Gå til innhold
Hundesonen.no

Kelpie og Lapsk vallhund


La_Canicola

Recommended Posts

Holder på å lete etter hund til familien. Det er en stund til vi skal ha hund, så derfor har jeg god tid til å lete. Har nå fått øynene opp for Lapsk vallhund. Den passer til alle mine kriterier(ivertfall det jeg har lest) Det eneste er bjeffingen som kanskje kan bli en plage i et byggefelt.

Skulle gjerne hørt hvilke inntrykk andre har av denne rasen. Jeg har aldri møtt en selv, men om jeg til slutt kommer frem til at dette kanskje er "the dog" så vil jeg reise til oppdrettere for å se dem "live".

Hvordan er de feks med jaktinstinkter? Holder de seg nær eier? Hvor sosiale skal de være? Blir de galne om de ikke får skikkelig trening på et par dager? Er interessert i å høre både positivt og negativt.

Noen som har kjennskap til disse rasene? Hvordan er Lapsk vallhund i forhold til Kelpie? Er de like krevende mentalt? Eller er Kelpien mer krevende.... Har fått inntrykk av at Kelpien går på veggen om det blir en dag eller to uten skikkelig trening mens Lapsken tåler dette fint.

Bjeffer Lapsk mer enn en Kelpie? Hvem av dem er mest tollerante overfor barn og mest sosial?

*Slått sammen av Mod Nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vennine har Lappsk vallhund.Hun er også aktiv her på sonen under nicket LBL. Jeg kjenner bare Likka (hennes) og hun er utrolig sjarmerende :P Faktisk så sjarmerende at det ikke er utenkelig at jeg skaffer meg en sånn en gang ( i tillegg til belger selvsagt :P )

Jeg har bilder av henne på hjemmesiden min her.

Og her har du link til hjemmesiden hennes. Desverre legger hun om siden for tiden, men vanligvis står det masse nyttig om rasen der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har kjennskap til disse rasene? Hvordan er Lapsk vallhund i forhold til Kelpie? Er de like krevende mentalt? Eller er Kelpien mer krevende.... Har fått inntrykk av at Kelpien går på veggen om det blir en dag eller to uten skikkelig trening mens Lapsken tåler dette fint.

Bjeffer Lapsk mer enn en Kelpie? Hvem av dem er mest tollerante overfor barn og mest sosial?

Kan ikke si at jeg har en utpreget kjennskap av Lapsk'en, men jeg trener med en Svensk lapphund og har selv tittet på den lapske. Kan ikke uttale meg på så meget stort grunnlag med Lappen, men Kelpien kan jeg. Når du skriver kelpie så håper jeg du vet atr det fins to raser. Working kelpie og Australsk Kelpie. WK er en utpreget gjeterhund som er avlet med dette som grunnlag. Jeg opplever ikke at dem helt fungerer som bare familliehunder.

Den Australske Kelpien går på veggen som unghund, men det pleier å roe seg rundt 1år alder. Min hund (eller venninen min sin, som holdes som famillie og brukshund,) har ingen problemer med å ha treningsfri noen dager. AK er en meget sosial hund og dem fleste jeg kjenner holder dem som famillie +brukshund. Men som valp og unghund så er dem meget krevende!

Lappen opplever jeg som roligere, men ikke fullt så "trenings motivert" som AK. Dette har nok litt med å gjøre at det er en spisshund og samarbeide med fører er ikke fullt så utpreget. Jeg opplever også at lappene har lavere terskel får å bjeffe enn AK.

Jeg tror nok AK trenger mer mental stimulering ann Lapsk. Det var også en av grunnene til at jeg valgte AK framfor Lapsk, dem jobber og jobber og jobber så lenge du ønsker det av dem. Lapsken er nok litt mer på dens premisser.

Men anngående lapsk så har jeg ikke noe utbredt erfaring, det er mer det jeg har blitt fortalt av en trenings kompis som har en Lapphund godkjent som redningshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AK er nok ikke rasen for meg. Det er defor jeg ville sette disse litt opp mot hverandre...siden jeg har hørt at Lapsk også er voldsomt krevende. Om de ikke trenger den samme mentastimuleringen som AK, så er det nok mer en hund jeg kan takle nå.

Jeg kommer til å bruke hunden min hovedsakelig til lydighet, tur og joggeturer. Har også lyst til å holde på med spor, men må se hva det blir tid til. Det er jo noe man kan ta etterhvert eller vi kan hjemme barna i skogen så kan hunden lete etter dem så får vi håpe den finner dem og at de ikke går seg vill :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AK er nok ikke rasen for meg. Det er defor jeg ville sette disse litt opp mot hverandre...siden jeg har hørt at Lapsk også er voldsomt krevende. Om de ikke trenger den samme mentastimuleringen som AK, så er det nok mer en hund jeg kan takle nå.

Jeg kommer til å bruke hunden min hovedsakelig til lydighet, tur og joggeturer. Har også lyst til å holde på med spor, men må se hva det blir tid til. Det er jo noe man kan ta etterhvert eller vi kan hjemme barna i skogen så kan hunden lete etter dem så får vi håpe den finner dem og at de ikke går seg vill :)

Hei, eier av lapske Likka her!

Jeg tror du er inne på noe. Hvis du liker begge rasene og vil velge den som krever minst så burde du velge en lapsk. Selv hadde jeg AK oppe på lista sammen med lapsk, valgte lapsk pga pelsen og idag er jeg glad for det. Jeg ble nemlig ikke så aktiv som jeg gjerne ville, og nå har jeg en hund som takler det fint. Men hun takler også å trene, spor går hun mye bedre enn meg (jeg aner egnetlig ikke hva jeg driver med mens Likka sporer!) Det er mange som nevner de lapskes gode sporevner, og det er også folk som har trent andre bruksraser i spor. Det er selvsagt ikke en ren sofahund dette heller, men det er mange som har lapske på den måte du beskriver og det fungerer fint.

Men du bør ha en "bjeffeplan". Nå kjenner jeg mange hunder og raser som bjeffer mer enn min hund, men allikevel, lapske har stemme. Det sies at lapske ikke skal bjeffe i utide, og mitt inntrykk er at de er litt bedre enn finsk lapphund og svensk lapphund, men jeg kjenner jo lapske som lager bra med lyd. Enkelt sagt så er det en treningssak hvor mye de bjeffer.

Også trenger Norge flere og gode lapskeiere, så jeg kan ikke noe annet enn å heie på min egen rase!

Send meg gjerne en PM!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...