Gå til innhold
Hundesonen.no

Utagerer i bånd


Sandra86

Recommended Posts

Hunden min har en stund nå utagert mot hunder når han er i bånd. Når han er løs er det aldri noe problem, og han har pr i dag ikke oppfordret en hannhund.

Når vi går tur i bånd, og det kommer noen med en hannhund i bånd, så begynner Hamlet som han heter å bjeffe noe skikkelig. Det høres blodalvorlig ut, og folk kan nok misforstå han. I dag på vei til byen traff vi på en hannhund i bånd, og han begynte å bjeffe/knurre først og så begynner Hamlet også. Mannen som har hunden går over veien og spør om min hund er hannhund, og jeg sier at han er en kastrert hannhund, men er ikke slem. Han er bare stor i kjeften, og det samme sier han om sin hund. Og hundene får hilse, og det går problemfritt. Jeg pleier ikke å la ham hilse på hunder når han oppfører seg slik, jeg prøver heller å roe han ned. Men han på en måte sperrer meg ute i slike situasjoner, og da er det ikke mye annet jeg kan gjøre enn å dra han med meg videre. Men det er jo ikke morro med en hund som oppfører seg slik. Noen råd? Og noen som vet hvorfor han gjør slik?

Jeg tenkte meg på et videregående kurs til høsten, eller privattimer med han. Men spør alikevel her:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en slik hund før, og min nåværende kan i enkelte situasjoner gjøre det samme. Båndet gjør at de føler seg fengslet og de hindres i å utøve naturlig adferd. Min nåværende hund reagerer kun om den andre hunden kommer veldig nær, men siden han helst vil gå en større bue rundt, så begynner han å knurre i et forsøk på å få den andre hunden til å vike i stedet.

Min forrige hund var mer som din. Han utagerte skikkelig bare ved synet av en annen hund, tispe eller hannhund, valp eller voksen spilte ingen rolle. Jeg fikk aldri løst problemet, siden jeg valgte å avlive ham relativt tidlig, men jeg så stor bedring ved at jeg rett og slett unngikk problemet i et par uker. Da fikk han roet stresset litt. Deretter unngikk jeg problemet. Jeg snudde regelrett og gikk andre veien om jeg så en annen hund. I tillegg hadde jeg alltid med meg kongen/leke som han fikk dersom han oppførste seg ordentlig. Jeg prøvde da samtidig å få ham til å utføre enkle kommandoer, som å ta kontakt med meg, sitte, eller gå på plass. Tanken var at han skulle skjønne at de andre hundene aldri kom så nær at han trengte å ta stilling til det. I tillegg fikk han en belønning han elsket for å gjøre noe annet enn å utagere.

Hunden jeg har nå kan "yppe til bråk" når han er i bånd, men siden han ikke blokkerer som min forrige gjorde, så kan jeg verbalt fortelle ham hva jeg vil han skal gjøre, og da unngår jeg masse trøbbel.

Avhengig av nivået av usikkerhet hos din hund (som antakelig er årsaken), så ville jeg kombinert treningen med å unngå problemet. Unngå fordi hver gang han utagerer, så befestes mønsteret. Situasjoner du ikke er sikker på at han klarer å bevare roen i, er altså bedre å unngå. Deretter ville jeg, om du ikke allerede har en, jobbe opp en superbelønning! En superbelønning kan redde mange negative situasjoner, og ikke minst gi ham en skikkelig belønning når han er flink!

Til sist ville jeg, avhengig om du er vant til å jobbe på denne måten, stillt litt krav til ham. Det er faktisk lov å si ifra at slik bøllete oppførsel ikke er akseptert. Det viktige her (og det er faktisk viktig!) er at du vet hvor grensen går for ham, og at du ikke krever mer enn det du vet han kan takle. Dersom du vet at han klarer å sitte og se på en hund 100 meter unna, så skal han faktisk sitte der og være stille. Klarer han ikke å sitte stille og være stille om hunden er 80 meter unna, ja, da skal du være veldig forsiktig med å korrigere ham for å begynne bråket sitt. Da er det mye bedre å snu når hunden er 90 meter unna, og gi en heidundrende belønning fordi han klarte å sitte stille selv om hunden kom nærmere. Å belønne og ta hunden ut av sitausjonen før han begynner å tenke tanken på at dette er skummelt synes jeg er den beste måten å snu den negative assosiasjonen han har med hunder i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei! Snaffa, jeg har akkuratt det samme problemet! jeg var jo på besøk hos dere fordi hunden var ny, og utreagerte i band. jeg torde ikke slippe han løs med andre hunder så jeg ikke kjente. det som viste seg var jo at han lagde ikke en lyd når han var løs! (når vi var på besøk hos dere var han veldig stille iforhold til han pleier.) da bajas skulle treffe Hamlet, synest jo jeg dette var veldig skummelt. da du holdt han, virka han litt aggressiv, men da de fikk hilse, så var det jo de to som gikk best sammen! synest du ikke?

jeg gjør som yngvil sier. ser jeg en hund forran meg,snur jeg. prøver å få tontakt med han. hvis han ser hunden først, snur jeg bare uten å kommandere noe, fordi da får jeg ikke så lett kontakt.

noen ganger når han utreagerer sikkelig, snur jeg meg rundt og holder hunden så den ikke klarer å snu seg. snakker bare rolig til hunden er borte. jeg skrøyder da veldig overhan når han oppfører seg. vet ikke om det er en bra måte å gjøre det på, men jeg gjør det noen ganger når det passer. eller så bare går jeg og later som ingenting, men da henger jo hunden på slep og bjeffer masse osv... det kommer mye ann på hvilen vei de kommer.

det beste er å få kontakt med hunden før hunden ser den andre hunden tror jeg.

lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...