Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er det å ha en schæfer?


Basse

Recommended Posts

Ei jeg kjenner har slått inn på tanken om en Schæfer, hun synes Schæfere er fine og er interresert i å få vite mer om dem. Derfor hadde jeg håpet på at dere kunne hjelpe meg med litt informasjon :P

Alt fra hvordan de oppfører seg, hvordan de er og hva de "krever" (mat o.l) og også hvilken pris man må regne med å betale for en Schæfer.

Jeg har ikke så mye kunnskaper om Schæfere må jeg innrømme - så jeg har gitt henne vennlige råd om å oppsøke sider om Schæfere ol (om noen hadde hatt linker hadde det vært kjempeflott!) - men det jeg har sagt til henne, er at hund generellt krever mye og at Schæferen kan være nokså krevende fysisk (en stor hund er "tyngre" å hanskes med om den drar enn en liten) - og at det er mye som kan trenes på :P

En av tingene hun er litt "bekymret for" er at mange Schæfere er utsatt for sykdommer - hvorpå jeg har forklart henne at desverre er det slik at når populæriteten øker er det _noen_ folk som utnytter det og produserer i mengder uten å tenke på kvalitet - men om hun oppsøker en seriøs oppdretter vil hun være langt på (god)vei :P

Så om dere kunne komme med noen flere innspill rundt dette & linker til seriøse oppdrettere (gjerne i telemrksområdet) hadde det vært fint :P

Edit: konsentrerer oss om Schæfer - å trekke inn andre raser blir gjerne litt "for vidt" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis et alternativ er schäfer - og det andre alternativet er pomeranien, da begynner jeg å lure?!?

For å si det sånn: Det er en himmelvid forskjell mellom å kjøpe seg en stor hund som mange synes er skumle, og som krever en god del av eieren - både i form av kunnskap om hund og trening og av aktivitetsnivå, og til en liten selskapshund som (selv om den selvsagt gjerne VIL være mye i sving, som enhver hund uansett størrelse) ikke krever brøkdelen rent reelt - og som det er en helt annen innfallsvinkel til...

Jeg tror det egentlig er litt opp til venninnen din å tenke etter hva hun egentlig vil og skal med den hunden hun skaffer seg, å definere det bedre, før det er noen vits i å skrive noe mer. Når man spriker sånn i rasevalg, så blir jeg alltid skeptisk - fordi jeg lurer på motivasjonen, og da vil jeg vel uten unntak nærmest anbefale det enkleste, som er den lille hunden :P

Får man problemer med en liten hund, så har man problemet selv. Kjøper man for mye hund i en stor hund, så får omverdenen også problemer - med en utagerende, stor hund, for eksempel. Schäferne har mye vakt og vokting i seg, noe som er potensiell problemadferd. Det er lettere å "mislykkes" med en schäfer enn med raser som ikke har slike egenskaper, som retrievere og selskapshunder.

Jeg tror jeg hadde spurt henne HVORFOR og HVA hvis jeg var deg... for det ville nå jeg lurt fælt på, hvis jeg hadde hørt det spennet i raseønske. Først når hun tenker mer etter dette, er det på en måte noen vits i å gå videre.

Det er bra du engasjerer deg, for det høres ut som om din venninne trenger litt bistand :P

En hund er langt mer enn bare utseendet, eller drømmen om en kamerat som også vokter huset ditt - slik endel jenter later til å ønske seg. Og brukshundrasene krever sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig enig med akela her.

Jeg har jo schäfer selv, og det er ikke til å legge under en sko at enkelte folk er REDDE for rasen. Min mormor så vår tass forrige uke, hvorpå hun sier: "Den farlige hunden der! Det er jo en schäferhund!" Enda da har ikke han engang lukta på dama. :P Så det er en ting man må tenke på om man skal ha seg en hund av en sånn rase.

Ellers da, så er det nok min drømmerase! :P

-MEN, jeg hadde ikke skaffa meg en schäferhund om jeg ikke hadde hatt erfaring med hund fra før, og hvis jeg ikke hadde vært villig til å hørt på råd fra erfarne hundeeiere! (Råd er så mangt, man blir god til å sile råd etterhvert! :P )

Får håpe venninna di finner den rette rasen for seg etterhvert! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis et alternativ er schäfer - og det andre alternativet er pomeranien, da begynner jeg å lure?!?

Det blir litt vanskelig for meg å forklare akkurat det, men det er litt slik at hun jeg kjenner er litt "altoppslukende". Men det betyr ikke at hun ikke er klar over ansvaret det innebærer med hund, for når hun bestemmer seg for noe går hun virkelig inn for det :)

Og etter mitt ståsted er hun seriøs - men kanskje litt usikker på hva hun vil, jeg vet bare at schæferen har hun sett mye på!

For å si det sånn: Det er en himmelvid forskjell mellom å kjøpe seg en stor hund som mange synes er skumle, og som krever en god del av eieren - både i form av kunnskap om hund og trening og av aktivitetsnivå, og til en liten selskapshund som (selv om den selvsagt gjerne VIL være mye i sving, som enhver hund uansett størrelse) ikke krever brøkdelen rent reelt - og som det er en helt annen innfallsvinkel til...

Jeg tror det egentlig er litt opp til venninnen din å tenke etter hva hun egentlig vil og skal med den hunden hun skaffer seg, å definere det bedre, før det er noen vits i å skrive noe mer. Når man spriker sånn i rasevalg, så blir jeg alltid skeptisk - fordi jeg lurer på motivasjonen, og da vil jeg vel uten unntak nærmest anbefale det enkleste, som er den lille hunden :)

Jeg må få snakket litt nærmere med henne og spørre henne om hva hun vil, jeg vet at noe av hennes motivasjon er at hun alltid har hatt lyst på hund - og hun har også lyst på noen til å holde henne med selvskap (trening og slikt hører under her).

Får man problemer med en liten hund, så har man problemet selv. Kjøper man for mye hund i en stor hund, så får omverdenen også problemer - med en utagerende, stor hund, for eksempel. Schäferne har mye vakt og vokting i seg, noe som er potensiell problemadferd. Det er lettere å "mislykkes" med en schäfer enn med raser som ikke har slike egenskaper, som retrievere og selskapshunder.

Det er et moment jeg skal ta opp med henne!

Jeg tror jeg hadde spurt henne HVORFOR og HVA hvis jeg var deg... for det ville nå jeg lurt fælt på, hvis jeg hadde hørt det spennet i raseønske. Først når hun tenker mer etter dette, er det på en måte noen vits i å gå videre.

Det er bra du engasjerer deg, for det høres ut som om din venninne trenger litt bistand :)

En hund er langt mer enn bare utseendet, eller drømmen om en kamerat som også vokter huset ditt - slik endel jenter later til å ønske seg. Og brukshundrasene krever sitt.

Som sagt, hun er litt altoppslukende - og får ikke helt bestemt seg. Men om hun først går inn på noe gjør hun det 110%. Jeg har snakket med henne om noen av forskjellene på disse to rasene - for det Er som sagt store forskjeller. Men hun har snakket om Schæferen en god stund - og hun ønsker å vite mer :)

Jeg vil bare det beste for henne og hennes eventuelle hund - derfor er jeg litt "nøye" og litt "streng" (sikkert litt for streng til tider men :rolleyes:.) Det er viktig for meg at hun er godt forberedt. Jeg vil jo kun det beste for dem alle!

<klippet>

Huff, det er synd raser får slike stempler på seg - noe jeg skal være flinkere til å gjøre henne oppmerksom på. Hun er veldig villig til å høre råd fra erfarne hundeeiere - det er jo en grunn til at jeg spør om at alt det her - slik at hun er bedre forberedt :)

Det håper jeg også - Scæfer er noe hun har sett på en stund i alle fall - så hun vil gjerne ha mer informasjon :D!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...