Gå til innhold
Hundesonen.no

En hund jeg kjenner ble angrepet


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Veninna mi sin Tibetanske Terrier ble angrepet her en dag.

Hunden ble mishandlet, og igjennom en omplassering kom han til veninna mi for et par år siden.

Vel, de gikk en tur på en slette, da det kom en Dobermann og en Schæfer.

Begge var løse, og eierne hadde null kontroll. De fly rett på hunden til veninna mi, og den ble fallende om på bakken. Der lå den mens de gikk på han(etter det jeg har hørt). Folka som gikk med hundene fikk tak i de. Hunden som ble angrepet lå bare på bakken og skalv.

Det var to unge jenter som gikk med hundene, løse uten no kontroll. Hu ene jenta bare passet den ene hunden, den var altså ikke hennes.

Med store bittskader dro Terrieren til veterinæren. Tror regningen ble dyr.

Nå tør ikke hunden og gå ut av huset sitt. Han ligger inne hele tiden, og det er umulig og få han ut..

Altså, kan man annmelde det? Det er jo tross alt brudd på båndtvang osv? OG er det de med hundene som angrep som skal betale regningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skulle tro hun kan anmelde! Og da evnt kreve å få dekka noe av vet.regninga av eierne til hundene som angrep. Jeg er slettes ikke sikker, men det går an å høre med politiet.

Forferdelig tragisk dette! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ville jeg både anmeldt og snakket med eierne. Hvorfor anmelde? Jo, fordi da er det i "systemet" og gjør noen av disse hundene et slik angrep igjen, så er det allerede loggført fra tidligere hva de har på "samvittigheten".

Det er videre fullstendig klart at eierne til hundene som angrep skal betale regningen. Det skulle da bare mangle! Kanskje din venninne har en forsikring, men uansett-det der er et prinsipp!

Håper det går bra med venninnen din og hunden hennes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anmeld for angrepet og bruddet på båndtvangen, krev hundene avlivet med henvisning til §18 punkt C i hundeloven.

(http://www.lovdata.no/all/hl-20030704-074.html)

Ikke minst skal eieren(e) til hundene som angrep dekke alle veterinærutgifter, sørg for å få disse dokumentert (skadene også)

Lever veterinærens beskrivelse av skadene sammen med anmeldelsen.

Grunnen til at jeg anbefaler at man anmelder og krever hundene avlivet er at da tar politiet da tar anmeldelsen litt mer på alvor. (Og at jeg synes at hunder som angriper andre uten provokasjon ikke har livets rett).

Iallefall bør eierne få en streng reaksjon, skriftlig advarsel om å følge båndtvangen (kun en av disse trengs før hunden kan avlives/omplasseres), ellers kan de også pålegges å bruke munnkurv når de ferdes på steder der det kan ventes at de møter andre hunder/folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener absolutt at hun burde anmelde, om situasjonen var sånn som du forklarte. Ikke først og fremst for å få penger e.l., men for å fortelle at dette er galt. For å gi en reaksjon. Det handler om prinsipper. Man må virkelig vise at slik oppførsel ikke tolereres. Hvordan skal slike folk ellers skjønne at de ikke bare kan buse frem som de vil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville anmeldt det..Noe liknende skjedde med papillontispen til foreldrene mine for noen år siden,hun ble angrepet av en løs Shcäfer og fikk ganske store skader og dyrlegeregningene ble høye...Eieren til hunden som angrep måtte betale alle dyrlegeregningene...I tillegg har politiet det "i systemet" hvis hunden angriper igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville anmeldt det..Noe liknende skjedde med papillontispen til foreldrene mine for noen år siden,hun ble angrepet av en løs Shcäfer og fikk ganske store skader og dyrlegeregningene ble høye...Eieren til hunden som angrep måtte betale alle dyrlegeregningene...I tillegg har politiet det "i systemet" hvis hunden angriper igjen..

Ikke bare hvis den hunden angriper igjen, men de har utvidete muligheter til inngrep om hundeeieren har flere hunder. Altså, anmeldelser følger eieren og ikke hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes kanskje at den ideelle rekkefølgen vil være:

1. En voksen person tar kontakt med eierne av de to hundene, og ser hva de er villige til å gjøre. Det KAN være et uhell, at de har tatt en dum sjanse og sluppet noen jenter som viste seg å være uansvarlige, ut med hundene sine. Unge "supereksperter" gjør ofte ting uten å spørre om lov, jeg passet som tenåring en hund som jeg slapp mot eiers vilje, fordi jeg mente jeg var flinkere enn han var. Joda, ansvaret er eiers - men det er synd om eier kanskje viser seg å være ansvarlig og ta dette veldig på alvor, hvis man allerede har vært hos politiet - og hunden risikerer å bli krevd avlivet av en ivrig politijurist.

2. Får man ingen vettug dialog, hvor eier går med på å erstatte veterinærutgiftene fullt ut, eller man hører at her er det ansvarsfraskrivelse over en lav fjøl, ja, DA er det på sin plass å ta kontakt med politiet.

Dessuten håper jeg at eierne av denne hunden prøver å finne god hjelp til å få den over denne opplevelsen. En normal hund bør kunne klare å omgås iallfall snille hunder, og det er viktig å ikke la det gå for lang tid - og la opplevelsen feste seg for mye. Omgivelsene rundt et hundekurs, der alle hundene er i bånd og kontrollert, kan for eksempel en start. For hunden MÅ jo ut på tur igjen, og hvordan eier takler dette har mye å si for hundens videre livskvalitet.

Triste greier når sånt skjer, heldigvis er det unntaket tross alt. Men synd for dem som får seg en slik smell - hundene altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som tidligere eier av en hundeaggresiv hund så rykker det litt i meg når man snakker om å begjære hunden avlivet. Alle hunder kan angripe, selv min lille Loke kan kanskje muligens finne på noe sånt i en sær setting og hvis det er flere med på "angrepet" og han er i utgansgpunktet verdens mest harmløse belger. Jovisst, det er båndtvang og eieren av hundene burde ha tilbudt seg å betale regningen etc, men allikevel.. Det kan hende eieren var i sjokk, sannsynligvis så har det ikke skjedd før så lenge hundene var løse. Min lille Loke ble forøvrig utsatt for en hel haug med totalt uprovoserte utfall av småhunder på bjerke i helgen, uten at det falt meg inn å kreve at noen av de skulle avlives..

Ta kontakt med eieren av de andre hundene og finn ut om ting kan la seg ordne på en sivilisert måte er mitt råd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...