Gå til innhold
Hundesonen.no

Hyling i bilen


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg er ganske så lei nå av å ta med hunden på tur i bilen. Dette har pågått siden vi fikk henne og hun har ikke blitt noe bedre. Når vi skal på tur og må kjøre dit, så piper og småhyler hun der hun sitter. Reiser seg opp annen hvert sekund, snur seg og vrir seg baki bilen. (hun sitter i bagasjerommet med hattehyllen fjernet) Hun er meget urolig og det er vanskelig å føre en samtale med samboeren siden hun bråker sånn. Hun gjesper kjempehøyt, setter i høye hyl plutselig og piper og bærer seg noe fryktelig. Hun distraherer også oss når vi kjører siden hun snur og vrir på seg sånn. Dette skjer fra vi har kjørt ut av parkeringsplassen til vi har tatt henne ut av bilen. Men på lengere turer slår hun seg til ro og blir stille. (thank god!) Og så, det som nesten er værst. Når vi stopper og går ut av bilen og skal inn på bensinstasjonen eller butikken osv. Så skriker hun så det jomer lang vei når vi går. Hyyler og skriker. Folk snur seg etter lyden og stirrer på bilen vår. Vi hører det noen ganger inn i butikken. Og værre er det når vi har vinuene åpne. Hun hyler til vi kommer tilbake igjen. (noen dager hyler hun bare en liten stund og blir stille) Det er så utrolig flaut! Folk tror hun lider skikkelig. og det er ille hvis det er litt varmt i været. Da tror folk hun kreperes. :) Vi overser henne og bare går inn dit vi skal og kommer tilbake og setter oss i bilen og kjører videre. Når vi kommer tilbake er alt som før.

MEN det som er så merkelig er at dette skjer KUN hvis jeg har samboeren min med, eller noen andre med i bilen.. Kjører jeg alene med henne og gjør alt dette, sier hun ingenting.. Dette syns jeg er så veldig rart. En gang jeg, moren min og veninna mi + hunden skulle kjøre et sted, så hylte og skrek hunden sånn at vi ikke kunne prate med hverandre engang! Dere skulle ha hørt det med egen ører, for det er vanskelig å forklare. Det nytter ikke å kjefte, rope eller si hysj , distrahere eller rose henne på noe vis. Har også sittet i baksetet selv og tatt tak i henne fysisk hver gang uten at det heller nyttet.

Hun har ingen negative opplevelser i bil, for hun liker å kjøre bil. Når jeg er alene er hun somsagt helt rolig og stille. Hun er veldig gira når vi skal på tur, men det får være måte på.. ;) Og spesiellt når vi går ifra henne i bilen. Da skriker hun fælt og det er noe jeg misliker svært..

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få henne til å slutte å hyle sånn. :D Er litt rådvill. Så kanskje noen her har noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aner meg at det som oftest skjer noe når dere kommer fram? Enten kommer dere på besøk til noen og det er moro, eller så kanskje dere skal møte noen andre hunder, eller bare gå en tur eller noe? Og at hun derfor har en forventning om at det skal skje noe?

Om det er tilfelle ville jeg tatt med meg samboer og kjørt noen runder uten mål og mening - bare kjørt og kjørt og kjørt hjem igjen. Sånn at hun lærer seg at det ikke nødvendigvis skjer noe selv om dere ikke kjører lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanken har slått meg også. Takk for svar! Da blir det endel kjøring vil jeg tro :) Men ja når samboer er med skal vi på tur. Men når jeg kjører alene, skal vi også på tur, treffe andre hunder etc. Gjøre mer ting egentlig, enn når jeg og samboer drar. Men da girer hun seg ikke opp. :unsure: Tro om det har noe med flokken å gjøre. At begge to er sammen og det blir mer gøy da? Nei det er ikke godt å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kanskje dere finner på mere morsomme ting når dere er sammen? Morsomme besøk, lange turet etc..? Ikke vet jeg... Jeg har egentlig ingen gode råd utenom det westminister kom med, jeg har en hund som har lett for å komme med hølydte gjesp og en merkelig piping selv (han høres seriøst ut som en homofil skrulle som stønner :) ), men det er ikke på langt nær så høyt. Håper dere får odrnet det for det der hørtes virkelig slitsomt ut..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Ja å være gira er okei, men jeg syns det får være grenser. har mest lyst å kaste hunden ut av bilen på det væste, og bare kjøre. Noen ganger når jeg har vært parkert og sitter og skal prate med noen, så lager hun sånn lyder at jeg en gang har tatt henne å bindt henne fast til et tre bortenfor bilen, og en annen gang ta bånd på hunden og latt henne står utenfor bilen og så lukket døren igjen. Tenker også på å få munnbind på henne når vi skal kjøre kortere distanser. Man blir nesten litt desperat. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå er det jo kanskje litt spesiellt siden det bare skjer når det er flere i bilen, men det kan jo rett og slett være stressende for henne! veit at det er flere som har hunden slik i bilen at den ikke kan se ut! da roer de seg mye fortere!

ellers veit ikke jeg...

men jeg kjenner til problemet! Rikke peip mye i bilen en periode.. helt grusomt å høre på, men jeg beit tenna samme og bare overså det! nå lager hun sjelden noe bråk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hund som var fryktelig masete i bil - faktisk så ille at vi holdt på å bli sprø av den! Selv ikke på timelange kjøreturer ga den seg, og musikken ble veldig høy etterhvert i forsøkene på å overdøve uvesenet...

Det ga seg da vi fikk barn og en voksen ble sittende i baksetet (nær hunden) hver gang vi var på tur...

Den fikk kontant beskjed om å klappe igjen HVER gang det var antydning til lyd - og det var selvsagt HELT ulovlig å reise seg i bilen (av en eller annen grunn blir det alltid mer lyd av hunder i sittende og stående stilling, er min erfaring)...

Det gikk ihvertfall ikke over av seg selv, atferden syntes å være ganske selvforsterkende - og vi fikk ikke barn før hunden var nesten 5 år gammel :)

Lykke til med treninga og de mange og lange bilturene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...