Gå til innhold
Hundesonen.no

Rideskole, hestepasser, fòrrytter eller egen hest?


MegaMarie

Recommended Posts

Jeg har bare prøvd to av disse tingene og det er hestepasser og ridekole, var bare hestepasser til skolehest da :rolleyes:

Men hva synest du er best da?

Jeg vurderer å bli hestepasser igjen nå, skal kanskje henge opp lapp i stallen min, men denne gangen blir det privat hest.

Synest nå at rideskolen som jeg rir i begynner å bli ganske kjip, fordi jeg går på sprag kur og kan kun huske at vi hoppet 2 ganger i forje halv år + vi gjør nøyaktig der samme som de som går på dressur kurs gjør.

Derfor skal jeg kanskje bli fòrrytter til neste sommer.

Det er nemlig mange som sier at de som går på mitt kurs kan ikke lære mer, jeg lærer enda da, men ikke noe serlig akkuratt.

Så nå trenger jeg din erfaring til hjelp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he... Det er du igjen ja :P Jeg kan love deg en ting: når d begynner å bli litt høyde på hinderene kan du være GLAD du har lært så mye bakkearbeid som du har gjort! Man har ikke sjangs til å komme seg på noe høy sprang level hvis man ikke kan kontrollere hesten på riktig måte på bakken. De internasjonale stjernene trener nok mye mer på bakken enn over hindrene, og det gjorde de nok hvertfall i begynnelsen! :P Bare fortsett på det samme kurset så kan jeg love deg at dere begynner å hopep kikkelig snart! Har gått på sprang kurs selv, så vet hvor utålmodig man kan bli.. hehe

Men tilbake til saken. Jeg Vil mikse litt jeg... Liker best å ha egen hest med privattimer. Da har du en hest å jobeb med (akkurat som med hunder), som blir din partner fullt og helt. Med en lærer får du også 100% oppmerksomheten hele tiden, noe som gjør det mye lettere for læreren å se når man gjør feil og lettere å forbedre seg! Kjempe gøy syns jeg! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. hadde jeg kunne velge, ville jeg kanskje hatt en egen hest. Og så hatt noen til å komme noen ganger i uka og stelle den. (finnes jo nok av jenter som vil sånnt så) :D Det aller ypperste er jo å ha tilgang til en hest når man måtte ønske, og at noen andre eide den. :D (ikke være hestepasser, siden de er såpass bundet) Men bare komme å ri når jeg måtte ønske.Knis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. hadde jeg kunne velge, ville jeg kanskje hatt en egen hest. Og så hatt noen til å komme noen ganger i uka og stelle den. (finnes jo nok av jenter som vil sånnt så) :D Det aller ypperste er jo å ha tilgang til en hest når man måtte ønske, og at noen andre eide den. :D (ikke være hestepasser, siden de er såpass bundet) Men bare komme å ri når jeg måtte ønske.Knis.

hehe! Skjønner hva du mener :o Det er jo et SINNSYKT styr! Nå er jeg så heldig å ha den muligheten da :( .... men bare når jeg er hos pappa... orker ikke reise halv annen time hver gang jeg føler for å ta en tur i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er best og være forrytter jeg. Har hatt egen hest men det ble for dyrt.

Men nå har jeg 3 hester jeg kan bruke så mye jeg vil.

Uten og betale ei krone :D

En sjelden heldig en du! :D

Men veldig enig... ALLE pengene går jo til den hesten nesten.. Hvis jeg hadde hatt uendelige mengder penger hadde jeg hatt mye jeg skulle kjøpt da! Hest er en av tingene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns å ha egen hest er best jeg:) Jeg har ei nordlandshoppe og en nordlands- hingsteføll på 4 mnd. Jeg bor på gård og har nok av plass, mat og slikt selv. Bella er blitt brukt som turhest hele sitt liv på 22 år, så det er det jeg bruker henne til. Hobby, kos og tur :) Har hoppet noen hinder med henne også, for moro skyld. Og så kjører jeg noe med henne også. Hun er verdens snilleste, jeg stoler 100% på henne! Når du først blir kjent med henne er hun helt perfekt, kan en si :D Savner litt utfordringer, men likevel syns jeg det er helt topp å ha en så rolig og pålitelig gammelhest som kan det meste fra før. :D:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen og takk for svar.

Har nå bestemt å slutte i skolen til jul (har betalt for kurs til da) og skal så begynne på privat hest.

I min stall så kan de som er fòrryttere betale penger for å være med på dressur kurs eller spang kurs.

Håper på at det er sprang kurs den dagen jeg skal være fòrrytter da.

Har lyst til å begynne på en blandings araber tror jeg han er, som heter Kalish.

Vært ynglings hesten min lenge :D .

Hun som eier han har fått seg ny hest, skal selge Kalish da men hun er VELDIG streng på hvem som får han så hun setter han ut på fòr nå.

Har enda ikke snakket med hun som eier han da men det skal jeg nok gjøre snart :)

Vis ikke er det forhåpentligvis mange andre jeg kan begynne på.

Skal henge opp lapp i stallen vis det ikke blir Kalish.

På det første innlegge mitt er det et par skrive feil, ser jo ut som at det står at jeg er på sprang kur :D

Var det noen som tok den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egen hest er klart best, men å kunn få regelmessig (ofte) undervisning av en skikkelig dyktig instruktør er helt herlig. Ha noen som tror på deg, setter krav til deg og forlanger at man jobber og gjør noe. Derimot kan jeg spare meg for typisk rideskole med tretten utridde fjordinger og en instruktør som aldri har nådd høyere enn LB

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg bli forrytter forhåpentligvis etter høstferien :o

Det er en Nederlansk Sportsponni som heter Maaike(uttales Maike).

Hun er ni år og står på den stallen som jeg rir i.

Hennes fulle navn er da: Maaike van de emi hoeve

Gleder meg utrolig mye, når jeg fikk vite at jeg kunne bli til henne ble jeg helt gal og satt å bet negler å så sikkert helt dum ut. :o

Hun er en sprang ponni, men jeg skal begynne å ri dressur med henne sånn at jeg blir kjent med henne.

Etter hvert skal jeg få lov til å hoppe med henne.

Jeg skal til og med få lov til å starte små stevner i dressur og kanskje sprang :o Dette er helt toppers ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig søt hest det der :wub:

Har selv en egen, og det er absolutt favoritten.

Det negative er vel alle pengene du må bruke i mnd. men man kan samtidig trøste seg med at pengene er verdt det. En annen ting som òg er ett minus, er at du ikke får så mye tid til venner, da hele dagen stort sett går til hesten og stallen! Har heldigvis nå fått en hestepasser på han, så jeg har to-tre dager fri i uka :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har bare prøvd å være hestepasser og å ri i rideskolen... Så hadde jeg en hest jeg kunne dra opp til og drive med(kunne ikke ri henne, ikke kjøre henne alene heller), men hun er solgt :huh:

Jeg liker så absolutt å være hestepasser/å ha en hest å være med, best... Selvfølgelig, hvis jeg hadde hatt god nok råd så ville jeg kjøpt hest... Muligens derfor jeg har lyst til å bli vellykket artist :rolleyes: Hehe...

Er hestepasser for en hest som heter Pinto... Rideskole hest på 19 år.... MYE spenning med han kan man si... Han løper deg ned når du skal hente han på beite, så det ender med at alle må ta inn hestene samtidig, altså la dem gå gjennom en grind og inn i stallen... Funker fint det... Så er han utrolig kosete om du bare er rett person...

Pinto er en kaldblodstraver(eks)... Han kan bli ganske stresset hvis de andre hestene stikker av, men det er som regel ikke noe problem å roe han ned... Rir han som oftest på ridekurs også, så da får jo jeg drivd med han som om han er min egen... Får også lov til å starte stevner :) Både dressur, feltritt og sprang... Men jeg har ikke startet enda, og foretrekker nok dressur...

Bilde:

i108536363_29196_3.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For tiden er jeg forrytter 3 gange ri uken til to helt herlige hester :P

Men har også hatt hest på helfor.. Vil nok ikke gjøre det igjen, vil nok heller ha egen hest da :P

(det er det vel ganske liten sansynlighet for med det føste :unsure: , men men.. ) Jeg synes det ble litt for mye tull (Det er nok mye grunnet den plassen jeg hadde hesten på da..) med hvem som skulle ta avgjørelser om hesten, hvem som skulle kjøpe nytt utstyr, osv.. jeg skulle nok hatt en bedre kontrakt, men uten om litt sånt "tull" var det veldig gøyt og lærerrikt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg var fôrrytter og gikk på rideskole en stund før jeg kjøpte meg egen hest. Må si at jeg syns det er mye bedre å eie hesten selv og ta privattimer.

Man lærer mer og får et helt spesielt forhold til hesten :)

Også kan man bestemme 100% selv hva man vil med hesten, hva man skal kjøpe av utstyr, treninger osv..det funker ikke så bra når man kun er fôrrytter eller hestepasser ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 1 month later...

Egen hest så klart! Kan bestemme og gjøre alt jeg vil med henne. Ingen som liksom sier, du MÅ ri med belegg og ri henne 5 dager i uka liksom. Hadde henne på for først og da ble det liksom litt mer sånn at jeg var så redd for å gjøre noe galt. Nå som hun er min er jo ikke det noe problem og det blir mye mer avslappet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...