Gå til innhold
Hundesonen.no

Kelpie og Lapsk vallhund


La_Canicola

Recommended Posts

Skrevet

Holder på å lete etter hund til familien. Det er en stund til vi skal ha hund, så derfor har jeg god tid til å lete. Har nå fått øynene opp for Lapsk vallhund. Den passer til alle mine kriterier(ivertfall det jeg har lest) Det eneste er bjeffingen som kanskje kan bli en plage i et byggefelt.

Skulle gjerne hørt hvilke inntrykk andre har av denne rasen. Jeg har aldri møtt en selv, men om jeg til slutt kommer frem til at dette kanskje er "the dog" så vil jeg reise til oppdrettere for å se dem "live".

Hvordan er de feks med jaktinstinkter? Holder de seg nær eier? Hvor sosiale skal de være? Blir de galne om de ikke får skikkelig trening på et par dager? Er interessert i å høre både positivt og negativt.

Noen som har kjennskap til disse rasene? Hvordan er Lapsk vallhund i forhold til Kelpie? Er de like krevende mentalt? Eller er Kelpien mer krevende.... Har fått inntrykk av at Kelpien går på veggen om det blir en dag eller to uten skikkelig trening mens Lapsken tåler dette fint.

Bjeffer Lapsk mer enn en Kelpie? Hvem av dem er mest tollerante overfor barn og mest sosial?

*Slått sammen av Mod Nirm*

Skrevet

Min vennine har Lappsk vallhund.Hun er også aktiv her på sonen under nicket LBL. Jeg kjenner bare Likka (hennes) og hun er utrolig sjarmerende :P Faktisk så sjarmerende at det ikke er utenkelig at jeg skaffer meg en sånn en gang ( i tillegg til belger selvsagt :P )

Jeg har bilder av henne på hjemmesiden min her.

Og her har du link til hjemmesiden hennes. Desverre legger hun om siden for tiden, men vanligvis står det masse nyttig om rasen der.

Skrevet

Noen som har kjennskap til disse rasene? Hvordan er Lapsk vallhund i forhold til Kelpie? Er de like krevende mentalt? Eller er Kelpien mer krevende.... Har fått inntrykk av at Kelpien går på veggen om det blir en dag eller to uten skikkelig trening mens Lapsken tåler dette fint.

Bjeffer Lapsk mer enn en Kelpie? Hvem av dem er mest tollerante overfor barn og mest sosial?

Kan ikke si at jeg har en utpreget kjennskap av Lapsk'en, men jeg trener med en Svensk lapphund og har selv tittet på den lapske. Kan ikke uttale meg på så meget stort grunnlag med Lappen, men Kelpien kan jeg. Når du skriver kelpie så håper jeg du vet atr det fins to raser. Working kelpie og Australsk Kelpie. WK er en utpreget gjeterhund som er avlet med dette som grunnlag. Jeg opplever ikke at dem helt fungerer som bare familliehunder.

Den Australske Kelpien går på veggen som unghund, men det pleier å roe seg rundt 1år alder. Min hund (eller venninen min sin, som holdes som famillie og brukshund,) har ingen problemer med å ha treningsfri noen dager. AK er en meget sosial hund og dem fleste jeg kjenner holder dem som famillie +brukshund. Men som valp og unghund så er dem meget krevende!

Lappen opplever jeg som roligere, men ikke fullt så "trenings motivert" som AK. Dette har nok litt med å gjøre at det er en spisshund og samarbeide med fører er ikke fullt så utpreget. Jeg opplever også at lappene har lavere terskel får å bjeffe enn AK.

Jeg tror nok AK trenger mer mental stimulering ann Lapsk. Det var også en av grunnene til at jeg valgte AK framfor Lapsk, dem jobber og jobber og jobber så lenge du ønsker det av dem. Lapsken er nok litt mer på dens premisser.

Men anngående lapsk så har jeg ikke noe utbredt erfaring, det er mer det jeg har blitt fortalt av en trenings kompis som har en Lapphund godkjent som redningshund.

Skrevet

AK er nok ikke rasen for meg. Det er defor jeg ville sette disse litt opp mot hverandre...siden jeg har hørt at Lapsk også er voldsomt krevende. Om de ikke trenger den samme mentastimuleringen som AK, så er det nok mer en hund jeg kan takle nå.

Jeg kommer til å bruke hunden min hovedsakelig til lydighet, tur og joggeturer. Har også lyst til å holde på med spor, men må se hva det blir tid til. Det er jo noe man kan ta etterhvert eller vi kan hjemme barna i skogen så kan hunden lete etter dem så får vi håpe den finner dem og at de ikke går seg vill :)

Skrevet

AK er nok ikke rasen for meg. Det er defor jeg ville sette disse litt opp mot hverandre...siden jeg har hørt at Lapsk også er voldsomt krevende. Om de ikke trenger den samme mentastimuleringen som AK, så er det nok mer en hund jeg kan takle nå.

Jeg kommer til å bruke hunden min hovedsakelig til lydighet, tur og joggeturer. Har også lyst til å holde på med spor, men må se hva det blir tid til. Det er jo noe man kan ta etterhvert eller vi kan hjemme barna i skogen så kan hunden lete etter dem så får vi håpe den finner dem og at de ikke går seg vill :)

Hei, eier av lapske Likka her!

Jeg tror du er inne på noe. Hvis du liker begge rasene og vil velge den som krever minst så burde du velge en lapsk. Selv hadde jeg AK oppe på lista sammen med lapsk, valgte lapsk pga pelsen og idag er jeg glad for det. Jeg ble nemlig ikke så aktiv som jeg gjerne ville, og nå har jeg en hund som takler det fint. Men hun takler også å trene, spor går hun mye bedre enn meg (jeg aner egnetlig ikke hva jeg driver med mens Likka sporer!) Det er mange som nevner de lapskes gode sporevner, og det er også folk som har trent andre bruksraser i spor. Det er selvsagt ikke en ren sofahund dette heller, men det er mange som har lapske på den måte du beskriver og det fungerer fint.

Men du bør ha en "bjeffeplan". Nå kjenner jeg mange hunder og raser som bjeffer mer enn min hund, men allikevel, lapske har stemme. Det sies at lapske ikke skal bjeffe i utide, og mitt inntrykk er at de er litt bedre enn finsk lapphund og svensk lapphund, men jeg kjenner jo lapske som lager bra med lyd. Enkelt sagt så er det en treningssak hvor mye de bjeffer.

Også trenger Norge flere og gode lapskeiere, så jeg kan ikke noe annet enn å heie på min egen rase!

Send meg gjerne en PM!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...