Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som biter


Ida85

Recommended Posts

Har en valp på 10 uker som i det siste har begynt å oppføre seg veldig annerledes. Han har hele tiden hatt den vanlige valpebitinga, men nå har han liksom begynt å gå mer målretta til verks.. Tar på en måte sats og hopper på beinet for å bite. Har flere bitemerker bak på kneet etter han. Har prøvd å si au og gå vekk men da blir han bare mer gira. Har også prøvd både å avlede og å overse uten resultat.. Nå i dag har han også begynt å knurre til meg.. skjønner ikke hva som skjer! Han var så snill for bare en uke siden..

Han har også drivi og biti seg masse i halen en god stund nå. Plutselig bare kaster han seg rundt. Kan dette ha noe sammenheng? At han blir aggressiv og biter fordi han har vondt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg kjenner igjen det problemet så utrolig godt,Mike var helt ram på å bite meg i beinet, og hvis jeg tok han bort og sa fy eller nei eller holdt han rundt munnen, så ble han bare mer gira. Da fikk han den oppmerksomheten han ønsket. Jeg valgte å overse det at han beit meg i benet, men noen ganger ble det for ille og da stengte jeg han inne på et rom i 20 sekunder (så straffen blir å bli tatt bort fra flokken sin) og han beit ikke noe da han kom ut derfra igjen, men valper trenger mye stimulasjon, de har lopper i blodet og de vil bare ha det gøy! men Mike vokste det fra seg faktisk.. han er nå 5,5 månede gammel og har sluttet helt å bite.. men han ødela mange bukser og beina mine så ut som kjøttkaker til slutt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er i samme situasjon, men ligger 3 uker foran dere. Det jeg har kommet fram til er at ingen valper er like! Utgangspunktet mitt var at valpebiting fikk man bukt med ved å løfte hunden rolig vekk og si "nei". Så ros og avledning når valpen har fokuset vekk fra den levende leika/tyggetingene. Dette har alltid fungert tidligere og etter ørten repetisjoner har valpen skjønt tegninga.

Men ikke denne gangen! Ved den minste bevegelse fra "byttet", reagerte pirayaen med en villskap som overgikk alt. "Yess! Her skal det leikes hardt og brutalt. Akkurat det jeg har ventet på". Det å legge ned, holde fast, knipse, lirke opp munnen, avlede.... alt gjorde ting værre! Jo strengere jeg var, jo villere og hyppigere kom angrepene.

Jeg gjør nå til dels stikk motsatt. Har løftet opp valpen når den er rolig, kost med den og gjerne hatt en godbit i munnen som han har fått lov til å "stjele". Etter en stund (når han fortsatt er rolig) har han fått kommet ned. Dette benytter jeg meg av når den lille koseklumpen forvandles til et monster på 4 ben. Når han biter (og det ikke gjør vondt) blir jeg helt passiv. Når han selv velger å slippe, roser jeg. Da setter han seg ned for han vet av erfaring at der det er ros å få, der er det også store muligheter for godbiter. Og det får han! Når han biter og det gjør vondt eller at klærne står i fare for å revne, løfter jeg han opp. Da også roer han seg raskt, for han er glad i kosestunden sin... og som regel er det en godbit som kan stjeles av små, rolige koseklumper.

Noen vil sikkert si at valpen min får belønning for å bite og være gal, men samme det. Faktum er at bitinga nesten er helt borte (han er 13 uker nå), men spesiellt om kvelden kan han fortsatt få raid. Men nå er det mer som lek og ikke angrep, og han er mye lettere å avlede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slapp heldigvis mye av tullet med valpebiting, spesielt den delen der de tester hvor hardt de kan bite, fordi jeg hentet Tulla mi ni uker gammel. :D Men hun hadde en periode hvor hun hoppet opp etter beina og beit seg fast, men da gikk jeg bare vekk, siden det var oppmerksomhet hun skulle ha. Det fikk hun ikke, og bitinga førte dermed ikke til det den var tenkt til, og derfor sluttet hun. Hun har aldri bitt i hender, men det gjorde Casper. Husker jeg hadde ripemerker langt oppetter armene.. <_< Der prøvde jeg å hyle au, men i begynnelsen reagerte han på det med å bli mer vill. Jeg oppfattet det som at han ikke var moden til å skjønne hva det betydde, og misforstod hele greia. Da han ble noen uker eldre, skjønte han hva det betydde da jeg hylte au, og sluttet å bite. Jeg avledet når jeg kunne det, men hvis han var oppsatt på å spise hendene mine, viste jeg ham at det var ikke spesielt godt. Da fikk han litt for mye hånd i munnen, og det var jo ikke noe særlig, så derfor sluttet han. Kanskje viktig å kombinere slik trening med at du får lov å ha fingre i munnen på hunden for å sjekke tenner osv, så de forbinder hender-munn=negativt kun når de prøver å bite, og ikke ellers. Da jeg var liten, sa faren min til meg at jeg skulle presse ned tunga på en hund (valp) som beit, og det gjorde jeg, og det fungerte. Men da bruker man jo positiv straff (slik som jeg gjorde da jeg dyttet mer av hånden inn i munnen), men det kan jo fungere det også. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er typiske valpestreker. Er enig i at du kan rope "AU!" og gi beskjed om at det gjør vondt. Valpen har ikke særlig begrep hvor hardt den biter, og det bør den lære før den feller tenner og biter enda hardere...:D

I tillegg til å si "AU!" avslutter du eventuelt lek eller aktivitet og snur deg rundt/avbryter enhver form for oppmerksomhet du gir hunden.

Når det gjelder å knurre til deg: Her tester valpen grenser. Snu hodet mot hunden og se litt dumt på den. På en overlegen måte. Vend blikket så vekk fra hunden. Med dette sier du fra til valpen at du ikke ser på den som en verdig utfordrer og ikke tar imot "utfordringen". Dette vil den da raskt gi seg med. NB! Ikke bruk noen form for vokabulær her. Ingen "Nei!", "FY" osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felix fikk tilnavnet krokodillen etter jeg hadde hatt han tre dager, så jeg har vært i samme situasjon. Jeg sa nei, og frøs bevegelsene mine. fortsatte han gikk jeg bare fra han, med ryggen til. Med en gang han ikke gjorde det, ga jeg han noe å tygge på, en leke, eller et tyggebein. Funket bra det!

Når det gjelder halejaging kan dette bl.a være lek eller stress. Jeg stopper sånt med en gang, lar han ikke gjøre det. Roer han ned, setter meg sammen med han, og holder et bitebein/o.l som han gnager på i andre enden. Det er ikke alltid smart å la halejaging utvikle seg, så jeg ville stoppet det helt rolig uten å stresse han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...