Gå til innhold
Hundesonen.no

Hyling i bilen


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er ganske så lei nå av å ta med hunden på tur i bilen. Dette har pågått siden vi fikk henne og hun har ikke blitt noe bedre. Når vi skal på tur og må kjøre dit, så piper og småhyler hun der hun sitter. Reiser seg opp annen hvert sekund, snur seg og vrir seg baki bilen. (hun sitter i bagasjerommet med hattehyllen fjernet) Hun er meget urolig og det er vanskelig å føre en samtale med samboeren siden hun bråker sånn. Hun gjesper kjempehøyt, setter i høye hyl plutselig og piper og bærer seg noe fryktelig. Hun distraherer også oss når vi kjører siden hun snur og vrir på seg sånn. Dette skjer fra vi har kjørt ut av parkeringsplassen til vi har tatt henne ut av bilen. Men på lengere turer slår hun seg til ro og blir stille. (thank god!) Og så, det som nesten er værst. Når vi stopper og går ut av bilen og skal inn på bensinstasjonen eller butikken osv. Så skriker hun så det jomer lang vei når vi går. Hyyler og skriker. Folk snur seg etter lyden og stirrer på bilen vår. Vi hører det noen ganger inn i butikken. Og værre er det når vi har vinuene åpne. Hun hyler til vi kommer tilbake igjen. (noen dager hyler hun bare en liten stund og blir stille) Det er så utrolig flaut! Folk tror hun lider skikkelig. og det er ille hvis det er litt varmt i været. Da tror folk hun kreperes. :) Vi overser henne og bare går inn dit vi skal og kommer tilbake og setter oss i bilen og kjører videre. Når vi kommer tilbake er alt som før.

MEN det som er så merkelig er at dette skjer KUN hvis jeg har samboeren min med, eller noen andre med i bilen.. Kjører jeg alene med henne og gjør alt dette, sier hun ingenting.. Dette syns jeg er så veldig rart. En gang jeg, moren min og veninna mi + hunden skulle kjøre et sted, så hylte og skrek hunden sånn at vi ikke kunne prate med hverandre engang! Dere skulle ha hørt det med egen ører, for det er vanskelig å forklare. Det nytter ikke å kjefte, rope eller si hysj , distrahere eller rose henne på noe vis. Har også sittet i baksetet selv og tatt tak i henne fysisk hver gang uten at det heller nyttet.

Hun har ingen negative opplevelser i bil, for hun liker å kjøre bil. Når jeg er alene er hun somsagt helt rolig og stille. Hun er veldig gira når vi skal på tur, men det får være måte på.. ;) Og spesiellt når vi går ifra henne i bilen. Da skriker hun fælt og det er noe jeg misliker svært..

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få henne til å slutte å hyle sånn. :D Er litt rådvill. Så kanskje noen her har noen tips?

Skrevet

Det aner meg at det som oftest skjer noe når dere kommer fram? Enten kommer dere på besøk til noen og det er moro, eller så kanskje dere skal møte noen andre hunder, eller bare gå en tur eller noe? Og at hun derfor har en forventning om at det skal skje noe?

Om det er tilfelle ville jeg tatt med meg samboer og kjørt noen runder uten mål og mening - bare kjørt og kjørt og kjørt hjem igjen. Sånn at hun lærer seg at det ikke nødvendigvis skjer noe selv om dere ikke kjører lenge.

Skrevet

Tanken har slått meg også. Takk for svar! Da blir det endel kjøring vil jeg tro :) Men ja når samboer er med skal vi på tur. Men når jeg kjører alene, skal vi også på tur, treffe andre hunder etc. Gjøre mer ting egentlig, enn når jeg og samboer drar. Men da girer hun seg ikke opp. :unsure: Tro om det har noe med flokken å gjøre. At begge to er sammen og det blir mer gøy da? Nei det er ikke godt å vite.

Skrevet

kanskje dere finner på mere morsomme ting når dere er sammen? Morsomme besøk, lange turet etc..? Ikke vet jeg... Jeg har egentlig ingen gode råd utenom det westminister kom med, jeg har en hund som har lett for å komme med hølydte gjesp og en merkelig piping selv (han høres seriøst ut som en homofil skrulle som stønner :) ), men det er ikke på langt nær så høyt. Håper dere får odrnet det for det der hørtes virkelig slitsomt ut..

Skrevet

Takk for svar. Ja å være gira er okei, men jeg syns det får være grenser. har mest lyst å kaste hunden ut av bilen på det væste, og bare kjøre. Noen ganger når jeg har vært parkert og sitter og skal prate med noen, så lager hun sånn lyder at jeg en gang har tatt henne å bindt henne fast til et tre bortenfor bilen, og en annen gang ta bånd på hunden og latt henne står utenfor bilen og så lukket døren igjen. Tenker også på å få munnbind på henne når vi skal kjøre kortere distanser. Man blir nesten litt desperat. :)

Skrevet

nå er det jo kanskje litt spesiellt siden det bare skjer når det er flere i bilen, men det kan jo rett og slett være stressende for henne! veit at det er flere som har hunden slik i bilen at den ikke kan se ut! da roer de seg mye fortere!

ellers veit ikke jeg...

men jeg kjenner til problemet! Rikke peip mye i bilen en periode.. helt grusomt å høre på, men jeg beit tenna samme og bare overså det! nå lager hun sjelden noe bråk! :)

Skrevet

Jeg har hatt en hund som var fryktelig masete i bil - faktisk så ille at vi holdt på å bli sprø av den! Selv ikke på timelange kjøreturer ga den seg, og musikken ble veldig høy etterhvert i forsøkene på å overdøve uvesenet...

Det ga seg da vi fikk barn og en voksen ble sittende i baksetet (nær hunden) hver gang vi var på tur...

Den fikk kontant beskjed om å klappe igjen HVER gang det var antydning til lyd - og det var selvsagt HELT ulovlig å reise seg i bilen (av en eller annen grunn blir det alltid mer lyd av hunder i sittende og stående stilling, er min erfaring)...

Det gikk ihvertfall ikke over av seg selv, atferden syntes å være ganske selvforsterkende - og vi fikk ikke barn før hunden var nesten 5 år gammel :)

Lykke til med treninga og de mange og lange bilturene!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...