Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjemisk kastrering?


Henriette

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på å gjøre dette med doffen, jeg gir opp snart. han er aggresiv på alle hunde som ikke er border collie, så nå lurer jeg på å prøve kjemisk kastrering, enkel løsning? kanskje men dette går snart ikke lenger.

noen som hvet hvor gamle de må vere for å ta kjemisk kastrering?

Skrevet

Jeg lurer på å gjøre dette med doffen, jeg gir opp snart. han er aggresiv på alle hunde som ikke er border collie, så nå lurer jeg på å prøve kjemisk kastrering, enkel løsning? kanskje men dette går snart ikke lenger.

noen som hvet hvor gamle de må vere for å ta kjemisk kastrering?

Hvis du tror hunden får det bedre, synes jeg ikke det er noen enkel løsning. Hvor gammel er han?

Hvis hundeaggresjonen hans er grunnet hormoner, synes jeg det høres lurt ut. Viktig å få tatt sånne ting i "barndommen" før det har blitt en befestet adferd.

Men kjemisk kastrering er ingen varig løsning. Det er ikke bra, og hunden kan ikke gå på det for lenge. Bestem deg i såfall for å teste det over en periode, og se an resultatet er mitt tips. Kanskje han er kommet over kneika etter en stund, og fikser å leve uten, hvis ikke; kastrer kirurgisk. Mitt forslag i så fall...

Min hund har vært kjemisk kastrert. Han fikk perlutex (tabletter) i et halvt år. Fordi HAN ikke hadde det bra (jeg kunne levd med det) Han stresset seg opp bare vi kom utenfor, var håpløs å få kontakt med, og det som gjorde utslaget for min del; han ble høy og mørk ovenfor andre hannhunder.

Jeg bestemte meg for å teste det i et halvt år, dermed gå av og se an hvordan han var. Nå er det ikke så lenge siden han ble tatt av, men det virker som om han har hatt en del læring denne tiden, og at han har blitt denne roligere hunden.

Jeg startet han på full dose, men halverte den, da jeg følte at han ble litt "resignert". Jeg fikk en perfekt hund å trene med, han var mye mer oppmerksom, men inne var han veldig dau. Halverte som sagt dosen, og fikk tilbake den gamle hunden, men med litt færre hormoner. :)

Jeg anbefaler tabletter. Veterinæren min ville egentlig gi sprøyte, men jeg insisterte. På den måten kan du justere dosen, evt. gå av hvis du synes det ikke funker for dere osv...

Og kjemisk kastrering trenger ikke nødvendigvis si noe om hvordan en kirurgisk kastrering virker.

Skrevet

det er det jeg skal gjøre, prøve en eller to ganger og om det funker så kastrerer jeg han, han er 8 mndr og ikke blitt helt kjønsmoden.

Skrevet

Jeg kjenner noen som kjemisk kastrerte en timnd gammel hund, neste gang vi traff dem var hunden 11mnd og kastrert ordentlig

Skrevet

Jeg hadde en Aussie som jeg prøvde med kjemiskkastrering, dette fungerte ikke på min hund.

Han ble bare værre.

Alt det som jeg ville "fjerne" ble bare forsterket av denne kastreringen.

Endte med at jeg kastrerte han skikkelig. DET fungerte bedre!

Skrevet

Hvis han hisser seg opp pga hormoner vil kastrering hjelpe. Hvis du vil prøve kjemisk kastrering før du evnt kastrerer ved inngrep bør du velge pillene, ikke sprøyten. Enkelte blir verre av sprøyten pga for mye hormoner i kroppen på en gang. Pillene er bedre fordelt. Du bør ikke la hunden gå på kjemisk kastrering over lengre tid, da det kan trigge kreft. Men en periode for å se om det hjelper er ikke farlig.

Har du prøvd å la han gå i grime? Dette demper gjerne hundene veldig og du slipper det veldige nøkket når han utagerer. Også ville jeg trent MASSE avledning med han så han ikke får flere erfaringer på utagering.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...