Gå til innhold
Hundesonen.no

Valgets kvaler


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Har spurt om dette et annet sted også, men tenkte jeg skulle høre her også.

Jeg har to raser jeg seriøst vurderer. Det er disse to det står mellom, men jeg klarer ikke helt å bestemme meg..

Den første: Hvit hyrdehund (schæfer)

+ litt sjelden

+ mye friskere og bedre gemytt enn vanlig schæfer (ikke ihjælavla)

+ utrolig vakre

+ samboeren min er enig i denne rasen

- Mer hår enn jeg er vant til

- må kjøpe fra Sverige (eller annet utland)

- 2 store hunder tar mye plass

Den andre: Pincher

+ Veldig hendig størrelse (tar mindre plass, billigere etc.)

+ ganske lik den rasen jeg har, sånn gemytt osv. (Sier de som har begge deler.)

+ veldig flott utseendet

- litt usikker om de er for lik min rase, med tanke på piping (selv om oppdretter har sagt at det ikke er sånn. Lettere rase sånn sett, men jeg vet ikke helt...)

- Samboer tviler litt på denne rasen

Jeg haller mest mot Pincher egentlig, men veldig usikker. Samboer vil ha hvit schæfer. Han vil ha en større hund som kan trekke osv. Uff hater å ha dilemma. hihi. Så jeg tenkte jeg skulle høre deres meninger om dette. Hva tror dere passer best? Har ikke tenkt å bruke hunden til noe mer enn det jeg gjør fra før, så størrelse spiller ingen rolle sånn sett.

Skrevet

Når jeg leste at vurderte hvit hyrdehun tenkte jeg bare Oi! To store hunder som krever masse, tar masse plass, er dyre i matveien. Som du sier røyter de MYE. Jeg ville nok gått for pincher i denne omgang. Hera kan trekke og kløve, men jeg tror faktisk at dere vil bli mer fornøyde som situasjonen er nå, med en litt mindre hund. Og piping og sånt er noe eieren gjør det til selv, jeg kjenner jo mange schæfere som har den hysteriske schæferhylingen hver gang de er utålmodige..

Skrevet

Hvem skal ha ansvaret for disse to hundene? Skal du håndtere dem mest alene, eller skal dere REELT sett ha hver deres hund? Som dere går hver deres tur med, har ansvaret for å trene og jobbe med selv?

Det blir det avgjørende spørsmålet jeg ville stilt meg selv. For er det du som blir sittende med mesteparten av hverdagsstellet, luftingen etc, så hadde jeg nok vurdert en mindre hund - som en "ekte nummer to-hund". Jeg har prøvd begge deler... og når det er snakk om to så aktive raser som dette, så hadde jeg nok tatt en mindre rase i tillegg.

Også fordi det å ha to hunder sammen med seg på tur, blir noe helt annet enn en: De vil "rotte seg sammen", de vil kanskje fungere annerledes sammen enn de gjør hver for seg, og det krever KONTROLL over dem - kanskje mer enn over "bare" en. Har du fullstendig snøring på eldstetispen din - med hånden på hjertet? Ellers kan du risikere at dette blir sirkus... på mer negativt vis :P

Og schäfer er schäfer - selv om de hvite kalles gjeterhunder (hvit gjeterhund på norsk). Jeg synes de "fortjener" å være det jeg kaller "hovedhunden" - som får full oppmerksomhet, særlig hvis du bor slik til at det blir mye tur i områder med mange andre folk og dyr daglig (altså ikke bor på landet, rett ut i skogen, hundegård etc). Det gjør også dobermannen din!

Joda, mindre hunder krever sitt - men det ER mindre overveldende, folk reagerer kanskje litt annerledes, det blir enklere å ha fysisk kontroll, og gubben din kan vel la doberen trekke seg? Uansett er litt trekkhundvirksomhet bare noe man gjør IBLANT, mens det er hverdagslivet som bør ha førsteprioritet - og da bør du tenke litt på reell ansvarsfordeling.

Skrevet

Takk for svar!

Ja å ha mer enn en hund er jo dobbelt med arbeid og vel så det. Derfor blir ikke dette å skje med en gang, å få seg ny hund, men litt senere når vi har fått større boplass, og bor litt mer landlig til (selv om vi bor ganske landlig nå). Nå hadde det ikke gått med to store hunder uansett pga. plass. Når det er snakk om ansvars fordelig er vi to om det, og vi fordeler det likt. Også trening, men det er vel meg som er mest engasjert sånn sett. (drar på treff, treninger, vil på kurs osv) Jeg er helt klar over det at to hunder blir mye "styr", også derfor jeg har litt lyst på en mindre hund. (pincher) Da kan man også gå tur samtidig med hundene. (kan jo det med store også, men teoretisk sett er jo det vanskeligere, man må ha mye større kontroll). Hunden min nå er faktisk ganske så bra. Men hun har enda litt unghund nykker, og ting som må jobbes med, så det er også en grunn til at vi vil vente litt. Vente til vår hund har blitt litt eldre, og moden nok til å gå frem som et godt eksempel. Uansett er vel de færreste helt plettfri, spørsmålet da er vel om hva som er problemet. Feks er hunden generellt ulydig, stikker av og ikke kommer når du roper, er ikke det akkurat et godt eksempel for den nye hunden.

Så inni meg kjenner jeg at følelsene trekker mot Pincher. Da er neste skritt å "overbevise" samboer at det faktisk ikke er så dumt å få en mindre hund . De tilbakemeldingene jeg har fått til nå er gode argumenter som jeg skal bringe videre til han. Og bare kom med fler innspill!

Skrevet

Jeg synes du tenker veldig fornuftig på dette! Jeg skal også ha en hund nr to om ikke aaaltfor lenge, og selv om hjertet mitt roper BELGER, BELGER, BELGER, så innser jeg mine begrensninger og vet med meg selv at jeg tror det blir fryktelig slitsomt og vanskelig med en border og en belger sammen sånn som min livssituasjon er nå (og kanskje egentlig uansett hvordan man lever), så jeg kommer til å få en litt mindre hund som hund nr to, men en som samtidig kan være like aktiv som Felix. Sånn tenker jeg litt om dere, at for at hundeholdet fremdeles skal være en koselig og morsom hobby, og ikke en heltids livstil (selv om hundehold også alltid er det, på en måte.. Jaja, du skjønner sikkert hva jeg mener), så bør hund nr to være litt mindre krevende enn en hvit gjeterhund, eller f.eks en dobbis til. Jeg tror dere begge vil ha mer glede av å velge en pincher, egentlig..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...