Gå til innhold
Hundesonen.no

Norwegian Polar vs tørrfòr


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Tror jeg skal prøve NP på Mona. Hun rynker nesen av alt tørrfòr, og vi har vært innom det meste. Eukanuba, Royal Canin, Precept, Olivers.. De fleste merkene uten noe særlig godt resultat. Helt siden hun var liten har hun alltid hatt litt myk avføring, og nå har hun altså betente analkjertler, som jeg velger å tro kommer av at de ikke tømmes pga. det for mye avføringen. Det kommer også ganske mye når hun gjør fra seg (men nå er det jo stooor rase da, så jeg kan ikke si om det er ekstremt mye, hehe).

Forhandler av NP bor ti minutter unna meg, og siden prisene er veldig overkommelige har jeg tenkt å kjøpe 20 kg eller noe og teste det.

Men jeg vil allikevel gjerne høre deres erfaringer med det, gjerne litt utfyllende. Det er ikke morsomt med en hund som tar to-tre kuler og så er uinteressert i maten resten av dagen! Vanskelig å vite om hun får i seg det hun trenger.

Hvor mye bør jeg evt. kjøpe? Har forstått at dette er noe som skal fryses, så jeg kan vel ikke kjøpe mer enn jeg har plass til (men siden forhandler bor såpass nærme, er det ikke noe problem å dra dit ofte).

Skrevet

NP (og Vom&Hundemat) er suverent fôr. Jeg fôrer med tørrfôr når jeg må (les: har ikke mer våtfôr igjen eller det er mer praktisk å ta med tørrfôret), men foretrekker absolutt våtfôret. Det jeg har funnet ut er at det koster ikke mer, men at det kan gi noen utfordringer på lagringsfronten.

Da jeg brukte NP (V&H er enklere å få tak i for meg nå, så derfor ikke NP lenger) så lot jeg blokka tine litt og så brakk jeg den i kilos'ene (ferdig rutemønster, veldig praktisk) og frøs de hver for seg. I motsetning til tørrfôret så trenger han ingen tilvenning til NP eller V&H og jeg kan også gå direkte over og veksle mellom disse og Eucanuba uten tilvenningstid. Det er veldig praktisk! Det kan jo selvfølgelig variere mellom individene, men jeg har jo schäfer, og de er jo notoriske for å være sarte i magen :)

Når vi snakker bæsj (!), så er det lite av det. Forskjellen fra tørrfôr er faktisk enorm! Når man gir mye mat, så er det altså en velsignelse å bare kunne plukke opp et par sauebæsjkuler i stedet for knapt å klare å skyffle alt inn i posen etter et tørrfôrmåltid!

Jeg er i alle fall ikke i tvil: Våtfôr er uovertruffent!

Skrevet

Takk for svar. Er hvertfall ikke noe mer negativ etter ditt svar :)

Nei, jeg er lei av å måtte bruke to hender for å få med meg alt i posen, haha.

Skrevet

Takk for svar. Er hvertfall ikke noe mer negativ etter ditt svar :)

Nei, jeg er lei av å måtte bruke to hender for å få med meg alt i posen, haha.

Heisann !

Jeg bruker både tørrfôr og Norwegian Polar til mine, og synes det fungerer utmerket. Nå er mine to slike søppelbøtter som spiser det meste, de da, men jeg tror du skal ha en temmelig sær og vanskelig hund dersom den ikke spiser NP :).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...