Gå til innhold
Hundesonen.no

Hyling i bilen


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg er ganske så lei nå av å ta med hunden på tur i bilen. Dette har pågått siden vi fikk henne og hun har ikke blitt noe bedre. Når vi skal på tur og må kjøre dit, så piper og småhyler hun der hun sitter. Reiser seg opp annen hvert sekund, snur seg og vrir seg baki bilen. (hun sitter i bagasjerommet med hattehyllen fjernet) Hun er meget urolig og det er vanskelig å føre en samtale med samboeren siden hun bråker sånn. Hun gjesper kjempehøyt, setter i høye hyl plutselig og piper og bærer seg noe fryktelig. Hun distraherer også oss når vi kjører siden hun snur og vrir på seg sånn. Dette skjer fra vi har kjørt ut av parkeringsplassen til vi har tatt henne ut av bilen. Men på lengere turer slår hun seg til ro og blir stille. (thank god!) Og så, det som nesten er værst. Når vi stopper og går ut av bilen og skal inn på bensinstasjonen eller butikken osv. Så skriker hun så det jomer lang vei når vi går. Hyyler og skriker. Folk snur seg etter lyden og stirrer på bilen vår. Vi hører det noen ganger inn i butikken. Og værre er det når vi har vinuene åpne. Hun hyler til vi kommer tilbake igjen. (noen dager hyler hun bare en liten stund og blir stille) Det er så utrolig flaut! Folk tror hun lider skikkelig. og det er ille hvis det er litt varmt i været. Da tror folk hun kreperes. :) Vi overser henne og bare går inn dit vi skal og kommer tilbake og setter oss i bilen og kjører videre. Når vi kommer tilbake er alt som før.

MEN det som er så merkelig er at dette skjer KUN hvis jeg har samboeren min med, eller noen andre med i bilen.. Kjører jeg alene med henne og gjør alt dette, sier hun ingenting.. Dette syns jeg er så veldig rart. En gang jeg, moren min og veninna mi + hunden skulle kjøre et sted, så hylte og skrek hunden sånn at vi ikke kunne prate med hverandre engang! Dere skulle ha hørt det med egen ører, for det er vanskelig å forklare. Det nytter ikke å kjefte, rope eller si hysj , distrahere eller rose henne på noe vis. Har også sittet i baksetet selv og tatt tak i henne fysisk hver gang uten at det heller nyttet.

Hun har ingen negative opplevelser i bil, for hun liker å kjøre bil. Når jeg er alene er hun somsagt helt rolig og stille. Hun er veldig gira når vi skal på tur, men det får være måte på.. ;) Og spesiellt når vi går ifra henne i bilen. Da skriker hun fælt og det er noe jeg misliker svært..

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få henne til å slutte å hyle sånn. :D Er litt rådvill. Så kanskje noen her har noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aner meg at det som oftest skjer noe når dere kommer fram? Enten kommer dere på besøk til noen og det er moro, eller så kanskje dere skal møte noen andre hunder, eller bare gå en tur eller noe? Og at hun derfor har en forventning om at det skal skje noe?

Om det er tilfelle ville jeg tatt med meg samboer og kjørt noen runder uten mål og mening - bare kjørt og kjørt og kjørt hjem igjen. Sånn at hun lærer seg at det ikke nødvendigvis skjer noe selv om dere ikke kjører lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanken har slått meg også. Takk for svar! Da blir det endel kjøring vil jeg tro :) Men ja når samboer er med skal vi på tur. Men når jeg kjører alene, skal vi også på tur, treffe andre hunder etc. Gjøre mer ting egentlig, enn når jeg og samboer drar. Men da girer hun seg ikke opp. :unsure: Tro om det har noe med flokken å gjøre. At begge to er sammen og det blir mer gøy da? Nei det er ikke godt å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kanskje dere finner på mere morsomme ting når dere er sammen? Morsomme besøk, lange turet etc..? Ikke vet jeg... Jeg har egentlig ingen gode råd utenom det westminister kom med, jeg har en hund som har lett for å komme med hølydte gjesp og en merkelig piping selv (han høres seriøst ut som en homofil skrulle som stønner :) ), men det er ikke på langt nær så høyt. Håper dere får odrnet det for det der hørtes virkelig slitsomt ut..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Ja å være gira er okei, men jeg syns det får være grenser. har mest lyst å kaste hunden ut av bilen på det væste, og bare kjøre. Noen ganger når jeg har vært parkert og sitter og skal prate med noen, så lager hun sånn lyder at jeg en gang har tatt henne å bindt henne fast til et tre bortenfor bilen, og en annen gang ta bånd på hunden og latt henne står utenfor bilen og så lukket døren igjen. Tenker også på å få munnbind på henne når vi skal kjøre kortere distanser. Man blir nesten litt desperat. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå er det jo kanskje litt spesiellt siden det bare skjer når det er flere i bilen, men det kan jo rett og slett være stressende for henne! veit at det er flere som har hunden slik i bilen at den ikke kan se ut! da roer de seg mye fortere!

ellers veit ikke jeg...

men jeg kjenner til problemet! Rikke peip mye i bilen en periode.. helt grusomt å høre på, men jeg beit tenna samme og bare overså det! nå lager hun sjelden noe bråk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hund som var fryktelig masete i bil - faktisk så ille at vi holdt på å bli sprø av den! Selv ikke på timelange kjøreturer ga den seg, og musikken ble veldig høy etterhvert i forsøkene på å overdøve uvesenet...

Det ga seg da vi fikk barn og en voksen ble sittende i baksetet (nær hunden) hver gang vi var på tur...

Den fikk kontant beskjed om å klappe igjen HVER gang det var antydning til lyd - og det var selvsagt HELT ulovlig å reise seg i bilen (av en eller annen grunn blir det alltid mer lyd av hunder i sittende og stående stilling, er min erfaring)...

Det gikk ihvertfall ikke over av seg selv, atferden syntes å være ganske selvforsterkende - og vi fikk ikke barn før hunden var nesten 5 år gammel :)

Lykke til med treninga og de mange og lange bilturene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...