Gå til innhold
Hundesonen.no

Komme inn i utgangsstilling


Ingvild

Recommended Posts

Jeg har trent og trent og trent, men jeg får det altså ikke til - når Tinka kommer inn i utgangsstilling setter hun seg en halvmeter fra meg. Det er ikke fordi hun er redd for å sitte inntil meg eller noe, for når hun går fot og deretter setter seg ned i utgangsstilling har hun ingen problemer med å gå klin inntil meg.

Jeg har prøvd metoden som står i Lydighetstrening i teori og praksis, men med en gang jeg overfører det til fortauskanter (vegger, gjerder, lyktestolper osv går greit) hopper hun bare opp på kanten (uavhengig om jeg står tretti cm eller en meter fra kanten). Derfor har jeg prøvd å gå over til å bare trene på "bar mark" - og hun setter seg en halvmeter fra meg. Jeg har også prøvd å øke avstanden mellom meg og veggen veldig gradvis, men hun trekker bare mot veggen. Har også prøvd å gjøre det ved nettinggjerder (som dermed er nokså gjennomsiktige), men det gir bare samme resultat.

Og nå er jeg lei! Jeg trenger tips til hvordan dere andre har fått til gode innkomster, helst fra klikkertrenere. Ser jeg ikke forbedring snart går jeg over til å lokke henne inn, selv om jeg er fullt klar over at hun ikke kommer til å lære en dritt av det.

Hun har forresten dårlig bakpartskontroll. Eller, det vil si - jeg har kun fått forsterket det et fåtall av ganger. Som oftest er jeg for treig til å forsterke det, og om jeg klarer det så skjønner hun ikke sammenhengen og prøver andre ting enn å rygge etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde samme problemet (jeg hadde klikket og belønnet masse for stygge utgangsstillinger fordi hunden var jo så flink, haha).

Det er faktisk først i det siste jeg har fått rettet noe særlig på det. Det jeg har gjort, er å la henne tilby det totalt av seg selv. Jeg sier ikke "på plass" så særlig ofte, men klikker hver eneste gang hun kommer rundt og inn av seg selv.

Så, det løste seg på en måte av seg selv. For jeg bare feilet henne de gangene hun satte seg for skjevt, og så har jeg bare klikket for de etter hvert peneste innsittene. Det er jo verdt et forsøk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke på plass eller noe sånt nå. Alt foregår frivillig, og hun setter seg ikke skjevt eller noe. Hun bare setter seg konsekvent førti centimeter fra meg. Jeg tror ikke jeg kan klare å shape inn at hun skal sette seg nærmere heller... Og jeg kan ikke feile henne på alle innsittene som ikke er like bra som de beste - da blir det ikke mye 80% på oss, for å si det sånn.

Problemet ville vel kanskje løst seg om jeg hadde lært henne å klenge på meg mens hun går rundt meg - men da må hun jo senke farten fire meter fra meg. Og det ser jo ikke særlig bra ut, det heller. Dessuten ville det kanskje ikke vært noe særlig enklere å lære henne det enn å lære henne og sette seg nærmere meg.

Bedre bakpartskontroll hadde selvsagt vært en fordel, men hvordan få bedre bakpartskontroll på en hund som bare går framover?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedre bakpartskontroll hadde selvsagt vært en fordel, men hvordan få bedre bakpartskontroll på en hund som bare går framover?

stå/tren inntill en vegg med masser av tålmodighet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å lære henne å rygge ved hjelp av fri sheiping? Det var det første Loke lærte sånn.. Jeg har drevet litt mye med "lumping" på innsitten til Loke og bare belønnet mye for posisjon og ikke jobbet med hver bevegelse inn, med det resultatet at han noen ganger kaster seg inn i utgangstilling og skumper borti meg så jeg tipper overende. Han har vel en helt grei utgangstilling, det er innkomsten som er en smule i det meste laget noen ganger :D Men mange synes den ser festlig ut da *ler*

Det jeg ville gjort hvis jeg skulle gjøre det om igjenn (noe jeg bør, men ikke orker helt for øyeblikket)var å jobbe med hvert bein inn. Altså: belønn først for ørsmå bakbensbevegelser i riktig retning og klikk henne videre inn. Men først og fremst ville jeg lært henne å rygge fremfor meg ved hjelp av sheiping. Altså ikke noe target eller pressing, bare klikk for å legge tyngdepunktet bakover og små steg videre... Jeg personlig synes ikke noe om å bruke targeting eller for mye hjelp når man trener hverken insitt eller bakpartskontroll, jeg innbiller meg at de lærer det fortere og sikrere når de må ta seg tid til å kjenne etter hva de selv gjør hvert steg på veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for råd.

Jeg liker også best å la henne finne ut av det selv og ikke bruke så mye targeting, men det er jo ikke alltid like lett. Skal prøve å frishape inn bakpartskontroll først nå, så hjelper vel antageligvis det litt. Hun har en tendens til å rygge om jeg sitter ved tven og eter mat, så da starter vi å trene der.

Det virker også som om hun setter seg tettere på meg om hun må løpe forbi en godbitskål på vei inn.

Dessuten tror jeg mye har å gjøre med at hun ofte får for stor fart inn, og havner for langt ut til siden når hun snur. Har hun lavere fart fra kortere avstand setter hun seg nærmere...

Å dele opp innkomsten i bittesmå deler høres både slitsomt og veldig fornuftig ut. :)

Så jeg får vel gjøre det etterhvert. Dessuten kan jeg få litt tips fra instruktøren på lydighetskurset jeg endelig har kommet meg avgårde på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...