Jump to content
Hundesonen.no

Kelpie og Lapsk vallhund


La_Canicola

Recommended Posts

Holder på å lete etter hund til familien. Det er en stund til vi skal ha hund, så derfor har jeg god tid til å lete. Har nå fått øynene opp for Lapsk vallhund. Den passer til alle mine kriterier(ivertfall det jeg har lest) Det eneste er bjeffingen som kanskje kan bli en plage i et byggefelt.

Skulle gjerne hørt hvilke inntrykk andre har av denne rasen. Jeg har aldri møtt en selv, men om jeg til slutt kommer frem til at dette kanskje er "the dog" så vil jeg reise til oppdrettere for å se dem "live".

Hvordan er de feks med jaktinstinkter? Holder de seg nær eier? Hvor sosiale skal de være? Blir de galne om de ikke får skikkelig trening på et par dager? Er interessert i å høre både positivt og negativt.

Noen som har kjennskap til disse rasene? Hvordan er Lapsk vallhund i forhold til Kelpie? Er de like krevende mentalt? Eller er Kelpien mer krevende.... Har fått inntrykk av at Kelpien går på veggen om det blir en dag eller to uten skikkelig trening mens Lapsken tåler dette fint.

Bjeffer Lapsk mer enn en Kelpie? Hvem av dem er mest tollerante overfor barn og mest sosial?

*Slått sammen av Mod Nirm*

Link to comment
Share on other sites

Min vennine har Lappsk vallhund.Hun er også aktiv her på sonen under nicket LBL. Jeg kjenner bare Likka (hennes) og hun er utrolig sjarmerende :P Faktisk så sjarmerende at det ikke er utenkelig at jeg skaffer meg en sånn en gang ( i tillegg til belger selvsagt :P )

Jeg har bilder av henne på hjemmesiden min her.

Og her har du link til hjemmesiden hennes. Desverre legger hun om siden for tiden, men vanligvis står det masse nyttig om rasen der.

Link to comment
Share on other sites

Noen som har kjennskap til disse rasene? Hvordan er Lapsk vallhund i forhold til Kelpie? Er de like krevende mentalt? Eller er Kelpien mer krevende.... Har fått inntrykk av at Kelpien går på veggen om det blir en dag eller to uten skikkelig trening mens Lapsken tåler dette fint.

Bjeffer Lapsk mer enn en Kelpie? Hvem av dem er mest tollerante overfor barn og mest sosial?

Kan ikke si at jeg har en utpreget kjennskap av Lapsk'en, men jeg trener med en Svensk lapphund og har selv tittet på den lapske. Kan ikke uttale meg på så meget stort grunnlag med Lappen, men Kelpien kan jeg. Når du skriver kelpie så håper jeg du vet atr det fins to raser. Working kelpie og Australsk Kelpie. WK er en utpreget gjeterhund som er avlet med dette som grunnlag. Jeg opplever ikke at dem helt fungerer som bare familliehunder.

Den Australske Kelpien går på veggen som unghund, men det pleier å roe seg rundt 1år alder. Min hund (eller venninen min sin, som holdes som famillie og brukshund,) har ingen problemer med å ha treningsfri noen dager. AK er en meget sosial hund og dem fleste jeg kjenner holder dem som famillie +brukshund. Men som valp og unghund så er dem meget krevende!

Lappen opplever jeg som roligere, men ikke fullt så "trenings motivert" som AK. Dette har nok litt med å gjøre at det er en spisshund og samarbeide med fører er ikke fullt så utpreget. Jeg opplever også at lappene har lavere terskel får å bjeffe enn AK.

Jeg tror nok AK trenger mer mental stimulering ann Lapsk. Det var også en av grunnene til at jeg valgte AK framfor Lapsk, dem jobber og jobber og jobber så lenge du ønsker det av dem. Lapsken er nok litt mer på dens premisser.

Men anngående lapsk så har jeg ikke noe utbredt erfaring, det er mer det jeg har blitt fortalt av en trenings kompis som har en Lapphund godkjent som redningshund.

Link to comment
Share on other sites

AK er nok ikke rasen for meg. Det er defor jeg ville sette disse litt opp mot hverandre...siden jeg har hørt at Lapsk også er voldsomt krevende. Om de ikke trenger den samme mentastimuleringen som AK, så er det nok mer en hund jeg kan takle nå.

Jeg kommer til å bruke hunden min hovedsakelig til lydighet, tur og joggeturer. Har også lyst til å holde på med spor, men må se hva det blir tid til. Det er jo noe man kan ta etterhvert eller vi kan hjemme barna i skogen så kan hunden lete etter dem så får vi håpe den finner dem og at de ikke går seg vill :)

Link to comment
Share on other sites

AK er nok ikke rasen for meg. Det er defor jeg ville sette disse litt opp mot hverandre...siden jeg har hørt at Lapsk også er voldsomt krevende. Om de ikke trenger den samme mentastimuleringen som AK, så er det nok mer en hund jeg kan takle nå.

Jeg kommer til å bruke hunden min hovedsakelig til lydighet, tur og joggeturer. Har også lyst til å holde på med spor, men må se hva det blir tid til. Det er jo noe man kan ta etterhvert eller vi kan hjemme barna i skogen så kan hunden lete etter dem så får vi håpe den finner dem og at de ikke går seg vill :)

Hei, eier av lapske Likka her!

Jeg tror du er inne på noe. Hvis du liker begge rasene og vil velge den som krever minst så burde du velge en lapsk. Selv hadde jeg AK oppe på lista sammen med lapsk, valgte lapsk pga pelsen og idag er jeg glad for det. Jeg ble nemlig ikke så aktiv som jeg gjerne ville, og nå har jeg en hund som takler det fint. Men hun takler også å trene, spor går hun mye bedre enn meg (jeg aner egnetlig ikke hva jeg driver med mens Likka sporer!) Det er mange som nevner de lapskes gode sporevner, og det er også folk som har trent andre bruksraser i spor. Det er selvsagt ikke en ren sofahund dette heller, men det er mange som har lapske på den måte du beskriver og det fungerer fint.

Men du bør ha en "bjeffeplan". Nå kjenner jeg mange hunder og raser som bjeffer mer enn min hund, men allikevel, lapske har stemme. Det sies at lapske ikke skal bjeffe i utide, og mitt inntrykk er at de er litt bedre enn finsk lapphund og svensk lapphund, men jeg kjenner jo lapske som lager bra med lyd. Enkelt sagt så er det en treningssak hvor mye de bjeffer.

Også trenger Norge flere og gode lapskeiere, så jeg kan ikke noe annet enn å heie på min egen rase!

Send meg gjerne en PM!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...