Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp spiser lite..


Shortybebeh

Recommended Posts

Min lille 10 ukers papillon spiser veldig lite!

Han spiser absolutt ikke dags-dosen sin i det heletatt.

I morgen skal jeg måle hvor mye han egentlig spiser..

Han begynte med Olivers tørrfôr, men kulene var alt for store for ham og han gadd ikke engang prøve å spise dem.. så da begynte vi med valpefôret til Eukanuba.

Men han spiser ikke noe særlig mer!

Dersom jeg blander noe oppi så slikker han bare av dette og lar tørrfôret ligge igjen.

Tørt er like lite interessant som bløtt.

Har prøvd å mate ham og "spise sammen med ham", men det hjelper ikke noe særlig.

I tillegg har han veldig av-og-på diarè!

Plutselig er det hardt, så er det flytende sennep, så er det hardt igjen osv, og dette skjer i løpet av en dag altså!

Men han går ikke ned i vekt, men jeg synes ikke han går opp så mye heller. Han har gått opp 108 gram på 2 uker, i motsetning til den jevnaldrende broren, som gikk opp 200 gram på samme tid.

Jeg nevnte det for veterinæren, men hun mente det var parvo-vaksinen. Men skal han være dårlig i to uker etter også!?

Energi-nivået er på topp, han er helt propell.

Er dette normal valpe-adferd eller burde jeg ta enda en tur til veterinæren?

Noen "kjærring-råd"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ringe veterinæren er i alle fall gratis, og det kan ikke skade. ;)

Ellers tror jeg ikke du trenger å bekymre deg alt for mye om spisinga. Prøv å unngå å gi han noe annet, noe ekstra. Slike småtasser er eksperter på å lære menneskene å få noe ekstra godis i skåla. ;) Ingen hund sulter ihjel foran full matskål vet du! ;) Ellers kan jeg jo nevne at min hund heller ikke er/var noe begeistret for Eukanuba, du kan godt prøve Royal i stedet. LiLi liker i alle fall det mye bedre Royal Canin Mini Junior altså. Du kan også gi han Zoolac eller noe mot diareen. Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sico var absolutt ikke interessert i foret sitt heller de første ukene og jeg tror det er veldig normalt.

valpen er på ett helt nytt sted og er kanskje vant til å spise alle måltider sammen med hele søskenflokken. Dessuten lærer de fort hvordan de skal få noe ekstra godt i matskålen, og det kan de vente lenge på! men han sulter seg nok ikke ihjel. Enten er ikke hunden din sulten, eller så venter han på noe godt, eller så er han syk.

Men så lenge valpen din virker frisk, pigg og glad, og ikke går ned i vekt, tror jeg ikke du skal bekymre deg for siste alternativ der. Men som LiLi sa her, en telefon til en veterinær kan heller ikke skade :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...