Gå til innhold
Hundesonen.no

Foringsautomat - noe negativt?


tuppetroll

Recommended Posts

Ja, men det er også snakk om hva som er effektivt under trening? Det er ikke effektivt at det skal gå ett minutt mellom hvert klikk :)

Men selvfølgelig: Helt enig i at jeg burde ha lært inn ball som forsterker, det er bare litt vanskelig med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Lek må faktisk trenes inn. Lett og greit med godbit som du bare putter inn i munnen, mens med leke må man ofte jobbe opp som forsterker. Men har man jobbet det opp får man gull igjen! Veldig lett å si at hunden ikke interesserer seg for det når man ikke har tatt seg tiden til å få opp gjenstandsgleden fra første stund.

Nei, jeg mener ikke at folk er foringsautomater fordi de klikkertrener. Men syns det er tåpelig å ikke bruke tiden på å lære inn lek som belønning, og isteden putte på med godbiter. Kommentarer jeg har hørt som argumenterer for godbit og ikke leke som belønning er: men det tar jo så mye lengre tid med leke! Ja, det er mye lettere å fore når du ikke har trent opp leken som belønning. Men har du klart det, da får du som Yngvil sier itensitet og mye igjen! Da har du den ultimate forsterker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly; jeg er helt enig med deg. Har hatt en sånn ball/pinnegal hyperstresset BC selv, omplasseringshund. Den nye borderen jeg har nå har jeg ikke kastet særlig mye ball med, for jeg liker egentlig ikke den belønningsformen; synes den ofte ikke gjør noe særlig for forbedret kontakt mellom hund/fører. Derimot har vi kampet fra dag en, og det er nå verdens mest fantastiske ting, i følge Felix. Spesielt vi som har lettstressede raser får disse advarslene og eksemplene som gjør at mange holder hunden langt bort fra alt som heter ball eller kong. I tillegg er det jo mange der ute som mener man aldri skal kampe med hunden.. Så da blir godbit en enkel løsning. Dessuten tror jeg mange uerfarne eiere TROR at ingenting er bedre enn godbit, og at det er det eneste hunden vil jobbe bra for..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ball er jo en genial forsterker! :) Begge mine er ballidioter, på en positiv måte vel å merke!

Da jeg fikk Lita var hun helt håpløs og låste kjeven når hun fikk en ball og det var håpløst å få den fra henne igjen. En venninne av meg (lydighets instruktør faktisk) mente at jeg måtte virkelig ikke bruke ball på henne i trening, for det var altfor stressende for Lita. Jeg hørte ikke på henne men isteden lærte Lita å slippe og nå gjør hun hva som helst for den ballen, og jeg får den tilbake uten låsing av kjever! :)

Jeg bruker også godbiter, mest det egentlig, men hun får ballen som jackpot! Da jobber hun selvfølgelig enda hardere for å få den! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt syn er at godbiter aldri kan bli en så kraftig forsterker (snakker her igjen om konkurranselydighet).

Spørs ikke det litt på "avleveringen" også? Å belønne med godbit trenger ikke bare å være å gi maten nøytralt fra hånda. Hos oss er f.eks avstandsbelønning med godbitskål så kraftig forsterker at det bobler rent over av og til. Å legge f.eks kongen som avstandsbelønning har ikke samme effekt - den er ikke like festlig når ikke "far" henger i den andre enden.

En hund som er gal etter søk kan vel også få kraftig mye ut av at man kaster unna godbiten(e) så de får søke den opp.

Samtidig, som Fanny sier, det er vel også et poeng å være litt gnien på favorittforsterkeren for maks uttelling ved ekstra flotte prestasjoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker godbiter og ball som belønning. Det synes jeg fungerer kjempe bra. Synes det er greit med godbiter så lenge de ikke er for store.

Jeg belønner med godbit på de tingene han helt greit nok klarer.

Når han har klart noe vi har måttet jobbe litt med får han ballen som en større belønning.

Så for vår del fungerer dette ypperlig, da han er glad i godbitene og elsker ballen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... fikk ikke "sitèr" til å fungere...

Ja, men det er også snakk om hva som er effektivt under trening? Det er ikke effektivt at det skal gå ett minutt mellom hvert klikk

Jo, det er nettopp det som er saken. Har du en svært kraftig forsterker, så lærer de desto mye fortere.

Bare tenk hvor fort de lærer om en katt er motivasjonen! Hadde du kunne dratt en katt opp av lomma hver gang og la hunden jakte på den som belønning, ja, da tror jeg mange hunder hadde hatt en sinnsyk progresjon!

Spørs ikke det litt på "avleveringen" også? Å belønne med godbit trenger ikke bare å være å gi maten nøytralt fra hånda. Hos oss er f.eks avstandsbelønning med godbitskål så kraftig forsterker at det bobler rent over av og til. Å legge f.eks kongen som avstandsbelønning har ikke samme effekt - den er ikke like festlig når ikke "far" henger i den andre enden.

En hund som er gal etter søk kan vel også få kraftig mye ut av at man kaster unna godbiten(e) så de får søke den opp.

Samtidig, som Fanny sier, det er vel også et poeng å være litt gnien på favorittforsterkeren for maks uttelling ved ekstra flotte prestasjoner?

Jo, du kan kanskje si avlevering kan ha noe å si, men godbiter vil aldri gi så høy intensitet som lek. Bruker man godbiter er man prisgitt hundens medfødte interesse i mat. Bygger man opp en forsterker så vil man bedre kunne garantere for at hunden vil ha en forsterker som er sterk nok til å gi god progresjon i treningen. Ett eksempel på dette er IW (beklager om jeg tar feil person her nå) som fant ut av Mona likte pannekaker bedre enn andre ting som var prøvd før. Å finne ut dette når hunden er voksen er altfor sent om man har ambisjoner. Man kan da ta de før gode godbitene (som da faktisk vil bli sett på som belønning og ikke et kipt tillegg i kosten som de spiser bare fordi de er matvrak) som "småbelønning" og så gi en kraftigere forsterker med lek når man vil det. Man får altså mye mer å spille på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, du kan kanskje si avlevering kan ha noe å si, men godbiter vil aldri gi så høy intensitet som lek. Bruker man godbiter er man prisgitt hundens medfødte interesse i mat.

Eh, belønningsformen jeg beskriver GIR jo like høy intensitet for oss... Det ser jeg jo hver gang vi trener.

Ja, jeg er velsignet med en matglad hund - og da kan jeg bruke det for alt det er verdt i stedet for å se på det som et "problem" (for ordens skyld - jeg bruker MYE lek, men synes ikke det er ideellt på alle repetisjoner på alle øvelser)

Er nødvendigvis godbitinteresse mer medfødt enn gjenstandsinteresse, forresten? Kan ikke begge deler læres i større eller mindre grad?

Man kan da ta de før gode godbitene (som da faktisk vil bli sett på som belønning og ikke et kipt tillegg i kosten som de spiser bare fordi de er matvrak) som "småbelønning" og så gi en kraftigere forsterker med lek når man vil det. Man får altså mye mer å spille på.

Enig. Noe av poenget er vel å bygge opp så mange gjeve forsterker som mulig, og variere - både for å kunne gi "lønn etter innsats" og for å skape uforutsigbarhet og forventning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ville du gjort det?

Var en lengre artikkel om det i siste Canis - kan lete den opp seinere i dag dersom ingen andre har den "i hodet". Kan ikke gå god for at det funker (har aldri vært en aktuell problemstilling her liksom), men noen mener tydeligvis å ha klart å trene opp interessen.

Men om det kan bli en like god forsterker som leke for hunder som ikke er matvrak i utgangspunktet tviler jeg kanskje litt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om det kan bli en like god forsterker som leke for hunder som ikke er matvrak i utgangspunktet tviler jeg kanskje litt på.

Nettopp. Er en grunn til at "alle" som konkurrerer bruker lek :)

Synes det blir litt teit jeg da å absolutt måtte bruke godbiter som forsterker. Ta en border collie f.eks. Den vanligste lydighetshunden. De aller, aller fleste BC'er har en sinnsyk kamp og jakt. Blir litt toskete å bruke godbiter da. De aller fleste schäfere har også en god kamp, men må ofte jobbes opp. Når du har gjort dette, så er det alikevel en mye sterkere belønningsform enn godbiten. Å få en redningshund til å rundere 800 meter og gå flere timer på leteaksjon med pølse som motivasjon er ikke lett. Intensiteten er dårlig og hunden må i tillegg være ekstremt glad i mat. Konkurrerer du får du dårlig poengsum av samme årsak. Hvorfor man absolutt må bruke godbiter da, det skjønner jeg altså ikke.

Åh.. kom plutselig på artikkelen! Så vidt jeg husker var eksempelet en hund som ikke tok godbiter fordi den var så interessert i å snuse (en springer). Vel, det de først gjorde var jo å fjerne interessen for å snuse. Man skiftet altså motivajsonen til hunden, og da tok den godbiter. Den aktuelle hunden ville nok ikke være særlig interessert i ball heller, og det er nok derfor man ikke ser særlig mange springere hverken i lydighet eller bruks (annet en spor kanskje ;) ).

Poenget mitt er rett og slett at skaffer man seg en hund for et spesielt formål, som konkurranse eller tjeneste, så begynner man tidlig å jobbe opp en forsterker for å sikre at man har nok motivajson i hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det blir litt teit jeg da å absolutt måtte bruke godbiter som forsterker. Ta en border collie f.eks. Den vanligste lydighetshunden. De aller, aller fleste BC'er har en sinnsyk kamp og jakt. Blir litt toskete å bruke godbiter da. De aller fleste schäfere har også en god kamp, men må ofte jobbes opp. Når du har gjort dette, så er det alikevel en mye sterkere belønningsform enn godbiten. Å få en redningshund til å rundere 800 meter og gå flere timer på leteaksjon med pølse som motivasjon er ikke lett. Intensiteten er dårlig og hunden må i tillegg være ekstremt glad i mat. Konkurrerer du får du dårlig poengsum av samme årsak. Hvorfor man absolutt må bruke godbiter da, det skjønner jeg altså ikke.

Det du beskriver er vel rett og slett dårlig trening - "alle" er vel enig i at forsterkningskvalitet er viktig, og at man ikke trener riktig dersom man insisterer på å gi hunden en belønning den egentlig bare er måtelig interessert i.

Men jeg føler det blir litt feil å kategorisk fastslå at lek slår mat uansett i alle situasjoner, akkurat som å si at mat er det eneste saliggjørende. Man må jo se på hunden, øvelsen og ønsket intensitetsnivå?

Men vi er vel egentlig enige, tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg føler det blir litt feil å kategorisk fastslå at lek slår mat uansett i alle situasjoner, akkurat som å si at mat er det eneste saliggjørende. Man må jo se på hunden, øvelsen og ønsket intensitetsnivå?

Men vi er vel egentlig enige, tror jeg :)

Ja, tror vi er enige, og selvfølgelig. Ønskelig intensitetsnivå er noe jeg også er tilhenger av, og bruker, med godbiter ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommentarer jeg har hørt som argumenterer for godbit og ikke leke som belønning er: men det tar jo så mye lengre tid med leke! Ja, det er mye lettere å fore når du ikke har trent opp leken som belønning.

Det jeg har lært er at hvis man skal ha en effektiv trening, spesielt når øvelsen er nye for hunden er at belønning skal skje raskt slik at man kan fort gjennta øvelsen igjen. Slik får man til effektiv trening.

Ved godbiter så er det lett å få til nettopp dette, gi hunden godbit, hunden svelger og man er klar for action igjen. Men plutselig gjør hunden noe knallbra som fortjener EKSTRA belønning og DA kan man ta frem en leke og leke en liten stund med hunden slik at den føler at WOW nå gjorde jeg noe virkelig bra! Hvis hunden er virkelig glad i leker så er dette kjempeeffektivt! Men hvis man har en hund som ikke kunne brydd seg mindre om leker (slik som f.eks Pito) så kan man gi en større ladning godbiter og la hunden jobbe litt for å få disse godbitene (f.eks gnage dem ut av hånden, spre godbiter utover veien slik at hunden må sniffe dem opp osv)

Så slik jeg ser det så handler det ikke om at "leke tar lengre tid" men at når man først tar frem leken så er den VIRKELIG effektiv og ikke "utladet", samt at man får en mer effektiv treningsøkt med hunden sin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til spørsmålet var at jeg sitter med inntrykket av at det er veldig mange her inne som bare bruker godbiter, eller i alle fall ikke har jobbet opp en forsterker i form av lek. Synes det er rart at man så lett kan hoppe over en så viktig del av treningen. Det er jo faktisk essensielt for treningen at man har en svært kraftig forsterker. Mitt syn er at godbiter aldri kan bli en så kraftig forsterker (snakker her igjen om konkurranselydighet).

veldig veldig enig..

den desidert dummeste treningen jeg vet om med godbiter, det er lokking. Jeg syns det ødelegger mye av kreativiteten til hunden.

Og jeg er ikke imot godbit-trening, men jeg syns det er mega viktig å bygge opp leke som forsterker ;) Men folk må selvsagt gjøre som de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

veldig veldig enig..

den desidert dummeste treningen jeg vet om med godbiter, det er lokking. Jeg syns det ødelegger mye av kreativiteten til hunden.

Og jeg er ikke imot godbit-trening, men jeg syns det er mega viktig å bygge opp leke som forsterker Men folk må selvsagt gjøre som de vil.

Vicky..angående lokking...

Ja det kan lett skje om hunden er avhengig av å "se" godbiten. Om godbitbruk blir lokking, så bruker man den feil. Lokking i den sammenheng, er tabu i klikkertrening. Brukt rett, skal godbiter dukke opp fra tomme intet uten at hunden har sett dem på forhånd. Men Vicky... dette har du blitt forklart så mange ganger nå så jeg syns det er litt rart at du ikke har fått det med deg men fortsetter å mene at godbiter er lokking..Hvorfor? Skulle vært fint om du kunne begrunne det med mer fakta en bare fordi du syns det.

Poenget er at med en leke, så kan man i nylæring vansklig klare å få til den raske forsterkningsfrekvensen som er påkrevd. Det er lettere med små godbiter som raskt svelges og hunden er straks klar igjen for en ny. Etterhvert er det gjerne viktig med andre forsterkere og også med en langt langsommere frekvens. Da kan man bruke ball osv. Det kan godt være effektiv trening med klikk og ball hvert 3. minutt når hunden er kommet så langt i læringen. Men kriteriene endrer seg og av og til må man senke dem og igjen gå tilbake til den raske forserkningsfrekvensen og godbiter som egner seg bedre til det.

Jeg tror at når man bruker positiv forsterkning(belønning)sammen med positiv straff, så vil kanskje godbiten bli lokking? Men det er en helt annen verden en den klikkertrenere lever i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lokking i den sammenheng, er tabu i klikkertrening.

Fikk lyst til å kommentere denne.

Dersom dere leser nøyere, og ikke umiddelbart går i forsvar angående denne metoden, så ser der at tuppetrolls innlegg (altså det første innlegget) ikke nevner klikkertrening med et ord, men snakker om belønning med godbit generelt.

Mener å huske at IW også dro den umiddelbare konklusjonen at det var klikkertrening det var snakk om her.

Hvorfor gjør dere det?

Slik jeg tolker Vicky, så refererer hun til de som faktisk bruker godbiter til å lokke hunden inn i posisjon. Det er faktisk de som gjør dette ennå, selv om klikkermetoden eksisterer.

(beklager mine sure oppstøt. Har ikke drukket en hel kaffekopp ennå... ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dro den konklusjonen, fordi det er klikkertrenere som som oftest kalles "fòringsautomater," ikke de som trener tradisjonelt og lokker med godbiter.

Men vi kan gjerne hoppe vekk fra klikkertrening, jeg føler egentlig ikke noe stort behov for å unnskylde treningsmetoden min så lenge jeg trives med den ;) Annet enn å kanskje forklare hvorfor man gjør sånn og sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, så kategoriske man er innimellom her da..

Det er så enorm forskjell på hunderaser og deres "interesser" at man kan ikke være kategorisk. At IWs ulvehund ikke er så leken, er da greit. Å si at man alltid kan trene opp lek til å bli en god forsterker, synes jeg blir alt for kategorisk. Noen hunder synes ikke lek er så kult, de synes bare ikke det. Man kan trene dem til å leke bevares, men da har du en eller annen belønning i enden av leken - god bit feks.. Lek blir da bare et ledd i en slags baklengskjeding - utfør kommando - bli lekt med for da kommer det kanskje en belønning etterpå. Basenjien min kan leke på kommando hun, det ser tilforlatelig ut også - men det er og blir en kommando, lært inn med klikker og godbit. Man vil adri kunne få opp hennes intensitet med lek, mens vaffel derimot.. Og hadde jeg kunnet belønne med en katt, som Yngvil trakk frem tidligere, - ja da kunne jeg nok trene henne til å bli gjeterhund om det skulle være!

At lokking med godbit skal være så forskrekkelig, unntatt i klikker (for der er lokking definitivt helt fjernt - en av hovedårsakene til metodens effektivitet er nettopp at det ikke er lokking), skjønner jeg ikke. Gode gamle Järverud - innlæring av sitt feks - om ikke det er lokking i sin ytterste form, så vet ikke jeg. Og Järverud opplegget er blitt brukt i mange, mange år og fungerer stortsett kjempeflott. Trikset er nettopp å få bort lokkehjelpen, det er jo nettopp det som er kluet i treningen - akkurat som med klikker er poenget å gå over på variabel forsterkning med svært lange belønningsintervaller.

Men lek er glimrende, og har man mulighet å bruke det, så bruker man det! Min stress flat-tomsing likte ikke lek eller godbit. Klikkertrening med han gjorde meg dødsirritert over den vimsete pappskallen og pappskallen ble bare dempende og krypende og uutholdelig smiskete, så jeg la bort klikkeren og ga han opp et par år. Så ble han vel litt mer "moden" og man kan etterhvert leke med han, han synes det er ganske moro - men bare ganske, ikke helt utrolig fantastisk. Godbit-interessen er kommet etterhvert også. Så da tok jeg frem klikkeren igjen, og han er kjempemed - og kjapp - grusomt kjapp. Jeg kan ikke klikketrene han med godbit, det går fortere enn jeg klarer å henge med. Så snart han hadde gulpet ned godbiten så var han igang før jeg fikk sukk for meg. Så jeg bruker kong som "vanlig" belønning i klikker, da tar det litt lenger tid på en måte men jeg får hengt med og klikket når jeg skal, dvs det blir mer effektivt og tar kortere tid. Og jackpot - ute er det å slippe han løs så han kan rase rundt i sin tomsete blåste løp-løp-løp verden hvis omgivelsene tillater det. Inne, og eventuelt ute også, er jackpot for han at jeg legger meg ned på bakken og så tar vi en brytekamp, og han får rundslikke meg i ansiktet..

For basenjien er det kun godbit som rår, jackpot er vafler og ikke fankern om du skal strø rundt godbitene så hun må lete dem opp - det synes hun slets ikke om - mest mulig inn på kortest mulig tid er det som gjelder der i gården. Hunder er forskjellige og bare fordi man har bc eller en typisk brukshund skal man ikke generalisere det disse hundene synes er kult til å gjelde andre raser med helt andre iboende egenskaper. Den ultimate forsterkeren for hunder med stor jaktlyst, som mynder, en del spisshunder, en del av fuglehundene er det ikke praktisk mulig å bruke - for det er nettopp det å kunne belønne med jakt på levende bytte som ville gjøre størst inntrykk på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, så kategoriske man er innimellom her da..

Ja det blir lett slik fordi hunden har det med å være kategorisk. Enten setter den seg for å oppnå et gode...eller den gjør det for å unngå et ubehag...husker du?

Den gjør kategorisk ikke begge deler sammtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det blir lett slik fordi hunden har det med å være kategorisk. Enten setter den seg for å oppnå et gode...eller den gjør det for å unngå et ubehag...husker du?

Den gjør kategorisk ikke begge deler sammtidig.

;) Ingar - selvfølgelig! Men det er vel egentlig ikke det som diskuteres her - her går det jo mer på hva det godet den setter seg for å oppnå, bør være. Morsomt egentlig, for man ser jo at vi mennesker som diskuterer, ofte er like kategoriske som biskene våre er.. Hele kunsten er kanskje å ha sammenfallende kategorier med bikkja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ball er jo en genial forsterker! ;) Begge mine er ballidioter, på en positiv måte vel å merke!

Da jeg fikk Lita var hun helt håpløs og låste kjeven når hun fikk en ball og det var håpløst å få den fra henne igjen. En venninne av meg (lydighets instruktør faktisk) mente at jeg måtte virkelig ikke bruke ball på henne i trening, for det var altfor stressende for Lita. Jeg hørte ikke på henne men isteden lærte Lita å slippe og nå gjør hun hva som helst for den ballen, og jeg får den tilbake uten låsing av kjever! ;)

Jeg bruker også godbiter, mest det egentlig, men hun får ballen som jackpot! Da jobber hun selvfølgelig enda hardere for å få den! ;)

Ja, det er klart det er en smaksak. Men på mine hunder så synes jeg at ballkasting fører til en intens kontakt- med ballen. Mens kamping fører til økt kontakt mellom meg og hunden, fordi det alltid foregår bakover, mot meg, mot min side osv. Kanskje har det noe med at begge har vært/er fryktelig ballgale, (ja, du så¨jo selv Felix da vi gikk forbi fotballbanen), sånn at de lett tipper over med en ball i nærheten. Hadde jeg klart å finne en effektiv måte å belønne med ball på, så ville det sannsynligvis vært verdens nest beste forsterker (etter gjeting).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er klart det er en smaksak. Men på mine hunder så synes jeg at ballkasting fører til en intens kontakt- med ballen. Mens kamping fører til økt kontakt mellom meg og hunden, fordi det alltid foregår bakover, mot meg, mot min side osv. Kanskje har det noe med at begge har vært/er fryktelig ballgale, (ja, du så¨jo selv Felix da vi gikk forbi fotballbanen), sånn at de lett tipper over med en ball i nærheten. Hadde jeg klart å finne en effektiv måte å belønne med ball på, så ville det sannsynligvis vært verdens nest beste forsterker (etter gjeting).

I min verden kan ikke en forsterker bli for sterk. Jeg hører ofte at; nei ball kan jeg ikke bruke..det er for sterkt, da blokkerer hunden og jeg får ikke kontakt med den. Etter en privattime angrer de på at de ikke satt seg inn i den treningsfilosofien tidligere og å bruke nettopp ball.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk lyst til å kommentere denne.

Dersom dere leser nøyere, og ikke umiddelbart går i forsvar angående denne metoden, så ser der at tuppetrolls innlegg (altså det første innlegget) ikke nevner klikkertrening med et ord, men snakker om belønning med godbit generelt.

Mener å huske at IW også dro den umiddelbare konklusjonen at det var klikkertrening det var snakk om her.

Hvorfor gjør dere det?

Slik jeg tolker Vicky, så refererer hun til de som faktisk bruker godbiter til å lokke hunden inn i posisjon. Det er faktisk de som gjør dette ennå, selv om klikkermetoden eksisterer.

(beklager mine sure oppstøt. Har ikke drukket en hel kaffekopp ennå... wink.gif )

Det er akkurat det jeg mente. ;) Tror ikke alle gidder å lese det jeg skriver nøyaktig bestandig, men med en gang konkluderer med at det er klikkertrening det er snakk om. Jeg nevnte ikke noe om klikkertrening jeg.

Jeg er ikke imot godbiter, men når treningen består av lokking, sier jeg igjen for dem som ikke skjønte det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat det jeg mente. ;) Tror ikke alle gidder å lese det jeg skriver nøyaktig bestandig, men med en gang konkluderer med at det er klikkertrening det er snakk om. Jeg nevnte ikke noe om klikkertrening jeg.

Jeg er ikke imot godbiter, men når treningen består av lokking, sier jeg igjen for dem som ikke skjønte det.

Ja jeg ser det nå at jeg skummet litt fort over hva du skrev. Sorry!

Men selv bruker jeg selvsagt godbiter når det er hensiktsmessig og jeg lokker...når jeg finner det hensiksmessig. Men nå er jeg ingen klikkertrener selv om jeg bruker en klikker som redskap. Det viktigste for meg er å få fram atferd jeg er på jakt etter og kommer den ved litt lokking, så greit. Men jeg er pinlig klar over at det skal være en "lettogtaborthjelper".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...