Gå til innhold
Hundesonen.no

Priser, kastrering?


Torunn1

Recommended Posts

Noen som vet ca. priser på kastrering og kjemisk kastrering?

Timmi stresser en del ute og er fæl til å jokke på ei tispe vi har besøk av i blant. Tenkte kanskje det kunne hjelpe å roe hormonene litt?

Noen synspunkter, gode råd, erfaringer osv.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet ca. priser på kastrering og kjemisk kastrering?

Timmi stresser en del ute og er fæl til å jokke på ei tispe vi har besøk av i blant. Tenkte kanskje det kunne hjelpe å roe hormonene litt?

Noen synspunkter, gode råd, erfaringer osv.?

Hei,

hvis profilen din stemmer er hunden din rundt 1,5-2 år nå. Det er med andre ord helt normalt at hannhunder i puberteten oppfører seg som hannhunder, og jeg syns ikke det er god nok grunn til å kastrere. Trening og atter trening er det som gir resultater i lengden, så lenge problemet ikke er altoppslukende. Hva mener du med stresser en del? Kan du utfylle det litt?

Du skal være klar over at kastrerte hannhunder ofte blir mobbeoffer blant andre hunder, og jeg har registrert mang en gang at kastrater blir lagt i bakken, herset med og i det hele tatt ikke behandlet som andre (selv om alle hunder opplever det en eller annen gang). En bekjent av meg kastrerte hannhunden sin og hans erfaring var at hunden kom oftere opp i trøbbel enn tidligere, basert på at hannhunden var blitt mer usikker og at andre hannhunder var mer "på" for å ta den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser nå at det var et lite utfyllende innlegg jeg skrev.

For det første; jeg er fullstendig klar over at han er i puberteten nå og at det er ekstra på grunn av det. (men siden han er en liten rase burde han vel snart være ferdig eller?) Når han står og jokker så blokkerer han alt annet rundt seg helt. Ikke mulig å få kontakt. Er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre heller? Det beste er vel om tispen setter han på plass, men hun er så snill så det gjør hun ikke. Skal jeg da følge etter, si nei og ta han ned når han begynner?

Dette med stresset; inne er han veldig rolig og snill, men når vi er ute blir han stresset. På alt og ingenting. En dag kan han bjeffe på en bil, en annen dag ikke. Det værste er egentlig lyden! Det er ikke ordentlig bjeffing, det er en høylydt skjærende lyd(ynking). Den går gjennom marg og bein. :) Når vi går tur kan det gå veldig bra helt til vi stopper opp. Da går han frem og tilbake mens han kommer med den lyden. Hvis han får teften av en katt i nærheten begynner han og med dette. Lyd og springe frem og tilbake. I disse situasjonene får jeg ikke kontakt med han.

Tror kanskje ikke han har vært med på så mye før heller.

Håper det ble litt klarere nå, jeg er ikke så god på å forklare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt kastrater, jeg har selv fått hunder kastrert før jeg har

omplassert dem, og jeg kjenner en rekke førerhunder. Jeg har ikke opplevd at

disse har blitt mobbeoffer for andre hunder. Noen tisper har reagert negativt

på dem fordi de ikke helt har skjønt om de er hanhunder eller tisper, men det

er det eneste.

Har nylig kastrert hanhunden her i huset pga. for mye hormoner og stress.

Dette kostet 3000,-

Jeg har helle rikke opplevd kastrater som mer usikre enn andre hunder. Er de

usikre så kommer det av det som sitter i hodet, ikke i ballene. Det er i

allefall min erfaring med det. Min første kastrat fantes ikke usikker, ei

heller ble han mobbet. Det samme gjelder hund nr. to som var kastrert og de

hunder jeg har fått kastrert før omplassering. Disse har vært tøffe i hodet,

men hatt vell av hormoner, og stresset og det som har blitt rørt av hormoner

har dempet seg.

Du kan jo ta konakt med førerhundskolen eller noe og høre hvor mye problemer

de har hatt med sine kastrater. hver eneste førerhund blir

kastrert/sterilisert. En førerhund kan ikke være usikker, da vil den ikke

fungere som førerhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ser nå at det var et lite utfyllende innlegg jeg skrev.

For det første; jeg er fullstendig klar over at han er i puberteten nå og at det er ekstra på grunn av det. (men siden han er en liten rase burde han vel snart være ferdig eller?) Når han står og jokker så blokkerer han alt annet rundt seg helt. Ikke mulig å få kontakt. Er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre heller? Det beste er vel om tispen setter han på plass, men hun er så snill så det gjør hun ikke. Skal jeg da følge etter, si nei og ta han ned når han begynner?

Dette med stresset; inne er han veldig rolig og snill, men når vi er ute blir han stresset. På alt og ingenting. En dag kan han bjeffe på en bil, en annen dag ikke. Det værste er egentlig lyden! Det er ikke ordentlig bjeffing, det er en høylydt skjærende lyd(ynking). Den går gjennom marg og bein. :) Når vi går tur kan det gå veldig bra helt til vi stopper opp. Da går han frem og tilbake mens han kommer med den lyden. Hvis han får teften av en katt i nærheten begynner han og med dette. Lyd og springe frem og tilbake. I disse situasjonene får jeg ikke kontakt med han.

Tror kanskje ikke han har vært med på så mye før heller.

Håper det ble litt klarere nå, jeg er ikke så god på å forklare.

Du vet at du har dachs eller?

Jeg mener, siden normal dachsoppførsel får deg bekymret så ta en titt på rasen............

Nå vet jeg det meste om gruelig lyd i dachs siden familien har vært beæret med flere av varianten og de har vært like støyende alle sammen, en forferdelig grining hver gang det ikke skjer noe som er spennende nok, dvs. når de ikke får oppmerksomhet når de vil, når man stopper på tur for å snakke med noen, lar de være ute alene osv. - de støyer og de støyer noe ****** ......

Det skal imidlertid sies at det gjør tisper av rasen også liksom - så jeg tror ikke å kappe bjellene av stakkaren er noen løsning for å få bort lyden.

Det handler ene og alene om oppdragelse - du får ikke en lydigere hund selv om du kastrerer den liksom - her er det trening som må til - og du må antagelig søke hjelp på kurs eller lignende.

Jeg vet personlig hva jeg hadde gjort, men det er ikke "in" å gjøre det med en stakkars liten hund............

Nå skjønner ikke jeg folk jeg da - som tillater at bikkjene oppfører seg som idioter - dvs. hvorfor i all verden lar du bikkja de ri på den stakkars tispen? Hvorfor tar du han ikke bort? Hvorfor gjør du ikke noe med det?

Det er jo sinnsykt enkelt å forhindre det - enten så setter du "drittbikkja" (sagt i en vennlig tone) i ett annet rom, i bur - eller du tar på han bånd og napper han vekk når han prøver å ri - båndet holder du i hånda sålenge tispen er i nærheten og stopper etthvert TILLØP (dvs. han skal stoppes FØR han er på ryggen hennes) med ett strengt og kort NEI, etterfulgt tiendelssekundet etterpå med ett kort, bestemt napp i lina (ikke fiskenapping, men napp) - da vil han antagelig begynne å lage de sinnsyke lydene også, og da idet du ser at han har tenkt å lage lyden gjør du akkurat det samme. OM du er så heldig at han da snur seg mot deg og ser på deg så roser du rolig og tilbyr han en godbit (ha godbiter for hånden)........

Dette må du antagelig gjenta i det uendelige - og han skal under ingen omstendigheter ha godbit med mindre han tar kontakt med deg...........

Hverken riingen eller pipingen vil bli borte ved kastrering - det må trenes bort okke som

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg skulle kastrere Gizmo etterhvert også..Skal ikke bruke han i avl eller noe så, da kan det være like greit at jeg kasterer hann :) Hvor lang tid tar det før alt blir helt ok da ?

hva mener du med alt ok?

Hos oss var stingene tatt 10 dager etter kastreringen. Og da kunne han gjøre akkurat som han ville igjen.

Men har hørt at det kan ta opptil et halvt år før man ser endringer. Og det kan stemme har. Nå har han blitt roligere av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betalte 3000 men det var i prisen å fjerne den som lå i buken (så vet ikke om det hadde kostet mindre om det var en helt vanlig kastrering). (men anbefaler å ringe rundt å høre om priser. For det er STORE forskjeller. (selvom jeg ikke hadde en helt vanlig kastrering så opplevde vi priser fra 3000-7000 *sinnsykt* )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betalte 2600,- når min ble kastrert, og han måtte også få fjernet den ene steinen som ikke var kommet ned. Jeg kan skrive opp på at det er stor forskjell i pris, så du gjør lurt i å ringe litt rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betalte 1200 for kastreringen av Casper, forrige hunden. Vi ringte også rundt og hørte, og da fikk vi høre alt fra 500 til 5000, men det fins altså dyrere. Dyrlegen fjernet selve steinene, stingene gikk bort av seg selv ca 10 dager etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...