Gå til innhold
Hundesonen.no

Kelpie og Lapsk vallhund


La_Canicola

Recommended Posts

Holder på å lete etter hund til familien. Det er en stund til vi skal ha hund, så derfor har jeg god tid til å lete. Har nå fått øynene opp for Lapsk vallhund. Den passer til alle mine kriterier(ivertfall det jeg har lest) Det eneste er bjeffingen som kanskje kan bli en plage i et byggefelt.

Skulle gjerne hørt hvilke inntrykk andre har av denne rasen. Jeg har aldri møtt en selv, men om jeg til slutt kommer frem til at dette kanskje er "the dog" så vil jeg reise til oppdrettere for å se dem "live".

Hvordan er de feks med jaktinstinkter? Holder de seg nær eier? Hvor sosiale skal de være? Blir de galne om de ikke får skikkelig trening på et par dager? Er interessert i å høre både positivt og negativt.

Noen som har kjennskap til disse rasene? Hvordan er Lapsk vallhund i forhold til Kelpie? Er de like krevende mentalt? Eller er Kelpien mer krevende.... Har fått inntrykk av at Kelpien går på veggen om det blir en dag eller to uten skikkelig trening mens Lapsken tåler dette fint.

Bjeffer Lapsk mer enn en Kelpie? Hvem av dem er mest tollerante overfor barn og mest sosial?

*Slått sammen av Mod Nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vennine har Lappsk vallhund.Hun er også aktiv her på sonen under nicket LBL. Jeg kjenner bare Likka (hennes) og hun er utrolig sjarmerende :P Faktisk så sjarmerende at det ikke er utenkelig at jeg skaffer meg en sånn en gang ( i tillegg til belger selvsagt :P )

Jeg har bilder av henne på hjemmesiden min her.

Og her har du link til hjemmesiden hennes. Desverre legger hun om siden for tiden, men vanligvis står det masse nyttig om rasen der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har kjennskap til disse rasene? Hvordan er Lapsk vallhund i forhold til Kelpie? Er de like krevende mentalt? Eller er Kelpien mer krevende.... Har fått inntrykk av at Kelpien går på veggen om det blir en dag eller to uten skikkelig trening mens Lapsken tåler dette fint.

Bjeffer Lapsk mer enn en Kelpie? Hvem av dem er mest tollerante overfor barn og mest sosial?

Kan ikke si at jeg har en utpreget kjennskap av Lapsk'en, men jeg trener med en Svensk lapphund og har selv tittet på den lapske. Kan ikke uttale meg på så meget stort grunnlag med Lappen, men Kelpien kan jeg. Når du skriver kelpie så håper jeg du vet atr det fins to raser. Working kelpie og Australsk Kelpie. WK er en utpreget gjeterhund som er avlet med dette som grunnlag. Jeg opplever ikke at dem helt fungerer som bare familliehunder.

Den Australske Kelpien går på veggen som unghund, men det pleier å roe seg rundt 1år alder. Min hund (eller venninen min sin, som holdes som famillie og brukshund,) har ingen problemer med å ha treningsfri noen dager. AK er en meget sosial hund og dem fleste jeg kjenner holder dem som famillie +brukshund. Men som valp og unghund så er dem meget krevende!

Lappen opplever jeg som roligere, men ikke fullt så "trenings motivert" som AK. Dette har nok litt med å gjøre at det er en spisshund og samarbeide med fører er ikke fullt så utpreget. Jeg opplever også at lappene har lavere terskel får å bjeffe enn AK.

Jeg tror nok AK trenger mer mental stimulering ann Lapsk. Det var også en av grunnene til at jeg valgte AK framfor Lapsk, dem jobber og jobber og jobber så lenge du ønsker det av dem. Lapsken er nok litt mer på dens premisser.

Men anngående lapsk så har jeg ikke noe utbredt erfaring, det er mer det jeg har blitt fortalt av en trenings kompis som har en Lapphund godkjent som redningshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AK er nok ikke rasen for meg. Det er defor jeg ville sette disse litt opp mot hverandre...siden jeg har hørt at Lapsk også er voldsomt krevende. Om de ikke trenger den samme mentastimuleringen som AK, så er det nok mer en hund jeg kan takle nå.

Jeg kommer til å bruke hunden min hovedsakelig til lydighet, tur og joggeturer. Har også lyst til å holde på med spor, men må se hva det blir tid til. Det er jo noe man kan ta etterhvert eller vi kan hjemme barna i skogen så kan hunden lete etter dem så får vi håpe den finner dem og at de ikke går seg vill :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AK er nok ikke rasen for meg. Det er defor jeg ville sette disse litt opp mot hverandre...siden jeg har hørt at Lapsk også er voldsomt krevende. Om de ikke trenger den samme mentastimuleringen som AK, så er det nok mer en hund jeg kan takle nå.

Jeg kommer til å bruke hunden min hovedsakelig til lydighet, tur og joggeturer. Har også lyst til å holde på med spor, men må se hva det blir tid til. Det er jo noe man kan ta etterhvert eller vi kan hjemme barna i skogen så kan hunden lete etter dem så får vi håpe den finner dem og at de ikke går seg vill :)

Hei, eier av lapske Likka her!

Jeg tror du er inne på noe. Hvis du liker begge rasene og vil velge den som krever minst så burde du velge en lapsk. Selv hadde jeg AK oppe på lista sammen med lapsk, valgte lapsk pga pelsen og idag er jeg glad for det. Jeg ble nemlig ikke så aktiv som jeg gjerne ville, og nå har jeg en hund som takler det fint. Men hun takler også å trene, spor går hun mye bedre enn meg (jeg aner egnetlig ikke hva jeg driver med mens Likka sporer!) Det er mange som nevner de lapskes gode sporevner, og det er også folk som har trent andre bruksraser i spor. Det er selvsagt ikke en ren sofahund dette heller, men det er mange som har lapske på den måte du beskriver og det fungerer fint.

Men du bør ha en "bjeffeplan". Nå kjenner jeg mange hunder og raser som bjeffer mer enn min hund, men allikevel, lapske har stemme. Det sies at lapske ikke skal bjeffe i utide, og mitt inntrykk er at de er litt bedre enn finsk lapphund og svensk lapphund, men jeg kjenner jo lapske som lager bra med lyd. Enkelt sagt så er det en treningssak hvor mye de bjeffer.

Også trenger Norge flere og gode lapskeiere, så jeg kan ikke noe annet enn å heie på min egen rase!

Send meg gjerne en PM!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...