Gå til innhold
Hundesonen.no

Messenger Kontakter, hvor mange.?


Tore

Svar på alle alle deler  

57 stemmer

  1. 1.

    • 0-10
      2
    • 11-20
      4
    • 21-30
      1
    • 31-45
      8
    • 46-60
      5
    • 61-80
      8
    • 81-110
      10
    • 111-140
      7
    • 141-200
      7
    • 200 +
      5
  2. 2.

    • 0-5
      12
    • 6-10
      21
    • 11-15
      6
    • 16-20
      8
    • 21-30
      4
    • 31-40
      4
    • 41-60
      1
    • 61-80
      1
    • 80 +
      0


Recommended Posts

Jeg ble mobbet for at jeg har så få på messenger lista mi, men så har jeg bare folk jeg snakker med på lista, resten er slettet...

Skriv gjerne hvorfor du har så få / mange på lista... :)

EDIT jeg har nå 40stk på lista og snakker med 5-10 av disse ukentlig...

De som mobbet hadde nok hele skolen på msn lista... Vært morro og høre hvor mange av de de snakker med også.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har etter telling akkurat nå funnet ut at jeg har 73 kontakter på listen min.

Av disse snakker jeg vel regelmessig (så og si hver dag) med 4-5 av dem... men ukentlig så er det ca 11-15 personer...

Hvorfor jeg har så mange på listen... tja, de legger meg til, jeg takker ja :)

Edit:

Nå har jeg hatt en liten opprydding, og har kommet ned på 52 :) Doble adresser og slikt er ikke nødvendig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bortimot 77 på listen, og snakker med litt over 20 av de hver uke. Grunnen til at det er så mange? Hmm, mange fra klassen min og fra andre fag jeg tar sammen med andre personer. Noen bare ligger der, mens andre snakker jeg med titt og ofte men ikke så ofte som 1 gang i uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før hadde jeg ca 150, men nå har jeg bare ca 20 stk (gidder ikke ha masse jeg nesten ikke vet hvem er engang).. Har bare de jeg snakker med sånn av og til. En snakker jeg med hver dag (nesten), og et par andre noen ganger i uka, og resten sjeldnere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har 105 kontakter (18 som jeg ikke har peiling på hvem er). Snakker vel ukentlig med kanskje åtte-ti stk? Varierer litt. Egentlig kan jeg gå over og slette en del av dem, men det tar sånn tid at jeg gidder ikke.

Har forresten lagt til svært få av kontaktene selv, flesteparten legger til meg også takker jeg ja og har egentlig aldri en samtale med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 116 kontakter. Har mange jeg ikke snakker så mye med lenger, og en del jeg egentlig aldri har snakket så mye med. Trenger en skikkelig opprydding, har bare ikke giddet å gjøre det, og i mellomtiden har det kommet et par til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av dere har jo sykt mange dah! Jeg kom opp i over førti og snakker med ca. halvparten ukentlig. Men altså, dere som er godt over hundre, ja, iallefall dere over to hundre det må jo være en fullstendig IKKE sak å kunne snakke "inngående" med flertallet liksom.. tror jeg hadde blitt helt stresset jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har rundt 200 kontakter, men det alle reagerrer på er at jeg har såå mange grupper.

Men det er faktisk for og ha styr, så mange grupper har jeg:

Jentene <3 (mine beste venner)

A Klassen

B klassen

C klassen

D klassen

Folk (generelle folk fra her og der ;P)

Folk jeg ikke vet hvem er

Gamle PB kjenninger ( folk fra et spill jeg drev med for leenge sia)

Hundefolk jeg kjenner

Hundefolk jeg ikke er heelt sikre på hvem erKorps giker (småbarn fra korpsgreine og rare korpsfolk ;P )

Kvitsund folk (folk fra en sommerleir jeg har vært på noen år )

VIP's (Veldig Irriterende Personer) (Her har jeg 1 person, en danske ;P )

Joda kanskje 2 grupper for masse da men ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi han begynte å sende masse mail, hvorfor har du blokka meg ovs..

Fant ut at det var bedre å ha han der enn og slette så masse mail, han hadde vel slutta etterhvert men uansett, men nå har jeg han bare der fordi han er der, snakker aldri sammen nå ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi han begynte å sende masse mail, hvorfor har du blokka meg ovs..

Fant ut at det var bedre å ha han der enn og slette så masse mail, han hadde vel slutta etterhvert men uansett, men nå har jeg han bare der fordi han er der, snakker aldri sammen nå ;P

Men altså, hvordan kan han vite at du har blokket ham? Det får jo han ingen beskjed om. Det blir bare usedvanlig lite "trafikk" hos deg liksom. Altså, du er aldri på lengre :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...