Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling som kvalitetstesting? (utstillingsfusk)


Guest Belgerpia

Recommended Posts

For meg er det naturlige stedet å plassere ansvaret hos EIEREN, det er han som jukser...

Selvfølgelig, du er vel ikke så treg i dag at du ikke skjønner at jeg ikke mener at det er dommerens feil at eieren jukser.

Spørsmålet fra Susanne var dette: Er ikke dette å skyve ansvaret over på litt feil person? At en dommer, som ser hunden kanskje 2-3 minutter, skal kunne ha noe som helst innvirkning på hva oppdretterne fikser og trikser med?

Jeg tror dommerene kan ha stor innvirkning på hva eierene fikser og trikser med, dersom fiksing og triksing føre til at hunden ikke få gode plasseringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Selvfølgelig, du er vel ikke så treg i dag at du ikke skjønner at jeg ikke mener at det er dommerens feil at eieren jukser.

Spørsmålet fra Susanne var dette: Er ikke dette å skyve ansvaret over på litt feil person? At en dommer, som ser hunden kanskje 2-3 minutter, skal kunne ha noe som helst innvirkning på hva oppdretterne fikser og trikser med?

Jeg tror dommerene kan ha stor innvirkning på hva eierene fikser og trikser med, dersom fiksing og triksing føre til at hunden ikke få gode plasseringer.

Ehh? Det betyr jo bare at dommeren må slutte å legge vekt på noe som helst i fare for at folk skal begynne å jukse med det?

Det finnes jo ingen grenser for hva folk kan påvirke med ulovlige midler, mener jeg?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dommerene kan ha stor innvirkning på hva eierene fikser og trikser med, dersom fiksing og triksing føre til at hunden ikke få gode plasseringer.

Hvordan skal en dommer i løpet av 2-3 minutter avsløre om en hund har:

- blitt tatovert tatovert?

- hatt tannregulering?

- gjennomgått plastisk kirugi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du mener det ikke er mulig, så er det sikkert ingen måte å finne det ut på.

Miaou..... :P

Jeg spør hvordan du ser for deg at en dommer skal klare dette på den tilmålte tiden siden du mente at "dommerne kan ha stor innvirkning på hva eierene fikser og trikser med, dersom fiksing og triksing føre til at hunden ikke få gode plasseringer." Dette må jo tilsi at dommerne på to-tre minutter skal kunne avsløre tidligere bruk av tannregulering, om hunden er tatovert eller fargekorrigert på annen måte, om den har gjennomgått plastisk kirigi osv osv. derfor lurte jeg på hvordan du mener at en dommer skal klare dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var akkurat det jeg mener. At en DOMMER skal kunne sjekke slike ting - og kanskje da stå med ansvaret for å ha kontrollert dette... Stakkars mann/dame.

Det holdningsskapende arbeidet må først og fremst riktes mot oppdretterne og utstillerne - kanskje felles kalt hundeeierne. Det er faktisk noen av disse som jukser og det er disse som må kontrolleres, og evt. straffes for det som er gjort.

Det er vel ingen tvil i dag om virkningen av f.eks. anabole stereoider. Folk flest VET at det har skadeeffekter for ditt psyke, utvikling, kjønnsliv, humør, etc. Likevel finner man til stadighet unge menn (og kanskje noen kvinner) som bruker dette regelemessig. MEN idet de kommer på konkurranser, og testes, må i alle fall misbruket trappes kraftig ned (ellers blir man jo "tatt").

Altså er det dessverre kun EN ting som kan få vekk slike problemer (i alle fall minske det litt) - og det er helt enkelt dopingtester.

Men når så det er sagt, så tror jeg at jeg kan nærmest garantere at av de f.eks. 4500 hundene på Bjerke (om man hadde testet ALLE sammen) hadde det vær sjokkerende om man hadde funnet 10 stykker med dop i seg, brukt som juks.

At enkelte, som Belgerpia også var inne på, har fått en antibiotikakur, smertestillene, etc for en uke siden pga et reelt problem - også ville bli tatt.

Samt de hundene som fikk bilsyketablett på morgenen før de kjørte hjemmefra blir selvsagt også tatt. Men det er jo dessverre en negativ konsekvens av en totalsjekk av alle hunder på utstillingen.

Men ingen av disse bør egentlig inngå i det totale antallet "dopede hunder", da dette ikke er gjort som prestasjonsfremmende på noen måte. Og da står vi kanskje igjen med 5 hunder hvor dette er et "problem".

Men ja jøss, hvis disse 5 blir brukt i avl - og gir "årsaken til dopingen" videre - ja, da kan det absolutt være et problem for mange valpekjøpere.

Tatovering og skjønnhetsoperasdjoner er meg mye mere usikker på hvordan man skulle kunne få bukt med - annet enn som foreslått tidligere. ID-merking av alle hunder og rapporteringsplikt fra dyrleger/tannleger på slike behandlinger.

Tatovering kanskje kan bevises ved hjelp av en eller annen form for hud-avskrapning eller noe - det vet jeg ikke.

Så igjen - NKK har muligheten å i alle fall starte dopingtester på hunder det kommer inn klager på. Og jeg tror nok at dersom noen gidder å betale inn klagegebyr og sette navnet sitt på denne klagen - så er det rimelig sikkert at hunden faktisk ER dopet. Men det skal selvsagt likevel bevises til 110% av NKK.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så enig, så enig. Dommerstanden kan ikke settes til ansvar overfor at juks ikke blir avslørt.

Her hviler ansvaret slike jeg ser det hos NKK samt raseklubbene. Miljøet i de forskjellige rasene er som regel ikke større enn at de som er godt inne i de enkelte rasene har mistanker om hvem som bedriver jukset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det holdningsskapende arbeidet må først og fremst riktes mot oppdretterne og utstillerne - kanskje felles kalt hundeeierne. Det er faktisk noen av disse som jukser og det er disse som må kontrolleres, og evt. straffes for det som er gjort.

Siden dommeren ikke kan avgjøre hvem som har jukset, hvordan skal det da avsløres? Jeg tviler på at NKK setter i gang hjemmebesøk fra hunden er valp for å se om den manipuleres. Jeg ser bort fra dopingmidler som kan oppdages i blodprøver, siden dette jo er en relativt enkel måte å ta juksemakere på, men som heller ikke dekker alt.

Selvfølgelig er det ikke lett for en dommer å se om en hund er manipulert, men "man tager hva man haver" som det heter. En grundigere undersøkelse av hunder som scorer høyt på resultatlisten kan jo være en mulighet. På samme måte som man tar dopingtest av hester som vinner løp, bare for å være på den sikre siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dommeren ikke kan avgjøre hvem som har jukset, hvordan skal det da avsløres?

Jeg tillater meg å sitere SusanneL som har gitt en helt glitrende beskrivelse av akkurat det:

Jeg synes at det burde vært obligatorisk ID-merking av alle hunder OG katter, som også Lotta er inne på. Dyr som ikke er ID-merket når de kommer til vet'en første gangen er da forpliktet til å gjøre det - og registrere seg som eier (hunder og katter uten stamtavle).

Dessuten skal veterinærer og forsikringsselskap ha meldeplikt til et sentralt register (f.eks. NKK) om endel ingrep/utbetalinger som f.eks. raseklubbene synes er interessante (eller forsåvidt NKK).

Dette ville da gjelde ting som tannoperasjoner, HD/AA-operasjoner (avlivinger før røntgingsalder), evt. "nip and tuck" som må gjøres for at hunder skal kunne se til tross for rynkene sine, skiveutglidninger, prolaps, magedreining, påvist kreft, avliving pga temperament, etc.

Obligatorisk ID-merking vil også være veldig bra for Politiet/Falken mht hunder som plukkes opp, ingen tvil om eierskap i kamphundmiljøet (eller andre mindre hyggelige steder), osv.

Dette er ikke så vanskelig å gjøre - det er bare å få lovgiverne til å vedta det (og det er jo ikke noe vanskelig - det er jo snakk om ennå mere kontroll - jippi) OG veterinærene til å sjekke dette + registrere dette. Veterinærene får jo kanskje en 10-dobling av dyr som skal id-merkes, så de bør jo også være positive til et slikt tiltak.

Blod- og urinprøver kan tas "på plass" ved stikkprøvekontroll slik det gjøres på idrettsarrangementer, f eks - eller hva med å ta av alle gruppe- og bisplasserte på alle internasjonale prøver. Da skulle vi ihvertfall vite at toppsjiktet i norsk utstillingsmiljø må ha rent mel i posen. For eksempel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er ingen tvil om at det er vanskelig å oppdage ALT. Og evt. hjemmebesøk av NKK (hvem nå DET er..) er selvsagt ikke noen hjelp.

Men dopingtester funker, i alle fall nogenlunde, for å holde doping i idrettsmiljøet nede.

Og da hunderiet ikke på langt nær er den milliard-industrien som menneske-idrett, så tviler jeg sterkt på at de mest innviklede dopingsforsøkene blir brukt på hunder i særlig utstrekning..

Neida, det er nok heller vanlige "dustete" hundeeiere som stapper i den nervøse bikkja si et par Rimadyl, Valium, bilsyketabletter eller noe annet som man kan ha hjemme.. Tviler på at utbredelse av høydehustrening og bloddoping vil være et stort tema blant oppdretterne, liksom..

Pigmentproblemer og pelsfarging har det vært hunder som har blitt tatt for, faktisk. Men også her var det jo eiere som brukte produkter som gikk av i vask..

Husker en historie om en hund (tror det var en newfoundland - men er ikke sikker) - nydelig brun, og dommeren ble like brun som den når han gikk igjennom den... Kanskje ikke det lureste forsøket innenfor farging?

Så joda, innenfor rasemiljøene VET man om mye som skjer... Dessverre - eller heldigvis. Men for meg å sende inn klage til NKK på at hunden til den største konkurrenten min er dopet, når jeg VET at NKK ikke gjør (kan gjøre) noe som helst med det.

Og at innen en uke vet også den nevnte konkurrenten at jeg har gjort det... Nei, det ser jeg ingen som helst grunn for å gjøre.

PS - nå var dette et tenkt eksempel, da de største konk. jeg har i ringen også er personlige venner av meg - og driver definitivt ikke med slikt. Men nevnt som et eksempel bare...

Vi har hatt de fargede, vi har hatt de dopede, og vi har hatt de som har gått på anabole ster. for å slippe å mosjonere så mye, etc. Men jeg kan med hånden på hjertet ikke i min styggeste fantasi tenke ut noen som bruker ulovlige virkningsmidler på hundene pr i dag.

Eller jo forresten - jeg vet om noen som bruker hårgelè på luggen deres - det er jo også forbudt - men heldigvis greier jeg å se litt forbi DEN formen for juks... (Ellers hadde det blitt dyrt for meg med alle disse klagegebyrene - ikke bare innenfor min rase, men alle andre man vet om og ser også...)

Men ikke noe skikkelig ille-ille, "stakkars-hund-aktig" i hvert fall..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det geniale med tvungen id-merking og rapporteringsplikt for veterinærene er jo at hunder MÅ være ID-merket for å delta på utstilling/prøve - og dersom de har vært manipulert med så vil det kunne komme opp fra NKKs database i det øyeblikket hundens reg.nr blir lagt inn for deltakelse på prøve/utstilling (eller når resultatene registreres hos nkk - som jo har alt slikt på data, nu for tiden... :P

Fram for et komplett register over alle hunder i Norge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så inne på medisinske ting, men hadde det vært mulig med ultralyd -apparat for å teste om det er bordtennisballer eller ekte baller?? id-sjekk og ballsjekk i det du kommer til utstilling...Er ikke sikker på om det er bra for hundene å bli "ultralydet" ørten ganger pr år, men mulig er det kanskje? Nå tror jeg egentlig ikke at det skjer mer enn hveert skuddår at noen opererer inn implantat på en hanhund, så egentlig er dette litt latterlig. Er jeg bare naiv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så inne på medisinske ting, men hadde det vært mulig med ultralyd -apparat for å teste om det er bordtennisballer eller ekte baller?? id-sjekk og ballsjekk i det du kommer til utstilling...Er ikke sikker på om det er bra for hundene å bli "ultralydet" ørten ganger pr år, men mulig er det kanskje? Nå tror jeg egentlig ikke at det skjer mer enn hveert skuddår at noen opererer inn implantat på en hanhund, så egentlig er dette litt latterlig. Er jeg bare naiv?

Akkurat DET er jeg ikke sikker på - men hvis det kan ses m/ultralyd/røntgen så skulle jo stort sett holde å gjøre dette 1 gang i så fall - dersom hunden har 2 testikler v/1 års alder så er det vel ingen grunn til å sjekke igjen? Og OK-status legges i databasen det også :P .

Kjekt å se deg her forresten, Cockerella!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man tenker seg et komplett medisinsk register for hunden, så vil jo testikkelkontroll inngå i dette når valpen er ung - skulle jeg tro. Og med veterinærens OK på dette i f.eks. 6 mndrs alder, vil det jo ikke være nødvendig med mere kontroll enn det vi har pr. i dag - noe som utst.dommerne kan ta seg av.

Jeg stiller meg litt tvilende til hele den "golfball-teorien", selv om jeg har hørt den med div. variasjoner jeg også. Men alt er jo mulig i "The Land of Opportunities" - USA, og ikke noe forbauser med fra den delen av verden..

Her i Norge har vi tvungen testikkelkontroll på utstillingene - og hanner som til og med bare har forskjellig størrelse på dem skal ha 0. premie.

Jeg tror igjen at det er meget vanskelig å dels få en no. veterinær å gjøre noe slikt, dels det skal MYE til for å få til dette så bra at det ikke blir oppdaget ved første vet.besøk eller utstilling. Så akkurat den delen av jukseriet tror jeg er forsvinnende sjelden, faktisk.

Det er nok klart mere vanlig med doping, farging samt operasjoner som er på kanten.

Og med det så tenker jeg da på operasjoner som er til for å f.eks. gjøre en hund haltefri (AA/HD operasjon) - med den positive sideeffekten av hunden faktisk også blir utstillingsbar. (Hunder som halter gjør det sjelden særlig godt på utstillinger).

Eller de hundene som får rynker/hud strammet opp slik at de kan se, eller "bare" slippe rynkene ned i øynene. Dette er også noe som man må få lov til å gjøre med hunden sin (dyrevernsmessige hensyn), men som skal gi utstillings- og et avlsforbud.

Å bli tatt for farging bør gi utst.forbud en tidsbegrenset periode, men jeg er ikke sikker på at et avlsforbud kanskje er litt "skyte spurv med kanon"-aktig. Dette for å indikere en viss forskjell på helseaspektet ved avl kontra det rent skjønnhetsmessige. Det er kun på utst. og avlsdyr farge egentlig har noen reell betydning.

Doping ER et vanskelig tema. Man ser det også i idrettens verden - folk som tester positivt, men to-tre år har vitenskapen kommet fram til at, "jo - forresten - du KAN bare ha drukket kaffe", liksom..

Men problematikken Belgerpia skisserte (hund som har gått på medisiner for kort tid siden) vil jo uansett være tilgjengelig på veterinærens oversikt. Og da vil man jo i hvert enkelt tilfelle kunne vurdere om det er rimelig å tro at det er rester fra den behandlingen - eller "ny" dop som hunden har fått i seg.

De som selvmedisinerer hundene sine (og det er nok ganske mange) får da ta dette på egen kappe, og ansvar. (Eller helt enkelt lar være!)

NOK en positiv sideeffekt med sentralt register som inne holder hundens veterinære data er jo ved f.eks. grensepassering. Da vil jo tollere kunne ha adgang til dette - og en scanning av hundens microchip tilstrekkelig for å se at alle vet.krav er OK. (Har urokkelig stor tiltro til data og teknikk, som dere skjønner).

Men det jeg skisserer her er sikkert helt utopisk, alt for tids- og pengekrevende, og antakelig ikke gjennomførbart.

Så da ender vi likevel opp med dopingtester, og behovet for å sjekke de hunder det innkommer klage på. Og DET er i alle fall fullt mulig å gjøre.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er fullstendig enig!

Utstilling er blitt en slags misse konkurranse! "Hvem har den peneste hunden?" Det blir på en måt elitt feil syns jeg. Greit nok med Kathrine Sørland som ønsker det selv, men med stakkars hunder som heller vil ut å løpe blir verre. Syns også det er greit med avls hunder, oppdrettere som stiller hundene sine noen ganger, og hundeeiere som stiller ut hunden sin for å prøve hva det er for noe eller sosialisering. Men det jeg skulle fram til er de som reiser og reiser og resier rundt med hundene og stiller de ut gang på gang så lenge hunden lever! Stakkars hunder! Også dop da gitt! Huff... håper noen gjør noe med dette snart!

Off the record: Fullstendig klar over at jeg har en NUCH som avartar :P . Det er bare at det er pappaen til valpen min. :P Som jeg nevnte tidligere, syns det er greit med utstilling når du driver med avl.

Huff da, da har hundene mine det fælt, jeg reiser MYE på utstilling, vi reiser med bil i opp til 8-9 timer, og tog rundt om i norge, gjør det meg til dyremishandler da? Og du mener at hunden min har det fælt da?

Og hva vet du og kan om utstilling? Sånn som du uttaler deg? "Den peneste hunden?" Og hva vet du som kan utale deg om hva hundene vil? Ja hunden min ville heller ha sikkert løpt ute i skogen, men han liker å vise seg, showe seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva hunder liker, er vel for de aller, aller flestes vedkommende å være sammen med eieren sin? Joda, alle liker vel skog og frihet best, men mine synes utstilling er greit også - forutsatt at jeg ikke legger dem i bur og lar dem ligge der mens JEG hygger meg og skravler, mens de blir liggende der...

Synes det er litt for mange utstillere har for vane å gjøre, kanskje de samme som synes det er greit i time på time ellers i uka også??? De som bruker bur like mye som en middels undulateier?

Ikke vet jeg... men har man hundene med, så synes mine utstillinger er et fint sted - mange smaksprøver (eldstemann driver med iherdig selvbetjening og fôrtesting, på en så inntagende måte at ingen engang blir sure - det ser nok ut som fortreffelig reklame), hyggelige hunder (alle hundevennene fra andre sammenhenger som dukker opp, med hjertelige gjensyn med "slekt og venner"), lekre damer (for minsten) og denslags. Og så får de jo uansett en "ordentlig" tur etterpå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg vil gjerne prøve å holde meg til topic her - som altså er om det finnes juks i utstillingsringene og om det er OK.... Nei, selvsagt er det ikke OK, og selvsagt melder vi fra om vi vet (!) at det skjer. Mitt inntrykk, etter snart 30 år som hundeutstiller, er at mulighetene for avansert juks er større i dag enn tidligere - og dermed også praktiseres... (vanskelig med silikonimplantat før silikonens dager, f eks - eller tannbehandling før veterinærene startet med slikt.)

Imidlertid er min helt klare oppfatning at juks ikke er vanlig, og at de aller, aller fleste holder seg innenfor rimelighetens grenser med tanke på hva de er villige til å gjøre for å vinne. Dessverre ser vi at enkelte lever sine liv og realiserer seg gjennom resultater på hundeutstillinger, og at noen ytterst få tjener penger på (har som attåtnæring?) produksjon av hunder (min personlige mening er at dette også er blitt "vanligere" nå, når stadig flere hundefolk synes å livnære seg av trygd... - i det organiserte hunderiets spede begynnelse var det jo "rikingene" som drev med hundeoppdrett - de som hadde råd og anledning til å holde 50 hunder på kennelen, og kunne beholde hele kull gjennom oppveksten for å til slutt bare sitte igjen med de aller beste selv...). DET krever ressurser det - og en helt annen innstilling til husdyravl enn hva man forventer at hundeoppdrettere skal ha i det såkalte "dagens samfunn".

endret av Vipsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men enten det er hest eller hund, så ER det faktisk handlere - som stiller opp hundene, som gjør en jobb som KAN bidra til å få hunden til å fremstå på sitt beste. Men som INGEN dommer vil la seg "lure" av.... det ER ikke forskjellen på en blå eller et BIR om eier får hunden sin til å vise seg ekstra pent, men det avgjør nok en god del i konkurranseklasser - hvor det virkelig gjelder. Var på en utstilling der en fersk handler rotet bort hunden sin fullstendig, men nå var den også av en annen type enn det dommeren likte - og "kan" man lese kritikker godt nok, så fremgikk det tydelig nok.

Men "juks" er det ikke å stille opp hunder bedre enn andre - det er endel av gamet.

Juks er når man bruker doping for/mot skader eller gemyttstyr, farging, operasjoner, whatever. Og faktisk er NKK ganske så strenge når det først er kommet regler. Som med kuperingsforbudet. Det betyr at hunder av raser som også SKAL ha hale, men som kanskje har skadd seg og måttet amputere, er utelukket fra å stille, fordi de er "kupert". Da er det så absolutt strengt, men det er fordi det er enkelt å se/oppdage/dokumentere kanskje?

Jeg tror vi kommer raskt etter hestesporten snart, iallefall på noen større utstillinger. Det vil nok gjelde ALL hundesport, og da kan det bli strengt.

Men ellers så er vel de færreste oppdrettere interessert i å lure seg selv, gjennom å bruke juksemakernes hunder. Rykter går fort om hannhunder som gir dårlige avkom, selv om de selv er bra. Og oppdrettere som er gode, de vet utmerket godt selv hva en god hund er - uansett premiering. Et par av de bedre hundene jeg vet om "opp gjennom historien" har forøvrig vært etter en ikke-utstilt hannhund... skadd som ung, som ikke var mulig å stille. Skulle det vært minstekrav, ville et par av de mest suksessrike hundene gjennom tidene ikke blitt født - og fortsatt å frembringe toppvinnere i generasjonene etter seg også. Men det var oppdrettere som hadde "blikket", som gjenkjente kvalitet. Den usikre oppdretteren, som ikke turde bruke denne hunden fordi den ikke hadde den vanlige championtittelen, angret nok i ettertid...

Jeg har også vært involvert mot utstillingsjuks, da vi hadde en useriøs juksemaker som "alle" visste om. Hun var smart, slik dumme mennesker kan være, og det var umulig å klare å få det til. Men oppdrettere med vett i behold visste da utmerket godt om pigmentsvakhetene OG gemyttproblemene som damen var mester i å iallfall prøve å skjule... og unngikk å bruke disse hundene.

endret av Vipsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men "juks" er det ikke å stille opp hunder bedre enn andre - det er endel av gamet.

Juks er når man bruker doping for/mot skader eller gemyttstyr, farging, operasjoner, whatever. Og faktisk er NKK ganske så strenge når det først er kommet regler. Som med kuperingsforbudet. Det betyr at hunder av raser som også SKAL ha hale, men som kanskje har skadd seg og måttet amputere, er utelukket fra å stille, fordi de er "kupert". Da er det så absolutt strengt, men det er fordi det er enkelt å se/oppdage/dokumentere kanskje?

Jeg er enig med deg i at NKK er veldig strenge med en del av de tingene de kan klare å følge opp - som kuperingsforbudet, som i ganske lang tid også rammet min rase (som skal ha laaang hale) når de en gang i blant måtte kupere, f eks etter et alvorlig halebrudd. Jeg mener at denne regelen er lempet på nå, da det var åpenbart for alle at ingen "jukset seg til" en ulovlig kupering på en rase som helst skal ha en lang hale, likevel :D. Dog synes jeg at NKK er unnfallende i forhold til endel dobbelhandling, f eks - og ikke slår hardt ned på villbassene som springer rundt og rundt schæferringen og hoier og skriker på Hero... Hvis noen kunne forklare meg hvorfor det tilsynelatende er greit, så ville et gammel mysterium vært oppklart for meg!

Men ellers så er vel de færreste oppdrettere interessert i å lure seg selv, gjennom å bruke juksemakernes hunder. Rykter går fort om hannhunder som gir dårlige avkom, selv om de selv er bra. Og oppdrettere som er gode, de vet utmerket godt selv hva en god hund er - uansett premiering.

Et UTROLIG GODT OG VIKTIG POENG! Det er bare novisene som lar seg blende av titler og mest-vinnende-lister, de som har vært med en stund vet hva de vil ha og HVORFOR - og kjenner i veldig mange tilfeller til bakgrunnshistorier om BIS-vinnerne, de har sett søsken og bikkja på tur, de har møtt den IRL og går i store buer rundt, så sant den ikke er så bra også "ustylet" som den er "stylet"...

Akkurat det poenget er det aller viktigste andre ivrige debattanter har gått glipp av, antagelig av ren og skjær vankunne?

Et par av de bedre hundene jeg vet om "opp gjennom historien" har forøvrig vært etter en ikke-utstilt hannhund... skadd som ung, som ikke var mulig å stille. Skulle det vært minstekrav, ville et par av de mest suksessrike hundene gjennom tidene ikke blitt født - og fortsatt å frembringe toppvinnere i generasjonene etter seg også. Men det var oppdrettere som hadde "blikket", som gjenkjente kvalitet. Den usikre oppdretteren, som ikke turde bruke denne hunden fordi den ikke hadde den vanlige championtittelen, angret nok i ettertid...

Nemlig! - Og uten å vite nøyaktig hvem du mener (slike historier finner man nok i de fleste raser) så ser man jo i praksis hvor viktig erfaring og kunnskap om MANGE hunder og linjer er!

Og i motsatt ende, favoritthistorien min, fra en oppdretter endel gamle myndefolk her garantert kjenner, handler om kullet etter 2 foreldre som begge var int champions hvor valpene ikke engang klarte å karre seg til et eneste cert på utstilling...

endret av Vipsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dog synes jeg at NKK er unnfallende i forhold til endel dobbelhandling, f eks - og ikke slår hardt ned på villbassene som springer rundt og rundt schæferringen og hoier og skriker på Hero... Hvis noen kunne forklare meg hvorfor det tilsynelatende er greit, så ville et gammel mysterium vært oppklart for meg!

Tja.... rasens utbredthet samt eiere, oppdrettere osv. sin evne til å drive effektiv lobbyvirksomhet ovenfor de som liksom styrer NKK er vel ett viktig poeng i denne sammenheng. Man legger jo sogår schæferringen sånn at det er MULIG å la disse halvgale folka løpe tulling rundt ringen og hoje seg hese...

Joda, det forekommer dobbelthandling også på belger og rottis, men det tar skjelden av på nasjonale og internasjonale utstillinger, i så måte er ringsekretærene svært påpasselig med å påpeke at det er forbudt. Tross at det oftest skjer svært så diskret.

Har en episode der en belgereier fikk huden full av ringsekretær for dobbelthandling på en NKK utstilling, en time senere spurte vedkommede om vi kunne lage litt plass ved ringen så schæfereierne kom til....... juhu liksom.......... Åpenlyst akseptert for schæfer, men ingen andre.........

Et UTROLIG GODT OG VIKTIG POENG! Det er bare novisene som lar seg blende av titler og mest-vinnende-lister, de som har vært med en stund vet hva de vil ha og HVORFOR - og kjenner i veldig mange tilfeller til bakgrunnshistorier om BIS-vinnerne, de har sett søsken og bikkja på tur, de har møtt den IRL og går i store buer rundt, så sant den ikke er så bra også "ustylet" som den er "stylet"...

Akkurat det poenget er det aller viktigste andre ivrige debattanter har gått glipp av, antagelig av ren og skjær vankunne?

Kanskje av den grunn at det burde være obligatorisk med genetikk kurs før man avler, eller lisens for oppdrett - alle som tenker på å begynne med oppdrett burde ha en mentor som kan sine saker godt og kan lære det videre...

endret av Vipsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minner om Belgerpias startinnlegg:

Vi som har vært aktive i ustillingsmiljøet og generelt ellers innen hundesport har vel alle hørt om det. Litt mystisk hvisking "de doper hundene sine" - "de farger nesen på hunden" - så har vi nikket og sagt "hva tenker de på".

Sånn innimellom har vi vel tenkt (vi som da ikke behøver å dope eller farge hundene våre), "det er sikkert bare sjalusi, det er jo ingen som gjør sånt" - allikevel har det vel ligget litt i bakhodet. Man har liksom ikke helt turt å tenke at det faktisk er sånn...

Men sånn er det altså...........

Hunder dopes til seier

Og det er tydeligvis så utbredt at NKK har opprettet en egen komitee.......

Så - på generelt grunnlag - hva mener folk om dette? Om doping av hund?

Ja, jeg veit - det er jo bare ett riktig svar på dette i denne tråden (ingen er vel tulling nok til å si at de doper bikkja og synes det er greit), men hva tenker man om saken?

Jeg har lagt tråden her - hunder hundediskusjoner fordi jeg mener at dette gjelder langt flere enn bare utstillere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...