miljø? imitasjon? Spøkelses alder?

[Pippi]

Har en fem måneder gammel flat valp som er veldig rolig, utrolig snill og god. I sommer har vi vært på hytta sammen med ei venninde som har en vokse tispe som er også rolig godt språk og kjempe flink med valper, det eneste som man kunne ta på henne var at hun bjeffet på fremmede hunder og noen ganger mennesker. Min hund var vitner til at denne hunden gjorde dette flere ganger, vi har også vært en del hos familie til samboer, de har en bokser hann på 6 år. Han er også snill og rolig men han har en en egen hage han boltrer seg i og som han blir bråkete når det kommer hunder og av og til mennesker forbi hagen, her har osgå vår hund sett og vært med på dette bjeffe styret. Nå er vil tilbake til det normale igjen, men nå har valpen vår begynnt å bjeffe av fra verandaen av og til når han ser folk og huder gå forbi. Jeg har ignorert det og fjernet meg vekk slik at han ikke kan se meg lenger og det virker som det virker.

Men så er det natten Plutselig kan han begynne å knurre og bjeffe, sinna bjeff hvis han hører folk som går og bråker utenfor. Det som skjer er at han ligger i sengen sin som ligger ved siden av sengen vår og ligger og bjeffer og knurrer. Det er ganske skummelt å høre på. Når dette skjer har vi også bare ignorert, begynnt å gjespe masse også blir han rolig igjen.

Det som jeg er redd for er at dette kan bli værre eller at en begynner å bli engstelig. eller er det bare spøkelsesperiode?

Hva synes dere? erfaringer? råd/tips?

Takk på forhånd:)

[Svedge]

Omtrent det samme skjer her for tiden. Atsu (5mnd) bjeffer når det kommer høye lyder ovenpå og i kjellern til leiligheten (2 kompiser som romsterer litt), også til noen lyder ute. Om det er noe skummelt eller ukjent ute, så reiser busten seg.

Bare fortsett å ignore det og lat som ingen verdens ting skjer. Så det er bare å ha tolmodighet . (Alle andre har sagt det til meg)

[Ricco]

Min valp har også begynt litt med å gi lyd på div ting. Og han er 5 mnd. Ser så tydelig at han er kommet inn i "spøkelsesalderen" nå. Ting som har vært her i huset helt siden han kom hit begynner å bli skumle og da må han bjeffe litt. Vi overser det og gir han ingen respons på sånt.

[Pippi]

ja da er det nok spøkelses alderen som har kommet for fullt. Men i går synes jeg det var litt ubehagelig, da vi gikk tur på dagen møtte vi en far med to barn, mannen og barna hadde mange bæreposer som de bærte. Hunden min begynnt å bjeffe mot mannen og barna Det synes jeg ikke no om. Det er sånn, jeg er tøff og stor bjeffing, så det virker som han tøffer seg litt. Jeg driver med klikkertrening er det noen måter jeg kan trene det vekk eller er det bare en fase han må igjennom?

[akela]

Det folk tror er "ignorering" av uønsket adferd er ingen særlig god ide når det kommer til slike ting... som det å bjeffe på folk som passerer huset. For hva skjer i hundens hode: Det kommer noe skummelt, hunden varsler dere såvel som "inntrengeren" om at den har sett at noe skjer, og så - etter at den har bjeffet - så GÅR faktisk inntrengeren sin vei!

(for det skjer vel parallelt med at DU fjerner deg...)

Attpåtil kan det jo virke som om valpen deres har fått forsterket dette av samvær med andre hunder som varslet, og eldre hunder kan virke som veldig sterke rollemodeller for småtasser som dette.

Om de bjeffer på TING, så flytter jo ikke disse seg! De "rømmer" ikke, ergo er de noe helt annet å overse - fordi hunden MÅ forholde seg til dem. Også hverdagslyder som er statiske - de er på samme sted, kan det bli lettere for hunder å overse, fordi de er på samme sted. Ser du logikken?

Hvis du ser disse tegnene på flere måter, så kan du starte i den andre enden - jobbe med at "folk er bra", nær sagt uansett, om de bærer på noe, bruker bæremeis, skriker og roper - og det på den måten som passer deg. Enten det er miljøtrening, shaping med klikkerbruk, whatever. Men å "overse" ting som du synes du ser et mønster i, i håp om at alt går over, det er kanskje ikke noe særlig lurt... etter min mening.

Slike varselbjeff er like mye for å varsle DEG som å jage en inntrenger, så jo tryggere du får hunden på at DU ordner opp i dumme ting, jo bedre. Samtidig er det klart at en rolig og sikker og trygg adferd fra eiers side alltid er bra. Men hunder er uhyggelig observante; er du stresset og iakttar hunden veldig intenst, samtidig som du driver med Rugaas-gjesping til den store gullmedalje, så spørs det om du klarer å "lure" dem - det har med måten du gjør ALT på

Noe annet du kan jobbe med, i tillegg til å gjøre hunden din tryggere på at alt som rører seg egentlig er greit (siden svært få av oss trenger vakt/beskyttelseshunder mot folk, og få hunder er mentalt sterke nok til å tåle å være vakthunder på denne måten), er å trene inn at når han er usikker på noe eller noen - så tar han kontakt med deg. Fungerer kjempefint på "hverdagshunder" (som ikke skal løpe milelangt unna deg og jobbe selvstendig i en eller annen tjeneste eller hundesport). Innkalling som virker UANSETT situasjon - og motivasjon vekk fra deg - er også gull verdt. Reagerer hunden, er det jo greit om du kan rope - og så kommer den.

Det er DU som må trene hunden, ikke andre mennesker - derfor synes jeg dette med å "rapportere" en usikkerhet også er grei trening, sammen med dette å la den hilse på andre mennesker. For når det er uønsket adferd, så må DU styre det - og ikke kreve at andre skal være behjelpelige:

Var ute med en vennefamilie i helgen og møtte en usikker, stor hund som begynte å hoppe opp på et seks år gammelt, lite hundevant barn hvor eierne bare står og ser på og sier "snu deg og ignorerer ham" - til en redd, seks år gammel gutt. Man må GJØRE noe som eier da, men det gjorde ikke de - så da tok faren til barnet bare og lempet vekk hunden hyggelig, men kontant, uten å bli sint på hunden.

Dette med spøkelsesalder er noe som det er blitt moderne å snakke om nå. Jeg synes ofte det dreier seg om hunder som har en iboende usikkerhet i seg for "noe" - og det er ganske avslørende hva de reagerer på, det har jeg sett på mine - det de viste da de var valp, er det som de fortsatt har en viss svakhet overfor, de har hver sin greie, selv om det meste ble klart trent bort. Du ser det bare ekstra klart i den såkalte "spøkelsesalderen", selv om det kanskje egentlig er der i andre aldre/situasjoner før/senere også - det bare vises klarest da.

Har du en flat som synes folk er skumle, så hadde jeg virkelig jobbet med det - det er ikke det jeg oppfatter som typisk for rasen. Men det er jo bare å jobbe positivt ivei da!!

[Karine]

Jeg lurer på hva man skal gjøre når valpen (også 5 måneder) bjeffer på ting du ikke hører selv, og de andre hundene i huset reagerer heller ikke på det, og skjønner liksom ikke hva valpen bjeffer på. Dette skjer inne i huset, så han ser ingenting...Har et håp om at det skal gå over av seg selv, så har hittil bare ignorert det. Noe annet jeg kan gjøre?

[Pippi]

Hei Akela!

Takk for flott innlegg. Jeg er enig med det du lskriver men usikker på hvordan jeg kan trene med dette. MEn en ting først. Hunden min elsker andre mennesker. heheh han skal bort til alle, jeg trener på at han ikke skal bort til alle fortiden for han vil absolutt bort til ALLE. Men han bjeffer fra verandaen av og til jeg er ofte i et annet rom, så ignoreringen min blir ofte at jeg ikke er tilstede eller at jeg fjærner meg, hvis jeg er i samme rom som han. Om natten bjeffer og knurrer han ved det han hører utenfor, men får ikke forebygget det fordi hunden reagerer før jeg hører noe.( Jeg har lest at kjefting ofte kan føre til at hunden trur at kjefter på intrenger ,spesiellt når det ringer på, og at denne kjeftingen gjør bare hunden enda mer gira fordi den trur eier også kjefter på personen som ringer på)

Håper du har noen konkrete treningstips til dette, ønsker ikke en hund som vokter på alt eller skal vise hvor tøff han er hele tiden. Er ganske overbevisst at han ahr lært denne atferden av hundene han har vært sammen med denne sommern, så holder ham unna disse en stund. Igjen, Akela Takk for innspill, setter veldig pris på det og setter veldig pris på noen tips på hvordan jeg kan gjøre dette. Og i tilfelle der han bjeffet på mennesker med bærposene så var det nok bæreposene han reagerte på.

[akela]

Slik jeg oppfatter det, og også har lest om andres observasjoner/meninger, så behøver ikke en hund som løper BORT til alle nødvendigvis være GLAD I alle!

Det kan like gjerne være at han er litt usikker på et eller annet, enten med mennesker, eller med seg sjøl - hvordan omgås mennesker, og som gjør at han "må" bort og vise at "hei jeg er snill, er du snill, lik meg, lik meg" eller whatever.

Jo mer folk klapper og hilser, jo mer bekreftelse på "nødvendigheten" av denne hilsingen - den blir forsterket. Slik har det fungert det med individer av andre raser jeg har vært borti, som div. gjeterhunder, vet ikke om dette med flatcoated - men han varsler jo i noen situasjoner, reagerer i andre, og du anser det som et problem. Og da er det grunn til å ta det alvorlig, om ikke annet så fordi DU blir usikker og kan ha "smitteeffekt" på hunden din...

Jeg sier ikke AT han er en "usikker hund", men at han kan ha en USIKKERHET i seg med "et eller annet" - som han kan trenge hjelp til å få vist hva han bør gjøre. Skjønner du nyansen der? Det er lett å bomme der, har gjort det sjøl.

Du bommer jo også litt bare i det at du skriver at han er "tøff" - en vanlig myte, men det er bare det at ingen ekte tøffe hunder boffer og buffer på tulleting, det er det hunder som er usikre på NOE som gjør. Ikke TENK på ham som tøff; din innstilling kan bevisst eller ubevisst virke inn på måten du behandler ham på... vi er rare sånn, vi mennesker også.

Klart de reagerer hvis eier stresser når det ringer på døra, og kjefter på hunden? Fordi situasjonen da gjerne blir oppjaget... og det merker en hund. Men hvis eier har tenkt/fått hjelp til å tenke ut "slik gjør jeg for å trene hunden min på slike situasjoner", er trygg og sikker, vet at det han/hun kommer til å be hunden om å gjøre "virker", så vil det bli noe helt annet - samtidig som det fremdeles er styring og kontroll...

Mitt råd: Finn deg et godt kurs du kan gå på, med en trivelig instruktør som kan nok om adferd til å hjelpe deg med å se an hunden din. Brevkurs er alltid dårligere enn "the real thing", så hvis du spør her inne eller andre hundesteder om hjelp til å finne et bra treningssted - enten det er i en hundeklubb, en raseklubb eller på en kommersiell hundeskole - så vil folk svare og fortelle om sine erfaringer.

Selv en glad men ulydig stor hund som en flat kan være til plage og skrekk for andre, enten de er hundeeiere eller ikke - og din hund kan risikere å få seg en smell, hvis en pappa synes den skremmer barnet hans.... så uansett bør man få lydigheten inn, og ikke bare akseptere at "de er så glade i folk", hvilket jeg synes mange flatcoatedeiere (snakker ikke om deg, siden jeg aldri har sett deg - men andre jeg har møtt i løpet av årene ) med hunder som hopper på fremmede, gjerne litt passe møkkete etter forrige gjørmebad og sikter etter ansiktet, med voldsom intensitet og giring. Jeg LIKER hunder og er ikke redd... men kan spare meg for denslags "glede"!

Å finne balansen - med en hyggelig form for kontroll som gir en sosialt trygg hund som du kan ha med deg hvor det skal være - kan det være kjekt å få litt hjelp til. Kurs og trening er utrolig lærerikt hvis du havner rette stedet, og du får mye utbytte av det - og et sted der du kan komme tilbake til når du trenger evt hjelp i andre situasjoner. Det neste blir nok unghundtiden... når hormonene kommer, he he! Men ikke sant - jo lydigere du får jobbet inn hunden din NÅ, jo lettere blir neste runde!

[Pippi]

hei igjen!

Enig med det du sier om "tøff" og det med innstilling har mye å si. For meg er det å ha en trygg hund alfa omega siden jeg bor i byen og han møter en hektisk hverdag. I forhold til flatens væremåte så trur jeg at det kanskje ligger noe i det du sier, vet ikke helt om jeg er enig i alt, men i noe. Flaten har en tendens til å hoppe og stresse rundt folk, det med hoppingen er jeg evig glad for at han ikke gjør, men han skal bort til alle likevell, så derfor trener vi endel med å ikke gå bort til andre mennsker men heller se på meg.

Jeg går på valpe kurs så jeg skal spørre kurs leder, veldig fornøyd med canis sitt valpekurs:)

Noen som har noen trygghets øvelser?

Bortsett fra og snakke og utforske det som han synes er skummelt og som han bjeffer mot når han går tur? Og jobbe med selvtilliten.

Føler vel selv at jeg har en trygg og glad hund og at denne atferden er kanskje mest spinner ut i hva han har lært av de eldre hundene. Men vil jo ikke at dette skal bli værre eller gjøre at han føler behovet for vokte og passe på. For det har han meg til å gjøre. B)

Igjen takk for tilbake melding:)

[Huldra]

Dette med spøkelsesalder er noe som det er blitt moderne å snakke om nå. Jeg synes ofte det dreier seg om hunder som har en iboende usikkerhet i seg for "noe" - og det er ganske avslørende hva de reagerer på, det har jeg sett på mine - det de viste da de var valp, er det som de fortsatt har en viss svakhet overfor, de har hver sin greie, selv om det meste ble klart trent bort. Du ser det bare ekstra klart i den såkalte "spøkelsesalderen", selv om det kanskje egentlig er der i andre aldre/situasjoner før/senere også - det bare vises klarest da.

Jeg kan komme med et godt eksempel på hva jeg mener er spøkelsesalder:

Tulla, min hund, er nå ca 15 mnd. Hun lå under bordet her en dag, og plutselig merket jeg at hun stivnet til, mens hun kikket på veggen. Der hang det en smijernslysestake. Hun kom frem fra under bordet, knurret og bustet til denne lysestaken. Som forøvrig har hengt der noen uker nå..

En annen dag, da vi gik på tur, og gikk forbi en liten plen. På plenen lå det er litt stort grønt løv, og det gikk hun i bue unna, viste "redsel" for, osv. Det samme skjedde en kveld, da var det et løvetannblad som stakk ut fra et gjerde. Samme reaksjon.

Jeg vil ikke si at hunden min er redd verken lysestaken eller blad, men jeg synes det er lett å tolke det dithen at hun ser spøkelser. Hun går "skvettent" frem for å undersøke om det er noe farlig, og overdriver bevegelsene og reaksjonene. Det betyr ikke at jeg har tenkt å trene henne til å syns at blader ikke er skummelt, akkurat det klarer hun fint selv. Jeg er ganske overbevist om at Tulla er i spøkelsesalder, men jeg tviler på at hun bryr seg om det er moderne eller ikke. <_<

Bare en tanke ut i løse luften; kan det være at grunnen til at hundene i en viss alder reagerer sånn (man ser ikke 8årige hunder som gjør sånt, og dermed er det tidsfestet til en annen periode i hundens liv), at de skal øve seg på slike reaksjoner? At det faktisk er nyttig for dem å kunne å være skeptisk, undersøke, og evt flykte? Bare en tanke som slo meg nå, men som kanskje er helt på jordet? Men å påstå at spøkelsesalder ikke fins, tror jeg blir for dumt. Det er tross alt endel hunder (sier ikke alle; min forrige hund hadde ingen slike perioder), som reagerer på lignende måte som Tulla gjør, på forskjellige ting. Jeg mener også å kunne påstå at dette skjer i en viss alder men nøyaktig når denne alderen er, kan jeg ikke si bestemt, og mest sannsynlig varierer den fra rase til rase og fra individ til individ. Men som jeg skrev over, dette er ikke akkurat typisk atferd av en 8 år gammel hund, og forsåvidt ikke av en 4 år gammel hund heller..

Ellers tror jeg at i denne spøkelsesalderen kommer andre "skepsiser" frem. Som det å bli ekstra vàr på fx barnevogner. Man kan vri hodet av i fortvilelse over at man ikke har miljøtrent hunden godt nok på det, men på den positive siden vet man allerede da at dette er noe man må trene på, og forhåpentligvis gjør nettopp det. Det er jo ikke over og ut for en hund som er litt skeptisk, for det er mye man kan trene på, hvis man bare gidder og kan.