Gå til innhold
Hundesonen.no

Hyling i bilen


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er ganske så lei nå av å ta med hunden på tur i bilen. Dette har pågått siden vi fikk henne og hun har ikke blitt noe bedre. Når vi skal på tur og må kjøre dit, så piper og småhyler hun der hun sitter. Reiser seg opp annen hvert sekund, snur seg og vrir seg baki bilen. (hun sitter i bagasjerommet med hattehyllen fjernet) Hun er meget urolig og det er vanskelig å føre en samtale med samboeren siden hun bråker sånn. Hun gjesper kjempehøyt, setter i høye hyl plutselig og piper og bærer seg noe fryktelig. Hun distraherer også oss når vi kjører siden hun snur og vrir på seg sånn. Dette skjer fra vi har kjørt ut av parkeringsplassen til vi har tatt henne ut av bilen. Men på lengere turer slår hun seg til ro og blir stille. (thank god!) Og så, det som nesten er værst. Når vi stopper og går ut av bilen og skal inn på bensinstasjonen eller butikken osv. Så skriker hun så det jomer lang vei når vi går. Hyyler og skriker. Folk snur seg etter lyden og stirrer på bilen vår. Vi hører det noen ganger inn i butikken. Og værre er det når vi har vinuene åpne. Hun hyler til vi kommer tilbake igjen. (noen dager hyler hun bare en liten stund og blir stille) Det er så utrolig flaut! Folk tror hun lider skikkelig. og det er ille hvis det er litt varmt i været. Da tror folk hun kreperes. :) Vi overser henne og bare går inn dit vi skal og kommer tilbake og setter oss i bilen og kjører videre. Når vi kommer tilbake er alt som før.

MEN det som er så merkelig er at dette skjer KUN hvis jeg har samboeren min med, eller noen andre med i bilen.. Kjører jeg alene med henne og gjør alt dette, sier hun ingenting.. Dette syns jeg er så veldig rart. En gang jeg, moren min og veninna mi + hunden skulle kjøre et sted, så hylte og skrek hunden sånn at vi ikke kunne prate med hverandre engang! Dere skulle ha hørt det med egen ører, for det er vanskelig å forklare. Det nytter ikke å kjefte, rope eller si hysj , distrahere eller rose henne på noe vis. Har også sittet i baksetet selv og tatt tak i henne fysisk hver gang uten at det heller nyttet.

Hun har ingen negative opplevelser i bil, for hun liker å kjøre bil. Når jeg er alene er hun somsagt helt rolig og stille. Hun er veldig gira når vi skal på tur, men det får være måte på.. ;) Og spesiellt når vi går ifra henne i bilen. Da skriker hun fælt og det er noe jeg misliker svært..

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få henne til å slutte å hyle sånn. :D Er litt rådvill. Så kanskje noen her har noen tips?

Skrevet

Det aner meg at det som oftest skjer noe når dere kommer fram? Enten kommer dere på besøk til noen og det er moro, eller så kanskje dere skal møte noen andre hunder, eller bare gå en tur eller noe? Og at hun derfor har en forventning om at det skal skje noe?

Om det er tilfelle ville jeg tatt med meg samboer og kjørt noen runder uten mål og mening - bare kjørt og kjørt og kjørt hjem igjen. Sånn at hun lærer seg at det ikke nødvendigvis skjer noe selv om dere ikke kjører lenge.

Skrevet

Tanken har slått meg også. Takk for svar! Da blir det endel kjøring vil jeg tro :) Men ja når samboer er med skal vi på tur. Men når jeg kjører alene, skal vi også på tur, treffe andre hunder etc. Gjøre mer ting egentlig, enn når jeg og samboer drar. Men da girer hun seg ikke opp. :unsure: Tro om det har noe med flokken å gjøre. At begge to er sammen og det blir mer gøy da? Nei det er ikke godt å vite.

Skrevet

kanskje dere finner på mere morsomme ting når dere er sammen? Morsomme besøk, lange turet etc..? Ikke vet jeg... Jeg har egentlig ingen gode råd utenom det westminister kom med, jeg har en hund som har lett for å komme med hølydte gjesp og en merkelig piping selv (han høres seriøst ut som en homofil skrulle som stønner :) ), men det er ikke på langt nær så høyt. Håper dere får odrnet det for det der hørtes virkelig slitsomt ut..

Skrevet

Takk for svar. Ja å være gira er okei, men jeg syns det får være grenser. har mest lyst å kaste hunden ut av bilen på det væste, og bare kjøre. Noen ganger når jeg har vært parkert og sitter og skal prate med noen, så lager hun sånn lyder at jeg en gang har tatt henne å bindt henne fast til et tre bortenfor bilen, og en annen gang ta bånd på hunden og latt henne står utenfor bilen og så lukket døren igjen. Tenker også på å få munnbind på henne når vi skal kjøre kortere distanser. Man blir nesten litt desperat. :)

Skrevet

nå er det jo kanskje litt spesiellt siden det bare skjer når det er flere i bilen, men det kan jo rett og slett være stressende for henne! veit at det er flere som har hunden slik i bilen at den ikke kan se ut! da roer de seg mye fortere!

ellers veit ikke jeg...

men jeg kjenner til problemet! Rikke peip mye i bilen en periode.. helt grusomt å høre på, men jeg beit tenna samme og bare overså det! nå lager hun sjelden noe bråk! :)

Skrevet

Jeg har hatt en hund som var fryktelig masete i bil - faktisk så ille at vi holdt på å bli sprø av den! Selv ikke på timelange kjøreturer ga den seg, og musikken ble veldig høy etterhvert i forsøkene på å overdøve uvesenet...

Det ga seg da vi fikk barn og en voksen ble sittende i baksetet (nær hunden) hver gang vi var på tur...

Den fikk kontant beskjed om å klappe igjen HVER gang det var antydning til lyd - og det var selvsagt HELT ulovlig å reise seg i bilen (av en eller annen grunn blir det alltid mer lyd av hunder i sittende og stående stilling, er min erfaring)...

Det gikk ihvertfall ikke over av seg selv, atferden syntes å være ganske selvforsterkende - og vi fikk ikke barn før hunden var nesten 5 år gammel :)

Lykke til med treninga og de mange og lange bilturene!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...