Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor stiller du din hund?


Anettex

Recommended Posts

Venninnen min spiller fotball, de har vunnet en kamp og bør vel egentlig bare stoppe med å spille da? Siden de allerede har vunnet...

Dette blir for dumt. Tråden heter HVORFOR STILLER DU DIN HUND?

Ikke: liker du utstilling? Hvorfor skal dere rakke ned på vår hundesport, fritidsproblemer? Blir bare så irritert.

Synes denne tråden har sklidd altfor mye over på OT, men siden en moderator er med i diskusjonen er det vel greit eller?

Og btw: Pirill er stygg som bare det og kan aldri vinne noenting på utstilling (mulig vi prøver å få en gul sløyfe en gang ;) ) Men hun ELSKER å være med på hundeutstilling og halen går i ett sett. Om deres hund ikke liker utstilling er det vel ikke sånn at ingen hunder gjør det.. Noen gang sett for eks flat coated i ringen? Mulig jeg tar grundig feil, men den stopper ikke logre...

Back to topic: Stiller ut for spenningens skyld og fordi jeg i det siste har blitt bortskjemt med gode resultater og mye poeng :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Jeg stiller ikke min hund lenger, for hun ryker bare ut med rød. Hun er for kortbeint og slank til å bli plassert i vinnerklassen.

Jeg syns det er god sosialisering for hunden, og det er tydelig at hun liker det ganske godt. Hun vet nok ikke noen forskjell på å stå inni ringen eller utenfor, men så lenge hun får masse godbiter i ringen er hun fornøyd.

Selv om jeg ikke stiller henne lenger, tar jeg henne allikevel med. Hun ligger sjelden i bur, og er med på å hilse på mennesker og dyr, og spise masse pølser og vafler.

Jeg stiller andres hunder fordi det er spennende å bli kjent med nye individer, og man lærer faktisk en del etter hvert individ. Både om individet selv og rasen.

Ellers tror jeg det er spenningen som driver mange. Forberedelsene før utstilling, forventningene, nedturene, oppturene, dommere som elsker hunden din, dommere som ikke liker hunden din like godt, kampen om certet osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller min hund for å se hvordan hun "ligger ann" eksteriør-messig, for at hun skal få med seg treningen, for at vi begge skal være sosiale med hunder av egen rase og andre og for showet sin del!! Pluss at hvis hun skal ha valper engang er det en fordel med papirene i orden :icon_redface:

Det er jo kjekt å gjøre det bra, men også spennende og se hva de ulike dommerne synes. Men det føles av og til som å spille lotto. Kommer ann på dagen til Ginara, hva dommeren liker og selvfølgelig hvilken konkurranse man har! :D

Vi har dratt på utstilling enten når det er i nærheten, eller har lyst på en tur med eller uten oppdretter.

Sammendrag: kjekt, sosialt, trening og man får noe igjen for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller min hund for å se hvordan hun "ligger ann" eksteriør-messig, for at hun skal få med seg treningen, for at vi begge skal være sosiale med hunder av egen rase og andre og for showet sin del! Pluss at hvis hun skal ha valper engang er det en fordel med papirene i orden :D

Det er jo kjekt å gjøre det bra, men også spennende og se hva de ulike dommerne synes. Men det føles av og til som å spille lotto. Kommer ann på dagen til Ginara, hva dommeren liker og selvfølgelig hvilken konkurranse man har! ;)

Vi har dratt på utstilling enten når det er i nærheten, eller har lyst på en tur med eller uten oppdretter.

Sammendrag: kjekt, sosialt, trening og man får noe igjen for det!

Du snakker for meg også ;) dessuten vil jeg si det å stille hund er en vikig når det gjelder avlsarbeid innen rasene. Greit nok at man ikke kun skal avle utseende osv, mentalitet og egenskaper kommer jo minst like høyt, men standarden må holdes for å kunne drive godt avlsarbeid, og uten utstillinger som plukker gode og dårlige hunder, blir det vanskelig. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyktige oppdrettere trenger ikke utstillingsbedømmelsene til x antall tilfeldige dommere, som bare har tatt med seg den aktuelle rasen for å få "nok" raser til å bli invitert som dommer. Dommerne du møter rundt på vanlige utstillinger, inklusive NKKs, er sjelden rasespesialister - det ville jo ikke gått an. De dømmer fra ganske mange raser innen én gruppe opp til ALLE raser, og da er det klart:

De "kan" ikke hver enkelt rase på samme måte, men dømmer den ut fra sitt "hundeøye" - som kan være nokså varierende, og sin kunnskap og erfaring, som også kan være nokså varierende. For én ting er å se hunden i ringen der og da, se de grunnleggende tingene om den i forhold til standarden, og deretter konkurranseplassere den. Raser kan også variere fra land til land, hva man foretrekker og hva som er "trender".

Derfor er det relativt lite interessant å se hva 10 ulike dommere fra alskens kanter av verden mener om hunden, i forhold til for eksempel å stille for rasespesialister. Det sistnevnte kan være litt mindre tilfredsstillende det også, siden de kan henge seg litt opp i typer - hvis de ikke klarer å se videre enn det.

Raseklubber prøver jo å avholde raseseminarer, der de oppdaterer dommere - men ikke alle er like flittige deltagere.

De gode oppdretterne jeg kjenner, de har sitt syn på rasen - de vet hvordan den bør være, og trenger ingen tilfeldig dommer til å si om denne hunden er bra NOK eller ikke. De vet det allerede - og velger dommere som enten deler dette synet, eller de har beholdt den suverent beste hunden som vil gå opp for de aller fleste dommere, simpelthen fordi den er så god. Men dette vet de jo allerede...

De halvgode, halvdårlige oppdretterne... de stiller ivei, får litt hist, litt pist, nok til å skrape sammen til et championat, og så avler de, for da har hunden tittel. Men hva slags kunnskap ligger i det? Ser man ikke SELV om hunden holder mål, og trenger en dommer til å "bevise" det - ja, da står det ikke helt bra til.

Utstilling er egentlig reinspikka moro. Skulle det vært brukt som avlsverktøy, tja, da burde man kanskje gjort noen grep - som å ha en kvalitetsbedømming på et noe annet plan, der flere dommere går over rasen, ser på det, noe a la en mønstring eller en årlig greie. Er det ikke en av klubbene for en stor dogge/mastiff som gjør noe lignende?

Og min personlige erfaring... er at de beste, ofte ganske strenge, dommerne med et utrolig bra hundesyn... de er ikke så populære å stille for, de trekker ikke så mange påmeldte, fordi de tar ting altfor godt på kornet. Og så blir de ikke så ofte invitert etterhvert :)

Men jepp... det er gøy, det er gøy å stille... men som noe "bevis" på kvalitet? Joda, for enkelthunden. Men avlsverdien dens... vil avhenge av atskillig flere ting. Jeg ville for eksempel vært mer interessert i hvordan søsknene ser ut, om de er bælstygge, og den pene er det ene unntaket, enn om den har fått 15 cert på rappen..... Dersom dette er fjortende kvalitetshunden som samme oppdretter har levert på straken, så blir det også mer interessant i lengden enn om det er det ene unntaket...

Det er ikke få storvinnere som ikke akkurat har gitt sakene videre. For ikke å henge ut noen, så hva med hesteverdenen - og Rex Rodney som ble slaktet, bokstavelig talt, fordi han ikke leverte varen så og si, til avkommet...

Det ER gøy med utstilling, men gøy er gøy - det er ok å være realistisk om verdien og hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er ikke få storvinnere som ikke akkurat har gitt sakene videre. For ikke å henge ut noen, så hva med hesteverdenen - og Rex Rodney som ble slaktet, bokstavelig talt, fordi han ikke leverte varen så og si, til avkommet...

Det ER gøy med utstilling, men gøy er gøy - det er ok å være realistisk om verdien og hvorfor.

Det er jeg helt enig i - verdien av utstilling kan man diskutere og personlig i alle fall for egen rase skulle jeg gjerne sett langt høyere avlskrav enn hva vi har i dag, eksempelvis kunne det nok vært en god ide om f.eks. NKK innførte brukskrav for championat - eventuelt gjør som svenskene å dele ut cert i bruksklasse.

Nå er jeg imidlertid ikke så sikker på om jeg nødvendigvis er enig i at en hund som skal få cert må kunne gå spor eller rundering, for min del så kan "brukskrav" også være eksempelvis opprykk til Elite lydighet, klasse III agility, godkjent redningshund osv. Men siden det aldri kommer til å skje i Norge så er det bortkastet tid å spekulere i det.

Ad storvinnere som ikke leverer - hihi - jeg vet det meste om akkurat det............ gamlefar her er ingen dominant hund i avlen, neida - han har ikke "dårlige" avkom - de ser ok ut og funker mentalt, men de har liksom ikke fått det man ønsker at han skal videreføre - unntaket er to kull hvor han er brukt på tisper man visste ikke var dominante - dvs. tisper som hadde kull fra før med andre hanner hvor hannene har slått gjennom.......

Jeg synes jo det er trist - og det er antagelig ikke bare jeg som mener det, verden hadde trengt flere belgere som min gamle mann...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...