Gå til innhold
Hundesonen.no

noen som har fugl?


janne&kenny

Recommended Posts

har dere fugl av noe slag?

hvilken rase? er den lett å temme?

hvor mye trenger en fugl? av stell og håndtering?

jeg tenker på å skaffe meg en fugl. har et stort bur som er perfekt for fugl. jeg har hatt mange slags dyr, men aldri fugl. så jeg er interessert i info.

jeg kunne tenke meg enten nymfe parakitt, dverg papegøye, undulat... eller kanskje en annen??

noen tips? hvilken type egner seg til nybegynnere? en som blir tam..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har en undulat! fikk han får 11 år siden! da var han veldig tam! fløy løs i hele huset og landet gjerne på hodet vårt! gikk vi bort til han så satte han seg på fingeren! kunne ta han med på badet, sette han ved vaksen og sette på vannet! da sto han å dusjet! og lekte litt med "kameraten" i speilet! ;) var en skikkelig sjarmør!

men etterhvert fikk vi en til (overtok en av naboen som vi hadde passet noen ganger! var eldre enn han vi allerde hadde!) og da ble han litt mere sær. begynte å bite mer. og tro meg de biter hardt! :P

nå er det eldste død, så han vi har hatt hele tida er skikkelig gretten! men kommer hvis vi spiser noe mat som han liker godt! setter seg på hodet vårt og sklir nedover panna til han sitter på nesa å kan rappe mat! :rolleyes:

en ting som er fryktelig irriterende med undulater er at de skriker skikkelig! når de først begynner kan du bli gal! hehe!

jaja! litt om min undulat! de har veldig mye selvskap i hverandre, men blir tammere hvis de er aleine! ihvertfall min erfaring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har et monster i hus som nok kommer under kategorien "fugl". Det er en dvergpapegøye (ta en titt på bloggen min her på sonen, så får du sett noen bilder av henne) som vi tok til oss i fjor sommer uten at vi vet noe om hvor den kommer fra (kan godt være noen som bare slapp den "uheldigvis" ut vinduet.. :P).

Jeg må si mtp mine erfaringer fra katte og hundehold, så er fugler veldig enkle. Akvariefiskene er vel de som er enklest her i huset. MEN, altså, Monster er alenefugl, først og fremst fordi det tok sabla lang tid før vi visste hvilket kjønn den hadde. Og når den startet å legge egg, ja, så var jo den saken helt klar! Så det er mao en jentefugl vi har her.

Folk advarte meg med at hun nok kom til å lage et sinnsykt spetakkel med kvitring (les:skriking), men jeg kan ikke si at det har vært så irriterende. Jeg synes det faktisk er litt sjarmerende når hun starter til tider. Og om natten, så sover hun-samtidig med meg, så det er lite å si på det.

MEN, hun søler noe avsindig! For det første, så bader hun seg selv i matskålen sin (noe som betyr frø utover alt... katastrofeområdet rekker ca. 2 m. i diameter rundt buret hennes), hun søler mye vann når hun bader (men det er bare sinnsykt sjarmerende å se på-så det tilgir jeg henne) og når hun har "flytid" så ødelegger hun sinnsykt store mengder av bøker/blader/aviser/lister (taklister altså), det meste som hun setter nebbet sitt i.

Monster har nok neppe vært særlig "sosialisert" fra forrige eiere (hvem nå i huleste, heiteste det har vært), så når hun er i buret sitt-så må man ikke nærme seg henne med hånden- da "smeller" det og "nebb i finger" er IKKE godt! Hun kan fint bite noen til blods hvis man ikke er kjapp nok. Er hun derimot ute, så er hun faktisk ikke så "monster" lenger. Da er hun "hyggelig og oppsøkende", noe som egentlig bare er tull--- hun vil bare snike mat. Men hyggelig velger jeg å se på det uansett ;)

Ellers, ikke mye utgifter med henne egentlig. Hun har sand i bunnen, får rent vann (fra springen), noen hirsekolber i ny og ne, blåbærbusk "rester" og andre grener hun kan herpe hvis hun ønsker.

Nå er det jo snakk om å få en kjæreste til henne, men siden de er "tomme" på markedet (ja, vet-høres helt teit ut), så kan det ta litt tid. MEN, når jeg evt. finner en, så vil iallefall prisen på en ny ligge rundt 1000 kr. tror jeg.

Og selvfølgelig, man må jo enten kjøpe et svært bur, eller la dem fly "løs", men det blir opp til en selv. Relativ grei størrelse på buret må de uansett ha.

Ja, jeg tror det var alt jeg kom på akkurat nå, bare spør hvis du lurer på noe mer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt nymfeparakitter. De ble så tamme at de gjemte seg bak på jakka når vi skulle ut og så fløy de og ble borte. Dette opplevde vi med to! Vi hadde dem i et års tid hver og det gikk veldig greit å temme dem!

For et par år siden fikk vi undulater. Den første var nok syk da vi fikk henne og datt av pinnen ganske fort og døde på fuglesykehuset et par dager etter!

Den andre ble veldig tam og hvilte middag i halsgropen min og var bare skjønn. Han fikk seg en kone, som vi aldri har fått temt skikkelig. Da vi fikk Solo, flyttet fuglene opp på et soverom og Pondus døde etter et par dager. Han lå bare død på gulvet, uten at vi vet helt hvorfor!

Nemi den lille fruen lever enda og har hele rommet til disposisjon. Hun er ikke veldig tam, men har da sine rutiner. Hun fklyr inn i buret om natten og sover på sin faste plass der. Hun spiser bare av en liten gul foringskopp som er festet på utsiden av buret, selvom hun har to store kopper med mat inne i buret. Hirsekolbe er også stas, men frukt og grønt forstår hun ikke poenget med!

IMG_0351.jpg

Fuglene trenger timer med kontakt og samvær hver dag, så det er best å ha dem i stua, eller et annet rom du er mye i selv! Særlig når den skal temmes, kreves det mye av deg! Det er litt litteratur å få kjøpt om temming og stell av undulater, som ikke koster all verden! Min erfaring er at nymfeparakittene er mye verre til å herpe planter og bøker og slikt enn undulater! Undulatene herper bare litt! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg har, jeg har! :P

Har hatt rundt 5 tilsammens tror jeg. Og nå har jeg en og en halv undulat...(Den halve parten er død, men mange som ser han om kvelden...)

Har hatt mange i forskjellige farger og personligheter.

Kan vel fortelle livshistorien(som er veldig koslig) til min dde kompanjong.

Noen i slekta til ei jeg kjenner satt ute i hagen da en fugl kom flyvende. Den fløy rimelig lavt og virket ikke redd for mennesker. De så fort at det var en undulat, og den kom faktisk flyvende og satte seg på armen til det minste barnet ;) De kalte han blåmann, og han ble et flott familiemedlem. Etter at de hadde hatt han i rundt 3 år, så ble jenta allergisk og dermed ga de han bort til naboen vår. Når de overtok han så fant de ut at Blå"mann" var ei dame. De hadde han i rundt 2 år de også, før de nye fuglene begynte og hakke på han. De visste at jeg hadde en fugl fra før og spurte om jeg ville ha deres fugl. Selvfølgelig sa jeg ja, og fuglene ble gode venner. Blåmann var her i rundt 2 år før han desverre døde. I den siste tiden ble flyge turene redusert, fordi han klarte ikke og fly så langt. I hele hans livsperiode her hos meg, fløy han og satte seg på gulvet, hvor han gikk rundt. De siste måndene styrta han nermest mot gulvet, og hadde vanskelig med og holde balansen. Vi skjønte straks at hans avgang var nær. Denne kvelden la jeg et teppe over buret, fordi jeg følte av han ville ha ro. Neste morgen løftet jeg av teppet og fikk se min nåverende fugl sitte og se ned i botten av buret, rimelig trist. Nede i båtten lå min kjære Blåmann. Denne dagen var jeg ikke på skolen. Jeg maktet ikke...

Nå i etterkant tror vi at Blåmann ble rundt 15 år. Han var skikkelig tam og ga meg mye glede...Fikk villstyringen min tam også...Nå er "vilstyringen" ikke så tam mer, men vi holder på...

Hvil i Fred Blåmann...

Min nåverende undulat fikk jeg velge når den var bitteliten og leveringsklar. Kjempe grei gutt er det. Og han holder på og lære rosenborg sangen B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk for svar! den største bekymringen min er vel at det blir fort veldig skittent... jeg har et ganske stort bur med høte kanter, men tror kanskje det blir søl alike vell.

jeg kommer ikke til å kjøpe meg en nå, men er vanvittig sugen på fugl!! jeg får vente til jeg flytter ut.. (stakkars mor og far som må godta denne gale hunden som løper rundt med skoa deres!)

men det blir nok fugl om noen år! savner alt små stellet med små dyr!

greit å vite litt om de før jeg skaffer meg en!

takker for svar:) koselig å lese!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en fugl til deg jeg;) Hun heter Nana, er en brille amazon dvergpapegøye (ehm?), ca ett år gammel. De kan bli ca 60. Hun er tilsalgs på dyrebutikken vår, og vi vil veeeldig gjerne selge henne, hehe. Hun er vingeklippet og kan ikke fly, men klatrer rundt på alt mulig, og sitter gjerne på skulderen. Advarsel om at hun biter noe sinnsykt hardt, og er fryktelig irriterende (bortskjemt), følger med. Bare åtte tusen. Vær så snill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt en Beostær og en Twentyeight-parakitt, den første hadde vi bare en kort stund for den plutselig døde. Den siste fikk vi fem uker gammel, måtte håndmates siden den var så liten. Hadde ham med meg alle veier, satt på fanget/skulderen store deler av dagen hjemme, når vi så tv/spiste osv og lærte etterhvert å etterlikne en del lyder, blant annet vekkerklokkelyden på tlf min :rolleyes: Raskt betinget, hehe, det ble jo alltid masse liv i huset når den lyden kom. Lyder og prating kommer ofte først når de er kjønnsmodne osv. Dessverre ble den 'skilsmissebarn' og ble omplassert når den var ca et år gammel. Sett under ett, kjempeartig fugl med litt skarp stemme, var som fugler flest skikkelig grisete, støvsuging hører med. Tror det er lurt å få dem tidlig og håndtere den veldig mye, blir kjekkere da enn når de bare står i et bur i kroken uten kontakt med omverdenen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en fugl til deg jeg;) Hun heter Nana, er en brille amazon dvergpapegøye (ehm?), ca ett år gammel. De kan bli ca 60. Hun er tilsalgs på dyrebutikken vår, og vi vil veeeldig gjerne selge henne, hehe. Hun er vingeklippet og kan ikke fly, men klatrer rundt på alt mulig, og sitter gjerne på skulderen. Advarsel om at hun biter noe sinnsykt hardt, og er fryktelig irriterende (bortskjemt), følger med. Bare åtte tusen. Vær så snill?

Oi, det virket jo forlokkende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en fugl til deg jeg;) Hun heter Nana, er en brille amazon dvergpapegøye (ehm?), ca ett år gammel. De kan bli ca 60. Hun er tilsalgs på dyrebutikken vår, og vi vil veeeldig gjerne selge henne, hehe. Hun er vingeklippet og kan ikke fly, men klatrer rundt på alt mulig, og sitter gjerne på skulderen. Advarsel om at hun biter noe sinnsykt hardt, og er fryktelig irriterende (bortskjemt), følger med. Bare åtte tusen. Vær så snill?

høsest bra ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passet på en nymfeparakitt og en undulat litt(eller litt lenger:P). Undulaten var vill, men nymfeparakitten var kjempesnill. Satt på skuldra, og de kunne fly litt rundt på rommet mitt. Det eneste var at buret luktet veldig vondt. Men egentlig har jeg ikke noen erfering med fugler. Men undulater tror jeg enten blir veldig tamme, eller veldig "ville". :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får meg forhåpentligvis en undulat nå til høsten ;) Har lest masse om dem og jeg synes det virker som noen flotte dyr!

Hvis du skal få fugl for første gang ville jeg nok anbefalt en undulat, ja ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kakadue og en senegalpapegøye.

Kan ikke si jeg anbefaler disse type fugler til noen, da papegøyer krever mye mer stell og oppmerksomhet enn en hund.

KAkaduer bråker dessuten masse, og angriper gjerne de menneskene som har samme kjønn som de selv.

I tillegg gnager og ødelegger de alt de får satt nebbet i om man ikke passe rpå de hele tiden. (dører, veggen, blader,stoler osv osv)

Har hatt min i 9 år nå, og kjenner ingen andre som har holdt ut så lenge med sine..

Senegalen ødelegger ikke så mye, men biter rimelig hadt når fremmede stikker fingern borti buret..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt tre søte undulater :D Artig fugler det :)

Pelle var en søt blå undulat som aldri ville inn i buret sitt igjen, da ble han rett og slett sint men vi fikk han alltid inn til slutt ;) Han var lett å få tam syns jeg..

Fia var bestemor sin, hun var egentlig ganske bitchy syns jeg :P

Siri, hun var en herlig jente men når hun ble eldre begynte hun og bite å sånn, hun beit HARDT :):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Jeg får meg forhåpentligvis en undulat nå til høsten :) Har lest masse om dem og jeg synes det virker som noen flotte dyr!

Hvis du skal få fugl for første gang ville jeg nok anbefalt en undulat, ja ;)

Til oppdatering kan jeg nå si at jeg er en lykkelig undulateier av denne flotte pippen:

IMG_3381.jpg

Han heter Lykkeliten ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min annbefaling når det gjelder annskaffelse av en fugel, er først og fremst at man kjøper fra en norsk oppdretter..Det finnes mange dyktige oppdrettere for så godt som alle fuglerasene i Norge.

Dette fordi du oftest har bedre sjanse for å få de tamme, uavhengig om det er en liten undulat eller en stor papegøye.

Og det viktigste er at du som ny eier kan si at du vet hvor fuglen din kommer fra og hva den "har vært igjennom" før den kommer hjem med deg. :D

Dette kan man ikke si om de man får kjøpt i dyrebutikker........Av erfaring vet jeg at mange butiker tar i fugler av alle raser fra enten Sverige eller Danmark, og de får ofte en lang og stressende reise og har hatt svert liten kontakt med mennesker før den kommer hjem med deg.

Jeg har selv hatt både nymfer og dvergpapegøyer som ble kjøpt i dyrebutikker, og uansett hvor hardt jeg jobbet var det ikke snakk om noe tam fugel her nei...men vi fikk en felles forståelse for dagsrutiner som gjorde foring, ut av buret tid, og nattatid, som gjorde alt mye lettere.

Jeg hadde en kort periode et eget lite oppdrett på disse to rasene der jeg håndoppmatet ungene selv på dagen, mens de bodde med foreldrene i frem til de spiste på egen hånd, og disse ungene ble helt tamme og tilvente seg lett sine nye hjem da vi solgte de rett til privatpersoner. :rolleyes:

Erfaringsmessig vil jeg på det ALLER STERKESTE annbefale norske oppdrettere for dere som ønsker å annskaffe dere en papegøye!!!

Jeg har nå to Grå Jaco Papegøyer, der gutten min kommer fra en dyrebutikk, der jeg kjøpte han da han var et år. Vesle frøken er 1,5 år og kommer fra en dyktig oppdretter på sørlandet, og de kunne ikke vært mer ulike enn natt og dag.

Han er fra Danmark og en tøff reise opp fra 4 uker(som er alt for tidlig!!!) og etter et år i butikk skulle det mer til en god tolmodighet for å få han til å stole på meg og etterhvert bli sosial ovenfor andre.

(Det er ganske stressende for en papegøye å sitte et år i bur, med svert lit tid ute, lite leker å stimulere seg på og alle menneskene som braser rundt buret, maser og stikker fingrene og må gudene vite hva annet inn i buret.)

Ble en del godt tygde fingre gjennom den perioden...hihi :D

Etter 3 mnd med litt ømme fingre fikk vi tillitten lagt til grunne og resten kom av seg selv...og idag er han Gutten til mamma :P

Henne var ganske anderledes......Kom fra et kull på 3 nydelige små, ble håndoppmatet og bodde inne med sine søsken og fikk masse kos, lek og kjærlighet. Tok henne hele 4min å stole på oss da vi henetet henne (tok et apr peanøtter og bananbiter :P ).

Tam fra dag en og full av spillopper og ikke redd for fremmende og veldig leken og nyfiken på det meste.

Det beste med oppdretteren var også det at han sente stadig bilder av henne slik at vi kunne følge oppveksten og han tok seg tid til å vise oss oppdrettet sitt og foreldre fuglene da vi var der, noe som ga oss tryggheten om at dette var et menneske som var glad i dyrene sine og tok godt vare på de.

Jeg VET dette sikker er et veldig langt innlegg, men når det gjelder fuglehold er jeg en veldig engasjert sjel. Så jeg hper dere bærer av med meg :)

Det er mye ansvar med fugelr (særlig av de større rasene), men også tonnevis av morro :rolleyes:

Jeg svarer mer enn gjerne på spørsmål hvis noen skulle lure på noe om raser, foring og annet så langt jeg har kunnskap..

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt 2undulater (nusse og Roger) og ei prakt due (Bambi).

Den ene undulaten var veldig fin og tam, men jeg fikk aldri noen til å si noe. Prakt dua fikk jeg av en slektning, men den likte seg ikke hos meg så jeg gav den fra meg. Fugler er vakkre dyr, men di søler helt utrolig mye syns jeg :) Svigerforeldra mine hadde en undulat også (Nille) hun ble 20år gammel. En stykk kjempe sinna fugl etter alt jeg har fått høre om livshistoria hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Skal skrive bok en dag om fuglene jeg har og har hatt. Det begynte med at vi fant en forskremt African Grey som er en mellomstor papegoye med roed stjert (husker ikke hva vi kaller dem i Norge, noen kaller dem Jaco) Den bare saag saa trist ut der den satt i et lite bur i en dyrebutikk i Malaysia, saa vi kjoepte den for en rimelig penge. Er ikke sikker paa hvilke kjoenn det er, men lyder navnet Tommy. Da vi kom hjem, slapp vi den loes i et av soverommene, og forsoekte aa tilbringe tid med den hver dag. Men den var saa skremt at den stakk om vi kom nermere en 2 meter fra den. Dumme som vi var, saa ble det en runde tilbake til dyrebutikken et par uker etterpaa. Paa den tiden var det beste av taklister i soverommet oppspist, + et lite hull i takplata. Denne gangen bare fallt vi for en ung gultoppet kakadue som var skikkelig kosete. Heldigvis visste vi litt om kakaduer etterom jeg hadde en mindre en i Norge. Rebecca. Den var bare utrolig sjarmerende, prata norsk og sprang etter min nye veninne og bet henne i foten. Hun var fryktelig sjalu. Det som skjedde da vi kom hjem var ganske utroligt, og sier litt om fuglenes intelligens. Vi gikk inn paa soverommet der Tommy satt oppe i gardinstanga, med kakadua paa handa. Tommy satt en stund og vurderte situasjonen, kom til at det var ikke farligt, og vips, saa satt han paa den andre handa. Dermed var det gjort. vi ble bestevenner, og naa noen aar etterpaa saa hyler og skriker han naar jeg kommer hjem, og bare maa sitte pa skulderen og bli kloedd paa nakken et par timer hver dag. Et par maanader ble det en ung African Grey til, han skravler noe fryktelig, litt Vietnamesisk, litt Fransk, (vet ikke hvems som har laert han det) og mye Engelsk. Han kunne herme saa noyaktig etter vaktmesteren vi hadde i Vietnam at jeg skvatt virkelig en loerdagsmorgen da jeg satt ute med kaffekoppen, og hoerte "good morning sir" med stemma til vakta! Han skulle ikke vaere der paa loerdagene, saa jeg lurte litt pa hva som skjedde. Det var fuglen, Pelusa! Enda mere moro ble det da vi fikk shaeferen som heter Bengi. Da kunne vi hoere "Bengi, kom hit og spis" flere ganger om dagen, og tro meg eller ei, men hunden sprang rundt som en tulling til han en dag fant ut at det var fuglen som ropte. Da ble det slutt, og siden stolte han aldri paa noen som ba han komme aa spise, viss det var paa Norsk. Pelusa har et orforraad paa ca 40 ord som hun/han setter sammen til enkle setninger, og vet noyaktig hvordan hun/han skal bruke de. Helt facinerende. Men jeg tror en maa skaffe seg fuglen som ung om den skal bli saa dyktig aa prate. Tommy prater ikke et ord, men klarer aa faa meg litt forlegen naar vi sitter ute sammen, og han setter i med "jenteplystringa" si. Jeg har flere ganger maatte forklare irriterte forbipassernde jenter at det er bare fuglen! Etter noen runder tilbake til dyrebutikken ble det saa smaatt et lite zoo hjemme. 2 African Grey, 2 kakaduer,1 Ara (Gul og Blaa) flere finker og andre smaafugler som andre satte fra seg hos oss. Om dere titter paa hjemmesida gallery-reknes.com saa finner dere bilder av de fleste. Ettersom jeg har flyttet noen ganger siden dette, har flokken blitt tynnet ut litt ogsaa, men alle lever og har det flott der de er. I dag har jeg Tommy og Sabina (araen) igjen fordi de var mest avhengig av meg og vanskelig aa tilpasse seg til andre. De er bestevenner med shaeferen Bengi, som vanligvis er en toeff krabat, og de sitter ute i hagen saa sant temperaturen tillater det. Araen gaar ut selv naar den vil, og spaserer tilbake til buret om kvelden.

En advarsel til alle som tenker aa kjoepe store fugler. De krever veldig mye tid og oppmerksomhet, de braaker noe fryktelig, og de roter. Jeg er heldig og har hushjelp, men renhold etter fuglene tar mye av hennes tid.

Om de ikke faar nok oppmerksomhet, har de lett for aa plukke av seg fjaerene, og det er veldig vanskelig aa faa dem til aa slutte. Men du verden saa mye moro jeg har hatt og har fortsatt med baade fuglene og hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...