Gå til innhold
Hundesonen.no

Bryr vi oss for mye?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Har lagt merke til at folk "legger seg fort opp i" andres saker når det kommer til hund. Jeg syns forsåvidt at det er bra at folk bryr seg og sånn, men noen ganger syns jeg at det kan bli for mye. Jeg har ofte lest leserinnnlegg i avisa vår, ala dette: du mannen som gikk forbi parken igår med en schæfer, og tok og røsket hunden i nakken fordi den luktet på noe, du burde fått deg orntlig opplæring om hund, du skal ikke gjøre sånn med en hund. at det går an! osv. En gang stod det et innlegg skrevet av en mann: jeg så deg, du jente, som gikk tur på lørdan utenfor ..... kl 18, du tok ikke opp etter hunden din, en boxer. Jeg så at hunden satte seg ned, og du gikk bare videre uten å ta opp. bla bla. " dager senere kom svar fra denne eieren : Jeg vet ikke om du vet forksjellene mellom tisper og hannhund, men tisper sitter faktisk og tisser!

Ja sånn går det. hehe.

Ihelgen skulle jeg inn og kjøpe en brus på butikken, på vei til stranden, og Hera satt i bilen og jeg gikk inn. 5-10 min etterpå kom jeg ut og ble møtt av en mann som kjefta på meg for at hunden satt i bilen i varmen og hylte og skrek. Vel, sa jeg. hunden min skriker alltid når jeg går ifra henne fra bilen.uansett om det er varmt eller kaldt. Jeg har bare vært innom 5 minutter. Nei sa manne, du kan ikke la hunden sitte der og ha det fælt! jeg hørte at hunden skrek, så det går ikke an! (klart, for utenforstående kan det høres ut som at Hera lider, da, det skjønner jeg. Men det vikret ikke som at han trodde på meg.)

Ser jo også når jeg går rundt i byen hvis jeg feks snakker hardt til hunden min for en eller annen grunn, da er det garantert en eller annen i nærheten som hvisker, kommenterer rister på hodet etc. jeg syns man blir bedømt unasett hvor man går jeg.. Hva syns dere? føler dere på samme måte? Eller kanskje du føler at du selv er sånn? Har jo ofte lest slike "klage" innlegg her på sonen om andre folk.

Jeg må ærlig innrømme at jeg kan være sånn, men det er kun for meg selv. feks hvis noen har problemer med en hund som oppfører seg mongo på gata, så tenker jeg jo for meg selv hva eiern kan gjøre feil osv. Ja eller kanskje snakke med det til venner. Men aldri sånn at de hører det, eller at jeg sier det til folk. Er det bare sånn hundefolk er? at vi engasjerer oss såpass mye? Eller går det mer på hvordan vi selv er som personer?

Skrevet

Sånn er det med alle folk - hund eller ikke. Det virker som at man bare MÅ bry seg med andre og hva de gjør, vi har ikke nok med oss selv. Kanskje mangel på fritidsproblemer.

Nå vet jeg ikke om du har barn, men der er de nesten verre enn når det gjelder hundeeiere. Der hviskes og tiskes det, pekes og ristes på hodet, mer enn jeg har opplevd med hunder.

Skrevet

Det er jo alltid litt saarbart det der med aa synse for mye eller for lite om andres maate aa ta vare paa dyr eller barn. Naa er vi nede paa Kreta og jeg syns at hundene her har et deilig og fritt hundeliv, men det er jo tannstein og flaatt og usundt kosthold saa det rekker! Men hadde jeg proevd aa belaere grekerne i hvordan vi trener (gjerne paa kurs til tusenvis av kroner), regelmessige dyrlegebesoek og "duller" med dyra vaare her, hadde de nok trodd jeg var gaern! Kanskje jeg er det?

Skrevet

Ja, jeg syns folk stikker nesa si alt for mye i sakene til andre. Og det er sinnsykt irriterende. Å legge seg oppi ting man ikke veit hele saken om er litt korttenkt. Og mange ganger tolker man ting feil osv. Så jeg syns folk skal se litt mer på seg selv i stedet for alle andre.

Skrevet

Vi har alle vår visjon om hvordan vi skal trene og behandle hundene våres, om naboen eller noen i klubben trener annerledes, så bryr vi oss. Kanskje naboen bryr seg med din trening og?

Skrevet

Altså, jeg mener at i noen settinger så er det jo bedre at folk bryr seg for mye enn for lite!

La oss si at noen ser en hund sitte i en bil i varmen... hvis de ikke skulle bry seg, så kan man jo anta at de ville gå ut ifra at de tror at eier VET hva h*n gjør. Altså, at hunden nok har det bra, har vann, nok luft og ikke minst, at eier kommer FORT tilbake.

Kjipt for hunden hvis dette er en eier som enten ikke VET hva h*n gjør eller som rett og slett ikke tenker så langt..

Av og til er det nemlig ok at andre mistror folk... ihvertfall når resultatet blir "bedret" av det.

Det er jo en stor forskjell med en person med fritidsproblemer som hele tiden legger seg opp i andres ting, enn en som faktisk er bekymret for noe-og reagerer......

Skrevet

Ja det er jeg helt enig i. Men jeg har inntrykk av at det blir mest "filleting" folk henger seg opp i. Slik som de eksemplene på leserinnlegg jeg nevnte. At folk sitter i vinduet sitt og ser en person med en hund gjør noe og så skriver inn i avisen pga det liksom. Blir nesten litt sånn sladder på bygda aktid spør du meg. Slik som han mannen som reagerte på min hund i bilen, det er jo bra sånn sett, men han var ikke veldig høflig, og heller ikke etter at jeg hadde forklart situasjonen. I andre tilfeller blir det nesten litt baksnakker aktig. Feks på hundetreninger og treff.

Jeg henger meg ikke alt for mye opp i dette selv, Jeg bryr meg om meg selv og min hund, ikke så mye hva andre mener, men alikevel nok til at jeg tenker litt om det og ja små irriterer meg pittelitt :)

Skrevet

Ja det er jeg helt enig i. Men jeg har inntrykk av at det blir mest "filleting" folk henger seg opp i. Slik som de eksemplene på leserinnlegg jeg nevnte. At folk sitter i vinduet sitt og ser en person med en hund gjør noe og så skriver inn i avisen pga det liksom. Blir nesten litt sånn sladder på bygda aktid spør du meg. Slik som han mannen som reagerte på min hund i bilen, det er jo bra sånn sett, men han var ikke veldig høflig, og heller ikke etter at jeg hadde forklart situasjonen. I andre tilfeller blir det nesten litt baksnakker aktig. Feks på hundetreninger og treff.

Jeg henger meg ikke alt for mye opp i dette selv, Jeg bryr meg om meg selv og min hund, ikke så mye hva andre mener, men alikevel nok til at jeg tenker litt om det og ja små irriterer meg pittelitt :)

Joa, men det er en "ørfin" balanse mellom de som bryr seg om de "korrekte" tingene og disse med fritidsproblemet (noe mannen i vinduet definitivt har :)). Og slik som denne mannen reagerte på at du hadde Hera i bilen, vel, kan være at han var nervøs for å si ifra til deg liksom, og dermed blir jo ikke tonen mer hyggelig av den grunn, hvis du skjønner hva jeg mener?

Og ja, jeg synes jo selvfølgelig også at det kan gå for langt til tider, men hvis jeg tenker meg godt om, så vil jeg heller ha noe som kan kategoriseres som "unødvendig og "fritidsproblemer" bråk, enn at det ikke skal reageres når det virkelig gjelder. Men når det er sagt, så kommer jeg nok også til å lage en tråd her inne en gang om denne "dumme personen som la seg oppi" hehe...

Skrevet

jeg bryr meg mye om andre og deres hundehold! men ser jeg en som plutselig slår hunden når jeg går tur forter jeg meg ikke hjem om raser ut på forumet hva jeg så og at han aldri burde ha hund og bare bannlyse han, som jeg føler mangen ofte gjør...

Skrevet

Bedre å bry seg for mye enn for lite synes nå jeg. Selv har jeg ingenting å skjule, så om folk vil bry seg om hva jeg gjør og ikke gjør, så synes jeg ikke det har noe å si. Jeg har heller ingen problem med å si hva jeg mener, og si fra om jeg synes det går for langt.

Skrevet

Synes dere virkelig det?? <_<

Jeg har gått på tur og møtt noen og tenkt etterpå at fy.. f.. hvorfor ga jeg ikke beskjed? Det er ekkelt det! At man faktisk vet i ettertid at man ga ikke beskjed. Neste gang kommer jeg til å gjøre det. Det er jo mange måter å si ting på!

Jeg ville foretrukket at folk sa det til meg hvis de hadde problemer med mitt hundehold. (Iallefall istedet for å snakke om det bak ryggen min!!) Og da får man jo tenkt over ting også, viktig å være reflektert og tenke over hvorfor man gjør som man gjør:) :huh:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...