Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er det å ha en schæfer?

Basse

Av Basse,
i Hundeprat

Recommended Posts

Basse Community Regular

Basse

Skrevet
Skrevet

Ei jeg kjenner har slått inn på tanken om en Schæfer, hun synes Schæfere er fine og er interresert i å få vite mer om dem. Derfor hadde jeg håpet på at dere kunne hjelpe meg med litt informasjon :P

Alt fra hvordan de oppfører seg, hvordan de er og hva de "krever" (mat o.l) og også hvilken pris man må regne med å betale for en Schæfer.

Jeg har ikke så mye kunnskaper om Schæfere må jeg innrømme - så jeg har gitt henne vennlige råd om å oppsøke sider om Schæfere ol (om noen hadde hatt linker hadde det vært kjempeflott!) - men det jeg har sagt til henne, er at hund generellt krever mye og at Schæferen kan være nokså krevende fysisk (en stor hund er "tyngre" å hanskes med om den drar enn en liten) - og at det er mye som kan trenes på :P

En av tingene hun er litt "bekymret for" er at mange Schæfere er utsatt for sykdommer - hvorpå jeg har forklart henne at desverre er det slik at når populæriteten øker er det _noen_ folk som utnytter det og produserer i mengder uten å tenke på kvalitet - men om hun oppsøker en seriøs oppdretter vil hun være langt på (god)vei :P

Så om dere kunne komme med noen flere innspill rundt dette & linker til seriøse oppdrettere (gjerne i telemrksområdet) hadde det vært fint :P

Edit: konsentrerer oss om Schæfer - å trekke inn andre raser blir gjerne litt "for vidt" :P

akela Contributor

akela

Skrevet
Skrevet

Hvis et alternativ er schäfer - og det andre alternativet er pomeranien, da begynner jeg å lure?!?

For å si det sånn: Det er en himmelvid forskjell mellom å kjøpe seg en stor hund som mange synes er skumle, og som krever en god del av eieren - både i form av kunnskap om hund og trening og av aktivitetsnivå, og til en liten selskapshund som (selv om den selvsagt gjerne VIL være mye i sving, som enhver hund uansett størrelse) ikke krever brøkdelen rent reelt - og som det er en helt annen innfallsvinkel til...

Jeg tror det egentlig er litt opp til venninnen din å tenke etter hva hun egentlig vil og skal med den hunden hun skaffer seg, å definere det bedre, før det er noen vits i å skrive noe mer. Når man spriker sånn i rasevalg, så blir jeg alltid skeptisk - fordi jeg lurer på motivasjonen, og da vil jeg vel uten unntak nærmest anbefale det enkleste, som er den lille hunden :P

Får man problemer med en liten hund, så har man problemet selv. Kjøper man for mye hund i en stor hund, så får omverdenen også problemer - med en utagerende, stor hund, for eksempel. Schäferne har mye vakt og vokting i seg, noe som er potensiell problemadferd. Det er lettere å "mislykkes" med en schäfer enn med raser som ikke har slike egenskaper, som retrievere og selskapshunder.

Jeg tror jeg hadde spurt henne HVORFOR og HVA hvis jeg var deg... for det ville nå jeg lurt fælt på, hvis jeg hadde hørt det spennet i raseønske. Først når hun tenker mer etter dette, er det på en måte noen vits i å gå videre.

Det er bra du engasjerer deg, for det høres ut som om din venninne trenger litt bistand :P

En hund er langt mer enn bare utseendet, eller drømmen om en kamerat som også vokter huset ditt - slik endel jenter later til å ønske seg. Og brukshundrasene krever sitt.

Yakine Proficient

Yakine

Skrevet
Skrevet

Er veldig enig med akela her.

Jeg har jo schäfer selv, og det er ikke til å legge under en sko at enkelte folk er REDDE for rasen. Min mormor så vår tass forrige uke, hvorpå hun sier: "Den farlige hunden der! Det er jo en schäferhund!" Enda da har ikke han engang lukta på dama. :P Så det er en ting man må tenke på om man skal ha seg en hund av en sånn rase.

Ellers da, så er det nok min drømmerase! :P

-MEN, jeg hadde ikke skaffa meg en schäferhund om jeg ikke hadde hatt erfaring med hund fra før, og hvis jeg ikke hadde vært villig til å hørt på råd fra erfarne hundeeiere! (Råd er så mangt, man blir god til å sile råd etterhvert! :P )

Får håpe venninna di finner den rette rasen for seg etterhvert! :P

Basse Community Regular

Basse

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Hvis et alternativ er schäfer - og det andre alternativet er pomeranien, da begynner jeg å lure?!?

Det blir litt vanskelig for meg å forklare akkurat det, men det er litt slik at hun jeg kjenner er litt "altoppslukende". Men det betyr ikke at hun ikke er klar over ansvaret det innebærer med hund, for når hun bestemmer seg for noe går hun virkelig inn for det :)

Og etter mitt ståsted er hun seriøs - men kanskje litt usikker på hva hun vil, jeg vet bare at schæferen har hun sett mye på!

For å si det sånn: Det er en himmelvid forskjell mellom å kjøpe seg en stor hund som mange synes er skumle, og som krever en god del av eieren - både i form av kunnskap om hund og trening og av aktivitetsnivå, og til en liten selskapshund som (selv om den selvsagt gjerne VIL være mye i sving, som enhver hund uansett størrelse) ikke krever brøkdelen rent reelt - og som det er en helt annen innfallsvinkel til...

Jeg tror det egentlig er litt opp til venninnen din å tenke etter hva hun egentlig vil og skal med den hunden hun skaffer seg, å definere det bedre, før det er noen vits i å skrive noe mer. Når man spriker sånn i rasevalg, så blir jeg alltid skeptisk - fordi jeg lurer på motivasjonen, og da vil jeg vel uten unntak nærmest anbefale det enkleste, som er den lille hunden :)

Jeg må få snakket litt nærmere med henne og spørre henne om hva hun vil, jeg vet at noe av hennes motivasjon er at hun alltid har hatt lyst på hund - og hun har også lyst på noen til å holde henne med selvskap (trening og slikt hører under her).

Får man problemer med en liten hund, så har man problemet selv. Kjøper man for mye hund i en stor hund, så får omverdenen også problemer - med en utagerende, stor hund, for eksempel. Schäferne har mye vakt og vokting i seg, noe som er potensiell problemadferd. Det er lettere å "mislykkes" med en schäfer enn med raser som ikke har slike egenskaper, som retrievere og selskapshunder.

Det er et moment jeg skal ta opp med henne!

Jeg tror jeg hadde spurt henne HVORFOR og HVA hvis jeg var deg... for det ville nå jeg lurt fælt på, hvis jeg hadde hørt det spennet i raseønske. Først når hun tenker mer etter dette, er det på en måte noen vits i å gå videre.

Det er bra du engasjerer deg, for det høres ut som om din venninne trenger litt bistand :)

En hund er langt mer enn bare utseendet, eller drømmen om en kamerat som også vokter huset ditt - slik endel jenter later til å ønske seg. Og brukshundrasene krever sitt.

Som sagt, hun er litt altoppslukende - og får ikke helt bestemt seg. Men om hun først går inn på noe gjør hun det 110%. Jeg har snakket med henne om noen av forskjellene på disse to rasene - for det Er som sagt store forskjeller. Men hun har snakket om Schæferen en god stund - og hun ønsker å vite mer :)

Jeg vil bare det beste for henne og hennes eventuelle hund - derfor er jeg litt "nøye" og litt "streng" (sikkert litt for streng til tider men :rolleyes:.) Det er viktig for meg at hun er godt forberedt. Jeg vil jo kun det beste for dem alle!

<klippet>

Huff, det er synd raser får slike stempler på seg - noe jeg skal være flinkere til å gjøre henne oppmerksom på. Hun er veldig villig til å høre råd fra erfarne hundeeiere - det er jo en grunn til at jeg spør om at alt det her - slik at hun er bedre forberedt :)

Det håper jeg også - Scæfer er noe hun har sett på en stund i alle fall - så hun vil gjerne ha mer informasjon :D!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lisen
      Tynn hund

      Av Lisen · Skrevet

      Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Maskot
      Tynn hund

      Av Maskot · Skrevet

      Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • simira
      Tynn hund

      Av simira · Skrevet

      En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Lisen
      Tynn hund

      Av Lisen · Skrevet

      Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Maskot
      Hund og katt sammen

      Av Maskot · Skrevet

      Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...