Gå til innhold
Hundesonen.no

Rideskole, hestepasser, fòrrytter eller egen hest?


MegaMarie

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har bare prøvd to av disse tingene og det er hestepasser og ridekole, var bare hestepasser til skolehest da :rolleyes:

Men hva synest du er best da?

Jeg vurderer å bli hestepasser igjen nå, skal kanskje henge opp lapp i stallen min, men denne gangen blir det privat hest.

Synest nå at rideskolen som jeg rir i begynner å bli ganske kjip, fordi jeg går på sprag kur og kan kun huske at vi hoppet 2 ganger i forje halv år + vi gjør nøyaktig der samme som de som går på dressur kurs gjør.

Derfor skal jeg kanskje bli fòrrytter til neste sommer.

Det er nemlig mange som sier at de som går på mitt kurs kan ikke lære mer, jeg lærer enda da, men ikke noe serlig akkuratt.

Så nå trenger jeg din erfaring til hjelp! :)

Skrevet

He he... Det er du igjen ja :P Jeg kan love deg en ting: når d begynner å bli litt høyde på hinderene kan du være GLAD du har lært så mye bakkearbeid som du har gjort! Man har ikke sjangs til å komme seg på noe høy sprang level hvis man ikke kan kontrollere hesten på riktig måte på bakken. De internasjonale stjernene trener nok mye mer på bakken enn over hindrene, og det gjorde de nok hvertfall i begynnelsen! :P Bare fortsett på det samme kurset så kan jeg love deg at dere begynner å hopep kikkelig snart! Har gått på sprang kurs selv, så vet hvor utålmodig man kan bli.. hehe

Men tilbake til saken. Jeg Vil mikse litt jeg... Liker best å ha egen hest med privattimer. Da har du en hest å jobeb med (akkurat som med hunder), som blir din partner fullt og helt. Med en lærer får du også 100% oppmerksomheten hele tiden, noe som gjør det mye lettere for læreren å se når man gjør feil og lettere å forbedre seg! Kjempe gøy syns jeg! :P

Skrevet

Tja.. hadde jeg kunne velge, ville jeg kanskje hatt en egen hest. Og så hatt noen til å komme noen ganger i uka og stelle den. (finnes jo nok av jenter som vil sånnt så) :D Det aller ypperste er jo å ha tilgang til en hest når man måtte ønske, og at noen andre eide den. :D (ikke være hestepasser, siden de er såpass bundet) Men bare komme å ri når jeg måtte ønske.Knis.

Skrevet

Tja.. hadde jeg kunne velge, ville jeg kanskje hatt en egen hest. Og så hatt noen til å komme noen ganger i uka og stelle den. (finnes jo nok av jenter som vil sånnt så) :D Det aller ypperste er jo å ha tilgang til en hest når man måtte ønske, og at noen andre eide den. :D (ikke være hestepasser, siden de er såpass bundet) Men bare komme å ri når jeg måtte ønske.Knis.

hehe! Skjønner hva du mener :o Det er jo et SINNSYKT styr! Nå er jeg så heldig å ha den muligheten da :( .... men bare når jeg er hos pappa... orker ikke reise halv annen time hver gang jeg føler for å ta en tur i skogen.

Skrevet

Synes det er best og være forrytter jeg. Har hatt egen hest men det ble for dyrt.

Men nå har jeg 3 hester jeg kan bruke så mye jeg vil.

Uten og betale ei krone :D

Skrevet

Synes det er best og være forrytter jeg. Har hatt egen hest men det ble for dyrt.

Men nå har jeg 3 hester jeg kan bruke så mye jeg vil.

Uten og betale ei krone :D

En sjelden heldig en du! :D

Men veldig enig... ALLE pengene går jo til den hesten nesten.. Hvis jeg hadde hatt uendelige mengder penger hadde jeg hatt mye jeg skulle kjøpt da! Hest er en av tingene

Skrevet

Jeg syns å ha egen hest er best jeg:) Jeg har ei nordlandshoppe og en nordlands- hingsteføll på 4 mnd. Jeg bor på gård og har nok av plass, mat og slikt selv. Bella er blitt brukt som turhest hele sitt liv på 22 år, så det er det jeg bruker henne til. Hobby, kos og tur :) Har hoppet noen hinder med henne også, for moro skyld. Og så kjører jeg noe med henne også. Hun er verdens snilleste, jeg stoler 100% på henne! Når du først blir kjent med henne er hun helt perfekt, kan en si :D Savner litt utfordringer, men likevel syns jeg det er helt topp å ha en så rolig og pålitelig gammelhest som kan det meste fra før. :D:D

Skrevet

Hei igjen og takk for svar.

Har nå bestemt å slutte i skolen til jul (har betalt for kurs til da) og skal så begynne på privat hest.

I min stall så kan de som er fòrryttere betale penger for å være med på dressur kurs eller spang kurs.

Håper på at det er sprang kurs den dagen jeg skal være fòrrytter da.

Har lyst til å begynne på en blandings araber tror jeg han er, som heter Kalish.

Vært ynglings hesten min lenge :D .

Hun som eier han har fått seg ny hest, skal selge Kalish da men hun er VELDIG streng på hvem som får han så hun setter han ut på fòr nå.

Har enda ikke snakket med hun som eier han da men det skal jeg nok gjøre snart :)

Vis ikke er det forhåpentligvis mange andre jeg kan begynne på.

Skal henge opp lapp i stallen vis det ikke blir Kalish.

På det første innlegge mitt er det et par skrive feil, ser jo ut som at det står at jeg er på sprang kur :D

Var det noen som tok den?

Skrevet

Egen hest er klart best, men å kunn få regelmessig (ofte) undervisning av en skikkelig dyktig instruktør er helt herlig. Ha noen som tror på deg, setter krav til deg og forlanger at man jobber og gjør noe. Derimot kan jeg spare meg for typisk rideskole med tretten utridde fjordinger og en instruktør som aldri har nådd høyere enn LB

Skrevet

Nå skal jeg bli forrytter forhåpentligvis etter høstferien :o

Det er en Nederlansk Sportsponni som heter Maaike(uttales Maike).

Hun er ni år og står på den stallen som jeg rir i.

Hennes fulle navn er da: Maaike van de emi hoeve

Gleder meg utrolig mye, når jeg fikk vite at jeg kunne bli til henne ble jeg helt gal og satt å bet negler å så sikkert helt dum ut. :o

Hun er en sprang ponni, men jeg skal begynne å ri dressur med henne sånn at jeg blir kjent med henne.

Etter hvert skal jeg få lov til å hoppe med henne.

Jeg skal til og med få lov til å starte små stevner i dressur og kanskje sprang :o Dette er helt toppers ;)

Skrevet

Jeg har prøvd både å ha h est på for, ri på rideskole og ha egen hest. Ha egen hest er definitivt favoritten. :o

Skrevet

Veldig søt hest det der :wub:

Har selv en egen, og det er absolutt favoritten.

Det negative er vel alle pengene du må bruke i mnd. men man kan samtidig trøste seg med at pengene er verdt det. En annen ting som òg er ett minus, er at du ikke får så mye tid til venner, da hele dagen stort sett går til hesten og stallen! Har heldigvis nå fått en hestepasser på han, så jeg har to-tre dager fri i uka :)

Skrevet

Du får jo egentlig ganske mye tid til venner, eller for meg ville det vært det siden jeg har så mange gode venner i stallen.

Det er utrolig mange flotte mennesker i stallen min ihvertfall, synd de ikke bor nært meg :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har bare prøvd å være hestepasser og å ri i rideskolen... Så hadde jeg en hest jeg kunne dra opp til og drive med(kunne ikke ri henne, ikke kjøre henne alene heller), men hun er solgt :huh:

Jeg liker så absolutt å være hestepasser/å ha en hest å være med, best... Selvfølgelig, hvis jeg hadde hatt god nok råd så ville jeg kjøpt hest... Muligens derfor jeg har lyst til å bli vellykket artist :rolleyes: Hehe...

Er hestepasser for en hest som heter Pinto... Rideskole hest på 19 år.... MYE spenning med han kan man si... Han løper deg ned når du skal hente han på beite, så det ender med at alle må ta inn hestene samtidig, altså la dem gå gjennom en grind og inn i stallen... Funker fint det... Så er han utrolig kosete om du bare er rett person...

Pinto er en kaldblodstraver(eks)... Han kan bli ganske stresset hvis de andre hestene stikker av, men det er som regel ikke noe problem å roe han ned... Rir han som oftest på ridekurs også, så da får jo jeg drivd med han som om han er min egen... Får også lov til å starte stevner :) Både dressur, feltritt og sprang... Men jeg har ikke startet enda, og foretrekker nok dressur...

Bilde:

i108536363_29196_3.jpg

Skrevet

For tiden er jeg forrytter 3 gange ri uken til to helt herlige hester :P

Men har også hatt hest på helfor.. Vil nok ikke gjøre det igjen, vil nok heller ha egen hest da :P

(det er det vel ganske liten sansynlighet for med det føste :unsure: , men men.. ) Jeg synes det ble litt for mye tull (Det er nok mye grunnet den plassen jeg hadde hesten på da..) med hvem som skulle ta avgjørelser om hesten, hvem som skulle kjøpe nytt utstyr, osv.. jeg skulle nok hatt en bedre kontrakt, men uten om litt sånt "tull" var det veldig gøyt og lærerrikt :P

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg var fôrrytter og gikk på rideskole en stund før jeg kjøpte meg egen hest. Må si at jeg syns det er mye bedre å eie hesten selv og ta privattimer.

Man lærer mer og får et helt spesielt forhold til hesten :)

Også kan man bestemme 100% selv hva man vil med hesten, hva man skal kjøpe av utstyr, treninger osv..det funker ikke så bra når man kun er fôrrytter eller hestepasser ;)

  • 4 weeks later...
  • 1 month later...
Skrevet

Har egen hest nå, synes det er greit.. Gøyere å gå opp nor du vet at det er din, men selfølgelig er det masse penger og tid.. ;)

Skrevet

Egen hest så klart! Kan bestemme og gjøre alt jeg vil med henne. Ingen som liksom sier, du MÅ ri med belegg og ri henne 5 dager i uka liksom. Hadde henne på for først og da ble det liksom litt mer sånn at jeg var så redd for å gjøre noe galt. Nå som hun er min er jo ikke det noe problem og det blir mye mer avslappet!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...