Ekebergsletta eller i Frognerparken... (har man en gammel løpshund så blir regimet et annet, men en vanlig "standard" greyhound fungerer som en ganske "vanlig" hund - de er bare så mye, mye vakrere å se på når de tar avgårde i grasiøse byks med sterke muskler spillende under den glinsende pelsen ... )

EDIT: Ehh, hadde vel en ide om at jeg egentlig svarte på et innlegg i tråden "Mynde" jeg - som jo handler om greyhounds og sånt... Men skitt au! Vi lar´n gå... For de som lurer på om det henger "på greip" så går det jo an å lese DEN tråden også - i "Hundeprat" ...

[Rosin]

Dere må GJERNE fortsette for min del.

Endelig en diskusjon om mynder!

[Guest Vicky]

Jeg er helt enig med Lotta. Legg et strålende grunnlad med hund nr 1 Så får du virkelig gull igjen senere! Ønsker deg masse lykke til , og håper virkelig at du velger å fokusere på valpen du allerede har Jeg anskaffet meg ikke hund nr 2 før den eldste var 5, og jeg vet at det var lurt å vente til nummer en var fylt 2 år. Da kommer pubertet 2, og mye forandrer seg.

Igjen, Lykke til videre med hund og trening! Husk at du enda har god tid, og det vil komme mange spennende muligheter i fremtiden.

[Renate A]

Jeg skjønner godt at det er fristende å skaffe seg en hund nå som det kommer et kull som du har ventet på, men den du har er jo liten og du har vel aldri hatt valp før og aldri vært med på trass alder osv?

Jeg ville ikke hatt to da iallefall for det kan gå bra, men det kan også bli et *******, hvorfor ikke kose seg med den ene man har og få en god erfaring ut av det å ha valp istedefor å få dårlig erfaring og kanskje to hunder som blir noen fillebikkjer av noen bøllefrø?