Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker meg katt..


pappasito

Recommended Posts

Heijsann :D

Jeg ønsker meg en katt, helst en hann... Mamma og pappa er enig med meg at katt kan jeg få.. men mamma vil da at vi skal dra til dyrebeskyttelsen å finne en katt der.. <_< jeg er redd for at da kan katta være redd for mennesker.. at den er sky liksom.. :unsure: vet jo ikke hva den har gått igjennom før..

Er det så lurt tror dere? eller burde vi satse på en katt som noen gi bort gratis på en gård eller noe? :unsure:

Setter pris på svar.. Er det noen her forresten som har katt fra dyrebeskyttelsen.. ellen katt som ikke har hatt det godt før? :icon_redface:

klem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo besøke et omplasseringssenter som har katter. Det er ofte de har kattunger der også dersom du ikke vil ha en voksen katt. De som jobber på et slikt senter vet ofte mye om personligheten til katten så det bør ikke være noe problem å få en katt som ikke er redd for mennesker. Dersom du tar deg en tur dit selv så kan du jo se selv om de er kjælene eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har den ene våres fra dyrebeskyttelsen, vil absolut annbefalle derfra, pluss at man får sterelisering/kastrering gratis;) Vi fikk vår da hun var 6 månender gammel, hun hadde blitt mishandlet, men slo seg raskt til ro hos oss, selv med bikjene... hun ble ekstremt kosete... De har ofte også kattunger der, så ta kontakt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste katter på omplasseringssentre tror jeg er like flotte og hyggelige som andre katter. :icon_redface: Det er jo mange grunner til at en katt havner til omplassering, og det er slettes ikke alltid (men desverre skjer det jo) at de har blitt mishandlet.

Også støtter man jo en veldig god sak.

Ofte er også kattene steriliserte og kastrerte, noe som er et must for en utekatt. =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart at noen av dem er sky og slikt med tanke på hvor de "kommer" ifra. Men, du besøker dem et par ganger og koser med kattene der og dermed har du faktisk et bedre utgangspunkt til å danne deg et bilde av hvordan katten er. Kattunger er alltid "risky" for du vet lite om hvordan den utvikler seg. Mens en eldre katt vil du fort få kontakt og kunne se med egne øyne hvordan den reagerer på de andre, på deg, på andre mennesker, lyder osv..

Jeg tok en tur innom dyrebeskyttelsen her i Bergen jeg.. som jeg koste meg! Så mange flotte katter (noen var det jo triste historier bak), men de var vakre og veldig rolige de fleste av dem.

Det er i sånne stunder man skulle ønske at man hadde et stooooort hus og kunne ta dem alle sammen :icon_redface:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville bare si lykke til med ny kattepus! :)

Den ene av våre var gatepus, frynsete, utsultet, og full av lopper. Har hatt det veldig vondt før hun kom til oss. Men hun er den roligste katten jeg har møtt. Takknemlig og lykkelig for alt vi gjør. Ordentlig kosejente!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hei! Jeg har 6katter, alle er katter ingen ville ha. Husker jeg henta Pheobe hos Dyrebeskyttelsen. Dette er 6år siden. Jeg skulle ha en kattunge var planen, men slik ble det ikke. Da jeg var i buret til alle di små søte kattungene så var det en grå og hvit voksenpus i buret v siden av som klatra oppover gjerdet mot meg. Jeg ba om å få gå inn til det buret i stedet å i det jeg kom inn så satt hun på skulderen min. Da var det jo ganske greit da. jeg valgte ingen pus, pusen valgte meg. Om en katt er sky, redd eller full av selvtillit og kosete finner man vel ganske fort ut av etter å ha hilst på katten. En av di andre pusene mine, Nicodemus var et nervevrak av en pus. Han var ca10uker å hadde alt vært innom 3hjem, men ble levert tilbake hver gang. Jeg tok ham til meg. Det første halvåret hadde jeg en katt boende under badekarret. Men med masser av tolmodighet og en gang jeg vurderte å gi opp så snudde alt seg. Nå er han en herlig pus. Det er et helt spessielt bånd mellom oss. Må jo bare innrømme at han er yndelingspusen min igjennom alle tider. Han er så kosete til tider at jeg får aldri fred. går i beina på meg. Så er han så glad i di 5 andre pusene her Vasker og steller dem, ja å sover med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har også vært innom dyrebeskyttelsen etter en pus og angrer ikke på det!! med tålmodighet så blir de verdens herligeste puser..alt de ber om er kjærlighet og trygghet etter at de kanskje har hatt en tøff fortid!! så ta deg en tur.. men jeg må advare deg..du kan regne med å bli forelsket i mange puser...hehe ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...