Gå til innhold
Hundesonen.no

Mynde


Margrete

Recommended Posts

Hvorvidt en mynde går godt sammen med barn kommer nok mye an på individet. Selv har jeg sloughi, som er azawakhens nærmeste slektning. Begge rasene er avlet på å kunne gå godt sammen med familien (hvorav familiens dyr er innbefattet). "Min" oppdretter (Line Urke, Ain Zafir kennel) har to unge gutter som har vokst opp blant sloughis og salukis. Ikkeno' problem. Hun har også x antall hester i stallen. No problemo. Og eierne deres kommer og går uten at hundene ser noe grunn til å varsle om det. Men stallkatten, som stadig spankulerer med høy haleføring foran hundegården, ville nok mislikt situasjonen om hundene kom seg ut derfra...

Azawakh er en rase jeg er dypt og inderlig forelsket i, og jeg har truffet flere individer i Norge og Sverige. De er såpass spesielle, så "urhund"-aktige, at jeg ikke har villet skaffe meg rasen så lenge jeg bor midt i svarteste Oslo. Men det kommer nok (håper jeg!) den dagen jeg bor i omgivelser som er bedre egnet. De er utrolig vakre, men jeg vil fortrinnsvis fokusere på helse og evne til å fungere i de miljøene som jeg ønsker at den skal være i. Fargen vil være et punkt som ville komme lenger ned på prioriteringslista. Dessverre er FCI-standarden ganske restriktiv mht farge og tegninger, noe som begrenser utvalget av avlshunder for de som vil drive med utstilling - med innavl som en betydelig risiko. Synd, for i rasens opphavsland er fargeutvalget langt bredere.

Det myndemiljøet jeg er del av består hovedsaklig av whippet og saluki, men det er også endel galgos der. Whippets har en hendig størrelse, og er stort sett godt omgjengelige med både folk og dyr. Galgoene er fantastiske lure coursing hunder, og de strihårede individene er godt "pelset" for norsk vinter. Salukiene er en mellomting mellom de to. Greyhounds ser jeg ikke så ofte, men jeg er innimellom på Øvrevoll og ser rettbanetrening med whippets og løpsgreyhounds. De greys jeg har sett der har vært kjempefine. På lc-banen ser vi noen få greys, og de er av utstillingstypen. De er endel større og tyngre enn løpsgreyhounds, men har likevel upåklagelig jaktlyst.

De "enkleste" mynderasene jeg vet om er vel borzoi og skotsk hjortehund. Utrolig greie hunder, og vakre også. Bare så synd at de så sjelden ses på lc-trening. Kanskje de ikke bryr seg så mye om å jakte som de andre mynderasene, men de er flotte å se på når de langer avsted. Borzoien har alltid hatt en spesiell plass i hjertet mitt, og kanskje vil jeg en dag eie en. Men i så fall vil jeg nok velge en med endel jakt i seg.

Ensfargede mynder? Jeg har etpar ganger sett en kjempehøy, kølsvart grey-hann på lc-treninger. Vet dessverre ikke hvilken oppdretter han er fra. Har også sett etpar ensfargede lys-fawn og en mørkere fawn. Og en som er nesten snøhvit. I Sverige, på Mariefred-utstillinga nå i høst, så jeg en glinsende ålesvart løpswhippet med litt hvitt på brystet. Kjempevakker! Og jeg så også etpar strihårs-galgos som var svarte med hvitt bryst og poter.

Man behøver ikke å begrense seg til hva som finnes av mynder i Norge, for det finnes et godt utvalg i Sverige også. Og hvis man "allierer" seg med erfarne norske myndefolk kan man jo også ta inn en hund fra et EU-land ganske greit. Det er mulig å ta inn valper under 3 måneder fra et stort antall EU-land.

Når det gjelder farge, så må jeg avslutningsvis få skryte litt av den tispa som jeg nå venter valp etter: http://home.no/sloughi/magistere_saphire.htm. Hvis ikke hun er vakker så vet nå ikke jeg. Så spørs det da hvilke farger hun og pappa'n (http://home.no/sloughi/photos/mix/Azamut_large.jpg) gir videre til kullet. Jeg venter i spenning... :D

Roxanne Meyer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det er så mange som har spurt om spesifikke farger og helfargede hunder så er det artig å kunne fortelle her om et kull greyhoundvalper som ble født i dag! På kennel Rhetsgis (like over svenskegrensa) så en helsort tispe og en helblå hannvalp dagens lys i ettermiddag. Regner med at det snart kommer ut bilder av de søte små på http://www.rhetsgis.com

MVH/Lotta

Edit:

He - he! Jeg tror "jordmoren" har tatt feil når hun tippet farge på de våte valpene! Men nå har jeg sett bilder og tispa er helt klart sort - men hannhunden blir nok ikke blå, men den enda sjeldnere fargen "blue fawn", tror jeg! Spennende!! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...