Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrleger annmeldt til mattilsynet..


MarieR

Recommended Posts

Byåsen dyreklinikk og trondheim dyrehospital på tiller er anmeldt til mattilsynet for å ha nektet å hjelpe en eier med påkjørt katt. Eieren hadde ikke kontanter der og da, og trondheim dyrehospital nektet og hjelpe. Det gjorde først også byåsen dyreklinikk, men da FOD ringte dem, hjalp de katten. Løsningen ble avliving. Det gikk timer fra katten kom hjem til den fikk dø. Grunnen til at dyrlegene ville ha kontant betaling var at de tidligere er blitt lurt av eiere som ikke har betalt.

Hva synns vi om dette da? Artikkelen stod i adressa i dag, løp å les :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt vilt!

Min mening er at enhver veterinær skal brenne for dyrenes beste, men det er tydeligvis ikke tilfelle... Det er altfor mange lesehester som blir veterinærer nå for tiden, og ikke nødvendigvis de som faktisk ville egnet seg i arbeidet som veterinær. Jeg skulle mer enn gjerne vært det, men har desverre ikke det som skal til når det gjelder karakterer, ettersom jeg har vært skolelei i mange år...

Synes forøvrig prisene på avlivning av dyr er oppe i skyene.. Betalte nesten 700 for å avlive en 6 uker gammel valp i mai i fjor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrevernsmessige forhold må komme foran avansen. Byåsen Dyreklinikk bruker vi mye og de er veldig strenge på dette med betaling, men i et akutt tilfelle må det gå an å ha litt slingringsmonn. De går ikke med underskudd om de "taper" en tusing eller tò, for å si det slik. Håper dette får opp øya deres så det ikke skjer igjen. Det er veldig paradoksalt at dyrlegene på klinikken ikke reagerte og innså alvoret/lidelsen til katten før FOD ringte -hallo?? Stakkars jenta som mistet katten sin. *småbarnsmor selv*

Litt OT: Caroline: Dyrt med vetrinærtjenester -helt enig. Regningen på 6 røntgenbilder med kontrastvæske kom på nesten 4000 for oss nettopp. Sett på en annen side, det koster for oss mennesker å gå til lege også -tenk hva vi hadde måtte betale uten refusjonsordningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lett etter en link hos adresseavisa, men finner ingen... Noen som vet mer?

Saken er ikke lagt ut på nett av en eller annen grunn, men her er hovedsaken og to undersaker:

-Lurven måtte lide

Veterinærer klaget inn til Mattilsynet: Da katten Lurven kom hjem med alvorlige skader og fluelarver

kravlende i munnen, prøvde eier Linda Borgen (36) å skaffe

veterinærhjelp. To dyreklinikker anklages nå for å ha sagt nei

til 36-åringen, fordi hun manglet penger akkurat da.

Foreningen for omplassering av dyr klaget nylig Trondheim

Dyrehospital og Byåsen Dyreklinikk inn til Mattilsynet for brudd

på hjelpeplikten.

Linda Borgans katt Lurven forsvant i sommer fra hjemmet sitt på

Selsbakk i Trondheim i fire dager. Men tidlig på morgenen lørdag

8. juli våknet Borgan brått av såre kattemjau.

- Jeg sto opp og så tydelig at katten var skadet. Ansiktet var

helt skjevt og tunga hang ut. Lurven haltet også på bakfoten,

sier hun.

36-åringen skjønte at noe var alvorlig galt med pusen, og

besluttet etter noen timer å kontakte veterinær. Den eneste

lørdagsåpne dyreklinikken hun fant var Trondheim Dyrehospital på

Tiller.

- Jeg sa at jeg ikke hadde råd til å betale for behandling av

Lurven der og da, men spurte om muligheten for å få en giro.

Beskjeden jeg fikk var at de krevde kontant betaling, sier

Borgan.

Garanterte betaling

Hun så ingen annen utvei enn å kontakte Foreningen for

omplassering av dyr. Inger Marna Beskeland, som er ansvarlig for

foreningens bakgårdskattprosjekt, kontaktet Trondheim

Dyrehospitals avdeling på Tiller på vegne av Borgen og Lurven.

- Jeg fikk også beskjed om at de bare kunne gi hjelp mot kontant

betaling.

Beskeland kontaktet derfor Byåsen Dyreklinikk som hadde

veterinærvakt denne lørdagen. Også der krevde veterinæren på jobb

kontant betaling for å hjelpe, hevder Beskeland.

- Jeg sa da at jeg personlig skulle garantere for at regningen

ble betalt, sier hun.

Dyrlegen tok imot Borgen og Lurven.

Anbefalte avlivning

Vakthavende veterinær ved Byåsen Dyreklinikk undersøkte Lurven og

konstaterte at kjeven og en bakfot var ute av ledd. Han antok at

katten sannsynligvis var truffet av en bil. Veterinæren fant

fluelarvene som kravlet rundt i munnen på dyret og så symptomer

på at Lurven hadde pådratt seg en hjerneskade. Det var ingen

annen utvei:

- Han anbefalte å avlive, sier Borgan.

Avlivningssprøyten ble satt, og veterinærutgiftene kom seg på

1600 kroner. Dette er nå betalt, ifølge 36-åringen.

Selv om katten til slutt fikk hjelp, er hun skuffet over at det

tok så lang tid.

- At det er pengene som rår når et dyr lider, det synes jeg ikke

hører hjemme noen plass. Dyrleger bør tenke på dyrets velferd før

de begynner å tenke på penger, sier Borgan.

Også Inger Marna Beskeland er rystet etter opplevelsen.

- Jeg synes det er skrekkelig at dyrleger sier nei til å hjelpe

fordi det står om penger. Det gikk timer fra katten kom hjem til

den fikk dø. Det er det jeg synes er så ille, sier hun.

Beskeland har klaget inn Trondheim Dyrehospital og Byåsen

Dyreklinikk til Mattilsynet på vegne av Foreningen for

omplassering av dyr. Foreningen kaller det som skjedde «faglig

uforsvarlig veterinærutøvelse». Beskeland mener at veterinærens

hjelpeplikt, enten det er i åpningstid eller vakttid, ikke kan

underordnes betalingsbestemmelser.

Hun skriver i klagen at katten utvilsomt led i utrengsmål, og

hevder dette er et brudd på dyrevernloven. Hun er også av den

oppfatning at episoden kan være i strid med veterinærlovens

paragraf om nødhjelp og forskriften om veterinærvakt.

----------------

Dyreeiere skylder hundretusener

Både Trondheim Dyrehospital og Byåsen Dyreklinikk er blitt lurt

av dyreeiere som ikke betaler for seg. Derfor krever veterinærene

kontant betaling.

Anne Mette Knutsen, ansvarlig veterinær og daglig leder for

Trondheim Dyrehospital, har snakket med veterinæren som var på

jobb den lørdagen Linda Borgan og Inger Marna Beskeland ringte om

katten Lurvens skader.

- Hun husker saken veldig godt. Veterinæren syntes katten hørtes

veldig dårlig ut, men mente den trengte røntgen. Vi har ikke

røntgenapparat på avdelingen på Tiller, bare på hovedkontoret

vårt på Tunga. Derfor henviste hun katten videre til Byåsen

Dyreklinikk, som hadde ansvaret for den offentlige smådyrvakten

denne helgen, sier Knutsen, og fortsetter:

Riktig beslutning

- Det er etter min mening den som har denne akuttvakten som

plikter å hjelpe når dyr er skadd. Veterinæren vår gjorde en

riktig beslutning da hun henviste pasienten dit. Det er ikke et

brudd på veterinærloven å henvise til smådyrvakten, mener

Knutsen.

Hun er klar på at Trondheim Dyrehospital selvfølgelig hadde tatt

ansvaret for Lurven om de hadde hatt denne offentlige akuttvakten

som går på rundgang administrert av Mattilsynet.

- Er det en grunn til at dere krever kontant betaling som en

forutsetning for å hjelpe et alvorlig skadd dyr?

- Når vi selv ikke har akuttvakt har vi sett oss nødt til å være

strenge med å kreve kontant betaling. Vi har dårlig erfaring med

at mange ikke er villige til å betale for seg. Vi var mer

ettergivende da vi startet opp klinikken på Tunga, men vi

opplevde at folk ikke betalte regningene selv om vi purret. Folk

oppga både falske navn og adresser. Det er mye penger som har

gått tapt, forklarer Knutsen.

Også Byåsen Dyreklinikk har utestående ca. 100 000 kroner fra

folk som har lurt seg unna betaling, opplyser veterinær og en av

eierne av klinikken, Trond Relling.

- Må være strenge

Det var han som avlivet Lurven i juli. Han mener imidlertid å ha

sitt på det tørre når det gjelder klagesaken.

- Jeg nevnte ikke at vi krever kontant betaling da jeg ble

kontaktet av representanten fra Foreningen for omplassering av

dyr, hevder Relling og fortsetter:

- Det var hun som begynte telefonsamtalen med å si at hun ville

gå god for at pengene ville bli betalt. Jeg har en plikt til å se

på katten og det skjedde også umiddelbart, sier veterinæren.

Han gjør det imidlertid klart at klinikken har en policy hvor de

krever kontant betaling.

- Vi legger press på folk og er litt strenge. Som oftest kan de

betale. Men får vi inn et skadet dyr, er vi nødt til å hjelpe

uansett. Har kundene veldig store problemer med å kunne betale

for seg, så kan vi få igjen pengene fra kommunen. Men det er

etter at saken først er sendt til inkasso, sier Relling.

----------------

Kan få konsekvenser

Regiondirektør i Mattilsynet for Trøndelag, Møre og Romsdal,

Bjørn Røthe Knudsen, vil ikke kommentere klagesaken mot Trondheim

Dyrehospital og Byåsen Dyreklinikk så lenge den ikke er

behandlet.

På generelt grunnlag opplyser imidlertid Røthe Knudsen at brudd

på veterinærloven kan få konsekvenser for veterinærer.

- Finner vi at en veterinær har opptrådt kritikkverdig har vi

virkemidler i henhold til veterinærloven. Det kan gis advarsler,

men vi har også tiltak utover det. Det skal imidlertid alvorlige

overtredelser og en viss repetisjon til før reaksjonsformen går

ut over administrativ forføyning. Jeg vil imidlertid understreke

at det i denne saken er altfor tidlig å diskutere noen som helst

form for reaksjon, sier Røthe Knudsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med dere! :icon_redface: Helt sykt og nekte å hjelpe et dyr fordi pengene ikke kommer kontant og med en gang.. Har vært borti en gang før at en dyrlege kviet seg for å gjøre spessielt mye med hunden fordi det var en hittehund, og dyrlegen var redd for hvem i all verden som skulle betale for behandlingen..heldigvis løste det seg, og falken dekket regningen, og fikk tilbake pengene av entet cxhow-klubben, eller ny eier.... ( dette er snakk om den chowen jeg fant, om noen husker den.. :D )

I følge avisen vil dette få følger for veterinærene det gjelder. For ikke å snakke om ryktet dems! Dette er jo, til nå, hold for å være meget bra dyreklinikker... har serlv aldri hatt noe med dem å gjøre, glad for det nå..

Måtte le da jeg leste gjenom nidarhunden, og kom over en annonse fra byåsen dyrehospital. noe av teksten lød som følger "øyeblikkelig døgnhjelp". hehe..

Tone: kunne fortalt deg litt av hvert om dyreklinikken også jeg da, som du mest sannsynlig ville byttet vet av altså..av alle smådyrklinikker i tr.heim er trøndelag dyreklinikk den absolutt siste nødløsning for meg hvertfall..men det blir jo en annen sak.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge avisen vil dette få følger for veterinærene det gjelder. For ikke å snakke om ryktet dems! Dette er jo, til nå, hold for å være meget bra dyreklinikker... har serlv aldri hatt noe med dem å gjøre, glad for det nå..

Måtte le da jeg leste gjenom nidarhunden, og kom over en annonse fra byåsen dyrehospital. noe av teksten lød som følger "øyeblikkelig døgnhjelp". hehe..

Jeg har fått øyeblikkelig døgnhjelp fra Byåsen jeg - men så kunne jeg betale for meg også da...

Og dersom Relling fra Byåsen snakker sant, har han jo sitt på det tørre. Litt mer skurr med den andre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å nyansere det litt, så synes jeg det også sier noe om dyreeiere når veterinærer faktisk er så skeptiske til å behandle dyr uten betaling på stedet. Det burde være et like stort tankekors at folk faktisk er villig til å anskaffe seg dyr og gang på gang ikke ha penger til å behandle de når de er syke.

Det er faktisk eieren som har hovedansvaret for dyrene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tone: kunne fortalt deg litt av hvert om dyreklinikken også jeg da, som du mest sannsynlig ville byttet vet av altså..av alle smådyrklinikker i tr.heim er trøndelag dyreklinikk den absolutt siste nødløsning for meg hvertfall..men det blir jo en annen sak.. :D

Huff da! :icon_redface: Ja ja, vi er heldigvis ikke hos dyrlegen så ofte. Og etter å ha brukt distriktsveterinærene i nord-norge så var det som å komme til paradis da vi begynte å bruke dyreklinikken. ;)

Har faktisk vurdert å bytte etter at vi flytta (ligger så langt unna her vi bor nå).. Hvordan dyrlege er best da? B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å nyansere det litt, så synes jeg det også sier noe om dyreeiere når veterinærer faktisk er så skeptiske til å behandle dyr uten betaling på stedet. Det burde være et like stort tankekors at folk faktisk er villig til å anskaffe seg dyr og gang på gang ikke ha penger til å behandle de når de er syke.

Det er faktisk eieren som har hovedansvaret for dyrene!

I hovedregelen bør det jo være sånn.

Det kan skje med alle at det kniper litt innimellom, men disse summene som nevnes tyder vel kanskje på at man enten spekulerer i å ikke betale eller ikke helt er innstilt på å ta den økonomiske konsekvensen av å ha dyr.

Ikke så dumt å ha et kredittkort på lur heller... Har reddet meg hos veten et par ganger når jeg har hatt cash-krise...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel faktisk lovpålagt å hjelpe dyr som lider i utrengsmål - Lotta finner kanskje nevnte lov og limer inn? Det betyr at dersom man kjører på en katt og ikke stopper for å hjelpe, så bryter man loven.

Slik jeg oppfatter det, har en dyrlege en nedfelt etisk og lovmessig PLIKT til å hjelpe, så ikke dyret lider. Om ikke dyr behandling settes i gang, fordi betaling mangler, så iallfall da eventuelt å avlive - og ikke bare avvise.

Jeg legger også merke til formuleringen fra den ene veterinæren (Relling ved Byåsen):

"Men får vi inn et skadet dyr, er vi nødt til å hjelpe uansett." NØDT - legg merke til ordet - NØDT. Dette er veterinærer som har gitt seg til et yrke der de faktisk også har sin etikk, akkurat som leger har sin etikk.

Jeg liker dårlig en dyrlege som bruker slik formulering, akkurat som jeg ville likt det dårlig om en lege brukte det. Vi i Norge er vant til en humanmedisinsk tradisjon, nedfelt i sosialdemokratiet, at vi mennesker har rett til legehjelp - man spør ikke "hvor er kredittkortet", før de fikser på deg (du må bare stå noen måneder i kø...). Derfor tror jeg man reagerer ekstra sterkt. Men i USA, og i andre land, der slike tradisjoner mangler for både folk og dyr og alt er opp til egen økonomi og private forsikringsordninger, der finnes det da til gjengjeld idealistiske leger - og dyrleger - som iblant prøver å gjøre en innsats for dem som ikke har råd.

Her i Norge mangler det sistnevnte, samtidig som dyrlegene er blitt svindyre - alle som en. Før gikk de mer blakke til Veterinærhøyskolen, som nå er like dyr som de andre.

At noen er dårlige betalere? Ja, det er en annen sak. Men dyret skal likevel ikke lide unødvendig, det sier loven. Dyret har sin lovnedfelte rett, og betalingsoppgjør er faktisk en "forretningssak" mellom eier og dyreklinikk - som kommer UNDER dyrets rett til ikke å lide.

Da får veterinærklinikkene lete etter muligheter til å sjekke folks identitet, finne noen andre løsninger, så de kan få inn de utestående beløpene sine/unngå at slikt skjer, men uten å la dyrene lide for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg har fått øyeblikkelig døgnhjelp fra Byåsen jeg - men så kunne jeg betale for meg også da...

Og dersom Relling fra Byåsen snakker sant, har han jo sitt på det tørre. Litt mer skurr med den andre...

Det har faktisk jeg også.... :icon_redface: Men vi måtte vente kjempelenge, noe som jeg ikke likte helt...

Hvor mye vi måtte betale er jeg ikke sikker på, men pappa var ikke blid.

Er egnetlig ganske enig med Caroline og Bee...

Med engang jeg så forsiden på adressa i dag så måtte jeg bla opp for å se om det var min veterinær :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1600 for å undersøke en katt og konstatere at den må avlives? :icon_redface: Hjelpe meg.

Husker vi betalte helt ville summer for å få avlivet en hest her. Det er sykt hvor mye honorarer og tilleggsbetalinger som plutselig slenges på, gitt. Og i tillegg var han sur da han kom :rolleyes: Han hadde nemlig kvelds/akuttvakt, så.. Stakkaren måtte jo kjøre hit helt selv og få avlivet hesten.

For all del.. Jeg setter pris på alt av jobb dyrlegene kan gjøre for meg, men når de setter penger foran dyrenes vel... Det syns jeg svært lite om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yngvil Postert Idag, 15:14

For å nyansere det litt, så synes jeg det også sier noe om dyreeiere når veterinærer faktisk er så skeptiske til å behandle dyr uten betaling på stedet. Det burde være et like stort tankekors at folk faktisk er villig til å anskaffe seg dyr og gang på gang ikke ha penger til å behandle de når de er syke.

Det er faktisk eieren som har hovedansvaret for dyrene!

Altså, klart at det er et økonomisk ansvar å ta til seg et dyr! Og ja, det sier sitt at veterinærer har utestående summer pga ikke-betalende dyreeiere. Men samtidig, i teksten står det ingenting om hvorvidt disse summene som er utestående kommer fra eiere som hadde dyr i nød eller eiere som hadde dyr inne på en eller annen sjekk. Mest sannsynlig så stammer dette fra den tid da de godtok å sende ut giro for den minste ting og ikke fordi det var akutt nød. Mennesker er sleipe, om de er dyreeiere eller ei...

Dette vil i sin tur peke på, at det mest sannsynlig ikke er noenting i veien for at dyrleger krever kontant betaling ved alle undersøkelser bortsett fra når det er snakk om dyr i absolutt nød!

Hvorfor? Fordi den ene type eiere er altså anderledes fra den andre. En eier som reagerer med å løpe til vet fordi dyret dens lider, vil nok mest sannsynlig være så takknemlig for hjelpen h*n mottok at de betaler så snart de har mulighet.

Og seriøst, hvis folk ikke oppgir korrekt navn? Altså, meget enkelt, vil man ha giro så må man ha med bevis for at man er den man er. Og da mener jeg fødselsnr og hele suppen. Verre er det ikke!

Jeg forstår hva du mente med nyanseringen din, men jeg på min side mener at det blir for lett for veterinærstanden å "unnskylde" seg med utestående penger.. Da har de virkelig ikke gjort grundig nok arbeid for å få dette til å fungere. Enkelt og greit!

Og Akela: Tusen takk, du har en fantastisk evne til å ordlegge deg på den mest glimrende måte! Jeg er videre enig i din påpeking av dyrlegens "nødt" til å hjelpe.. Han burde faktisk skamme seg, men så gjør han det gjerne også, i det minste pga resten av veterinærstandens pengegriskhet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det overhodet ikke min intensjon å forsvare veterinærene her, men se dette avsnittet:

"- Jeg sto opp og så tydelig at katten var skadet. Ansiktet var

helt skjevt og tunga hang ut. Lurven haltet også på bakfoten,

sier hun.

36-åringen skjønte at noe var alvorlig galt med pusen, og

besluttet etter noen timer å kontakte veterinær."

Etter noen timer? Hvor lenge haltet katten rundt med skjevt ansikt og tunga hengende ut før eier fant det nødvendig å kontakte veterinær? Senere i saken klager jo FOD-representanten på at det gikk for lenge før katten fikk dø...

Men det er jo strengt tatt en sak i seg selv og unnskylder selvsagt ikke veterinærene på noen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er ikke folk selv eksperter på egen helse eller kjæledyrenes? Tja, godt spørsmål. Og dessverre... folk som er helt blakke, er kanskje nødt for å se realitetene i øynene, og bevisst eller ubevisst håpe at "kanskje den blir bedre".... før realitetene demrer?

Det er kanskje en del av greia i det å ikke ha penger, eller ubegrenset tilgang. Jeg hjalp engang en påkjørt katt, der eier gråt i telefonen og sa at "be veterinæren gjøre alt han kan... men jeg har ikke mer enn 1.500 kroner nå" (det er endel år siden nå). Dårlig eier? Eller realist? Noen som har fått døra i ansiktet noen ganger før, a la annonsen "before we start, who is paying for this" til forsikringsselskapene?

Men altså: Det er jo folk som setter seg ned og ber folk her inne eller på andre hunde/dyrenettsteder om råd, når de har hunder som blør, er bitt, burde vært hos veterinær etc, fordi de kanskje ikke vet bedre - eller håper at det er mindre ille enn det er? Så kanskje det er mer typisk å drøye for lenge, enn det er å løpe for raskt/tidlig til dyrlegen????

Det er mange eiere som ikke vet nok, men det er jo derfor man har dyrleger. Men når det koster dyrt, så kvier man seg kanskje for å være for kjapp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare fortelle min erfaring, jeg. Nå er jeg i en økonomosk situasjon der det slett ikke er alltid flere tusen kroner på kontoen sånn rett før lønning! I sommer fikk Solo ørebetennelse og Fibi gravde opp et jordvepsebol i skogen i løpet av samme uke og på kontoen var det kr 500,-... Det var nok til drosje opp til veterinæren med Fibi da hun tråkka i bolet, og medisiner til Solo. Vetregningen fikk jeg vente med til lønna kom uka etter! Vi er jo etter hvert gode kunder og selvom de også nødig tar betaling over giro (pga innkrevingsproblemer), var det aldri snakk om å nekte å behandle hundene! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff da! :) Ja ja, vi er heldigvis ikke hos dyrlegen så ofte. Og etter å ha brukt distriktsveterinærene i nord-norge så var det som å komme til paradis da vi begynte å bruke dyreklinikken. :D

Har faktisk vurdert å bytte etter at vi flytta (ligger så langt unna her vi bor nå).. Hvordan dyrlege er best da? B)

Med fare for å banne i kjerka her: jeg vil anbefale Trondheim Dyrehospital. Når Freya ble sjuk da hun var 7 uker gammel behandlet byåsen dyreklinikk henne for øyekatarr, og hun ble sjukere og sjukere. Flyttet da over til TH og Anne Mette Knudsen. Hun var heller ikke sikker til å begynne med men ga seg ikke før hun fant ut av det. Jeg må si meg utrolig godt fornøyd med den behandlingen vi har fått der og det er også den eneste dyrlegen som har kvelds og lørdagsåpent.

Slik jeg kjenner AM Knudsen (og vi har vært der endel pga ulykkesfuglen) så er hun en veldig redelig person, og jeg vet også at den avd de har på Tiller ikke er like godt utstyrt som hovedkontoret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen glad jeg har flyttet til bygda! Trengte veterinærhjelp til to hunder da jeg jobbet på kennel i somer, deriblandt Tulla. (Nei, ikke livsviktig.) Ringte til han som hadde vakt i Orkdal, selv om jeg holdt til i Buvika. Bjarte kunne senere på kvelden (det var selvsagt helg), hente medisiner til begge hundene. Giro ble tilsendt i posten, en til meg for betaling av Tullas medisiner, og en til selve hundepensjonatet for betaling for den andre hunden. Bjarte kunne forsåvidt betale, men dyrlegen kunne ikke regne ut der og da hva det ville koste, så derfor ble det giro. Virker som om de stoler litt mer på folk her ute.. :)

Ellers er det hårreisende at veterinærer ikke hjelper dyr i nød, livstruende eller ikke fullt så livstruende. De kommer vel innunder samme lov som sykepleiere/leger osv gjør i forhold til mennesker; hvor de har plikt til å hjelpe. Dagens samfunn er tydeligvis blitt en smule for forkusert på g\penger og profitt.. Dette var dagens samfunnskritikk.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen glad jeg har flyttet til bygda! Trengte veterinærhjelp til to hunder da jeg jobbet på kennel i somer, deriblandt Tulla. (Nei, ikke livsviktig.) Ringte til han som hadde vakt i Orkdal, selv om jeg holdt til i Buvika. Bjarte kunne senere på kvelden (det var selvsagt helg), hente medisiner til begge hundene. Giro ble tilsendt i posten, en til meg for betaling av Tullas medisiner, og en til selve hundepensjonatet for betaling for den andre hunden. Bjarte kunne forsåvidt betale, men dyrlegen kunne ikke regne ut der og da hva det ville koste, så derfor ble det giro. Virker som om de stoler litt mer på folk her ute.. :)

Ellers er det hårreisende at veterinærer ikke hjelper dyr i nød, livstruende eller ikke fullt så livstruende. De kommer vel innunder samme lov som sykepleiere/leger osv gjør i forhold til mennesker; hvor de har plikt til å hjelpe. Dagens samfunn er tydeligvis blitt en smule for forkusert på g\penger og profitt.. Dette var dagens samfunnskritikk.. <_<

Sykepleiere har plikt til å hjelpe ved øyeblikkelig hjelp, uansett om man er på ferie, danskebåten eller hvor man ellers ferdes, døgnet rundt. Dersom man ikke gjør det kan man miste autorisasjonen sin. (det var det første vi lærte, på første skoledag). Dyrleger har det garantert på sammen måte. Litt usikker på hvor øyeblikkelig dette var, men synes det er uansvarlig å ikke hjelpe dyr som er har så store lidelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vakthavende veterinær ved Byåsen Dyreklinikk undersøkte Lurven og

konstaterte at kjeven og en bakfot var ute av ledd. Han antok at

katten sannsynligvis var truffet av en bil. Veterinæren fant

fluelarvene som kravlet rundt i munnen på dyret og så symptomer

på at Lurven hadde pådratt seg en hjerneskade. Det var ingen

annen utvei:

- Han anbefalte å avlive, sier Borgan.

Avlivningssprøyten ble satt, og veterinærutgiftene kom seg på

1600 kroner. Dette er nå betalt, ifølge 36-åringen.

Selv om katten til slutt fikk hjelp, er hun skuffet over at det

tok så lang tid.

- At det er pengene som rår når et dyr lider, det synes jeg ikke

hører hjemme noen plass. Dyrleger bør tenke på dyrets velferd før

de begynner å tenke på penger, sier Borgan.

Også Inger Marna Beskeland er rystet etter opplevelsen.

- Jeg synes det er skrekkelig at dyrleger sier nei til å hjelpe

fordi det står om penger. Det gikk timer fra katten kom hjem til

den fikk dø. Det er det jeg synes er så ille, sier hun.

Beskeland har klaget inn Trondheim Dyrehospital og Byåsen

Dyreklinikk til Mattilsynet på vegne av Foreningen for

omplassering av dyr. Foreningen kaller det som skjedde «faglig

uforsvarlig veterinærutøvelse». Beskeland mener at veterinærens

hjelpeplikt, enten det er i åpningstid eller vakttid, ikke kan

underordnes betalingsbestemmelser.

Hun skriver i klagen at katten utvilsomt led i utrengsmål, og

hevder dette er et brudd på dyrevernloven. Hun er også av den

oppfatning at episoden kan være i strid med veterinærlovens

paragraf om nødhjelp og forskriften om veterinærvakt.

Vi syns alle at det er en uting at penger skal rå når det er snakk om noen som er i nød, men jeg får litt følelsen av at eieren og damen fra FOD syns at 1600 kr var dyrt? Jeg skulle også likt å visst hvor lenge eier ventet før hun kontaktet veterinæren, jeg.. Hvorfor lider katten i utrengsmål så lenge dyrlegen ikke vil ta imot den, men ikke i perioden før eier ringer?

Anne Mette Knutsen, ansvarlig veterinær og daglig leder for

Trondheim Dyrehospital, har snakket med veterinæren som var på

jobb den lørdagen Linda Borgan og Inger Marna Beskeland ringte om

katten Lurvens skader.

- Hun husker saken veldig godt. Veterinæren syntes katten hørtes

veldig dårlig ut, men mente den trengte røntgen. Vi har ikke

røntgenapparat på avdelingen på Tiller, bare på hovedkontoret

vårt på Tunga. Derfor henviste hun katten videre til Byåsen

Dyreklinikk, som hadde ansvaret for den offentlige smådyrvakten

denne helgen, sier Knutsen, og fortsetter:

Det ser jo ut som en liten kommunikasjonssvikt her da? Veterinæren henviser videre til en klinikk som kan ta røntgen, mens eier føler seg avvist? Kan det være at eier føler seg avvist fordi at eier mente at dyrlegen burde sett på katten først, før det ble bestemt at den burde røntges, slik at man evt kunne unngå fordyrende undersøkelser?

Det var han som avlivet Lurven i juli. Han mener imidlertid å ha

sitt på det tørre når det gjelder klagesaken.

- Jeg nevnte ikke at vi krever kontant betaling da jeg ble

kontaktet av representanten fra Foreningen for omplassering av

dyr, hevder Relling og fortsetter:

- Det var hun som begynte telefonsamtalen med å si at hun ville

gå god for at pengene ville bli betalt. Jeg har en plikt til å se

på katten og det skjedde også umiddelbart, sier veterinæren.

Han gjør det imidlertid klart at klinikken har en policy hvor de

krever kontant betaling.

- Vi legger press på folk og er litt strenge. Som oftest kan de

betale. Men får vi inn et skadet dyr, er vi nødt til å hjelpe

uansett. Har kundene veldig store problemer med å kunne betale

for seg, så kan vi få igjen pengene fra kommunen. Men det er

etter at saken først er sendt til inkasso, sier Relling.

Nå henger jeg meg ikke veldig opp i ordlyden til denne veterinæren jeg da, om veterinærer behandler mine dyr fordi de er nødt, forpliktet eller bare er så engleaktig gode at de mer enn gjerne redder dyr fra en grusom skjebne på fritiden fordi de har et brennende ønske om å gjøre verden til et bedre sted, er ett fett for meg, så lenge dyret faktisk blir behandlet ordentlig..

At klinikker krever kontant betaling, har jeg og full forståelse for, men jeg VEIT jo at de SKAL se på dyret mitt OM det lider.. Det er ikke alle som veit det, kanskje?

Det blir litt feil uansett å fremstille veterinærene som sære og ufølsomme folk som ikke vil gjøre jobben sin før de har sett at folk kan betale, det er et stort problem ikke bare for bedriften når folk ikke gjør opp for seg, det være seg i veterinærstanden eller ellers.. Og det går utover alle at noen oppfører seg uærlig, ikke BARE hos veterinærer.. Å ikke betale for seg, blir vel omtrent som å stjele..?

For å nyansere det litt, så synes jeg det også sier noe om dyreeiere når veterinærer faktisk er så skeptiske til å behandle dyr uten betaling på stedet. Det burde være et like stort tankekors at folk faktisk er villig til å anskaffe seg dyr og gang på gang ikke ha penger til å behandle de når de er syke.

Det er faktisk eieren som har hovedansvaret for dyrene!

hehe - Jeg er en av de som anskaffer meg dyr uten å ha en enorm kontantsum i bakhånd for evt. akutt behandling.. Og ja, eieren har hovedansvaret for dyrene, men veterinærer har også plikt til å hjelpe et dyr i nød - og Mattilsynet betaler for behandling av dyr man ikke finner eieren til/ville dyr..

Hvorfor er ikke folk selv eksperter på egen helse eller kjæledyrenes? Tja, godt spørsmål. Og dessverre... folk som er helt blakke, er kanskje nødt for å se realitetene i øynene, og bevisst eller ubevisst håpe at "kanskje den blir bedre".... før realitetene demrer?

Jeg er helt med på den, Akela, folk kvier seg for å ringe veterinær i tilfelle det er unødvendig, hvilket stort sett går hardere utover dyret enn lommeboka til eieren..

Men det er heller ikke alle som veit at fôr som hjelper mot hårballer til katt, ikke hjelper mot knuter i pelsen.. Eller at det ikke finnes vaksine mot pelsknuter (det er heller ikke så veldig uvanlig at folk venter med å få fjerna knuter i pelsen på katta, før den ser så ****** ut i pelsen at det ikke er noe annet å gjøre enn å barbere av alt, hvilket grenser til mishandling i mitt hode, at man lar katta gå sånn i en halv evighet før man kommer frem til at det burde gjøres noe med :P ) Eller at man burde komme seg til veterinær når hunden knapt har spist på ei uke, og det lille den har spist kommer opp igjen osv..

Jeg syns forøvrig at dyreeiere har en viss forpliktelse til å sette seg inn i litt om dyrenes helse jeg, og ihvertfall ringe og sjekke om dyrlegen mener dyret burde undersøkes, litt før den er halvdau.. Ringe er gratis - sett bort fra tellerskrittene - og det kan man f.eks gjør NÅR katten kommer inn sjanglende med skeivt tryne og halt på en fot..

På den andre siden, så veit jeg om veterinærer jeg aldri hadde kontakta om dyret mitt var sykt, akutt eller ikke, fordi at det å stille en diagnose tilsynelatende ser ut til å være svært problematisk og slitsomt.. Å ta prøver og bilder, forder jo litt mer tankeaktivitet enn å sette en vaksine..

Det er kanskje en del av greia i det å ikke ha penger, eller ubegrenset tilgang. Jeg hjalp engang en påkjørt katt, der eier gråt i telefonen og sa at "be veterinæren gjøre alt han kan... men jeg har ikke mer enn 1.500 kroner nå" (det er endel år siden nå). Dårlig eier? Eller realist? Noen som har fått døra i ansiktet noen ganger før, a la annonsen "before we start, who is paying for this" til forsikringsselskapene?

Men altså: Det er jo folk som setter seg ned og ber folk her inne eller på andre hunde/dyrenettsteder om råd, når de har hunder som blør, er bitt, burde vært hos veterinær etc, fordi de kanskje ikke vet bedre - eller håper at det er mindre ille enn det er? Så kanskje det er mer typisk å drøye for lenge, enn det er å løpe for raskt/tidlig til dyrlegen????

Det er mange eiere som ikke vet nok, men det er jo derfor man har dyrleger. Men når det koster dyrt, så kvier man seg kanskje for å være for kjapp?

Og i disse tilfellene, hvem er moralsk ansvarlig da? Det er selvsagt lett å si veterinæren, som har valgt å jobbe i et yrke hvor man forplikter seg til å hjelpe dyr i nød, enten man er på jobb eller ikke, om noen kan betale eller ikke.. Men jeg syns jo at EIER får ta størsteparten av skylda, det er da ikke veterinærer som pusher dyr på folk.. Selv vi fattige får påta oss det ansvaret sjøl, selv om behandlinga kan koste mer enn et par månedslønner (det er da det er sabla kjekt med forsikring.. Som folk ikke har råd til, fordi det er så "dyrt og unødvendig")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...