Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjemisk kastrering?


Henriette

Recommended Posts

Jeg lurer på å gjøre dette med doffen, jeg gir opp snart. han er aggresiv på alle hunde som ikke er border collie, så nå lurer jeg på å prøve kjemisk kastrering, enkel løsning? kanskje men dette går snart ikke lenger.

noen som hvet hvor gamle de må vere for å ta kjemisk kastrering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på å gjøre dette med doffen, jeg gir opp snart. han er aggresiv på alle hunde som ikke er border collie, så nå lurer jeg på å prøve kjemisk kastrering, enkel løsning? kanskje men dette går snart ikke lenger.

noen som hvet hvor gamle de må vere for å ta kjemisk kastrering?

Hvis du tror hunden får det bedre, synes jeg ikke det er noen enkel løsning. Hvor gammel er han?

Hvis hundeaggresjonen hans er grunnet hormoner, synes jeg det høres lurt ut. Viktig å få tatt sånne ting i "barndommen" før det har blitt en befestet adferd.

Men kjemisk kastrering er ingen varig løsning. Det er ikke bra, og hunden kan ikke gå på det for lenge. Bestem deg i såfall for å teste det over en periode, og se an resultatet er mitt tips. Kanskje han er kommet over kneika etter en stund, og fikser å leve uten, hvis ikke; kastrer kirurgisk. Mitt forslag i så fall...

Min hund har vært kjemisk kastrert. Han fikk perlutex (tabletter) i et halvt år. Fordi HAN ikke hadde det bra (jeg kunne levd med det) Han stresset seg opp bare vi kom utenfor, var håpløs å få kontakt med, og det som gjorde utslaget for min del; han ble høy og mørk ovenfor andre hannhunder.

Jeg bestemte meg for å teste det i et halvt år, dermed gå av og se an hvordan han var. Nå er det ikke så lenge siden han ble tatt av, men det virker som om han har hatt en del læring denne tiden, og at han har blitt denne roligere hunden.

Jeg startet han på full dose, men halverte den, da jeg følte at han ble litt "resignert". Jeg fikk en perfekt hund å trene med, han var mye mer oppmerksom, men inne var han veldig dau. Halverte som sagt dosen, og fikk tilbake den gamle hunden, men med litt færre hormoner. :)

Jeg anbefaler tabletter. Veterinæren min ville egentlig gi sprøyte, men jeg insisterte. På den måten kan du justere dosen, evt. gå av hvis du synes det ikke funker for dere osv...

Og kjemisk kastrering trenger ikke nødvendigvis si noe om hvordan en kirurgisk kastrering virker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en Aussie som jeg prøvde med kjemiskkastrering, dette fungerte ikke på min hund.

Han ble bare værre.

Alt det som jeg ville "fjerne" ble bare forsterket av denne kastreringen.

Endte med at jeg kastrerte han skikkelig. DET fungerte bedre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han hisser seg opp pga hormoner vil kastrering hjelpe. Hvis du vil prøve kjemisk kastrering før du evnt kastrerer ved inngrep bør du velge pillene, ikke sprøyten. Enkelte blir verre av sprøyten pga for mye hormoner i kroppen på en gang. Pillene er bedre fordelt. Du bør ikke la hunden gå på kjemisk kastrering over lengre tid, da det kan trigge kreft. Men en periode for å se om det hjelper er ikke farlig.

Har du prøvd å la han gå i grime? Dette demper gjerne hundene veldig og du slipper det veldige nøkket når han utagerer. Også ville jeg trent MASSE avledning med han så han ikke får flere erfaringer på utagering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...