Gå til innhold
Hundesonen.no

Mynde


Margrete

Recommended Posts

Hvorvidt en mynde går godt sammen med barn kommer nok mye an på individet. Selv har jeg sloughi, som er azawakhens nærmeste slektning. Begge rasene er avlet på å kunne gå godt sammen med familien (hvorav familiens dyr er innbefattet). "Min" oppdretter (Line Urke, Ain Zafir kennel) har to unge gutter som har vokst opp blant sloughis og salukis. Ikkeno' problem. Hun har også x antall hester i stallen. No problemo. Og eierne deres kommer og går uten at hundene ser noe grunn til å varsle om det. Men stallkatten, som stadig spankulerer med høy haleføring foran hundegården, ville nok mislikt situasjonen om hundene kom seg ut derfra...

Azawakh er en rase jeg er dypt og inderlig forelsket i, og jeg har truffet flere individer i Norge og Sverige. De er såpass spesielle, så "urhund"-aktige, at jeg ikke har villet skaffe meg rasen så lenge jeg bor midt i svarteste Oslo. Men det kommer nok (håper jeg!) den dagen jeg bor i omgivelser som er bedre egnet. De er utrolig vakre, men jeg vil fortrinnsvis fokusere på helse og evne til å fungere i de miljøene som jeg ønsker at den skal være i. Fargen vil være et punkt som ville komme lenger ned på prioriteringslista. Dessverre er FCI-standarden ganske restriktiv mht farge og tegninger, noe som begrenser utvalget av avlshunder for de som vil drive med utstilling - med innavl som en betydelig risiko. Synd, for i rasens opphavsland er fargeutvalget langt bredere.

Det myndemiljøet jeg er del av består hovedsaklig av whippet og saluki, men det er også endel galgos der. Whippets har en hendig størrelse, og er stort sett godt omgjengelige med både folk og dyr. Galgoene er fantastiske lure coursing hunder, og de strihårede individene er godt "pelset" for norsk vinter. Salukiene er en mellomting mellom de to. Greyhounds ser jeg ikke så ofte, men jeg er innimellom på Øvrevoll og ser rettbanetrening med whippets og løpsgreyhounds. De greys jeg har sett der har vært kjempefine. På lc-banen ser vi noen få greys, og de er av utstillingstypen. De er endel større og tyngre enn løpsgreyhounds, men har likevel upåklagelig jaktlyst.

De "enkleste" mynderasene jeg vet om er vel borzoi og skotsk hjortehund. Utrolig greie hunder, og vakre også. Bare så synd at de så sjelden ses på lc-trening. Kanskje de ikke bryr seg så mye om å jakte som de andre mynderasene, men de er flotte å se på når de langer avsted. Borzoien har alltid hatt en spesiell plass i hjertet mitt, og kanskje vil jeg en dag eie en. Men i så fall vil jeg nok velge en med endel jakt i seg.

Ensfargede mynder? Jeg har etpar ganger sett en kjempehøy, kølsvart grey-hann på lc-treninger. Vet dessverre ikke hvilken oppdretter han er fra. Har også sett etpar ensfargede lys-fawn og en mørkere fawn. Og en som er nesten snøhvit. I Sverige, på Mariefred-utstillinga nå i høst, så jeg en glinsende ålesvart løpswhippet med litt hvitt på brystet. Kjempevakker! Og jeg så også etpar strihårs-galgos som var svarte med hvitt bryst og poter.

Man behøver ikke å begrense seg til hva som finnes av mynder i Norge, for det finnes et godt utvalg i Sverige også. Og hvis man "allierer" seg med erfarne norske myndefolk kan man jo også ta inn en hund fra et EU-land ganske greit. Det er mulig å ta inn valper under 3 måneder fra et stort antall EU-land.

Når det gjelder farge, så må jeg avslutningsvis få skryte litt av den tispa som jeg nå venter valp etter: http://home.no/sloughi/magistere_saphire.htm. Hvis ikke hun er vakker så vet nå ikke jeg. Så spørs det da hvilke farger hun og pappa'n (http://home.no/sloughi/photos/mix/Azamut_large.jpg) gir videre til kullet. Jeg venter i spenning... :D

Roxanne Meyer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det er så mange som har spurt om spesifikke farger og helfargede hunder så er det artig å kunne fortelle her om et kull greyhoundvalper som ble født i dag! På kennel Rhetsgis (like over svenskegrensa) så en helsort tispe og en helblå hannvalp dagens lys i ettermiddag. Regner med at det snart kommer ut bilder av de søte små på http://www.rhetsgis.com

MVH/Lotta

Edit:

He - he! Jeg tror "jordmoren" har tatt feil når hun tippet farge på de våte valpene! Men nå har jeg sett bilder og tispa er helt klart sort - men hannhunden blir nok ikke blå, men den enda sjeldnere fargen "blue fawn", tror jeg! Spennende!! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...