Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har hest her?


Toller

Recommended Posts

  • Svar 126
  • Created
  • Siste svar
Hesten min har vært omtalt tidligere i tråden. Hun heter Stina, og er selvsagt verdens vakreste tinker!

Akkurat nå går hun med føll hos Mona & Magnar.

169_6967.jpg

ååh, så nydelig ;) . nor kom hun hos Mona og Magnar? .

Var på besøk hos dem, kankje jeg så henne ;)

SurpriseogHyttetur052.jpg

Tinker hingsten våres, Surprise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nåå, så utrolig søt suprise er da!

Er han kommet hjem nå eller?

Kanksje jeg kommer på besøk en gang, bare for morroskyld.

Trokke jeg har sett et føll i vikeligheten, oyy.

Det har jeg ikke tenkt på før...Haha

Det er vell fint å ri på tur der og slikt.

Er det ikke en stor skog der eller noe sånt?

Har hørt noe om at folk fra stallen vår reiser ut der av og til å gallopperer i skogen eller noe sånt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det het Tau der, de solgte til noen Hollandske folk tror jeg nok så bestemt. de hadde to ridebaner en oppfor huse deres og en nedenfor. pulss at du så ned på en lokal travbane. Mer vet ikke jeg om plassen.

Ja, da har du vert på jørpeland! mellom rideskolen og den travbanen trener vi med hundene.. Rir ikke nå lenger men gikk der å rei for ca 4 år siden. Jeg rei mye Linepjokka (Nytt navn: tamara) og Emil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Ja, da har du vert på jørpeland! mellom rideskolen og den travbanen trener vi med hundene.. Rir ikke nå lenger men gikk der å rei for ca 4 år siden. Jeg rei mye Linepjokka (Nytt navn: tamara) og Emil..

Ja det stemmer! Emil var søt da, men jeg er ikke så begeistret for fjordinger. Linepjoka? Hvilken rase var hun?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Bilder av mye fine hester her da..

Jeg har akkurat tatt opp ridningen igjen etter 7-8 år - begynte å ri når jeg var 6 år og hold på til jeg passerte 30, men har nå hatt en litt laaaang pause før jeg begynte på igjen nå i påsken. Har foreløpig ikke egen hest, tror det kan by på litt problemer å enes i heimen om akkurat det for mannen vil ha gamp å kjøre tømmer med og jeg vil ha noe det går ant å ri på.

Enn sålenge får jeg kose meg med en nydelig 4-åring under utdanning pluss ri litt på de andre.

Skjønneste lille Milagro - krysning av varm- og kaldblodstraver - 4 år og en stor bebi.

aIMG_1092.jpg

Vakre Waikiki - 16 år gammel varmblodstraver som er utrolig morsom på tur..... fin hest for gamle tanter å leke litt med for å komme igang igjen..

aIMG_1093.jpg

Tredjemann på stallen - Conan - også han en varmblodstraver, men aldri startet

aIMG_1101.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

r

Tredjemann på stallen - Conan - også han en varmblodstraver, men aldri startet

aIMG_1101.jpg

Rå farge på en varmblods!:) I følge gammel "traverovetro" blir aldri lysskimmel noe tess på banen, de har visst ikke løpshode. Den samme påstanden gjaldt forøvrig borket helt til Atom Vinter meldte sin ankomst. Da gikk det plutselig ann allikevel gitt. Jeg fikk beskjed om at min varmblodstraver var for heit og nervøs for banen pga den pangrøde fargen. Jeg som trodde det bare var dårlige gener gitt..moren var også toillat (men hadde fin fin stamtavle må vite), men hun var forsåvidt også rød :)

Hadde Waikiki hatt hvite sokker bak så hadde hun hatt perfekte farger for en kaldblods, fargen skal nemlig gå "igjennom" hesten, da har den et godt lynne og et godt løpshode. Da hun er varmblods har hun desverre litt for langt bliss noe som kan slå uheldig ut på banen og gjøre henne veik. :rolleyes:

Lurer på om noen andre miljøer er så fulle av ovetro som det "gamle" travmiljøet? *flir*

Mange pene hester her, jeg har desverre sluttet helt med hest pga tidsmangel. Hadde jeg kunnet hatt med hundene løse på tur så hadde det vært aktuellt å ta det opp igjen men jeg tviler sterkt på at det fungerer særlig godt;) Får heller låne hestene til søsteren min når jeg besøker henne *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Rå farge på en varmblods!:) I følge gammel "traverovetro" blir aldri lysskimmel noe tess på banen, de har visst ikke løpshode. Den samme påstanden gjaldt forøvrig borket helt til Atom Vinter meldte sin ankomst. Da gikk det plutselig ann allikevel gitt. Jeg fikk beskjed om at min varmblodstraver var for heit og nervøs for banen pga den pangrøde fargen. Jeg som trodde det bare var dårlige gener gitt..moren var også toillat (men hadde fin fin stamtavle må vite), men hun var forsåvidt også rød :)

Hadde Waikiki hatt hvite sokker bak så hadde hun hatt perfekte farger for en kaldblods, fargen skal nemlig gå "igjennom" hesten, da har den et godt lynne og et godt løpshode. Da hun er varmblods har hun desverre litt for langt bliss noe som kan slå uheldig ut på banen og gjøre henne veik. :rolleyes:

Lurer på om noen andre miljøer er så fulle av ovetro som det "gamle" travmiljøet? *flir*

Mange pene hester her, jeg har desverre sluttet helt med hest pga tidsmangel. Hadde jeg kunnet hatt med hundene løse på tur så hadde det vært aktuellt å ta det opp igjen men jeg tviler sterkt på at det fungerer særlig godt;) Får heller låne hestene til søsteren min når jeg besøker henne *sukk*

he he he he - ja skimmel er ikke veldig vanlig, men det finnes noen, Milagro's mamma er også skimmel - far er en ekkelfarga kaldblods sånn søletebrungulborka om du skjønner (ler).

Det finnes en og annen skimmel traver, men jeg har vel aldri hørt at de har gjort det bra på banen, selv om jeg tviler litt på at det er fargen som avgjør *ler* - tror kanskje ikke Orloveren var særlig egnet som traver, men mer en kjørehest og innblanding av orolover blod hadde vel neppe noe for seg *ler* Men stilig er det og de har heller ikke den typisek traverkroppen som man ser på Waikiki faktisk.

Og blesset - vel, hun er litt smånevrotisk uten at jeg vil tilskrive det til blisset liksom *ler*

Og alle røde travhester jeg ble kjent med når jeg var veldig mye yngre var fulle av **** og dritslemme......

Kanskje gamlekara hadde noe for seg når de dømte hester etter fargen. Det har vel ikke vært altfor mange borka hester som har gått til topps heller ...........

Man tar seg tid til å ri tenker jeg........ man må bare legge det opp sånn at hundene også får sitt, tenkte jeg skulle kjøre litt etterhvert og ha med en hund eller to på slep - det kan være gøy..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Guest Christine

Herregud, hvor jeg savner alle hestene jeg holdt på med alle åra!

Jeg så såå nær v. å kjøpe en av de jeg var fast hestepasser for, men jeg ble for seint ute! :D

Jeg var i en tid hestepasser til flere hester, og rei mange av de hestene som ikke kunne brukes i rideskolen enda.

Det er når jeg sitter å ser bilder av de hestene jeg stelte, og av andres hester jeg virkelig kjenner savnet av de jeg mista...

Det var iallefall mange nydelige hester her, det skal dere ha :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 4 months later...
  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...