Gå til innhold
Hundesonen.no

Tinka skal opereres


Ingvild

Recommended Posts

Forrige mandag (da var jeg bortreist, foreldrene mine tok seg av Tinka) hadde Tinka tydeligvis fått tak i en kaviartube eller noe tilsvarende som noen hadde kastet fra seg ute et sted. Mamma hadde ikke greid å ta fra henne tuben, så det endte med at Tinka spiste hele tuben! Onkelen min (som er sykepleier og stakk tilfeldigvis innom senere på dagen) mente at det antageligvis ikke var noe farlig - hadde metallet i tuben gjort at det gikk hull på noen organer så hadde vi merket det med en gang. Tinka kastet opp litt og sånn, men ellers var hun i fin form så vi bestemte oss for å vente og se. På lørdagen kastet hun opp to ganger (oppkast med gress), og på i går en gang. Hun fortsatte å spise gress og det var tydelig at hun ville prøve å få opp noe, så i dag tok mamma med Tinka til veterinæren. Hun ringte meg midt på dagen, men da var jeg fremdeles på skolen, så jeg fikk ikke blitt med. De tok røntgen av Tinka, og bildene viste at det var tydelig igjen den delen av en kaviartube som er på toppen (ikke selve toppa, men metallet der kaviaren kommer ut - det metallet er ekstra hardt). Hun hadde litt feber, og veterinæren mente - etter å ha ringt og forhørt seg med en kollega for å være helt sikker - at det lureste ville være å operere så vi var sikre på at metallbiten var ute av magen og ute av stand til å skjære opp organene hennes.

Så i morgen skal Tinka på operasjonsbordet. Heldigvis har vi forsikring! Operasjonen kommer på 8000 - 10 000, også har vi betalt 1900 for røntgen ++ i dag. Nå er Tinka pjusk og slapp, det var bare så vidt hun gadd å gå inn i bilen (hun fikk sitte ved beina mine), og hun stod nærmest og svaiet mens hun ventet på at vi låste opp døra. Det er ikke alltid bare bare å ha en matglad og glupsk labrador...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Huff, stakkars Tinka ;) * Sende en leverbit, som hu likte så godt i går*

Bra dere har forsikring da, et godt eksempel på hvor dumt det er uten ;)

Vi kan ikke annet enn og ønske hu lykke til på Operasjonen(må fortelle oss hvordan det går da. )

Milo sender et lite slikk til Tinka, men han er egnetlig litt snurt for at hu ikke kan komme på treff i morgen.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å hei! Noe så uheldig! Det er noe med disse "glupske" hundene.. vi som ikke har det ønsker oss jo det til tider bare for å få fokus av våre egne. Men nå ser man jo ulempene.

Stakkars Tinka! Supert at dere hadde forsikring da!

Skal krysse fingrene under operasjonen og hold oss oppdatert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det går nok bra. Vi er vanvittig glad for at vi har forsikring på henne, ellers så veit jeg ikke om vi hadde hatt råd til operasjonen. Da hadde isåfall mye av sparepengene mine gått... Ekkelt med sånne plutselige, uforutsette utgifter.

Hun er litt sjaber fremdeles, men jeg tror det verste for henne er at hun ikke får spise. Tinka tenker jo ikke på noe annet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinæren var veldig fornøyd med operasjonen, men de hadde måttet ta et litt større snitt en det som var vanlig, så nå har hun sting og plaster oppover hele magen.

Hun skal ha spesialbehandling framover nå, mye å passe på... Boksmat fire ganger om dagen to dager, spesialtørrfor fire ganger om dagen en uke etterpå, antibiotika tre ganger om dagen, smertestillende to ganger om dagen og litt vann ca hver time. Hun skal ha på lampeskjerm døgnet rundt i ca to uker, så da var det takk og farvel til utstillinga vi har meldt oss på.

Foreløpig er hun svært klossete med lampeskjermen - den setter seg fast i vegger, skap osv og hun ser like betuttet ut hver gang det skjer. Hun kommer seg ikke opp trappa (skjermen setter seg fast i det andre trappetrinnet), og hver gang hun snuser utendørs setter skjermen seg fast i bakken så vi må hjelpe henne videre igjen. Pga plaster oppover hele magen (som sagt) syns hun det er ubehagelig å sitte, men nå har hun heldigvis lagt seg ned. I hele ettermiddag har hun egentlig bare stått stille og klynket hele tiden.

Godbiter skal hun ikke ha de nærmeste dagene, så nå blir det stort sett bare små lufteturer på henne framover. For øyeblikket virker det ikke som om hun orker stort mer, men så skal hun jo få narkosen helt ut av kroppen også (hun har tross alt fått bedøvelse og full narkose to dager på rad nå, det tærer sikkert litt på henne det også).

Hun hadde visst både feber, betent magesekk og en del gass i tarmene osv, så det var bra vi fikk operert ut metallbiten. Hun viser ikke smerte så veldig godt, den hunden...

Misfornøyd Tinka:

IMG_5689.jpg

IMG_5690.jpg

Første av tre ganger hun har lagt seg ned i dag, blir ikke liggende noe lenge av gangen - er vel kanskje ikke så komfortabelt:

IMG_5693.jpg

Magen med plaster, tatt bakfra:

IMG_5698.jpg

Metallbiten de tok ut:

IMG_5701.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, liten bekymring fra min side... Tinka er nokså akrobatisk og har ingen problemer med å klø seg på såret med den ene bakfoten mens hun står stille på de tre andre bena. Er det sannsynlig at hun kan klare å klore opp stingene når hun klør seg?

Hittil når hun har klødd seg har jeg kremta og sett på henne, og da har hun slutta. Men hun slutter jo ikke nødvendigvis å klø seg når jeg ikke ser på for det om hun slutter når jeg kremter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...