Gå til innhold
Hundesonen.no

Komme inn i utgangsstilling


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har trent og trent og trent, men jeg får det altså ikke til - når Tinka kommer inn i utgangsstilling setter hun seg en halvmeter fra meg. Det er ikke fordi hun er redd for å sitte inntil meg eller noe, for når hun går fot og deretter setter seg ned i utgangsstilling har hun ingen problemer med å gå klin inntil meg.

Jeg har prøvd metoden som står i Lydighetstrening i teori og praksis, men med en gang jeg overfører det til fortauskanter (vegger, gjerder, lyktestolper osv går greit) hopper hun bare opp på kanten (uavhengig om jeg står tretti cm eller en meter fra kanten). Derfor har jeg prøvd å gå over til å bare trene på "bar mark" - og hun setter seg en halvmeter fra meg. Jeg har også prøvd å øke avstanden mellom meg og veggen veldig gradvis, men hun trekker bare mot veggen. Har også prøvd å gjøre det ved nettinggjerder (som dermed er nokså gjennomsiktige), men det gir bare samme resultat.

Og nå er jeg lei! Jeg trenger tips til hvordan dere andre har fått til gode innkomster, helst fra klikkertrenere. Ser jeg ikke forbedring snart går jeg over til å lokke henne inn, selv om jeg er fullt klar over at hun ikke kommer til å lære en dritt av det.

Hun har forresten dårlig bakpartskontroll. Eller, det vil si - jeg har kun fått forsterket det et fåtall av ganger. Som oftest er jeg for treig til å forsterke det, og om jeg klarer det så skjønner hun ikke sammenhengen og prøver andre ting enn å rygge etterpå.

Skrevet

Jeg hadde samme problemet (jeg hadde klikket og belønnet masse for stygge utgangsstillinger fordi hunden var jo så flink, haha).

Det er faktisk først i det siste jeg har fått rettet noe særlig på det. Det jeg har gjort, er å la henne tilby det totalt av seg selv. Jeg sier ikke "på plass" så særlig ofte, men klikker hver eneste gang hun kommer rundt og inn av seg selv.

Så, det løste seg på en måte av seg selv. For jeg bare feilet henne de gangene hun satte seg for skjevt, og så har jeg bare klikket for de etter hvert peneste innsittene. Det er jo verdt et forsøk :)

Skrevet

Jeg sier ikke på plass eller noe sånt nå. Alt foregår frivillig, og hun setter seg ikke skjevt eller noe. Hun bare setter seg konsekvent førti centimeter fra meg. Jeg tror ikke jeg kan klare å shape inn at hun skal sette seg nærmere heller... Og jeg kan ikke feile henne på alle innsittene som ikke er like bra som de beste - da blir det ikke mye 80% på oss, for å si det sånn.

Problemet ville vel kanskje løst seg om jeg hadde lært henne å klenge på meg mens hun går rundt meg - men da må hun jo senke farten fire meter fra meg. Og det ser jo ikke særlig bra ut, det heller. Dessuten ville det kanskje ikke vært noe særlig enklere å lære henne det enn å lære henne og sette seg nærmere meg.

Bedre bakpartskontroll hadde selvsagt vært en fordel, men hvordan få bedre bakpartskontroll på en hund som bare går framover?

Skrevet
Bedre bakpartskontroll hadde selvsagt vært en fordel, men hvordan få bedre bakpartskontroll på en hund som bare går framover?

stå/tren inntill en vegg med masser av tålmodighet :D

Skrevet

Har du prøvd å lære henne å rygge ved hjelp av fri sheiping? Det var det første Loke lærte sånn.. Jeg har drevet litt mye med "lumping" på innsitten til Loke og bare belønnet mye for posisjon og ikke jobbet med hver bevegelse inn, med det resultatet at han noen ganger kaster seg inn i utgangstilling og skumper borti meg så jeg tipper overende. Han har vel en helt grei utgangstilling, det er innkomsten som er en smule i det meste laget noen ganger :D Men mange synes den ser festlig ut da *ler*

Det jeg ville gjort hvis jeg skulle gjøre det om igjenn (noe jeg bør, men ikke orker helt for øyeblikket)var å jobbe med hvert bein inn. Altså: belønn først for ørsmå bakbensbevegelser i riktig retning og klikk henne videre inn. Men først og fremst ville jeg lært henne å rygge fremfor meg ved hjelp av sheiping. Altså ikke noe target eller pressing, bare klikk for å legge tyngdepunktet bakover og små steg videre... Jeg personlig synes ikke noe om å bruke targeting eller for mye hjelp når man trener hverken insitt eller bakpartskontroll, jeg innbiller meg at de lærer det fortere og sikrere når de må ta seg tid til å kjenne etter hva de selv gjør hvert steg på veien.

Skrevet

Takk for råd.

Jeg liker også best å la henne finne ut av det selv og ikke bruke så mye targeting, men det er jo ikke alltid like lett. Skal prøve å frishape inn bakpartskontroll først nå, så hjelper vel antageligvis det litt. Hun har en tendens til å rygge om jeg sitter ved tven og eter mat, så da starter vi å trene der.

Det virker også som om hun setter seg tettere på meg om hun må løpe forbi en godbitskål på vei inn.

Dessuten tror jeg mye har å gjøre med at hun ofte får for stor fart inn, og havner for langt ut til siden når hun snur. Har hun lavere fart fra kortere avstand setter hun seg nærmere...

Å dele opp innkomsten i bittesmå deler høres både slitsomt og veldig fornuftig ut. :)

Så jeg får vel gjøre det etterhvert. Dessuten kan jeg få litt tips fra instruktøren på lydighetskurset jeg endelig har kommet meg avgårde på.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...