Gå til innhold
Hundesonen.no

Mynde


Margrete

Recommended Posts

Hvorvidt en mynde går godt sammen med barn kommer nok mye an på individet. Selv har jeg sloughi, som er azawakhens nærmeste slektning. Begge rasene er avlet på å kunne gå godt sammen med familien (hvorav familiens dyr er innbefattet). "Min" oppdretter (Line Urke, Ain Zafir kennel) har to unge gutter som har vokst opp blant sloughis og salukis. Ikkeno' problem. Hun har også x antall hester i stallen. No problemo. Og eierne deres kommer og går uten at hundene ser noe grunn til å varsle om det. Men stallkatten, som stadig spankulerer med høy haleføring foran hundegården, ville nok mislikt situasjonen om hundene kom seg ut derfra...

Azawakh er en rase jeg er dypt og inderlig forelsket i, og jeg har truffet flere individer i Norge og Sverige. De er såpass spesielle, så "urhund"-aktige, at jeg ikke har villet skaffe meg rasen så lenge jeg bor midt i svarteste Oslo. Men det kommer nok (håper jeg!) den dagen jeg bor i omgivelser som er bedre egnet. De er utrolig vakre, men jeg vil fortrinnsvis fokusere på helse og evne til å fungere i de miljøene som jeg ønsker at den skal være i. Fargen vil være et punkt som ville komme lenger ned på prioriteringslista. Dessverre er FCI-standarden ganske restriktiv mht farge og tegninger, noe som begrenser utvalget av avlshunder for de som vil drive med utstilling - med innavl som en betydelig risiko. Synd, for i rasens opphavsland er fargeutvalget langt bredere.

Det myndemiljøet jeg er del av består hovedsaklig av whippet og saluki, men det er også endel galgos der. Whippets har en hendig størrelse, og er stort sett godt omgjengelige med både folk og dyr. Galgoene er fantastiske lure coursing hunder, og de strihårede individene er godt "pelset" for norsk vinter. Salukiene er en mellomting mellom de to. Greyhounds ser jeg ikke så ofte, men jeg er innimellom på Øvrevoll og ser rettbanetrening med whippets og løpsgreyhounds. De greys jeg har sett der har vært kjempefine. På lc-banen ser vi noen få greys, og de er av utstillingstypen. De er endel større og tyngre enn løpsgreyhounds, men har likevel upåklagelig jaktlyst.

De "enkleste" mynderasene jeg vet om er vel borzoi og skotsk hjortehund. Utrolig greie hunder, og vakre også. Bare så synd at de så sjelden ses på lc-trening. Kanskje de ikke bryr seg så mye om å jakte som de andre mynderasene, men de er flotte å se på når de langer avsted. Borzoien har alltid hatt en spesiell plass i hjertet mitt, og kanskje vil jeg en dag eie en. Men i så fall vil jeg nok velge en med endel jakt i seg.

Ensfargede mynder? Jeg har etpar ganger sett en kjempehøy, kølsvart grey-hann på lc-treninger. Vet dessverre ikke hvilken oppdretter han er fra. Har også sett etpar ensfargede lys-fawn og en mørkere fawn. Og en som er nesten snøhvit. I Sverige, på Mariefred-utstillinga nå i høst, så jeg en glinsende ålesvart løpswhippet med litt hvitt på brystet. Kjempevakker! Og jeg så også etpar strihårs-galgos som var svarte med hvitt bryst og poter.

Man behøver ikke å begrense seg til hva som finnes av mynder i Norge, for det finnes et godt utvalg i Sverige også. Og hvis man "allierer" seg med erfarne norske myndefolk kan man jo også ta inn en hund fra et EU-land ganske greit. Det er mulig å ta inn valper under 3 måneder fra et stort antall EU-land.

Når det gjelder farge, så må jeg avslutningsvis få skryte litt av den tispa som jeg nå venter valp etter: http://home.no/sloughi/magistere_saphire.htm. Hvis ikke hun er vakker så vet nå ikke jeg. Så spørs det da hvilke farger hun og pappa'n (http://home.no/sloughi/photos/mix/Azamut_large.jpg) gir videre til kullet. Jeg venter i spenning... :D

Roxanne Meyer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det er så mange som har spurt om spesifikke farger og helfargede hunder så er det artig å kunne fortelle her om et kull greyhoundvalper som ble født i dag! På kennel Rhetsgis (like over svenskegrensa) så en helsort tispe og en helblå hannvalp dagens lys i ettermiddag. Regner med at det snart kommer ut bilder av de søte små på http://www.rhetsgis.com

MVH/Lotta

Edit:

He - he! Jeg tror "jordmoren" har tatt feil når hun tippet farge på de våte valpene! Men nå har jeg sett bilder og tispa er helt klart sort - men hannhunden blir nok ikke blå, men den enda sjeldnere fargen "blue fawn", tror jeg! Spennende!! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...