Gå til innhold
Hundesonen.no

Verdens undergang


helenehelgesen

Recommended Posts

Hehe, hvert tiende år, skal verden ende om ti år...

Det hysteriet der, med propaganda, vil de også si om ti år...

I år 2000, skulle jo verden gå under! Samt vi skulle jo miste alle verdiene våre, pga. "tusenårsproblemet". Masse "mindre begavete folk", trodde de kunne låne penger og slippe unna å betale tilbake..

Noen folk solgte eiendeler, etc.. ja :D

Ta ting som de kommer, ikke gå rundt å tenk på ting..

Uansett om det hadde stemt, så er det mye bedre å bare ta livet med ro, ikke gå rundt å bekymre seg for noe, før du må, om du ikke kan gjøre noe med det uansett..

Mine 50 øre..

ps. jeg tror ikke på "verdens undergang", men før eller siden, dør nok livet på jorden ut.. Det har dog. ikke mer religion å gjøre, men mer global oppvarming, forurensing, bruk-og-kast samfunn, etc.

ps. I norge er vi langt fra verst.. Ta en tur til India, så får dere noen kontraster til det idylliske mongolandet vi bor i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bare tull!

konstruktivt svar..

Jeg tror det blir store klimaforandringer veldig fort pga forurensninger og utslipp, og at menneskene ikke klarer å tilpasse seg fort nok, og dør ut. Eller at en eller annen gærning (USA feks) utløser masse atombomber så jorda går under.

Tenk å være det eneste mennesket som overlever.... Det må være kjedlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Olav her. Mange gode penger å hente på folk som vet hvordan de skal melke andres angst liksom..

Og til dere andre.. ikke noe vits i å tenke på det heller, skulle det skje - så er det lite vi kunne ha gjort for å stoppe det også :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verden skulle vel gå under 6. Juni i år også? (06.06.06...). Så egentlig har vi vel gått under ganske mange ganger hittil.... :D

Livet opphører vel som vi kjenner det i dag. Men tviler på at Dennis Quaid kommer løpende på ski for å redde noen få stakkarer i et bibliotek i NY...

Istider har det vært før, og det vil sikkert komme igjen. Og mennesket er vel noe av det som forsvinner først. (Vi er ufattelig skjøre...). Det gir vel opphav til andre former for liv igjen. Kanskje noen som ikke ødelegger store deler av verden i sine få år på jorda?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verden skulle vel gå under 6. Juni i år også? (06.06.06...). Så egentlig har vi vel gått under ganske mange ganger hittil.... :D

Livet opphører vel som vi kjenner det i dag. Men tviler på at Dennis Quaid kommer løpende på ski for å redde noen få stakkarer i et bibliotek i NY...

Istider har det vært før, og det vil sikkert komme igjen. Og mennesket er vel noe av det som forsvinner først. (Vi er ufattelig skjøre...). Det gir vel opphav til andre former for liv igjen. Kanskje noen som ikke ødelegger store deler av verden i sine få år på jorda?

da hadde jeg aldri rukket å blitt 19 år :D

hehe neida, til Topic. Dette blir jo sagt hvert år, og "nå er det ti år til nestegang", men etter di ti årene så kommer det ti nye år. Så var det denne med 2000 års skiftet da :rolleyes: og som nevnt 06.06.06

Men tror jorda evt vil dø sakte men sikkert ut. F.eks naturens krefter utsletter liv, så har du det i mennesker gjør: krig, forrurensing, osv osv.

Mange sier jo at da og da skal en stor meteoritt treffe jorda og den kan utslette alt liv. Mulig det kan skje, men ikke når jeg lever :P (sier vi).

jeg tror hvertfall at jeg får leve ut livet mitt på jorden, så får vi heller håpe det skjer når mine tippoldebarn lever :D (den var kanskje litt slem)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange vitenskapsmenn og religiøse mennesker snakker om at verden ikke kommer tiol å eksistere mer enn 10 år til. Noe liknende filmen "The day after tomorrow"

Tror dere på dette, eller er det bare tull?

Dommedagsprofetier som går på når og hvordan fra vitenskapelig hold, det blir liksom en selvmotsigels, synes jeg. :D

Religion, derimot - det er noe helt annet.

Ettersom dommedagsprofetiene i bibelen likner påfallende mye på Ragnarok, og har visse skumle sammenliknbarheter til aspekter ved dagens samfunn, velger jeg å tro at noen har visst et eller annet, og at ting går som de går... Eh.. Altså. Jeg tror det er fint lite vi får gjort med hvordan det går. :D

konstruktivt svar..

Jeg tror det blir store klimaforandringer veldig fort pga forurensninger og utslipp, og at menneskene ikke klarer å tilpasse seg fort nok, og dør ut. Eller at en eller annen gærning (USA feks) utløser masse atombomber så jorda går under.

Ingen ting på jorda, inkludert mennesker, kan ødelegge den. Man må huske på at den tiden vi lever i nå, selv den tiden mennesket har vært her, kun er et lite øyeblikk i det store bildet. Om vi fyrte av all verdens atombomber samtidig, ville fortsatt en god del av livet overlevd - vi har faktisk ikke så mange brukbare atombomber, de gjør faktisk ikke SÅ stor skade, og en del har uansett predisposisjon for å tåle stråling bedre. Viss ville jorda som vi kjenner den forgå - men nye livsformer og mutasjoner av de gamle (inkludert mennesker) ville fortsette å leve og utvikle seg.

Du og jeg (og de aller fleste andre) dør nok. Men det blir en god del flere enn EN igjen. :P

Forøvrig har vi hatt "global oppvarming" en god stund nå, altså et system som gjør at tempen på jorda svinger hele tiden. Den går ikke helt opp og så helt ned, men store topper og bunner med masse sikk-sakk mellom. Vi er på vei ned for øyeblikket i den store sammenhengen, men vi er samtidig midt i en sikk-sakk bevegelse. Jorda klarer seg helt fint selv om vi slipper ut en mengde CO2, faktisk liker den det ganske godt.

Ingenting tyder på at utviklingen vi ser er unaturlig.

Du finner sikkert masse om dette hvis du søker på det - de som er "mot" er dog litt vanskeligere å finne, de drukner i alle de som er for.

Denne var det første jeg kom på i farta - nå skal jeg gå og legge meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har natt stilling til dette...

Det skal jo komme fugleinfluensa-epidemi som kommer til å utryde over 200 millioner menesker på jorda. Spørsmålet er NÅR den kommer, ikke OM. Slike ting bekymrer jeg meg mer for, men ikke så mye at jeg går og tenker på det.

Men angående om jorda går under vet jo ingen. Men som Kristina sier er det en hel del på jorda som sikkert forandrer seg til det værre med årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp verden KOMMER til å gå under. Enten at epedemier,forurensing,sola kommer for nært jorda, osv osv osv. Spørsmålet er bare når...Skal man gå rundt å tenke på det hele tiden vil man jo få helt paranoia.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange vitenskapsmenn og religiøse mennesker snakker om at verden ikke kommer tiol å eksistere mer enn 10 år til. Noe liknende filmen "The day after tomorrow"

Jeg regner med at dette spørsmålet kommer fordi du har lest om en stor vulkan som kan legge store deler av jorda til grunne og gjøre det vanskelig for resten av verden til å leve..?

Jeg leste også den artikkelen, og jeg er ikke 100% overbevist. Faktisk stoler jeg ikke helt på disse utsagnene som disse vitenskapsmennene kommer med når det gjelder verdens undergang. Hvor mange ganger har de ikke tatt feil? Som andre også skriver her; jorda skulle vært borte for mange år siden..

På en annen side, er det en del ting som kan gjøre at jorda en gang går under.. Naturkatastrofer, kriger med atombomber, forurensing, epidemier ++

..Og når du tenker deg om, har den allerede tålt mye av dette før.. Så, jeg tror at jorda vil holde seg oppe i mange mange år til!

Men det betyr ikke at jeg ikke tror at verden vil gå under en gang, langt, langt ut i fremtiden(sannsynligvis lenge etter at vi har levd). Og jeg tror at veien dit desverre har begynt.. Verden er alltid et eller annet sted rammet av krig, vi forurenser og naturkatastofene har det blitt oftere av..

Men herlighet, dette er ikke noe jeg stadig kan gå rundt å tenke på(da hadde jeg blitt redd for å leve), for mest sannsynlig vil det ikke skje mens jeg lever og skulle det skje, vel da er det ikke noe jeg får gjort med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jordkloden varer vel ikke evig.. Men jeg satser på at det ikke kommer til å skje noe slikt noe før om tusenvis av år.

Før hadde jeg en tendens til å bli pissredd slike dommedagsprofetier ( :) ) , men har etterhvert klart å .. tja.. tenke litt klarere.

Ragnarok kommer sikkert, men det er lenge etter at vi som sitter her nå er borte. :P

Tror jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forsket på at sola, som er en stjerne, kommer til å dø ut en gang. Og før stjernene slukker/dør ut så eser de opp, får såå bli borte. Det sies at sola da om 4 milliarder år, vil eksplodere og ta med seg jorda :)

Men da lever heldigvis ikke jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...