Gå til innhold
Hundesonen.no

Psykisk førerhund


Kiara06

Recommended Posts

Vet at hunder kan trenes til mye rart, men kan de bli psykiske førerhunder?

De har jo en evne til å merke ting en stund før v i oppdager det, tenker da på diverse typer anfall og sånt, så da må det vel være mulig å trene dem til det?

Har psykiske plager selv, å merker på Kiara at hun vil være mer sammen med meg når jeg ikke har det bra. Dette gjore forrige hunden vår også. Jeg var mye deprimert, og han diltet etter meg hele tiden, om jeg så bare skulle gå 2 meter for å hente noe.. Når dagene var bedre, tok han lettere på den passe-på-oppgaven.

Jeg vet selv at hvis dette går ann, så hadde jeg villet prøve det. Da hadde jeg kanskje kunne tatt bussen igjen, eller gått alene i byen igjen..

Noen som vet noe om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke så mye om det, så jeg håper du får et skikkelig svar fra noen andre. Men jeg har lest at wheatenterriere har blitt trent til å hjelpe personer med angst i USA. Jeg vet ikke helt hva den treningen gikk ut på, men poenget var visst at det er mye lettere å gå over en åpen plass sammen en veltrent wheatenterrier enn å gå alene, hvis man har angst for sånne åpne plasser. Hvorfor akkurat wheatenterrier vet jeg heller ikke, det fungerer sikkert med mange forskjellige raser.

Håper du kommer over angsten din! Jeg leste nettopp om at folk hadde veldig god hjelp av å prøve å klare bittelitt av det de har angst for, nærme seg en stor edderkopp for eksempel, og så prøve bittelitt mer neste gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at mange hunder fungerer som psykiske hjelpehunder bare ved å bare være et selskapsdyr og familiemedlem, men om du tenker på å trene hunden opp, som en form for hjelpe/service hund, vet jeg om minst to tilfeller av hundehold på blå resept, hundene var av rasen puddel. :)Fikk puddel på blå resept

Det andre tilfellet var en ung kvinne med angst som fikk en hvit storpuddel som hjelpehund til å komme seg ut, ta bussen o.l.

Det var også en (noe kontroversiell) lege (på østlandet tror jeg) som hadde små livlige hunder og ga dem navn som Valium og Fontex. :) Han "skrev dem ut" på blå resept, rettere sagt ga dem til folk han mente trengte selskapsdyr/hund mer enn medisiner. Et godt tiltak, men jeg vet ikke helt hvordan det gikk.

Vet at hunder kan trenes til mye rart, men kan de bli psykiske førerhunder?

De har jo en evne til å merke ting en stund før v i oppdager det, tenker da på diverse typer anfall og sånt, så da må det vel være mulig å trene dem til det?

I de tilfellene jeg vet om vil jeg tro at hunden var ment som selskap og som motivasjon til å komme seg ut, ikke til å varsle angst-anfall o.l.

Eksempelvis har sukkersyke ulike fysiske markører som hunder kan lukte, mens angst består av fysiske, følelsesmessige og handlingsmessige markører, et litt mer komplisert bilde vil jeg tro, for en hund å finne ut av. Men på den andre side er jeg ikke hundetrener så det er godt mulig jeg tar feil.

Uansett vil jeg tro at det å gå kurs med hunden din kan være lurt for å optimalisere samspill og kontakt mellom dere to, og det kan gi deg økt trygghet når dere er ute å gå tur sammen. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aller først, takk for svar heidi/pippin og sivB..

Jeg har hatt angstlidelser stort sett hele livet, og er ganske "handikappet" pga det..

Så det går ann å få hunden godkjent til dette formålet?

Det er jo f.eks ikke lov å ha med hunder inn på sentre, i butikker og sånt.

Skal jeg inn på noen sånne plasser må jeg ha med mannen. Er fælt å få panikkanfall å ikke ha noen å holde i. Men hvis hunden er merket for å si det sånn(vest eller lignende) at den er i aktiv tjeneste, så er det vel lov å ha den med?

Hundene vi har hatt har reagert på en spessiell måte når mine anfall har nærmet seg. De har liksom passet på. Er utrolig hva hundenesen får med seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke for ingenting at hunden kalles menneskets beste venn, og hunden din er et godt eksempel på det Kiara06, det er fint å lese om hunden din som støtter deg når du trenger det. :)

Jeg mener bestemt at hun som fikk den hvite storpuddelen fikk den som service hund, men samme rettigheter som en førerhund altså. Poenget var at hun kunne "lene seg på" storpuddelen sin, i sosial settinger som hun følte var vanskelige som på buss etc. Og siden hunden fungerte som en førerhund, kunne hun ta den med seg på posten og inn i butikker o.l. Saken fikk noe mediaomtale, og jeg mener hun bodde i Larvik. Jeg er ikke sikker, men jeg mener storpuddelen hadde gjennomgått en form for sertifisering, for å bli servicehund.

For å få en slik tillatelse til å ha hunden din med deg burde du snakke med dine lokale hjelpeinstanser, som fastlege, psykolog, trygdekontor, hjelpemiddelsentral o.l. Jeg vil også tro at hunden din må "bevise" sin dyktighet, og gjennomgå en form for lydighetssertifisering. Jeg mener det er et firma på vestlandet (?, jeg er så dårlig på å huske navn.. og steder.. :) ) som trener hundene for firmaer og privatpersoner til spesifikke formål.. kanskje de har noen gode råd å komme med? Evnt en hundeskole i nærheten din vet om noe.

Jeg synes jeg stadig leser om prosjekter hvor det forskes på samspill og den legende effekten hunder/dyr har på barn, angstproblematikk, atferdsvansklig ungdom, kreftpasienter osv.. men jeg kan desverre ikke komme på noen linker akkurat nå, men kanskje ditt hjelpeapparat vet om noen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett tv-programmer fra usa (og muligens sverige) der jeg har sett at folk med psykiske problemer som manisk depressivitet har fått hunder trent til dette foremålet.

Nå er det jo veldig vanskelig å trene en hund til dette, men du må nesten ta utgangspunkt i de tilfellene der hunden tilbyr "hjelp" og forsterke disse tilfellene.

Svenskene har kommet mye lenger på alt som har med hund enn med oss, så det kan lønne seg å høre med den svenske kennelklubben, så kanskje de kan peke deg videre.

Her er noen treff på google som kan gi deg lesestoff:

http://www.google.no/search?hs=4SQ&hl=...3%B8k&meta=

Om du finner noen i sverige eller i norge som kan hjelpe deg med å trene hunden til dette, så kan du jo prøve å fremskaffe dokumentasjon på at dette vil hjelpe og ta med dette til lege/trygdekontor og se om du får dekket deler av opplæring/trening.

Hunder er ekstremt vare på våre signaler om det er bittesmå endringer i kroppspråk, vår lukt, pustemønster, det virker jo som om de er tankelesere til tider, så at de plukker opp når depresjonen kommer (nesten før deg) er ikke noe sjokk.

Håper du finner noe som er til hjelp for deg :-)

(og fortell oss gjerne om hva du kommer frem til)

-----

Forresten, en ting til.

Ta kontakt med førerhundskolen, de driver et prosjekt med litt mer enn bare førerhund/servicehund..

http://www.blindeforbundet.no/nbf/sites/se...tml/index2.html

Her er også en liten link:

http://www.mamut.no/GTHjepehund/

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så på et program på tv om en dame som hadde en service hund som markerte før epilepsi anfall. Det var helt utrolig å se på. Hunden merket det og bjeffet på henne før anfallene. Da passet den på henne slik at den fysisk hindret henne i å gå ut i veien. Mens anfallet pågikk holdt den seg rett ved siden av henne og førte henne hjem etter anfallet (dersom de var ute).

Den hunden hadde skilt på seg "sevice dog, don't pet me".

Håper du finner noe på det, for det er helt sikkert ikke umulig :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så på et eller annet program hvor det var en mann med en whippet. Denne mammen fikk anfall hvor han fikk blackout i ny og ne, og helt av seg selv begynte hunden å varsle mannen når et anfall nermet seg. Det slo aldri feil, så hver gang hunden varslet han, løp han til nermeste liggested og unngikk eventuell skade.

Jeg regner med at dette kan innlæres også på en eller annen spesiell måte, så jeg tror da psykisk fôrhund er ganske så logisk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT - måtte bare si det.. Mi passer på meg når jeg blir redd.. Vokter ut i luften.. Hun vet når jeg er redd selv om vi er i forskjellige rom og hun ikke kan se meg..

Psykisk førerhund.. Vet ikke, det er kanskje hunder som er det i praksis, men om den er trent til det vet jeg ikke, hvilke oppgaver kan en sånn hund ha?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg husker rett, så var det på programmet jeg såg en person som var såpass depressiv at hun i de verste periodene var suicidal. Hunden merket når depresjonen kom og lot da føreren _aldri_ være alene. Den fulgte da etter overalt, inn på do, og hvis hun prøvde å stenge hunden ute så laget den et bråk av en annen verden.

Man må selvfølgelig bruke hunder som har anlegg for å tolke mennesker på denne måten og så forsterke dette, men hvordan de trener det inn aner jeg ikke :-)

Enkelte hunder for epileptikere trenes også til å dempe fallet til føreren om han ikke får lagt seg ned/sikret seg før anfallet kommer..

Jeg blir stadig mer og mer imponert over hva hunder kan brukes til. I USA har de "lesehunder" som motiverer barn til å lese.

Helt off-topic, men jeg kom på det akkurat nå, såg et svenskt veterinærprogram på TV4 for et år eller to siden. Inne på veterinærkontoret var det hengt opp en synstest med bokstaver på ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aller først, takk for svar heidi/pippin og sivB..

Jeg har hatt angstlidelser stort sett hele livet, og er ganske "handikappet" pga det..

Så det går ann å få hunden godkjent til dette formålet?

Det er jo f.eks ikke lov å ha med hunder inn på sentre, i butikker og sånt.

Skal jeg inn på noen sånne plasser må jeg ha med mannen. Er fælt å få panikkanfall å ikke ha noen å holde i. Men hvis hunden er merket for å si det sånn(vest eller lignende) at den er i aktiv tjeneste, så er det vel lov å ha den med?

Hundene vi har hatt har reagert på en spessiell måte når mine anfall har nærmet seg. De har liksom passet på. Er utrolig hva hundenesen får med seg..

Hei! Jeg fikk min første "angsthund"/terapihund for noen år siden. hun var utdannet til dette å boddepå det stedet jeg bodde. siden fikk jeg meg en egen hun å har i over 3 år kjempa mot trygdekontorer osv om å få han godkjent(da får di samme rettigheter som førerhunder),men dette har desverre ikke ført frem. Har tilogmed snakket med en politiker om det,men det er veldig vanskelig for enkelte folk å skjønne at en hund faktisk betyr så mye for en person at man ikke klarer seg uten det.

Her hvor jeg bor er det lov å ha med hund inn på meny,så det er det eneste stedet jeg kan handle(hvis jeg ikke har med andre mennesker da)

Kan aldri dra i butikker å kikke på ting,ta en tur på cafe osv,siden det ikke er lov med hund.

Kanskje en gang forstår folk det som hundene forstår. Noen ganger kan hunden være den beste terapeuten...

Min hund merker åsså hvis jeg blir deprimert,får panikkanfall eller blir psykotisk.Da sitter han helt stille hos meg,å lar ingen komme nær meg.Dette har jeg ikke trent han opp til,det er noe han har gort fra han var unghund.

:D Flinke hunden min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund merker åsså hvis jeg blir deprimert,får panikkanfall eller blir psykotisk.Da sitter han helt stille hos meg,å lar ingen komme nær meg.Dette har jeg ikke trent han opp til,det er noe han har gort fra han var unghund.

:D Flinke hunden min :D

Så herlig! :( Hva skulle vi gjort uten pjusketrollene våre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...