Gå til innhold
Hundesonen.no

Kelpie og Lapsk vallhund


La_Canicola

Recommended Posts

Skrevet

Holder på å lete etter hund til familien. Det er en stund til vi skal ha hund, så derfor har jeg god tid til å lete. Har nå fått øynene opp for Lapsk vallhund. Den passer til alle mine kriterier(ivertfall det jeg har lest) Det eneste er bjeffingen som kanskje kan bli en plage i et byggefelt.

Skulle gjerne hørt hvilke inntrykk andre har av denne rasen. Jeg har aldri møtt en selv, men om jeg til slutt kommer frem til at dette kanskje er "the dog" så vil jeg reise til oppdrettere for å se dem "live".

Hvordan er de feks med jaktinstinkter? Holder de seg nær eier? Hvor sosiale skal de være? Blir de galne om de ikke får skikkelig trening på et par dager? Er interessert i å høre både positivt og negativt.

Noen som har kjennskap til disse rasene? Hvordan er Lapsk vallhund i forhold til Kelpie? Er de like krevende mentalt? Eller er Kelpien mer krevende.... Har fått inntrykk av at Kelpien går på veggen om det blir en dag eller to uten skikkelig trening mens Lapsken tåler dette fint.

Bjeffer Lapsk mer enn en Kelpie? Hvem av dem er mest tollerante overfor barn og mest sosial?

*Slått sammen av Mod Nirm*

Skrevet

Min vennine har Lappsk vallhund.Hun er også aktiv her på sonen under nicket LBL. Jeg kjenner bare Likka (hennes) og hun er utrolig sjarmerende :P Faktisk så sjarmerende at det ikke er utenkelig at jeg skaffer meg en sånn en gang ( i tillegg til belger selvsagt :P )

Jeg har bilder av henne på hjemmesiden min her.

Og her har du link til hjemmesiden hennes. Desverre legger hun om siden for tiden, men vanligvis står det masse nyttig om rasen der.

Skrevet

Noen som har kjennskap til disse rasene? Hvordan er Lapsk vallhund i forhold til Kelpie? Er de like krevende mentalt? Eller er Kelpien mer krevende.... Har fått inntrykk av at Kelpien går på veggen om det blir en dag eller to uten skikkelig trening mens Lapsken tåler dette fint.

Bjeffer Lapsk mer enn en Kelpie? Hvem av dem er mest tollerante overfor barn og mest sosial?

Kan ikke si at jeg har en utpreget kjennskap av Lapsk'en, men jeg trener med en Svensk lapphund og har selv tittet på den lapske. Kan ikke uttale meg på så meget stort grunnlag med Lappen, men Kelpien kan jeg. Når du skriver kelpie så håper jeg du vet atr det fins to raser. Working kelpie og Australsk Kelpie. WK er en utpreget gjeterhund som er avlet med dette som grunnlag. Jeg opplever ikke at dem helt fungerer som bare familliehunder.

Den Australske Kelpien går på veggen som unghund, men det pleier å roe seg rundt 1år alder. Min hund (eller venninen min sin, som holdes som famillie og brukshund,) har ingen problemer med å ha treningsfri noen dager. AK er en meget sosial hund og dem fleste jeg kjenner holder dem som famillie +brukshund. Men som valp og unghund så er dem meget krevende!

Lappen opplever jeg som roligere, men ikke fullt så "trenings motivert" som AK. Dette har nok litt med å gjøre at det er en spisshund og samarbeide med fører er ikke fullt så utpreget. Jeg opplever også at lappene har lavere terskel får å bjeffe enn AK.

Jeg tror nok AK trenger mer mental stimulering ann Lapsk. Det var også en av grunnene til at jeg valgte AK framfor Lapsk, dem jobber og jobber og jobber så lenge du ønsker det av dem. Lapsken er nok litt mer på dens premisser.

Men anngående lapsk så har jeg ikke noe utbredt erfaring, det er mer det jeg har blitt fortalt av en trenings kompis som har en Lapphund godkjent som redningshund.

Skrevet

AK er nok ikke rasen for meg. Det er defor jeg ville sette disse litt opp mot hverandre...siden jeg har hørt at Lapsk også er voldsomt krevende. Om de ikke trenger den samme mentastimuleringen som AK, så er det nok mer en hund jeg kan takle nå.

Jeg kommer til å bruke hunden min hovedsakelig til lydighet, tur og joggeturer. Har også lyst til å holde på med spor, men må se hva det blir tid til. Det er jo noe man kan ta etterhvert eller vi kan hjemme barna i skogen så kan hunden lete etter dem så får vi håpe den finner dem og at de ikke går seg vill :)

Skrevet

AK er nok ikke rasen for meg. Det er defor jeg ville sette disse litt opp mot hverandre...siden jeg har hørt at Lapsk også er voldsomt krevende. Om de ikke trenger den samme mentastimuleringen som AK, så er det nok mer en hund jeg kan takle nå.

Jeg kommer til å bruke hunden min hovedsakelig til lydighet, tur og joggeturer. Har også lyst til å holde på med spor, men må se hva det blir tid til. Det er jo noe man kan ta etterhvert eller vi kan hjemme barna i skogen så kan hunden lete etter dem så får vi håpe den finner dem og at de ikke går seg vill :)

Hei, eier av lapske Likka her!

Jeg tror du er inne på noe. Hvis du liker begge rasene og vil velge den som krever minst så burde du velge en lapsk. Selv hadde jeg AK oppe på lista sammen med lapsk, valgte lapsk pga pelsen og idag er jeg glad for det. Jeg ble nemlig ikke så aktiv som jeg gjerne ville, og nå har jeg en hund som takler det fint. Men hun takler også å trene, spor går hun mye bedre enn meg (jeg aner egnetlig ikke hva jeg driver med mens Likka sporer!) Det er mange som nevner de lapskes gode sporevner, og det er også folk som har trent andre bruksraser i spor. Det er selvsagt ikke en ren sofahund dette heller, men det er mange som har lapske på den måte du beskriver og det fungerer fint.

Men du bør ha en "bjeffeplan". Nå kjenner jeg mange hunder og raser som bjeffer mer enn min hund, men allikevel, lapske har stemme. Det sies at lapske ikke skal bjeffe i utide, og mitt inntrykk er at de er litt bedre enn finsk lapphund og svensk lapphund, men jeg kjenner jo lapske som lager bra med lyd. Enkelt sagt så er det en treningssak hvor mye de bjeffer.

Også trenger Norge flere og gode lapskeiere, så jeg kan ikke noe annet enn å heie på min egen rase!

Send meg gjerne en PM!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...